Mogreina kirke

Mogreina kirke

Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.

Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.

Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mariakirken (Bærum)

Mariakirken på Stabekk

Den katolske kirke i Asker og Bærum har én menighet (grunnlagt 1926) som omfatter begge kommunene, og to kirkebygg, begge relativt langt øst i Bærum kommune. Til sammen dreier det seg om 2350 medlemmer ifølge Den katolske kirkes presentasjon av menigheten, men det er tall fra 2006, så det har ganske sikkert endret seg.

Denne kirken i Nyveien på Stabekk kalles Mariakirken og er tegnet av Christian Norberg-Schultz. Bygget stod ferdig i 1960, og komplekset huser åpenbart mer enn bare kirkerom, deriblant en menighetssal der Katolsk forum i Bærum har møter. Tidligere var det et aldershjem drevet av Antoniussøstrene (jf. presentasjonen av menigheten).

Det later til at det i Mariakirken holdes messer på norsk, polsk og vietnamesisk, mens kirken på Eikeli betjener de engelsktalende i menigheten.

Menigheten har nettsted her og omtales hos Den katolske kirke i Norge. Wikipedia har en artikkel om katolisismen i Norge, og også Lokalhistoriewiki har en temaartikkel om katolisismen.

Mariakirken på Stabekk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mari kirke

Mari kirke

Bakgrunn
Mari kirke i Ytre Enebakk er en laftet langkirke fra 1761 med 170 plasser (ifølge Kirkesøk, skjønt mange kilder sier 150). Den har sin bakgrunn i en testamentert gave fra Maren Kamph, enke etter Peder Nielsen Hess i Fredrikstad, i 1753. Kongelig tillatelse ble innhentet og annekskirken oppført på Tange-Haugen, under Kemphs gård Vestby. Tømmeret sørget almuen for. På tomten stikker fjellet frem her og der, så det ble fylt på med jord for at begravelser skulle være mulig. Kirken var i privat eie til kommunen overtok i 1880.

Kirkebygg
Mari kirke har samme utvendige fasong som mange middelalderkirker i distriktet: rektangulært skip med takrytter midt på (fornyet 1958), rett avsluttet kor i øst med sakristi på nordsiden og kvadratisk våpenhus (i bindingsverk) i vest. Kirken har utvendig panel. Inne i kirken åpner koret seg i sin fulle bredde mot skipet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er gallerier i vest og nord, og de umalte tømmerveggene er bare og delvis flatteljet. Inventaret er dels fra kirkens første periode, eventuelt restaurert senere (alter, altertavle, prekestol, døpefont), dels fra 1800-tallet og dels nyere.

Inventar
Alteret har skap med dør på forsiden. Isolert sett kunne man anse altertavlen som en anakronisme, men den er inspirert av altertavlen i Enebakk kirke, som har elementer fra en katekismetavle. Mens Enebakk-tavlen nøyer seg med korsfestelsesbilde, har Mari-tavlen også nattverdsbilde, og den har den triumferende Kristus-figuren øverst som trolig er gått tapt fra Enebakk-tavlen.

Prekestolen har fem fag med høye, smale fyllinger. Den skal ha stått umalt til 1897, da den ble malt av Carl Lunde, og bildene er da også distinkt nyere i stil. Det er et Kristus-bilde i ett av feltene og evangelistbilder i et par andre. Stolen stod opprinnelig mot skipets sørvegg, men ble flyttet til koråpningen i 1864 og senket da koråpningen ble utvidet i ved århundreskiftet. Duen over stolen er opprinnelig fra Enebakk kirke.

Døpefonten er dreid og har et fat som ser ut til å være av messing. Kirken hadde i sin tid et fem stemmers Walcker-orgel fra 1877, men dagens orgel (også fem stemmer) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1971. De to kirkeklokkene ble støpt av M.C. Troschell (København) i 1761, men den ene ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1935. Relieffet Maria bebudelse er laget av Ragnhild Butenschøn.

Dette og mer til er beskrevet i Norges kirker, som også skildrer endringer gjennom tidene og har flere bilder enn dem som er påpekt her.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård hovedsakelig sør og øst for kirken. Sørøst for kirken står det som ser ut som et gravkapell, muligens det samme som «Norges kirker» omtaler som uthus med stall. Huset var under oppussing våren 2009, i likhet med kirkegårdsgjerdet.

Mari kirke feiret 250-årsjubileum i januar 2011 og det var en rekke andre arrangementer i den forbindelse i løpet av året.

Mari kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mangen kapell

Mangen kapell

Bakgrunn
Mangen kapell ligger faktisk ikke ved Mangen, men ved nabosjøen Viksjøen, like nord for Nordre Mangen. Vi befinner oss dypt inne i Aurskog-Hølands skoger, og man må regne med å forsere noen smårøffe skogsveier for å nå kapellet, litt avhengig av hvilken retning man kommer fra. Kapellet ligger idyllisk til ved Viksjøens bredder, og det ble finansiert med pengebidrag og tømmer fra skogeiere. Tomt ble gitt av Johan Nordby.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 150 plasser som ble tegnet av ingeniør Anders Haneborg, oppført av byggmester Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen) og innviet den 12. august 1903. Kapellaniet tilhører Aurskog sogn. Kapellet har rektangulært skip og smalere kor med sakristi på hver side. Det er takrytter over vestenden av skipet og våpenhus vest for dette. Årstallet 1903 er å finne på vindfløyen i spiret. Eldre bilder (f.eks. her) viser at kapellet tidligere har vært hvitt.

Mangen kapell

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det vestgalleri med et par-tre benkerader. Ifølge teksten i Norges kirker står det et harmonium der. I 2003 fikk kapellet dessuten et Petrof-piano i gave fra Aurskog sparebank, men dette viste seg ikke å tåle vintertemperaturene i kapellet, og det ble i 2006 meldt at det ble flyttet til Aurskog kirke og erstattet med et digitalt piano i kapellet. Ifølge menighetsbladet kom dette i tillegg til orgelet.

Altertavle med glassmaleri ble laget av Harald Borg i 1956. Borg hadde laget glassmalerier til vinduene i korveggen i 1953. Prekestolen har seks fag med enkle fyllinger. Døpefonten er avbildet i «Norges kirker». De to kirkeklokkene er fra 1903. Mangen kapell er et populært sted for vielser.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet er omgitt av sin kirkegård, og på parkeringsplassen står et servicebygg.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

St. Magnus kirke

Sankt Magnus katolske kirke

Sankt Magnus katolske menighet i Lillestrøm hadde ifølge en presentasjon på katolsk.no ca. 3 400 medlemmer av 84 nasjonaliteter, men ble delt i tre i 2007, da det ble dannet egne menigheter på Jessheim og Kongsvinger. Likevel er det grunn til å tro at menigheten på Nedre Romerike fortsatt har en flerkulturell profil med messer på mange språk.

Menigheten ble formelt opprettet i 1957, og bygget vi nå ser, ble innviet den 8. desember 1988. Det er tegnet av Kjell Lund, som vi blant mange ting kjenner som arkitekt for en annen katolsk kirke, Sankt Hallvard i Oslo. Byggets innhold og tilblivelsesprosessen er skildret på menighetens nettsted.

På katolsk.no er det ellers en side med kontaktopplysninger og en side med oversikt over menigheter i Norge. Wikipedia har en temaartikkel om katolisismen i Norge.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lørenskog kirke

Lørenskog kirke

Bakgrunn
Mye av Lørenskog består av upersonlig forstadsbebyggelse fra etterkrigstiden, så det kan komme som noe av en lettelse å oppdage at kommunen også har en middelalderkirke — noe vi egentlig burde forvente tatt i betraktning hvor lenge det har vært bosetning her. Kirken ligger langs Gamleveien, et stykke øst for Triaden-senteret. Kirkebakken og omgivelsene ligger der som en fredelig plett i åpent landskap litt unna kjøpesentre og blokkbebyggelse.

Kirkebygg
Kirken og dens historie er inngående skildret i Norges kirker. Her skal vi nøye oss med en skisse. Kirken er opprinnelig i stein og antas å være bygget mellom 1150 og 1250, like øst for en olavskilde som var kjent for undergjørende vann. Skipet er rektangulært og koret — som er smalere og lavere — er nesten kvadratisk. Kirken er nødvendigvis restaurert en rekke ganger. Den ble solgt på aukksjon i 1723 (sammen med Skedsmo kirke, som den var anneks til etter reformasjonen og frem til Lørenskog prestegjeld ble opprettet i 1948) og videre til kommunen i 1856. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1861, men det sies at tårnet, som er i tre (bindingsverk), stod klart først i 1864. Sakristiet på nordsiden av koret er fra 1946. Det avløste to tresakristier fra 1895, som igjen avløste et mursakristi fra 1694. Kirken har 140 plasser.

Interiør og inventar
Interiøret ble pusset opp i 1935, og gammelt inventar ble restaurert av Finn Krafft. Interiøret ble videre pusset opp i 1956 under ledelse av Thomas Tostrup. Av eldre inventar kan nevnes en Laurentius-statue (kirken var viet til Laurentius i middelalderen), en votivtalve fra 1647 og prekestolen i renessanse. Sistnevnte ser ut til å være fra 1658, men evangelistfeltene sies i «Norges kirker» å være «muligens fra slutten av 1600-årene». Det er ellers en klokkerbenk i koret, nord for korbuen.

Alteret står mot østmuren, men altertavlen (o.l.) har vært skiftet ut noen ganger. En baldakintavle med nattverdsbilde er omtalt på 1600-tallet. En periode stod en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue på alteret. Den ble i 1935 erstattet med nevnte votivtavle, som siden er hengt nord for korbuen. Den skal ha blitt erstattet med en altertavle i form av glassmosaikk utført av Borgar Hauglid i 1962. Dreier det seg om det krusifikset som står på alteret? Vinduet i korets fondvegg hadde tidligere et glassmaleri av den gode hyrde laget av Enevold Thømt, men det ble i 1956 skiftet ut med mattglass. Hauglid laget forøvrig glassmalerier i form av åtte apostelbilder til to andre vinduer i kirken i 1947 (se her og her). Døpefonten er i furu, og dåpsfatet av messing er ifølge kirkeleksikonet fra 1666.

I 1862 overtok kirken et åtte stemmers orgel etter Skedsmo kirke fra 1828. Dette ble sendt til Norsk Folkemuseum i 1902 da kirken fikk nytt orgel, som ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1933. Ting tyder på at kirken en periode hadde et digitalt orgel. Ihvertfall er det ingen orgelpiper på vestgalleriet på et bilde hos Wikimedia Commons fra 2008. I 2020 fikk imidlertid kirken et nytt orgel bygget av Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra 1874 og 1919.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, er kommunens eneste. Det er felt for kistegraver og urnenedsettelser samt tilrettelagte felt for muslimer og buddhister. Nedi bakken står et murt gravkapell fra 1923. Det har et alterbilde av Henrik Sørensen.

Høsten 2009 meldte lokalavisen om redusert aktivitet i kirken pga. dårlig økonomi. Det kan se ut til at et lite mindretall av gudstjenestene i sognet (som er felles med Fjellhamar) foregår i Lørenskog kirke.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løken gamle kirke

Løken gamle kirkegård

Bakgrunn
Løken kirke ble innviet i 1883, men den har to forgjengere som begge stod et annet sted i bygda, der det var kirke fra middelalderen av. Mens dagens kirke står litt nordøst for Løkenkrysset, stod de tidligere kirkene lenger vest, rett øst for der Hølandsveien og Oberst Kruses vei møtes.

Kirke nr. 1
Om den eldste kirken er ikke mye kjent, skal man dømme etter Norges kirker. Den skal ha hatt et hellig kors og et mariabilde og var formodentlig viet til Maria. Denne kirken måtte vike for en ny kirke litt før 1600.

Løken gamle kirke
Den gamle tømmerkirken. Fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirke nr. 2
Dette var en tømret langkirke med vesttårn. Koret var smalere enn det rektangulære skipet og hadde sakristi på nordsiden (fra 1655). Skip og kor hadde sørportal med våpenhus, og i tillegg var det vestinngang gjennom tårnet. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1597, mens innerveggene ser ut til å ha vært bare. Tak og gavler var sponkledd i begynnelsen, men taket ble senere tegltekket. Til å begynne med var kirken tjærebredd, men den er avbildet som hvitmalt på andre halvdel av 1800-tallet, ifølge Norges kirker. Det ser ut til å ha vært endel problemer med siging mellom bygningsdelene. Kanskje var grunnen for ustabil. I alle fall måtte det strekkfisker og ekstra bjelker til for å holde det hele samlet. Kirken fikk ny altertavle skåret av Torsten Hoff i 1738, og den er overført til dagens kirke.

Kirkegården i dag
Den gamle kirken ble revet etter at den nye stod klar. Unntaket er sakristiet, som skal inneholde inventar fra gamlekirken, som et slags museum. Dette er det lille hvite huset øverst på kirkegårdsbakken, med møne i øst/vest-retning. Den gamle kirkegården ligger på et gresskledd høydedrag og holdes fint i hevd. I nord og sør står det fortsatt kirkegårdsportaler (muligens rekonstruert, å dømme etter Norges kirker), og den røde trebygningen utenfor nordre kirkegårdsport er det telthuset fra 1728 som litteraturen forteller om. I 2010 ble det avsatt midler til utvendig rehabilitering av sakristi og telthus.

I vest flater skråningen litt ut nede ved Oberst Kruses vei, og nederst i bakken er et minnesmerke over Ulrich Christian Kruse, som har gitt navn til veien, samt andre som deltok i slaget ved Riser bro (også kalt trefningen i Høland) under Den store nordiske krig. Slaget ble tapt, obersten overlevde og ble tatt til fange, mens de andre som er nevnt på bautaen, falt i slaget. Et eldre bilde i Digitalt museum tyder på at monumentet er blitt restaurert.

Et annet minnesmerke på kirkegården er over Trygve Bjerkrheim, som er gravlagt ved dagens kirke. Det var en stor minnemarkering for ham i 2013.

Det finnes en rekke andre gravminner spredt omkring på kirkegården. I området skal det ellers være en rekke gravhauger fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løken kirke

Løken kirke

Bakgrunn
Løken kirke kan betraktes som et motstykke til Søndre Høland kirke, altså som Nordre Høland kirke. Den er trolig tredje kirke i området. En middelalderkirke viet til Maria ble avløst av en tømmerkirke. Begge disse stod på det som kalles Løken gamle kirkegård, og tømmerkirken ble revet (med unntak av sakristiet) da den nåværende kirken ble tatt i bruk. Kirken ble innviet den 13. mars 1883.

Løken gamle kirke
Tømmerkirken som ble revet i 1883, stod et stykke unna dagens kirke. Fra Kulturminnebilder.no

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i bindingsverk med vesttårn. Antallet sitteplasser oppgis til 700. Ifølge Norges kirker er kirken basert på tegninger av byggmester A.C. Furuholmen fremlagt for J.W. Nordan, mens Andreas Keitel har spilt rollen som byggmester.

Inventar
Altertavlen er fra 1738, antageligvis skåret av Torsten Hoff. Den viser nattverden i storfeltet og korsfestelsen i feltet over. Tavlen ble pusset opp i 1882. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med den kalkformede døpefonten. Det omtales også en sekskantet, kalkformet døpefont i renessansestil som sies å være defekt og stå i sakristiet på den gamle kirkegården. Endel av kirkesølvet ble stjålet i 1952. De to kirkeklokkene er fra 1888 og er støpt av Olsen & Søn, det vi nå kaller Olsen Nauen.

Orgelet var åpenbart dårlig ved årtusenskiftet. Det ble arrangert støttekonsert og drevet med innsamling til nytt orgel, og i 2003 fikk kirken et digitalt orgel fra Copeman Hart. Det gamle orgelet blir værende i kirken etter pålegg fra Riksantikvaren. Bygg og inventar samt tømmerkirken som gikk forut for dagens kirke, er beskrevet mer inngående i «Norges kirker».

Det kan nevnes at det var lekkasjer i taket, men i 2007 ble taket reparert og ny skifer lagt (kobber på spiret). Året etter ble kirken malt.

Løken kirke

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården sør for kirken står et gravkapell i bindingsverk fra 1931. Ellers kan man som nevnt finne sakristiet fra den tidligere kirken samt diverse annet på Løken gamle kirkegård, litt vest for Løkenkrysset. Nord for kirken (den nåværende) står det som må antas å være menighetshuset. Prestegården, som er sør for Løkenkrysset, er omtalt hos Opplysningsvesenets fond.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lommedalen kirke

Lommedalen kirke

Lommedalen kirke ligger på en bakketopp med fin utsikt i den nedre delen av Lommedalen. Den er tegnet av Lille Frøen arkitekter, som vant en arkitektkonkurranse, og oppført i 1994–95. Dette er et betongbygg, men det ligner ikke så mye på det som ble oppført da betongbrutalismen herjet som verst. Formelt sett er det en langkirke som skal være inspirert av Bærums middelalderkirker (Tanum og Haslum). Kirkerommet er rektangulært og har saltak, og et menighetsbygg i litt mindre dimensjoner ligger parallelt med dette, mens en lavere struktur med flatt tak forbinder de to. Antallet sitteplasser i kirken oppgis til 700.

Orgelet har 21 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg i 1999. Kirken brukes endel til konserter. Kirkesøk har noen interiørbilder.

Det ser ut til at landskapsarkitekt Svein Erik Bergem står for formgivningen utendørs. Urnelund ble åpnet på stedet i 2013. For øvrig henvises til Steinsskogen gravlund.

Lommedalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistkirke

Lillestrøm metodistmenighet sies å være den kristne organisasjon som kan vise til lengst sammenhengende virksomhet i Lillestrøm. Et festskrift som feiret menighetens hundreårsjubileum, ble utgitt den 3. september 1999, men det kan se ut til at virksomheten strekker seg noe lenger tilbake enn 1899.

Menigheten har hatt flere tilholdssteder. Det første kapellet, som altså ble innviet den 3. september 1899, lå i Nittedalsgata 15 (ved Lillestrøm Torv, der det i dag er kjøpesenter). Det brant ned allerede den 24. oktober 1902, men ikke lenge etterpå ble et nytt lokale oppført samme sted under navnet Bethania. Disse lokalene leide menigheten, men så fikk den oppført et eget kirkebygg i Eidsvollsgangen med innvielse 17. august 1913. Kirken fikk tilbygget en ungdomssal og vaktmesterbolig i 1924, og i 1945–46 ble det ombygget. Kirken fikk da nytt alterparti i deler av vaktmesterboligen, kirkesalen ble større, og sakristiet ble utvidet til møtesal. Det kom også et nytt inngangsparti med tårn.

Rundt 1960 var det igjen aktuelt å utvide, før man bestemte seg for å bygge nytt. Det stoppet imidlertid opp av forskjellige grunner, blant annet reguleringsbestemmelser. Etter en trinnvis utbygging endte man opp med dagens kirkebygg. Første byggetrinn ble innviet i 1967, og annet byggetrinn stod klart høsten 1974, etter at det gamle kirkebygget var revet. I byggeperioden ble Frelsesarmeens tidligere lokale brukt som interimskirke. Ny prestebolig ble oppført i Mjølnergata 8 og innviet i august 1975.

Arbeidet med interiøret skjedde noe senere. Et par billedtepper laget av Rigmor Bové i 1993 henger på korveggen og over inngangsdøren. I 1997 fikk kirken glassmalerier laget av samme kunstner.

Fremstillingen her bygger på jubileumsheftet. For øvrig skriver menigheten litt om virksomheten på sitt nettsted.

Lillestrøm metodistkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden