Stikkord: kyrkje

Heggedal kirke

Heggedal kirke

Bakgrunn
Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Kirken ligger nesten på en bakketopp, mellom et legesenter og en skole. Den ble oppført for private midler etter tegninger av Fritz Holland i 1929-30 og innviet den 12. april 1931. Opprinnelig hadde den status som kapell, men fra 1. januar 1997 har Heggedal egen/eget menighet/sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært og det rett avsluttede koret noe lavere, smalere og kortere. Det er sakristier på begge sider av overgangene mellom skip og kor og et lite våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter i vestenden av skipet, med en slags løkform i underkant av spiret. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og himlingen er tønnehvelvet i kirkerommet og koret. Koråpningen er tredelt med en rundbue på midten, og prekestol om døpefont er symmetrisk plassert i hver sin sideåpning, korets gulv er tre trinn høyere enn skipets gulv. Innredningen er ved Victor Schaulund.

Altertavlen har en kopi av et bilde av Anton Dorph som viser Jesus som går sammen med to disipler inn i herberget i Emmaus (jf. Luk 24, 29). Kildene sier ingenting om hvem som har malt denne kopien, men tavlen sies å være overtatt fra Asker kirke, som tok i bruk sin gamle restaurerte altertavle i 1930.

Prekestolen (av Hans Kristiansen, 1931) står i koråpningens høyre del og har oppgang fra koret. Den er tønneformet og har avbildet evangelistsymboler (Matteus som menneske, Markus som løve, Lukas som tyr og Johannes som ørn; alle har vinger og glorie).

Døpefonten er også på alder med kirken. Den er kalkformet og har buemotiv rundt kummen og riflete skaft. Fonten står på et podium i koråpningsens venstre del og en balustrade skiller den fra skipet.

Det ser ut til at kirken (kapellet) opprinnelig hadde harmonium, men den fikk etterhvert et pipeorgel med elleve stemmer bygget av Wilhelm Hemmersam, av Norsk orgelregister datert til 1957. Dette fungerte åpenbart ikke godt, men i august 2019 ble et nytt orgel fra Rensch Orgelbau tatt i bruk.

Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet.

Heggedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haslum kirke

Haslum kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Haslum kirke er en av Bærums to middelalderkirker (den andre er Tanum kirke i Bærum vest). Denne korskirken i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og har i dag ca. 240 sitteplasser. I middelalderen bodde presten på Haslum gård, vest for kirken. Kirken endte i 1850 opp på kommunale hender. Den hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke. Det sies også at kirken hadde en rekke altre i gamle dager — 13 ifølge Norges kirker.

I 1853 ble det gjennomført en betydelig ombygging planlagt av P.H. Holtermann og ledet av murmester J.F. Lühr. Blant annet ble det gamle steinkoret erstattet med et teglkor og fikk sakristi i øst. Korbue, portaler og vinduer ble murt om og innredningen fornyet. Det gamle våpenhuset ble byttet ut. Korsarmene fikk gallerier, men disse ble fjernet i 1927. Kirken ble restaurert i 1924-27. Da fikk himlingene over koret og orgelet de maleriene vi ser i dag. Skipets murer på hver side av tverrarmene er overlevninger fra den opprinnelige kirken.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Dagens inventar er avbildet og beskrevet i «Norges kirker». Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang. Selve alteret i naturstein er fra 1927. Altertavlen ble snekret i 1631. Stafferingen er fra 1640. Den var overmalt og ble avdekket igjen av Domenico Erdmann, men noe rokokkodekor er beholdt. I midten er det to bilder hvorav det største viser korsfestelsen.

Altertavle
Prekestol
Døpefonter

Prekestolen med 4 1/2 fag er i tidlig renessansestil. Stafferingen er fra 1642, igjen overmalt i rokokko og avdekket av Erdmann. «Norges kirker» avbilder to døpefonter, hvorav den ene bare er et middelalderfragment i blågrå kalkstein anbragt på en steinblokk i et hjørne og ikke i bruk som døpefont. Kummen i den andre, som formodentlig er i bruk, er plassert på en barnefigur laget ved restaureringen etter forbilde fra Tanum. Et dåpshus ble fjernet i 1853.

Orgelgalleri
Orgelgalleri. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kirken hadde tidligere et orgel bygget av Eberhard Friedrich Walcker i 1925, men 23. mars 2012 ble det innviet et nytt orgel fra Marcussen. De to kirkeklokkene er fra ca. 1250 og 1755. Ytterligere detaljer er å finne i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært kraftig utvidet gjennom årene, ikke minst i nord og øst. Den henger nå sammen med det anlegget som utgjøres av Haslum krematorium, og som strekker seg opp til rundkjøringen mellom Kirkeveien og Gamle Ringeriksvei. Vest for kirken, altså foran hovedinngangen mot Kirkeveien, er en murt portalbue, og lenger vest (om jeg har forstått rett) stod det en gang i tiden en stallbygning. På kirkebakken sør for kirken har det stått hestegrinder. På den nordlige delen av kirkegården ble det i 1902 oppført et gravkapell i pusset tegl, utsmykket innvendig i 1934 av Herman Willoch. Kirkegårdsanlegget har både kistegraver (til dels med praktfulle gravminner) og urnegraver, og det finnes også et muslimsk gravfelt. Haslum menighetshus ligger nordøst for kirkegården, ut mot Gamle Ringeriksvei.

Haslum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hakadal kirke

Hakadal kirke

Bakgrunn
For å komme til Hakadal kirke tar man Gamleveien, som går på østsiden av elven, istedenfor Hadelandsveien (riksvei 4), som går på vestsiden. Kirken ligger i et område der det finnes gravhauger fra jernalderen.

Dagens kirke avløste en middelalderkirke som var viet til St. Laurentius, som det finnes en utskåret treskulputur av i kirken. Denne kirken ble ifølge Norges kirker trolig nedlagt på 1500-tallet, og Jens Nilssøn beskrev den i sin visitasbok fra 1598 som et øde kapell. Befolkningen i Hakadal gikk dramatisk tilbake etter Svartedauen, og de fleste gjenlevende flyttet til steder med bedre jord. Det var visstnok bare én gård igjen i Hakadal utpå 1400-tallet: Negarn Kirkeby. Først med jernverket ble det fart på sakene igjen.

Kirkebygg
Ser man på dagens kirke, er det åpenbart at den har vært bygget på. Selve skipet er i to deler. Den bredeste delen, nærmest tårnet, er påfallende kort. Den eldste delen av kirken later til å være den smaleste delen av skipet og det enda smalere koret. Da kirken ble bygget, rundt 1610, var det ikke tårn, men et våpenhus vest for skipet. Det skjedde flere endringer, og skipet ble forlenget vestover i 1732. Altertavlen skal være fra denne tiden. Tårnet kom til i 1849, og dette årstallet er å finne på vindfløyen i spiret. Det er et sakristi på nordsiden av koret.

Kirken ble omfattende restaurert i 1955 etter planer av Arnstein Arneberg. Det ble blant annet gjort om på korbue, altertavle og sakristi, og interiøret ble fargerestaurert. Dette er dokumentert i jubileumsboken (se nedenfor). Kirken er også pusset opp noe til 400-årsjubileet. Den har ifølge Kirkesøk 180 plasser.

Inventar
Sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont ser ut til å være skåret av Johan Jørgen Schram. Arbeidet er gjort i perioden 1723-1732, før kirken ble gjeninnviet den 30. desember 1732. Alt dette er utsmykket med akantus. Altertavlen har også en rekke utskårne figurer, og det har vært innvendt at Schram var langt dyktigere til å skjære akantus enn han var til figurskjæring. (Samme anklage har med en viss rett vært rettet mot en rekke andre norske bygdekunstnere.) Mellom akantusvingene har altertavlen en kalvariegruppe, og øverst troner den seirende Kristus omgitt av to engler med palmegren. I 1827 ble kalvariegruppen erstattet med et maleri av Maria og barnet, men den ble gjeninnsatt og tavlen fargerestaurert ved restaureringen på 50-tallet. Maleriet henger nå i skipet. Altertavlen ble restaurert (forgyllet) da undertegnede besøkte kirken i 2015.

Prekestolen er tønneformet og har frodig akantusutsmykning, også på oppgangen. På en medaljong på stolens forside står: «Hør Herrens ord.» Stolen står i skipets sørøstre hjørne, og den har også himling. Det sies at stolen ble satt på hodet en gang på 1800-tallet, men fikk korrekt plassering igjen ved restaureringen.

Selv om også døpefonten har akantus, fremstår den likevel som lett og vever der den står på sine tre ben. Den har også hatt himling, men den er borte nå. Dåpsfatet er av sølv og er delvis forgylt. Det ble forært til kirken i 1763.

Det antas at kirken har hatt orgel siden ca. 1800, og det sies i «Norges kirker» at det ligger defekte rester av gamle orgler på kirkeloftet. I 1967 fikk kirken et orgel med 15 stemmer (2 manualer, pedal) bygget av Vestre orgel- og pianofabrikk med gjenbruk av fem stemmer. Dette ble i 2015 skiftet ut med et nytt orgel fra Harrison & Harrison, med innvielse 7. juni.

Den ene kirkeklokken ble støpt av Knud Christian Schmidt (Christiania) i 1839. Den andre ble støpt på Toten i 1870, og det skal dreie seg om en matklokke fra Aas gård. Klokkene fikk nytt oppheng i 1991. Mer kune sies om inventaret, men den interesserte henvises til kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1996. Nord for kirken står et gravkapell (i bindingsverk) som nå brukes som kirkestue.

I våpenhuset
Kirkerom
Kalvariegruppe
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Orgel
Spillepult
Vindfløy

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eiksmarka kirke

Eiksmarka kirke

Bakgrunn, tidligere kirkebygg
Grinilund kirke på Eiksmarka i Bærum var en arbeidskirke som ble revet og nyoppført og nå heter Eiksmarka kirke. Arkitekt for den opprinnelige kirken (i betong og tre) var Jahn H. Jahnsen hos kommunearkitekten i Bærum. Denne kirken ble i stor grad oppført med gavefinansiering og dugnadsinnsats og innviet i 1959. Antallet sitteplasser var ifølge kirkeleksikonet 286. Bygget huset også et par møterom, hobbyrom, kjøkken og kontor. Kirken lå i begynnelsen under Haslum sogn, men fikk etter et par oppdelinger eget sogn fra 1974.

Grinilund kirke
Grinilund kirke
Grinilund kirke

«Norsk kirkeleksikon» og en tidligere versjon av menighetens nettsted forteller følgende om inventaret: Alterutstyr og prekestol (som i likhet med døpefonten er fra 1959) var skåret av snekkermester Fossum på Bekkestua etter tegninger av Maria Vigeland. Alteret hadde et trekors på hvit mur med tre kornaks og vinranker. Døpefonten bestod av en enkel trefot med dåpsfat. Kirken hadde opprinnelig harmonium, men fikk i 1968 et orgel fra Vestre orgelfabrikk. Dette ble på slutten av 1990-tallet rapportert å være i dårlig stand, og i 2013 ble det sagt at nytt digitalorgel ville komme til nyåpningen, som da var planlagt til jul. Nyåpningen ble noe utsatt (se nedenfor), men det later til at kirken har et digitalorgel av typen Johannus Monarke (beskrevet mer detaljert på nederlandsk her).

Kirketomt
Et frittstående klokketårn (støpul) ble oppført i 1979. I støpulen er det to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

6. september 2009, på dagen 50 år etter kirkens innvielse, ble det innviet et steinalter på kirketomten, også det bygget på dugnad og tilsynelatende tenkt som et kontinuerlig prosjekt.

Nytt kirkebygg
Kirkebygget var etterhvert i dårlig stand, og rehabilitering ble planlagt og finansiert. I 2012 ble kirken utsmykket med grafitti, og det ble feiret julegudstjenester i de uvante omgivelsene. Så ble kirkesalen revet og ny kirkesal oppført, mens det ser ut til at deler av bygningskomplekset er beholdt, men restaurert. Det nye kirkebygget er tegnet av Terje Grønmo, og enteprisen er ved Haandverkerne. Innvielsesgudstjeneste fant sted den 23. mars 2014 ledet av fungerende biskop Trond Bakkevig. Kirken har til sammen 340 sitteplasser, ifølge menighetsbladet.

Bygget er kledd med sibirsk lerk utvendig, og innvendig er det mye lyst treverk samt glassflater og enkelte teglflater. Et kors i fondveggen dannes av glassflater som slipper lys inn. Altertavlen av treverk, finer, akryl og bladgull ble laget av Tor Lindrupsen i 2016. Kirken har et 32 stemmers digitalorgel av merket Johannus Monarke Bach Invention. Undertegnede har ikke full oversikt over resten av inventaret ennå, men det kan se ut til at døpefonten består den av et stativ med fat som er lett å frakte rundt i kirkesalen etter behov.

Navneskifte
Den 1. desember 2018 skiftet kirken navn fra Grinilund kirke til Eiksmarka kirke.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Steinsskogen gravlund benyttes.

Annet
Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Grinilund kirke 2
Grinilund kirke 4
Grinilund kirke 3

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greverud kirke

Greverud kirke

Greverud kirke er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille og oppført på en tomt som er utskilt fra Østre Greverud gård. Kirken har nærmest kubisk form og er oppført i mur og betong. Den ble innviet av biskop Johannes Smemo den 27. august 1967. Kirken har 200 sitteplasser i selve kirkerommet, som kan kobles sammen med en menighetssal. I underetasjen er det kontorer, barneaktivitetsrom, ungdomskafé og kirkestue, hvorav sistnevnte tatt i bruk i 2005.

Det kan se ut til at kirken fasade er endret etter åpningen, formodentlig i 1971. Den er nå forblendet med tegl, og det sies på en tidligere side på kirkens nettsted at den opprinnelige fasadesteinen ikke tålte vær og vind. Også innvendig er det gjort endringer, ikke minst når det gjelder sitteplasser. Høsten 2007 fikk kirken utvendig utsmykning laget av Tor Lindrupsen.

Altertavlen er laget av Ellen Hernæs og viser Kristus med syv stjerner i hånden omgitt av en gyllen stråleglans, med en jublende engleskare omkring. Den er inspirert av Johannes’ åpenbaring. Prekestol og døpefont er begge av murstein. Kirken har tre klokker fra Olsen Nauen og et barokkinspirert orgel bygget av Knut Kaliff i 1991. Videre bygget Ryde og Berg et skaporgel til kirken i 1985. Et kirkeskip fra 1976 er laget av Erling Magnus Holthe etter modell av «Maud». I menighetssalen henger to veggtepper (Harania-teppene) som er laget av koptisk ungdom.

Kirken brukes også til konserter, kulturarrangementer og annen virksomhet.

Det er ikke kirkegård her. Hovedgravplass for Oppegård kommune er Kolbotn gravlund i Rosenholmveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjøfjell kirke

Gjøfjell kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gjøfjell kirke er et par kilometer nordøst for Fagerstrand. Denne laftede langkirken ble tegnet av Holger Sinding-Larsen, oppført i 1900 og innviet i 1901. (Den ble opprinnelig betegnet som kapell, men tituleres nå som kirke.) Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med rett avsluttet kor i nordøst. På sørøstsiden av koret (liturgisk sør, om man vil) er det et sakristi med pulttak, mens kirken ellers har saltak. I sørvest er det et relativt stort våpenhus med et lite bislag (ikke opprinnelig; et gammelt bilde viser et bislag med pulttak på hver side av våpenhuset). Kirken var upanelt til 1950, da den fikk utvendig hvitmalt tømmermannspanel. Klokketårnet har form av en takrytter omtrent midt på skipet. Takene er tegltekket. Kirken var angrepet av sopp. Våren 2008 ble den imidlertid behandlet mot dette og malt.

Interiør og inventar
Inne i skipet er det orgelgalleri i sørvest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er litt avskjermet i høyden. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Tømmerveggene ser ut til å være delvis flattelgjet, og de er malt i en slags oransje farge (litt mot oker), med røde sperrer og hvit himling. Benkene er blå med røde vanger. Antall sitteplasser er rundt 300.

Altertavlen er laget av Nicolai Meidell. En stor velsignende Kristusfigur står mot en bakgrunn av rankeutskjæringer (hvori inngår syndefallet). I vinduet bak altertavlen er det et par glassmalerier av et kornnek og en kalk, som symboliserer nattverdens brød og vin.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Prekestolen har fem fag og står til venstre for korbuen. Døpefonten er rund, nesten som en tromme, og smalnende oppover. Orgelet, fra Olsen & Jørgensen, har seks stemmer og er fra 1907, men ble restaurert i 2006–07. Kirkeklokken ringes visstnok fra galleriet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg for det meste nordøstover fra kirken, og det ser ut til å være relativt god plass. Mot fylkesvei 157 (Myklerudveien) er den en lav steinmur med et lavt smijernsgjerde langs den delen som går forbi selve kirken. Kirkegården har nok ganske skrinn jord, med enkelte knauser som stikker opp på vestsiden av kirken. Sørvest for kirken står et hus som ifølge «Norges kirker» er et tømret gravkapell.

Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke
Gjøfjell kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerdrum kirke

Gjerdrum kirke

Bakgrunn
Gjerdrum kirke ligger mellom noen gårder flere kilometer utenfor kommunesenteret Ask, men det var her bygdesenteret var i gammel tid. Ved Torshov like nord for kirken finner vi da også en rekke gravhauger fra jernalderen, og det har altså vært hov i nærheten. Trekirken på Gjerdrum var i middelalderen viet til Peter og Paulus. Kirken er første gang omtalt i et brev fra 1340, og den er omtalt i Biskop Eysteins jordebok for året 1398. Jens Nilssøn beskriver i sin visitasskildring fra 1594 «Gierdrums kircke som er en trækircke och er smucht flid inden vdj». Denne langkirken var i dårlig forfatning på 1660-tallet og ble i 1674 reparert og utvidet til korskirke av Anders Simonsen på Søndre Gjerdrum gård. Kirken ble truffet av lynet og brant ned den 7. august 1684 (eller muligens 1685). Simonsen og hans etterkommere overtok eiendomsrett og kallsrett for kirken mot å bygge opp igjen ny kirke.

Kirkebygg
Ny kirke ble reist på samme sted og i samme form, altså korskirke, i 1686. Den laftede kirken ble tjærebredd, men har siden fått stående panel som er hvitmalt. Det er mulig at dette skjedde ved en restaurering i 1859-61, etter at kirken hadde kommet i kommunal eie i 1852. Kirken ble restaurert også i 1931-32 samt til trehundreårsjubileet. Også innvendig er det panel. Som det fremgår av hovedbildet fra sørsiden, er det våpenhus i vest og sakristi i øst (begge muligens fra 1859-61 i sin nåværende form), og kirken har takrytter over krysset. Antall sitteplasser sies å være 350.

Gjerdrum kirke

Interiør og inventar
Innvendig er det gallerier langs alle veggene i vestre korsarm, og det er kor i østre korsarm. Domenico Erdmann satte interiørfargene i 1931, og kirken fikk samtidig blyinnfattede antikkglassvinduer med malerier av Borgar Hauglid (se her og her). I 1965 ble interiøret malt om etter planer av Ove Qvale.

Altertavlen og prekestolen i bruskbarokk er skåret av Johannes Skraastad. Arbeidene tidfestes til 1686, men Arnfinn Engen forteller (i Norsk biografisk leksikon) at Skraastad ikke hadde fått oppgjør for arbeidet da han døde i 1700. Altertavlen har to hovedetasjer samt predella og toppstykke. I nedre storfelt beskrives nattverden i skrift snarere enn i billedform, men det er et bilde av den på predellaen. På hver side av storfeltet står Moses og Aron. I øvre storfelt avbildes korsfestelsen (med Maria og Johannes), omgitt av figurer av Paulus (med sverd) og Simon (med sag). Det finnes en rekke andre figurer i tavlen, og de er skildret i Norges kirker, som også vet å fortelle at en figur av den oppstandne eller triumferende Kristus som tidligere stod øverst på tavlen, oppbevares i alteret og mangler fane. Prekestolen har fire fag med evangelister i storfeltene.

Døpefonten er fra slutten av 1600-tallet og er av samme type som i Holter kirke. En innskrift på fonten lyder: «Lader smaa Børn komme til mig thi Himmeriges Rige er deris.» (Jf. Matt 19, 14, Mark 10, 14 og Luk 18, 16.) Til fonten hører et messingfat med bilde av bebudelsen i midten og en frise med hjorter langs kanten. Altertavle, prekestol og døpefont er fargerestaurert av Erdmann.

Kirken har tidligere hatt et orgel bygget av sogneprest Ole Evensen Gjerdrum. Et seks stemmers Eriksen-orgel fra 1880 ble i 1966 avløst av et 12 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen. Dette orgelet fungerte etterhvert dårligere, og det ble i 2013 byttet ut med et 16 stemmers orgel fra Ryde og Berg (innviet 8. desember). Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av E. Rønning (Christiania) i 1779, den andre av Olsen Nauen i 1947. For øvrig finnes mye gammelt kirkesølv, gamle kirketekstiler mm. (se «Norges kirker»).

Kirkegård og omgivelser
Nordøst for kirken på kirkegården står et gravkapell oppført i pusset tegl i 1938 etter tegninger av Statens bygningsinspektør. Kirkeeier Anders Simonsen lot i sin tid oppføre gravkammer for ham selv og familien under koret. Kister etter Simonsen og hans datter skal fortsatt finnes der. På kirkegården er blant annet et gravmonument fra 1781 med hjulkors. Den tidligere prestegården, Østby, er ca. 500 meter sørøst for kirken. Den tidligere hovedbygningen er imidlertid revet og den ombygde forpakterboligen fra 1881 tatt i bruk som hovedbygning, ifølge Gjerdrum kommune. Presten holder imidlertid til i en nyere prestebolig i Ask.

Bårehus
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Garder kirke

Garder kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Garder i Vestby kommune har vært kirkested siden middelalderen. Kirken var i sin tid viet til Laurentius (Lavrans) og hadde festdag den 6. november. Etter reformasjonen var den anneks til Vestby, og ved kirkeauksjonen i 1723 ble den kjøpt av sognepresten. Så gikk den via flere mellomledd før den endte opp på kommunens hender i 1877. Da gikk det ikke lang tid før kirken ble revet og dagens kirke bygget.

Det har vært flere kirker på stedet gjennom årene. Middelalderkirken vet man ikke all verden om. En madonnafigur fra tidlig 1500-tall herfra er bevart i Oslo bispegård. Det antas at en tømmerkirke ble oppført tidlig på 1600-tallet. Den skal ha lignet på nabokirken Såner og hatt en liten takrytter midt på det rektangulære skipet med saltak, smalere kor i øst og våpenhus i vest. Sakristi (muligens øst for koret) er først omtalt i 1732, og det er mulig at kirken ble ombygget i 1745. Kirken ble kjøpt og materialene gjenbrukt av byggmester Andreas Keitel ved oppføringen av dagens kirke.

Kirkebygg
Garder kirke ble altså oppført av Andreas Keitel i 1881, etter omtrent samme tegninger som han hadde brukt til Oppegård kirke få år tidligere. Garder er imidlertid noe større og har tre vinduer i hver langvegg istedenfor to, og det rett avsluttede koret har både eget vindu og sakristi på både nordsiden og sørsiden (mens Oppegård har sakristi bare på nordsiden), men ikke noe østvindu. Det er altså tårn i vest (høyere enn Oppegårds), med våpenhus i tårnfoten. Kirkens saltak er tekket med skifer. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1881, og kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Byggingen gikk relativt raskt: Siste gudstjeneste i gamlekirken var 23. januar 1881, og dagens kirke ble innviet den 20. desember samme år.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet. Interiørfargene ble satt av Ulrik Hendriksen i 1939. Korhimlingen har påmalte stjerner. Sidevinduene i koret har glassmalerier. Disse er ikke omtalt i undersøkt litteratur, men motivene ser ut til å være Jesu dåp og Jesus som velsigner barna. (Kirkeleksikonet omtaler glassmalerier som illustrerer Via Dolorosa.)

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen». Prekestolen står i nordkant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten står like ved siden av. Den er av stein og er laget av en svensk steinhugger til innvielsen av kirken. «Norges kirker» omtaler også et senmiddelaldersk dåpsfat fra Tyskland, og døpefonten fra gamlekirken skal være å finne på gården Drømmerud. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Rieger-orgel fra 1900. Dette ble ifølge kirkeleksikonet restaurert av Albert Lang i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De er støpt i Sheffield (av Vickers & Sons) og ser ut til å være av stål.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I området øst for kirken ligger en relativt stor samling gravfelt fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner nye kirke

Frogner nye kirke

Bakgrunn
Frogner gamle kirke ble truffet av lynet sankthansaften 1918 og brant ned, så bare murene stod tilbake. Kirken var uansett for liten, og det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge ny kirke — mot at man skulle ta best mulig vare på ruinene etter den gamle. Det tok en stund før dette ble etterlevd, men den gamle kirken med inventar er etterhvert rekonstruert. I mellomtiden bygget man altså en ny.

Kirkebygg
Frogner nye kirke, som i dag er sognekirke i Frogner, ble tegnet av Ole Stein og bygget på grensen mellom Nordre og Søndre Frogner. Grunnstein ble nedlagt i april 1924, og kirken ble innviet den 9. oktober 1925. Det er en tømret langkirke med 350 plasser. Skipet er rektangulært, koret er kort og smalere/lavere enn skipet med apsidal avslutning. Det er tårn i vest omgitt av utbygg som trolig huser trapper til galleriet. På hver side av koret er det sakristier, og det er bårerom under koret.

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlen ble malt av August Eiebakke, og motivet er Jesus som viser seg for den tvilende Tomas. Under bildet står teksten «Vær ikke lenger vantro, men troende». Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et Jørgensen-orgel fra 1977. (Kirkens første orgel — fra 1925 — kom også fra Jørgensen.) Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. De er fra 1918 (den minste) og 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østre del av kirkegården, som elers strekker seg sørover fra gamlekirken. Kirken og kirkegården ligger like utenfor Frogner tettsted på østsiden — og øst for Hovedbanen, men vest for Gardermobanen.

Frogner nye kirke
Frogner nye kirke
Kor
Alterbilde
Prekestol
Døpefont

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner gamle kirke

Frogner gamle kirke

Det antas at Frogner gamle kirke ble oppført som gårdskirke rundt år 1200 eller like før, ut fra en runeinnskrift som er avdekket i brannruinen. Kirken ble truffet av lynet og brant ned sankthansaften 1918. Bare murene stod igjen, og disse stod og forfalt til siste halvdel av 1930-tallet før kirken med innhold ble rekonstruert. Dette skjedde på grunnlag av omfattende oppmålinger ved Riksantikvaren i 1899, altså 19 år før brannen.

Før brannen
Før brannen

Det dreier seg om en langkirke i stein: Rektangulært skip, rett avsluttet kor. På illustrasjoner fra før brannen er kirken avbildet med en takrytter, slik at den kan minne litt om Sørum kirke, men den er mindre og hadde rundt 100 plasser da den brant. Størrelsen medvirket til at man valgte å bygge ny kirke etter brannen. Frogner nye kirke ble innnviet den 9. oktober 1925.

Det har vært gjort enkelte endringer gjennom tidene. Korbuen var opprinnelig halvannen meter bred. Den ser ut til å ha vært bygget om til en tredelt, gotisk bue allerede i middelalderen, og den er blitt utvidet senere (1852). Over det runde østvinduet er det en gjenmurt eldre åpning, og endringen antas å ha vært gjort samtidig med korbueendringen. En halvrund nisje fra østvinduet ned til gulvet antas å ha vært laget etter middelalderen. Det er spor etter utmuring ved korets sørvindu. I jubileumsheftet er det snakk om at vestportalen kan ha vært spissbuet, og det spekuleres i om østgavlen har blitt murt om. Det er fundamenter for et sidealter nord for korbuen. Også vinduene (som det ikke finnes på nordveggen) er endret. For eksempel viser en plan fra 1660-årene at det var to vinduer i skipet, men disse ble slått sammen til ett på 1800-tallet. På siste halvdel av 1800-tallet ble det reist et våpenhus foran vestportalen og et sakristi foran korets sørportal. Det skal også ha vært en redskapsbod på nordsiden av koret. Disse er ikke tatt med i rekonstruksjonen etter brannen. Det er ikke kjent når kirken fikk takrytteren, men den fantes på 1600-tallet.

Interiør før brannen
Ruin

Etter kirkeauksjonen i 1723 hadde kirken en rekke eiere før den havnet på allmuens hender i 1825. Etter brannen i 1918 tok det som nevnt en stund før arbeidet med rekonstruksjonen kom i gang. Et forslag ble fremlagt for Riksantikvaren i 1936, og etterhvert ble det ryddet opp, og murer ble satt i stand. Krigsårene bød på forsinkelser, men på 1960-tallet begynte arbeidet med innredningen. Bjarne Hvoslef utførte tegnearbeid, og man henvendte seg til Karl Ekstrøm for snekkerarbeid. Så drøyde det en stund igjen, og det kom nye omkostningsoverslag. Arbeidet tok til i 1974. Inventaret kom på plass etterhvert og var visstnok klart rundt 1977, og kirken ble formelt innviet og feiret jubileum den 21. juni 1981.

Alteret før brannen kom på plass i 1655. Altertavlen ble staffert i 1661. Den rekonstruerte altertavlen er ikke identisk med den gamle, men må vel også vel kunne sies å være i en slags renessansestil, med arkitektoniske inndelinger og fire kvadratiske felt med bilder under rundbuer. Bildene forestiller Kristi korsfestelse og himmelfart, Moses med lovtavlene og Petrus. Frederik IIIs kongemonogram var å finne på toppen, sammen med årstallet 1661. I den rekonstruerte altertavlen er treskurden utført av Brødrene Ullersmo og staffering og kunstmaling av Egil Dahlin samt (fomodentlig dekormaling) av Gunnar Strøm.

Den gamle prekestolen ble dekorert av Isak Israelsen i 1673 og hadde da lydhimmel, men denne ser ut til å ha forsvunnet før brannen. Prekestolen stod (i likhet med rekonstruksjonen, ved Ullersmo / Dahlin) i skipets sørøstre hjørne. I motsatt hjørne stod døpefonten. Den rekonstruerte sådanne er utført av Bjarne Korsmo, som etter Riksantikvarens forslag har kopiert en gammel døpefont i Løken kirke. Til denne brukes et gammelt dåpsfat i messing som er gitt tilbake til kirken fra Folkemuseet.

Annet inventar er nevnt i jubileumsheftet, ofte utført av lokale håndverkere og til dels finansiert med gaver.

Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke
Frogner gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden