Jar kirke

Jar kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Jar kirke er en arbeidskirke i tegl som opprinnelig ble tegnet av Dagfinn Morseth, Mads Wiel Gedde og Peer Qvam. De vant en arkitekturkonkurranse i 1938. På grunn av krig og byggerestriksjoner ble ikke arbeidet påbegynt før i 1958 — under ledelse av Qvam (som ellers er spesielt kjent for å ha tegnet T-banestasjoner i Oslo) og med ingeniør Øyolv Borgersrud som hovedentreprenør.

Kirken ble innviet den 26. mars 1961. Den har et langstrakt kirkerom som virker rektangulært, men i prinsippet er sekskantet, siden gavlene er knekket ut, og høyt og bratt saltak. Gavlveggene i endene samt de lave langveggene har upusset gul tegl utvendig og pussede flater innvendig. Kirken har inngang i øst, og den vestlige delen er forbundet med en lav fløy med menighetssal. Kirken har 460 plasser. Utenfor østinngangen er en klokkestøpul.

Interiør og inventar
Kirken er innredet etter tegninger av Peer Qvam. Alterbildet henger et stykke opp på korveggen bak alteret. Det beskrives iblant som en glassmosaikk, men er ifølge Norsk biografik leksikon laget av bladgull og smalto på jern. Kunstneren er Sigurd Winge, og motivet er Kristi lidende ansikt og Veronikas svetteduk. Inventaret er for øvrig skildret i Norges kirker, som også avbilder prekestolen, døpefonten og orgelet. Sistnevnte er et 36 stemmers Marcussen-orgel fra 1983 som avløste et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal Veslemøy Nystedt Stoltenberg ha malt et glassmaleri i et kapell her i 1991. De to klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård mm.
Jar kirke feiret femtiårsjubileum i 2011. Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Inngang i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingeborgrud kirke

Ingeborgrud kirke

Bakgrunn
Ingeborgrud kirke er i Skogbygda, en drøy halv mils avstikker vestover fra E16 (tidligere riksvei 2) mellom Vormsund og Skarnes. Den ligger i en skogkledd skråning i utkant av tettstedet. Vi er i Nes kommune, og kirken betjenes av samme prest som Fenstad kirke.

Det ble anlagt hjelpekirkegård på stedet i 1885. Så ble kirken oppført i 1904–05 (førstnevnte årstall er å finne på vindfløyen) på grunnlag av planer av arkitekt Bjarne Blom som var blitt omarbeidet av byggmester K.G. Christophersen. Arbeidet ble ledet av byggmester Emil Johansen, og kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet 1. februar 1906. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 330 plasser. Kirken har rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Det er sakristier på nord- og sørsiden av koret, og i vest er det et våpenhus i to etasjer med en høy, slank takrytter med høy, åttekantet hjelm.

Kirkebygg og inventar
Bygningsdetaljer, interiør og inventar er skildret i Norges kirker (tekst fra 1969), som også har bilder av dette. Inventaret er skildret nokså skjematisk, men ifølge kirkeleksikonet er altertavlen laget av Håkon Engelsen i 1972, mens døpefonten (som ikke er datert i Norges kirker) er fra 1906. Prekestolen står i høyrekant av korbuen og har oppgang fra koret.

Kirken fikk et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1916. Dette ble i 2006 restaurert og utvidet til ti stemmer av Ryde og Berg. To nye kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen til kirken i 1986, ifølge kirkeleksikonet.

Skifertaket her er blitt tekket om, trolig i 2007. Kommunen hadde i alle fall kirken med i sin økonomiplan for 2007–2010, og anbud ble utlyst våren 2007. Biskopen var på visitas i Nes i 2007 og meldte om nyoppusset kirke her. Ellers ble det gjentatte ganger meldt om sopproblemer og misfarging her og i Udenes kirke. Sommeren 2008 ble imidlertid begge kirker malt, og dette er ikke lenger synlig.

Kirkegård og omgivelser
Ved kirken ble det oppført et bårehus i 1924. I 1990 ble det oppført et nytt bårehus, mens det gamle ble tatt i bruk som lager. I 2010 meldte menighetsbladet at det gamle bårehuset ble pusset opp for å tas i bruk som kirkestue. I 2011 var kirkestuen tatt i bruk. Kirkegården ble utvidet i 2021.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høvik kirke

Høvik kirke

Bakgrunn
Høvik kirke er et landemerke der den kneiser på en fjellknaus ved E18 sør for Oslo. Det er en nygotisk korskirke i tegl med svært karakteristiske gavler og asymmetrisk plassert tårn. Antallet sitteplasser er ca. 500. Kirken ble tegnet av Johannes Henrik Nissen, grunnstein ble nedlagt høsten 1895, og bygget ble innviet den 31. mars 1898.

Kirkebygg
Orienteringen er fra sørvest mot nordøst, og kirken har ganske kompakt form og korte korsarmer. Det er rom for dåpsbarn og konfirmanter på sørsiden av koret, mens tårnet står på nordsiden, noe som kan få en til å tro at det er inngang i (nord)øst. Det er sakristi i tårnfoten og et trappebygg på utsiden av tårnet. Ved inngangen i (sør)vest er det våpenhus. Utvendig er kirken visuelt dominert av gavler, tårn og vinduer.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgel på vestgalleriet. Korets gulv er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og koret i nordøst er rett avsluttet og har vinduer med glassmalerier fra 1897, muligens tyske: Under en medaljong med en engel (visstnok Mikael) er to medaljonger med Moses som mottar lovtavlene, og Abrahams offer. Nederst er fire spissbuede vinduer med evangelistene, hvorav Johannes har en bok med brokker på tysk. Alt dette fungerer som alterbilde, og for øvrig har kirken glassmalerier formgitt av Rolf Klemetsrud i flere omganger. Disse er skildret i «Norges kirker».

Prekestolen (i korets sørkant, dvs. til høyre) er av eik og har fem fag med fyllinger uten bilder. Døpefonten (nord/til venstre for koråpningen) er også av eik. Den har åttekantet kum og skaft av fire søyler.

Det opprinnelige orgelet ble levert av August Nielsen. Det ble erstattet med et Jørgensen-orgel i 1922. Dette ble i sin tur erstattet med et orgel fra Bruno Christensen i 1988. Kirken har to klokker fra C. Albert Bierling i Dresden.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvitsten kirke

Hvitsten kirke

Bakgrunn
Olsen-familien eier eller står bak mye i Hvitsten. Petter Olsen (1821-99) og hans kone Bolette Marie Olsen (1829-1923) skjenket bedehus til stedet i 1887. Opprinnelig var planen at dette skulle utvides og ombygges til kapell, men i stedet tok den nybakte enken initiativ til å oppføre et kapell. Det ble tegnet av Harald Sundby. Byggmester var svenske Kristoffer Anderson, og kapellet ble oppført i 1901-02, med innvielse 11. februar 1903. Siden 1998 har bygget blitt titulert som kirke.

Kirkebygg
Hvitsten kirke er en langkirke i bindingsverk som er åpenbart inspirert av stavkirker og dragestil. Det er tårn omgitt av trappehus (og med et lite bislag) i sør, og koret i nord er omgitt av sakristier med tverrgavl.

Interiør
Innvendig fremstår kirken som treskipet, idet sideskipene har lavere tak og er skilt fra hovedskipet med søylerader. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri ved inngangen i sør.

Inventar
Den nygotiske altertavlen altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane malt av Borghild Røed Lærum, Olsen-parets datterdatter. Under bildet står teksten «Vaager og beder» (Mark 14, 38). Prekestolen står i korets høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet og tønneformet og står på fire dreide søyler. Døpefonten er av tre. Det stykket som går rundt kummen, er åttekantet og står på fire dreide søyler med fot. Kirken har seks malerier som er forært av familien Wergeland.

Kirken (kapellet) hadde først et fire stemmers orgel fra Jørn Filtvedt, og det er formodentlig pipene etter det som fortsatt er å se. I 1965 ble det installert et nytt Dereux-orgel fra Steinway & Sons. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1902.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken er et område som er kalt «Bolettes lund». Der er det noen ganske få graver i området nærmest kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hurdal kirke

Hurdal kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Hurdal er et gammelt kirkested. I middelalderen var det en liten stavkirke viet til den hellige Margareta på stedet. Den ble i løpet av 1600-tallet revet — eller rettere sagt byttet ut del for del, slik at ingen av de opprinnelige materialene er bevart. Den er imidlertid kjent gjennom skriftlige kilder, som røper at skipet målte ca. 6,5 m x 3,75 m og koret ca. 3 m x 3 m, og at kirken var omgitt av svalgang og hadde en takrytter.

Arkeologiske funn gjort i 1953 tyder på at stavkirken må ha eksistert på slutten av 1200-tallet. Koret ble revet og erstattet med et større i 1652. Et tømret våpenhus ble bygget inntil vestgavlen i 1625 og forstørret i 1675. Det ble brukt som en forlengelse av kirken, mens et nytt våpenhus ble bygget vest for dette igjen. I 1681 ble stavkirkens skip byttet ut med et tømret skip i samme lengde, men dobbel bredde. Ved etableringen av Hurdal glassverk økte befolkningen, og kirken ble for liten.

Det ser ut til at den ble utvidet kraftig rundt 1800, idet skipet ble beholdt som kor, det gamle koret tatt i bruk som sakristi og nytt skip bygget i vest. Dessuten ble det gamle vesttilbygget ble fjernet. På midten av 1800-tallet ble kirken forlenget med ytterligere ca. 3 meter mot vest og fikk nytt våpenhus og sakristi. Kirken ble omfattende restaurert i 1952–27 under ledelse av arkitekt Wilhelm Karlson. Det vestlige tilbygget ble da integrert i skipet, og kirken fikk nytt våpenhus i vest. De eldste delene i den nåværende kirken er korets laftede vegger fra 1681.

Inventar
Altertavlen ble utført av Jens Andkvern i 1676 (ifølge Norges kirker, som samtidig påpeker at den har påmalt årstallet 1674). Tavlens to øvre etasjer ble satt på alteret i Skrukkeli kapell i 1923, men ble tilbakeført til Hurdals altertavle da den ble restaurert på 1950-tallet. I mellomtiden hadde man brukt en altertavle fra 1874 med maleri av gravleggelsen utført av Axel Ender.

Prekestolen dateres i «Norges kirker» til 1684–86 og ble bekostet av kirkevergen, Ole Brustad. Den har fire fag hvorav ett nytt, og den står på en åttekantet fot, men har sekskantet himling. Prekestolen ble tatt ut av kirkerommet og lagt på loftet i 1871. I 1923 ble den restaurert av Finn Krafft og tatt i bruk (sammen med altertavlen, som nevnt) i Skrukkeli kapell, for så å bli restaurert igjen i 1957 og tilbakeført til Hurdal kirke. I mellomtiden hadde kirken en ny prekestol fra 1871, men denne ble sendt til Skrukkeli i bytte for den som ble tilbakeført.

Middelalderdøpefonten i kleberstein er bevart fra stavkirkens tid. I 1871 fikk man en ny døpefont, som nå står i sakristiet. Kirken hadde en gang et dåpshus fra 1676 som opprinenlig stod vest i koret. Et krusifiks fra 1300-tallet (som ble restaurert i 1970) henger på nordsiden av koråpningen. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1955. Den har hatt forskjellige kirkeklokker. De to nåværende er fra 1795 (Erich Schmidt, Christiania) og 1874 (Vickers, Sheffield). «Norges kirker» skildrer inventaret mer detaljert.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger, senest i 2001. «Norges kirker» melder om at det ble oppført et uthus i kirkegårdens nordøstre hjørne i 1951. Dette er formodentlig samme bygg som har vært omtalt som gravkapell fra 1960 på kirkens eget nettsted, uten at undertegnede vet om det dreier seg om nybygging eller påbygging. Tidligere Hurdal prestegård ligger nordvest for kirkegården.

Annet
Hurdal og Eidsvoll kirkelige fellesråd ble slått sammen i 2020.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke (Ullensaker)

Hovin kirke

Bakgrunn
Hovin kirke fra 1695 er Ullensakers eldste kirkebygg. Den avløste en stavkirke fra 1300-tallet som ble brukt for siste gang den 2. oktober det året, mens den nye kirken ble innviet den 1. november. Det sier vel seg selv at den nye kirken ble bygget før den gamle ble revet.

Kirken ligger i Hovinbygda, litt vest for Jessheim. Man kjører Gardermovegen (ikke å forveksle med Lufthavnvegen) mot Holter i Nannestad og svinger av et par ganger. Så ligger kirken ved enden av en lang allé.

Kirkebygg
Ved oppføringen av kirken trakk sogneprest Thomas Rosing (for øvrig sønn av biskopen) på sine forbindelser med dyktige tømrere og tårnbyggere, og byggmester var Oluf Iversen Helmen, som falt ned og døde mens han arbeidet med tårnet. Kirken er en laftet korskirke med 380 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den stod visstnok umalt i femti år. Kirken har gjennom årene vært pusset opp og malt — og gjenstander som altertavlen overmalt, for så å bli restaurert på 1900-tallet. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet skal for en stor del bære preg av arbeider rundt 1850. Tømmerveggene fikk innvendig bordkledning på den tiden samt de slake buehvelvene i korsarmene og sørgalleriet.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen i bruskbarokk fra 1675. Det sies at den stod umalt lenge. Underlig nok har den krusifiks i begge de to midtfeltene. Trolig var det ment å være en nattverdsscene i det nederste. Prekestol med himling er fra 1695, altså på alder med kirken. Døpefonten er fra 1637 og overført fra gamlekirken. Kirkeklokkene er fra 1803 (Erich Schmidt) og 1873 (Anders O. Holte).

Kirken fikk sitt første orgel i 1772 av løytnant Ingier og prokurator Werner. Et nytt orgel i 1854 ble allerede i 1857 erstattet med et Eriksen & Svendsen-orgel. Så fulgte et Jørgensen-orgel i 1939 før dagens Spigseth-orgel, som er fra 1981.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården, og på nordsiden er en kirkegårdsportal som muligens har sin opprinnelse på 1200-tallet. Sørvest for kirken står et gravkapell som ble tegnet av Kristian Biong og oppført i 1925. Kapellanboligen ved Lauten er ikke så langt unna. Den er lagt ut for salg.

Hovin representerer et gammelt kirkested i et område av en viss maktstrategisk betydning i middelalderen. Det var arkeologisk utgravgning ved kirken i 1965. Norges kirker rapporterer ellers om flere nedlagte kirker i området, såsom Gislevold (ca. 1 km nord; Gislevold gård var en gang kongens hovedsete, og Raknehaugen er en av Nord-Europas største gravhauger) samt Hellige Gudmunds kapell ved Gardermoen. Det er i det hele tatt et område for folk med interesse for historie og arkeologi.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holter kirke

Holter kirke

Bakgrunn
Holter i Nannestad har vært kirkested siden middelalderen. Kirken ligger mellom Holter-gårdene og var i sin tid viet til st. Laurentius (Lavrans eller Lars), og den hadde festdag 30. januar. Det sies også at kirken hadde egen prest i middelalderen, ihvertfall en stund, men fra slutten av 1400-tallet var den betjent av presten i Ullensaker, for så å få residerende kapellan i 1742. Holter ble anneks til Nannestad etter reformasjonen.

Kirkebygg
Når den første kirken — trolig en stavkirke — ble oppført, er ikke kjent, men eldste bevarte skriftlige belegg er fra 1304. På et tidspunkt må det ha blitt oppført en laftet kirke, men dette er ikke sikkert dokumentert: Enten har vegger blitt laftet før 1697, eller kirken ble i praksis for en stor del tatt ned og nyoppført i 1697, som regnes som fødselsåret til dagens kirke. Da ble veggene høyere og kirken større enn før. I 1877 ble skipet så forlenget med fem meter vestover og fikk dagens utseende. Kirken fikk nytt våpenhus ved samme anledning. Koret i øst er rett avsluttet og har et sakristi på nordsiden (forhøyet med fem omfar i 1697, ombygget og utvidet i 1953). Vi snakker altså om en laftet langkirke, og den har takrytter omtrent midt på 1697-delen av skipet. Kirken har både utvendig og innvendig panel, men den stod nok upanelt en stund etter byggingen. Holter kirke har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken flat himling. Det er orgelgalleri i vest. Korbuen må ha fått sitt nåværende utseende da innverveggene ble kledd med panel, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. I 1934 valgte Finn Krafft interiørfarger til kirken, men disse ble nokså radikalt endret i Ove Qvales forslag fra 1968, som søker tilbake til fargene fra før 1877.

Inventaret ble restaurert av Domenico Erdmann i 1917. Da hadde for eksempel prekestolen vært overmalt. Den er i snekkerrenessanse og er kirkens eldste inventarstykke, fra ca. 1600. To av de fem fagene ble rekonstruert ved restaureringen. De har portalmotiver, og i storfeltene er innsatt evangelistbilder laget av Egil Weiglin i 1951. Oppgangen ble snekret av Otto Paulsen i 1918 etter tegning av Daniel Dahl. Prekestolen har tidligere hatt himling.

Altertavlen er fra 1697 og ble gitt i gave mot gravplass under koret. Den er inndelt i to hovedetasjer samt toppstykke og predella og har søyler og andre arkitektoniske elementer. Bildene i storfeltene viser nattverden og oppstandelsen. Begge er flankert av figurer, i første etasje Moses og Aron. I toppfeltet ser vi Kristian Vs kongemonogram. Tavlen ble staffert i 1725, og både det årstallet og 1697 er å finne på den.

Døpefonten fra 1697 har åttekantet kum på et dreid skaft med åttekantet sokkel.

Et fire stemmers Brantzeg-orgel fra 1874 ble i 1951 avløst av et Jørgensen-orgel (11 stemmer, 2 manualer og pedal) som fikk prospekt tegnet av Ragnar Nilsen og malt av Egil Weiglin. Dagens orgel er fra 1988 og ble bygget av Åkerman & Lund. Det er et mekanisk sløyfeladeorgel med tolv stemmer (2 manualer og pedal). Det later til at orgelet også har fått nytt prospekt. Den relativt raske utskiftingen har sammenheng med ugunstig oppvarming med medfølgende uttørking, et problem som også har rammet det gamle inventaret.

De to kirkeklokkene er fra 1792 og 1854.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok utvidet i årenes løp. Det skal være rester av et gravkammer under korgulvet (ifølge Norges kirker). Et gravkapell ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og oppført i bindingsverk i 1924 på kirkebakken, på den andre siden av veien. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården. Ca. 3 km sørøst for Holter kirke lå en gang Foss kirke.

Annet
Det kan ellers opplyses at Henrik Wergeland etter mye om og men fikk stilling som residerende kapellan ved Holter, men en fuktig kveld før han hadde tiltrådt, var nok til å sette en stopper for den karrieren.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke (Asker)

Holmen kirke i Asker

Holmen kirke i Asker kommune ligger på en lav åskam ikke så langt unna IKEA på Slependen. Det er en arbeidskirke i betong med 340 plasser samt 200 plasser i menighetssalen. Mellom disse to bygningsblokkene med saltak er det et lite mellombygg med flatt tak. Det er også et lite tilbygg med sakristi og kontor som også har saltak. Våpenhuset er en liten glassboks med flatt tak, og det er endel glassflater i bygningskomplekset.

Arkitekten, Knut Knutsen, vant en arkitektkonkurranse i 1958, og hans sønn Bengt Espen Knutsen var medarbeider (i tillegg til at han hadde sendt inn sitt eget bidrag i konkurransen) og har stått for tilbygg og utvidelser. Kirken ble bygget i 1964-65 og innviet den 28. november 1965. Femtiårsjubileum ble feiret i november 2015.

Mye av inventaret er formgitt av arkitekten. Døpefonten er i granitt, mens benker, prekestol, alter og alterring er i kvistfri furu. Altertavlen, med fem malerier på treplate, er malt av Karl Høgberg. I sakristiet og menighetssalen er det veggtepper av Molle-Cecilie Major etter anvisninger av Victor Sparre.

Orgelet fra kirkens tidlige tid begynte etterhvert og skrante, og det ble satt i gang aksjon med sikte på å skaffe kirken nytt orgel. Nytt orgel fra Marcussen ble innviet den 20. november 2011.

Det er ikke kirkegård her. Mest aktuelle kirkegård er ved Østenstad kirke.

Holmen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heni kirke

Heni kirke

Bakgrunn
Dette kirkestedet, bare 2 km vest for Gjerdrum kirke, er fra middelalderen. Kirken var viet til jomfru Maria og Mikael (festdag 13. juli). Muligens har det vært flere kirker før den nåværende, og forgjengeren ser ut til å ha vært en tømmerkirke som ble privatisert med de andre kirkene i 1723 og ble kommunal eiendom i 1854. Den ble revet i 1864, da nåværende kirke ble bygget, dels av gamle materialer. Noen regelrett innvielse er visstnok ikke dokumentert.

Kirkebygg
Kirken er ikke spesielt stor (250 plasser). Det er en tømret kirke med rektangulært skip med takrytter midt på mønet, tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet kor i øst med sakristi i forlengelsen og i vest et våpenhus med samme bredde som koret. Kirken har panel på ytter- og innerveggene. Kirken ble restaurert i 1926 og 1956 og fikk tekket om taket i 1958. Den må åpenbart ha blitt pusset opp også etter dette. Kirken ble for øvrig påtent den 19. juni 1994, men brannen ble oppdaget og slukket i tide til å hindre at kirken brant ned.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger ble satt av Ove Qvale i 1956, da kirken ble restaurert. Det er orgelgalleri i vest. Det er én bred og to smale buer mellom koret og skipet samt en lav balustrade. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavle, døpefont, et gotisk krusifiks mm. er overført fra den tidligere kirken. Altertavlen ble laget i 1763 av Thore Fjeldstad, som også stafferte den. Tavlen har tre etasjer (eller to etasjer og en meget høy predella) pluss toppstykke, og i hver etasje er det tre bilder adskilt av søyler. I storfeltene ser vi nattverden (flankert av Moses og Aron), korsfestelsen (flankert av Abrahams offer og kobberslangen i ørkenen) og oppstandelsen eller den tomme graven (flankert av Jona og hvalen og Lasarus’ oppvekkelse). Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Domenico Erdmann i 1924. Norges kirker påpeker at figurer som ble satt opp på tavlen ved restaureringen, har likhetstrekk med Johannes Skraastads figurer i altertavlen i Gjerdrum kirke. Det er sannsynlig at de har tilhørt annet inventar. De står nå på egne sokler til utstilling.

Døpefonten fra 1766 er muligens også utført av Fjeldstad. Den har åttekantet skål og fot med akantusbøyler. Fonten har følgende innskrift: «Lader de smaa Børn komme til mig og formener dem det icke, Thi Guds Rige hører saadanne til.» (Mark 10, 14) Fonten har vært overmalt. Prekestolen er sekskantet og har 4 1/2 fag med 2 rundbuemotiver hver.

Krusifikset antas å være fra siste halvdel av 1200-tallet og henger i koråpningen. Det har hatt flere lag med farger og ble restaurert av Erdmann i 1925.

Orgelprospektet sies å stamme fra et orgel som ble levert av Belmont (Kristiania) i 1888 og muligens var bygget hos Holmbach i Tyskland. Et ti stemmers Jørgensen-orgel fra 1941 ble i 1981 avløst av et orgel bygget av Jan Erik Spigseth. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1901. «Norges kirker» omtaler også andre inventargjenstander og har en rekke bilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er relativt langt sør på kirkegården. Sørøst for kirken står et servicebygg.

Heni kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helgerud kirke

Helgerud kirke

Bakgrunn
Den 1. januar 1976 ble Vestre Bærum menighet delt i tre: Tanum, Bryn og Helgerud. Helgerud menighet hadde ikke eget kirkebygg, men fikk i første omgang tildelt Sandvika kirke (som nå huser Pinsekirken) som interimskirke mens ny kirke ble planlagt og oppført. Den ble tegnet av Harald Hille og innviet i mars 1982.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke i rød tegl. Den har ifølge Kirkesøk 575 sitteplasser (fomodentlig inkludert menighetssal). I husets underetasje er det barne- og ungdomsavdeling og barnehage, og bygget huser ellers kirkestue, kjøkken, sakristi samt et lite kapell i tårnfoten. Det er en separat kontoravdeling.

Interiør og inventar
Korområdet er på et lite podium hevet et par trinn over resten av kirkegulvet. Alterbildet har form av teppe formgitt av Håkon Stenstadvold og vevet av Synnøve Thorne. Prekestolen ser ut til å være av tegl. Døpefonten i marmor er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. Iver Kleive er kantor her, og kirken og orgelet (bygget av Eystein Gangfløt) er mye brukt til konserter og plateinnspillinger. Det sies imidlertid at kirken ikke er så populær til brylluper.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Kommunen henviser i prinsippet til Bryn kirkegård, men siden den er full, må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden