Stikkord: kyrkje

Setskog kirke

Setskog kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Setskog har tradisjonelt vært anneks til Løken kirke. Før dagens kirke stod kirkene på gården Bunes’ grunn, nord for innsjøen Setten. Hadde Setskog kirke i middlealderen? Riksantikvaren ser ut til å være av den oppfatning, men det er mulig at kirkestedet lå nede et par hundre år. Ifølge Oluf Rygh fikk stedet sin første kirke i 1656, og dette er den eldste kirken vi har direkte vitnesbyrd om. Det sies at bøndene fikk tillatelse til å bygge kirken mot at de tok på seg vedlikeholdet også. Dette var en trekirke, og en ny kirke ble oppført på samme kirkegård i 1846 ved den svenske byggmesteren Anders Simensen. Kirken ble malt i 1848 og er beskrevet som enkel, men vakker. Ifølge Norges kirker bestod den trolig av ett rektangulært rom med skip og kor i samme bredde. Denne kirken ble revet allerede i 1873, da nåværende kirke ble oppført lenger øst, ved Kinnestad, på østsiden av Setten. Ved den gamle kirkegården finnes det ifølge «Norges kirker» noen rester av gravmonumenter, og det skal fortsatt finnes rester av tufter etter gamlekirken der.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ligger like oppi skråningen øst for fylkesvei 21. Kirken ble bygget i 1874, et årstall vi finner igjen på vindfløyen i spiret. Det er brukt materialer fra den gamle kirken, deriblant noen rødmalte bord som vitner om gamlekirkens farge. Byggmester var Gulbrand Johnsen, som vi kjenner fra en rekke andre kirker i området. Han laget også tegningene, som ble sett over av kirkedepartementets Jacob Wilhelm Nordan, som krevde visse endringer. Vi snakker om en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk) med 190 plasser. Den har galleri i vest og fremover langs nord- og sørveggene. Koret har samme bredde som skipet, og større avstand mellom vinduene her vitner om en tidligere korutgang i sør som ble kledd igjen ca. 1880. I øst er det sakristier (prestesakristi og dåpssakristi med hver sin dør til koret). Det er vesttårn med våpenhus i tårnfoten.

Interiør og inventar
Nåværende interiørfarger er fra 1962 etter forslag fra Finn Krafft. Det er galleri i vest og et stykke langs sør- og nordveggen. Koråpningen er tredelt.

Altertavlen i rokokkostil er laget av Johan Samuel Brøgger i 1783 og overført fra de tidligere kirkene. Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Egil Dahlin i 1964. Prekestolen (på nordsiden av koret) er av tre og på alder med kirken. Den romanske klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen, og det finnes forskjelige teorier om opphavet. Christie og Christie («Norges kirker») mener den trolig stammer fra Løken kirke, mens Riksantikvaren nå heller mot at Setskog selv hadde kirke i middelalderen.

Carsten Lien laget glassmalerier til kirken i 1920. Orgelet (på vestgalleriet) er bygget av Eystein Gangfløt og kom ifølge orgelregisteret på plass i 1978 (kirkeleksikonet sier 1967). Kirken har to klokker: én fra Erich Schmidt fra 1803 (1863 iflg. kirkeleksikonet), én fra John Warner & sons fra 1874. Flere detaljer om interiør og inventar er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård
Kirken ligger i den nordlige utkanten av kirkegården. På kirkegården, øst for kirken, står det et redskapshus, mens det er bårehus i kirkegårdsmuren ved oppkjørselen til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandvika kirke

Sandvika kirke

Bygget som nå huser pinsekirken i Sandvika, ble oppført i 1890, bekostet av Elise Brodtkorb på Kjørbo gård og muligens tegnet av Olaf Boye. Det sies på en tidligere side hos Asker og Bærum historielag at bygget først var menighetshus for Tanum menighet (som Sandvikaområdet sogner til) for så å skjenkes til Vestre Bærum menighet i 1904. (Tanum kirke tilhørte da Vestre Bærum menighet, som i likhet med Østre Bærum ble utskilt fra Asker i 1893, jf. Arkivverket.) I 1921 ble det bygget et tårn, og bygget ble kirkevigslet. Sandvika kirke fikk altertavle av Mimi Falsen i 1941. Etter at Helgerud menighet ble opprettet i 1976, ble kirken brukt som interimskirke mens den nåværende arbeidskirken ble planlagt og bygget.

I 1982 ble bygget solgt til Pinsebevegelsen. Det hadde vært flere pinsemenigheter i Bærum siden 1920-tallet, slik det er omtalt på menighetens eget nettsted. Disse ble i 1973 slått sammen til Bærum pinsemenighet og holdt til på Haslum før de kjøpte Sandvika kirke. Pinsekirken i Bærum ble offisielt navn i 1996, men det ser ut til at Pinsekirken i Sandvika brukes i disse dager. I 2003 utvidet/ombygget menigheten, og resultatet ble PK-senteret med storsal på 430 plasser samt konferanse- og møtelokale. Den gamke kirken brukes til kafé, administrasjon og mindre samlinger.

Menigheten har ifølge en tidligere side på pinsebevegelsens nettsted 340 medlemmer og 175 tilhørige (barn av døpte medlemmer).

Sandvika kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Råholt kirke

Råholt kirke

Bakgrunn
Råholt kirke er i sentrum av Råholt, på østsiden av fylkesvei 501, som tidligere inngikk i E6. Ved oppførelsen ble bygget titulert som kapell, men i dag blir det titulert som kirke. Kirken ble tegnet av Carl Konopka og innviet den 21. november 1888.

Kirkebygg
Det er en langkirke i pusset tegl, men antall sitteplasser er ikke oppgitt i de vanlige kildene. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). I 1918 ble interiøret endret etter planer av Henrik Nissen. Det fikk nye farger i 1947 etter forslag fra Finn Krafft og så igjen i 1962 etter forslag fra Anders Stenberg. Kirken ble rehabilitert i 2008.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På de tre østvendte korveggene er det vinduer med glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1917 etter tegninger av Karl Kristiansen. I midtvinduet ser vi Kristus, og de to andre bvinduene har evangelistsymboler.

På alteret står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen er ved skipts østvegg på sørsiden av korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen har fem fag med fyllinger med portalmotiver. Døpefonten har en sekskantet kum på en søyle omgit av seks balustre. Kirken hadde ifølge Norges kirker et fire stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1890 som i 1938 ble utvidet til ni stemmer av J.H. Jørgensen. Ifølge kirkeleksikonet ble dette avløst av et nytt orgel i 1988, uten at det sies noe om fabrikatet. Formodentlig er det dette som er avbildet i «Norges kirker». Det kan se ut til at kirkeklokkene er støpt i Sheffield.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et plankegjerde, og nord for kirken står det hus, hvorav det ene formodentlig er det bårehuset fra 1961 som er omtalt i «Norges kirker». Et lite stykke lenger nord er Råholt menighetshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rælingen kirke

Rælingen kirke

Bakgrunn
Rælingen kirke ser ut til å være tredje kirke på stedet. Om den første kirken, fra middelalderen, vet vi lite. Kirke nummer to var en tømmerkirke fra ca. 1600. Den er skildret i Norges kirker. Dagens tømmerkirke er en langkirke fra 1828 som ble relativt sterkt ombygget i 1887, etter at den opprinnelig var oppført før den egentlig ble godkjent. Rælingen var sognekirke i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Fet. Rælingen kommune ble for øvrig utskilt fra Fet i 1929, men Rælingen kirke forble annekskirke helt til 1971.

Kirkebygg
Kirken ligger like ved Fjerdingby gård (nå bygdetun), i en skråning på nordvestsiden av Øyeren. Det kvadratiske koret og østre del av skipet inngikk i den opprinnelige delen fra 1828. Ved ombyggingen ble skipet forlenget vestover, og kirken fikk vesttårn med våpenhus i tårnfoten (opprinnelig hadde kirken takrytter) samt prestesakristi og dåpsventerom på hver side av koret. Det kan se ut til at sakristiforlengelsen øst for koret stammer fra arbeider ledet av Ragnar Nilsen i 1950-årene, og kirken ble restaurert også til hundreårsjubileet (1987). Overslag over antall sitteplasser varierer mellom 250 og 330.

Interiør og inventar
Rælingen kirke har utpreget sveitserstil (nygotikk), og dette gjelder også koråpning og himling. Korgulvet ligger noe høyere enn skipets gulv, men det er en liten skråning mellom de to snarere enn et trappetrinn. Det er orgelgalleri i vest. Interiørfarger ble satt av Domenico Erdmann i 1937, og fargeskjemaet ble endret i 1962 av Ove Qvale. Også inventaret ble malt om i 1937 og 1962.

Altertavlen har, som i svært mange andre kirker, en kopi av Adolph Tidemands maleri Oppstandelsen (i Bragernes kirke). Her er bildet malt av Andreas Singdahlsen.

Lars Pinnerud skal ha laget prekestol til gamlekirken rundt 1740. Da dagens kirke var ny, fikk den også ny prekestol. Ved oppussingen til 75-årsjubileet ble det laget en ny prekestol der fire Pinnerud-paneler med akantus samt hjørnepilastre med frukt- og blomsterornamentikk ble innarbeidet. Fargene er ved Ove Qvale.

Den åttekantede døpefonten er fra 1654. Den var inntil oppussingen byttet ut med en nygotisk døpefont og ble oppbevart hos Martin Nybak. Tidligere hadde den en himling som antas å ha vært fra 1700-tallet, og den stod i sin tid i et dåpshus.

«Norges kirker» omtaler flere orgler. Det later til at dagens orgel opprinnelig ble bygget av J.H. Jørgensen (med prospekt tegnet av Ragnar Nilsen) i 1956 og hadde fem stemmer, men ble utvidet til 18 stemmer av Jan Erik Spigseth i 1987. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1922. Annet inventar er omtalt i «Norges kirker», og Romerike historielag omtaler noen himlingsbord som kan tenkes å stamme fra en tidligere kirke.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og det finnes et gravkapell fra 1926.

Rælingen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppegård kirke

Oppegård kirke

Bakgrunn
Oppegård kirke på Svartskog har hatt et par forgjengere. I middelalderen hadde stedet en stavkirke som ble forlenget vestover med et tømret tilbygg. Det ser ut til at denne kirken måtte vike for en tømret kirke i 1722, som ble solgt på auksjonen året etter og gikk via flere eiere til den havnet på kommunens hender i 1860. Denne kirken ble revet i 1875, og ny kirke ble oppført etter tegninger av Andreas Keitel, delvis med gjenbruk av materialer. Den nye kirken ble innviet den 1. november 1876. Den var kommunens eneste kirke inntil Kolbotn kirke (da: kapell) ble innviet i 1932.

Oppegård kirke

Kirkebygg
Oppegård kirke er en tømret langkirke etter tradisjonelt mønster: rekatangulært skip, rett avsluttet kor og vesttårn. Det er sakristi på korets nordside, og tårnet har sørportal. Skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Veggene er kledd med panel både utvendig og innvendig. Tårnet har spir med kule og årstallet 1876 på vindfløyen. Kirken, som har 170 plasser, har klare likhetstrekk med Keitel-kirkene Aurskog og Garder, men dimensjonene er ganske små i Oppegård. Keitel ligger for øvrig begravet her.

Interiør og inventar
Interiørfargene er satt i 1965. I korskillet er det tre spissbuer med hvert sitt kors på toppen. I tillegg til alter har koret klokkerbenk på nordsiden. Altertavlen er overført fra den tidligere kirken. Det er en portaltavle som antas å være skåret av brødrene Jaspersen rundt 1760. Den har et bilde av nattverden. Et par allegoriske figurer antas å være eldre enn selve tavlen. Også døpefonten er overført. Den er i hvit marmor fra Caen (Normandie) og skal være fra 1681. Et dåpsfat i messing sies å være enda eldre. Prekestolen er på alder med kirken. Den står til venstre for korbuen, og den har seks fag med fyllinger. Alterkalk og disk fra 1400-tallet er visstbnok stadig i bruk. Et tidligere kirkeskip (fra 1600-tallet) er nå på Folkemuseet, mens det skipet som henger i kirken, er fra 1971 og modellert på Fram. En middelalderlysekrone som tidligere hang i kirken (opprinnelig fra Tenol/Tenor kirke i Østfold), er også på Folkemuseet.

Kirkens første orgel (fra 1876) var fra E. F. Walcker & Cie. I 1976 fikk kirken et orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri. Det ble imidlertid meldt om misnøye med dette orgelet, og det ble solgt og overført til Aurskog kapell. I stedet fikk man restaurert, utvidet og tilbakeført det gamle Walcker-orgelet, som ble innviet med konsert den 3. mars 2009. Østlandets blad har reportasjer fra forskjellige stadier i prosessen:

De to kirkeklokkene er fra 1830 (Anders Riise, Tønsberg) og 1858 (O. Olsen).

Oppegård kirke

Kirkegård og omgivelser
Som seg hør og bør på et så gammelt kirkested, er det kirkegård her. Like innenfor kirkegårdsporten er en over 200 år gammel eik, og på kirkegården er en stein med en minneplate for tidligere kirker. De eldste bevarte gravminnene er fra tidlig på 1800-tallet, og det finnes gravminner av varierende typer, inkludert jernplater og jernkors. Et bårehus i naturstein ble oppført like etter krigen. Kirkegården er på det nærmeste full, og et lite stykke borti veien er det anlagt en ny kirkegård. For øvrig foregår det meste av begravelser i kommunen ved Kolbotn gravlund (formodentlig for alle fra utenfor Svartskogområdet).

Minnestein
Kortfattet kirkehistorie for Oppegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordby kirke

Nordby kirke

Bakgrunn
Nordby er Ås’ nordligste kirke der den ligger omtrent rett vest for Ski tettsted. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da kirken var viet til den hellige Margareta. Etter reformasjonen var kirken anneks til Ås, og den ble som andre kirker solgt på auksjonen i 1723. Den var dårlig på slutten av 1700-tallet og skulle egentlig nedlegges, men det skjedde ikke. Kirkeeier fra 1801 var løytnant Jørgen Brochmann. Han tilbød først menigheten å overta kirken, noe den nektet. I 1826 sørget han så for å få oppført en ny kirke, visstnok «både større og skjønnere» enn den gamle. Den ble innviet den 26. oktober det året.

Kirkebygg<
Nordby kirke er en laftet langkirke med skip og kor i samme bredde og sakristi i den østre forlengelsen. Ved en større restaurering i 1970–71 fant man at deler av gamlekirkens vegger var gjenbrukt. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men etter at kirken ble kommunal eiendom i 1853, fikk den påbygget vesttårn (i bindingsverk) i stedet. Et galleri for Brochmann-familien langs kirkerommets nordvegg ble da revet, og nordveggen fikk vinduer. Kirken fikk vestgalleri til orgel (noe utvidet i 1930). Det var altså endringer eller restaureringer på siste halvdel av 1800-tallet og ellers bl.a. i 1930, 1970–71 og 1994. Ved sistnevnte anledning ble kirken rehabilitert innvendig og fikk sine nåværende interiørfarger etter planer av Jorunn Wedel Jarlsberg hos Riksantikvaren. Kirkespiret ble restaurert i 2009.

Interiør og inventar
Korskillet (nåværende fra 1869) har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. I korets sidevinduer er det glassmalerier, muligens fra 1960-årene (1, 2).

Kirken har hatt flere altertavler. Den ene ble overtatt fra gamlekirken. Den viser korsfestelsen og antas å være fra 1700-tallet. Til innvielsen i 1826 fikk kirken dessuten et bilde i gave fra kaptein D.H. Brochmann, kirkeeierens bror. Det viser nedtagelsen fra korset og er malt etter et stikk av Lucas Vorsterman som bygger på et maleri av Rubens. Disse to hang over hverandre i koret til ca. 1900, da kirken fikk et korsfestelsesbilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter Otto Sinding. De to gamle alterbildene henger nå i sakristiet.

Prekestolen (fra 1868) har oppgang fra koret gjennom nordre korbue. Den har fire fag med speilfyllinger. Døpefonten i tre har en kvadratisk sokkel, en kraftig søyle og en kvadratisk dekkplate rundt kummen. Kirkens eget nettsted fortalte tidligere om dåpsfat som er gått tapt, men dagens er laget av messing, i likhet med dåpskannen. Fatet er påført årstallet 1684.

Brochmann forærte orgel til kirken da den var ny. Dette ble erstattet med et fire stemmers orgel fra Andreas Engh en gang i perioden 1832-49. Et fem stemmers Eriksen-orgel ble overtatt fra Fet kirke i 1890. Dagens orgel ble bygget av J.H. Jørgensen. Det sies i forskjellige kilder å ha 15 eller 16 stemmer og være fra 1930 eller 1931. Spillebordets front er innarbeidet i galleribrystningen.

De to kirkeklokkene kommer begge fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Den ene er fra 1908, den andre fra 1925. En engelsk klokke fra 1860 er dessuten oppbevart i menighetshuset.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger mot sør og øst. Den er omgitt av steinmur og hestekastanjer. Sør for kirken står et bårehus som ble tegnet i 1924 og oppført noe senere. Det ble forlenget i 1971 og har også kontor. Eldste bevarte gravminne skal være fra 1774. Kirkebygger Brochmann og hans familie er blant dem som er begravet her. Menighetssenteret ligger like nordvest for kirken.

Nordby kirke og bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nittedal kirke

Nittedal kirke

Bakgrunn
Nittedal kirke ligger på et høydedrag et par kilometer øst for Slattum, med utsikt over Hellerudsletta. Dagens kirke ble innviet i 1869. Det er en langkirke i tre med 375 plasser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, og byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes. Kirken avløste en middelaldersteinkirke som ble revet året før, og står delvis på dens murer. Det skal være mulig å se rester etter den gamle kirken i kjelleren. Gamlekirken, som ble oppført på grunn fra gården Dal og tidligere bar dens navn, er skildret relativt inngående i Norges kirker.

Kirkebygg
Nittedal kirke har rektangulært skip, og det er et polygonalt avsluttet kor med sakristier i nord og sør. Kirken har vesttårn i panelt bindingsverk med et laftet trappehus på nordsiden. Ytre panel samt orgel fikk kirken først i 1873 etter en gave. Taket på selve bygget er tekket med takstein (tegl), mens det er kobberplater på tårnet. Ved bytte av disse ble fire små hjørnetårn (fialer) fjernet — etter sigende for å lette omtekkingen.

Interiør
Interiøret er typisk nygotisk, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Det er orgelgalleri i vest., koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra den gamle kirken. Dette gjelder blant annet altertavlen fra 1665, som har fire felt med portalmotiver. Bidene forestiller Jesus i Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og Noli me tangere. Denne tavlen henger nå til høyre for korbuen. Ved alteret er en nygotisk altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Georg Strømdal i kopi etter et bilde av Anton Dorph.

En prekestol fra 1653 med renessanseskurd skal fortsatt finnes. Også denne har portalmotiver og har vært overmalt. Prekestolen som brukes, er åttekantet og har seks fag (hvorav ett mot veggen) med to smale rundbuer på hvert.

Det er to døpefonter: en gammel i kleberstein og en kalkformet fra 1800-tallet (som er den som brukes, skjønt også den andre ser ut til å oppbevares i kirkerommet).

Et Filtvedt-orgel fra 1873 ble i 1916 avløst av et 12-stemmers Rieger-orgel. Dette ble så i 1986 avløst av et mekanisk orgel fra Gunnar Fabricius Husted. Kirkeklokken er fra 1906, fra O. Olsen & Søn. Ytterligere detaljer finnes i «Norges kirker», som har en rekke interiørbilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og den som leter, vil finne endel gravmæler fra 1800-tallet. Det kan søkes på graver her. Øst for kirken står et gravkapell i panelt bindingsverk. Kirken ble pusset opp og malt utvendig i 2006, og deretter ble det ved dugnadsinnsats oppført en kirkestue i to etasjer. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond.

Nittedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nesodden kirke

Nesodden kirke

Bakgrunn
Nesodden kirke er en middelalderkirke, og som for en rekke slike er den nøyaktige alderen ukjent, men det ble feiret 800-årsjubileum i 1975. Dateringen ser ut til å være basert hovedsakelig på stilhistoriske kriterier. Eldste skriftlige belegg er fra 1366 (i Diplomatarium Norvegicum).

Kirkebygg
Det dreier seg om en enskipet langkirke av stein med angelsaksisk grunnplan, altså rektangulært skip og rett avsluttet kor. Korets murer — og sannsynligvis kirkens murer ellers — står på fjell. Kistemurene er 1,1–1,2 meter tykke og av bruddstein (granitt og gneis), mens hjørnene er delvis av tilhugget kleberstein, delvis av bruddstein med naturlig vinkel. Våpenhus (i vest) og sakristi (i øst) er senere. Det antas at kirken stod uten våpenhus til 1870-årene, og dagens våpenhus (av tre) er fra en restaurering i 1956. For sakristiet (også i tre) gjelder de samme årstallene. Alle nevnte bygningsdeler har saltak, og det er en firkantet takrytter med åttekantet spir omtrent midt på skipet. Takrytteren ser ut til å ha hatt et par forgjengere. Årstallet 1877 på vindfløyen i spiret stammer fra en større reparasjon etter lynnedslag, og det skal også finnes en vindfløy på kirkeloftet med årstallet 1707, da kirken fikk ny takrytter. I 1692 ble det oppført et gravkapell inntil kirkens nordmur. Det ble revet i 1862.

Interiør og inventar
Også inne i kirken har det naturligvis vært gjort endringer gjennom årene. For eksempel er gulvet hevet i forhold til det opprinnelige, og korbuen ble utvidet i 1714. En alternisje i skipets østmur nord for korbuen ble gjenmurt ved utvidelsen i 1714 og åpnet og rekonstruert i 1960. Også portaler og vinduer har vært endret. To innvielseskors ble avdekket i 1920, det ene på korets murvegg, det andre på østmuren. Sistnevnte ble ødelagt ved fjerning av puss. Det ble gjort myntfunn under restaureringen i 1956. Kirken har hvitkalkede murer innvendig og orgelgalleri i vest. Korgulvet er noe høyere enn gulvet i skipet.

Altertavlen antas å være skåret av Johan Jørgen Schram i 1715 og ble restaurert i 1920. Det er en portaltavle med et bilde av Jesus i Getsemane i storfeltet.

Prekestolen i furu har fire fag pluss dør med fyllinger med rundbuer, og ser ut til å være fra tidlig 1600-tall. Den ble staffert i 1715 og igjen på siste halvdel av 1700-tallet. I fyllingene er det bilder av evangelistene og på døren av Kristus (Salvator Mundi). Stolen ble overmalt på 1800-tallet og avdekket og komplettert av Domenico Erdmann i 1920. Himlingen er firkantet, nesten kvadratisk. Trappen og foten skal være nyere.

Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den er kalkformet og har sagtannbord øverst, og det er to rader med en slags skiver på foten. Fonten var overmalt i grønt, hvitt og brunt, men ble renset i 1920. Til fonten hører et messingfat fra 1600-tallet. Det har tidligere vært et dåpshus her fra 1683, forsynt med akantus i 1715, trolig skåret av Johan Jørgen Schram.

Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1950 og har åtte stemmer. Prospektet er ved Ragnar Nilsen. Kirkens to klokker er av stål. Ytterligere inventar er omtalt i kildene. Det bør kanskje nevnes at kirken har ca. 120 sitteplasser.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er grunn, og det er flere ganger fylt på jord. Den er også utvidet en rekke ganger, senest i 2015. De tidligere delene er omgitt av en steinmur med smijernsporter. Nord for kirken står et bårehus i granitt tegnet av Ragnar Nilsen. En gapestokk på kirkegården ble fjernet i 1871. Prestegården ligger vest (eller nordvest) for kirken.

Nesodden kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirkeruin

Nes kirkeruin

Det har nok vært et kultsted i Nes svært lenge, noe gårdsnavnet Ullershov minner om. Frem til 1850-tallet lå hovedkirken i Nes på det smale neset mellom Vorma og Glomma. Det var en steinkirke fra 1100-tallet som ble utvidet og ombygget flere ganger, og den var tridjungskirke. Opprinnelig hadde den et skip med kort kor med apsis (skjønt ifølge Riksantikvaren var det trolig en trekirke på 1000-tallet før dette igjen). Man antar at apsiskoret ble revet på 1200-tallet, og at kirken fikk et lengre, rektangulært kor. Videre sies det at kirken ble ombygget til gotisk langkirke på 1300-tallet, skjønt det skal godt gjøres å finne gotiske buer i ruinen i dag. I 1567, under syvårskrigen, ble kirken satt i brann. Den ble gjenreist, og i 1697 ble den ombygget til korskirke. Tidligere bygningsstadier skal være synlige som fundamenter under bakken.

Det var prestegård ved kirken. I 1670-årene, under Den skånske krig, flyttet presten (formodentlig til det som nå er Disen gård). Både den gamle prestegården og kirken ble innlemmet i Nes festning, som omfattet en jordskanse rundt kirken. Det var ekserserplass på sørsiden av kirken. Det ser ut til å ha vært flere leirras i området, med forskjellige årstall nevnt i forskjellige kilder. Norges kirker omtaler ras ved Ullershov i 1725, Kulturminneløypa ras ved kirkegården i 1728 (flere kister fløt nedover Glomma), mens «Norges kirker» igjen forteller at ekserserplassen raste ut i Glomma i 1737.

I 1854 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Noe av inventaret ble imidlertid reddet ut og er å finne i den “nye” Nes kirke, som ble bygget i 1859–60 rundt en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2).

Siden har gamlekirken stått der som ruin. Det var først meningen å rive ruinen, men ruinens alder og antikvariske verdi ble påpekt, og den ble stående. Riktignok forfalt den frem til 1920-tallet, da den første konserveringen og restaureringen ble utført. Sammenraste deler ble rekonstruert og murene gjenoppbygget omtrent til takhøyde. Det var ytterligere konservering i 1935–36 og arkeologiske undersøkelser i 1958. Ellers er mindre reparasjoner utført blant annet i 1969–71, 1986, 1993 og 1996–97. Siden ble det meldt om løse steiner som falt ned, en tilstandanalyse ble utarbeidet, og ruinen var under konservering i 2006–2009.

Per juni 2010 fremstod anlegget som en velholdt ruin, eller som en halvveis rekonstruksjon. Det er også et oppmurt steinalter, og stedet brukes en god del til brylluper, gudstjenester, konserter m.m. På sørsiden er det oppført en støpul(klokketårn) finansiert med pengegaver fra Sparebankstiftelsen DNB.

Nordfra
Sørfra
Fra sørvest
Koret
Mot alteret
Alter
Mot nordvest
Vindu
Støpul

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nannestad kirke

Nannestad kirke

Bakgrunn
På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirkebygg
Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest.

Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Nannestad kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oscar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Det ble installert et Rieger–orgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» (1677), som ble skjenket av Peter Grüner, samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Nannestad kirkegård
Kirkegården nordover fra kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden