Bakgrunn
Bjørke eller Bjerke kirke ligger like sør for Maura i Nannestad kommune, på vestsiden av fylkesvei 120 (tidligere riksvei 120) og øst for Bjerke-gårdene, som den har navn etter.
Kirkestedet går visstnok tilbake til 1000-tallet, da det skal ha ligget en gårdskirke litt øst for nåværende kirke. Rundt 1330 kom det en stavkirke — den eldste kirken som er sikkert påvist. Den var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 27. januar. I løpet av 1600-tallet ble den erklært falleferdig og revet. Nåværende kirke ble oppført i 1696 av Oluf og Christopher Vestby og Jens Laage, alle fra Nannestad. Innvielsen skjedde imidlertid først året etter, og det er årstallet 1697 vi finner over vestportalen.
Kirkebygg
Bjørke kirke er laftet langkirke. Opprinnelig hadde den rektangulært skip (som etterhvert fikk takrytter midt på), smalere og lavere kor i øst og våpenhus i vest samt sakristi ved korets nordvegg. Sakristiet ble utvidet i 1930–31 så det også dekker litt av skipets nordvegg, og i vest ble våpenhuset integrert i skipet i 1853 og et nytt, mindre våpenhus oppført vest for dette igjen. Resultatet er nærmest et slags trekkspillbygg som selv med utvidelsen har beskjedne 178 plasser. Tømmerveggene var bare i begynnelsen, men har etterhvert fått panel.
Interiør og iventar
Innvendig var veggene upanelt, men rødmalt til 1853, da de fikk det nåværende panelet. Siden har veggene blitt malt en rekke ganger, og det fortelles at fem-seks lag med gammel maling ble fjernet ved restaurering i 1996. Kirkerommet fikk da farger som skal ligge nær opptil slik det var i 1853, med unntak av enkelte marmoreringer og andre detaljer som er beholdt. Himlingen er flat, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt åpningen er noe avrundet i takhjørnene. Det er orgelgalleri vest i det opprinnelige skipet, og benkene fortsetter bakover i den integrerte våpenhusdelen. Over koråpningen er et krusifiks. Det er ikke kjent for undertegnede hvor dette kommer fra, men det meldes ellers at et krusifiks fra 1200-tallet var i kirken til 1930, men forsvant.
Altertavlen i renessansestil har staffering fra 1700-tallet, men ble overmalt, muligens i 1853. Den ble så avdekket av Gerhard Gotaas i 1931 og ble komplettert etter tegninger av Hugo Friis Zahl med bl.a. ny predella. Det skal også finnes annen dekor (med kalvariegruppe) under det som nå er synlig. Vi ser korsfestelsen i midtfeltet omgitt av Moses og Aron.
Prekestolen er fra 1652. Den har fem fag hvorav det ene er nytt. Også her er det snakk om staffering fra 1700-tallet som er overmalt på 1800-tallet og avdekket av Gotaas i 1931. Under bueportaler ser vi evangelistene, hvorav to er malt av Gotaas. Over dette er det smalfelt med innskrifter, og stolen har et monogram som antas å være Kjeld Stubs.
Døpefonten har en gammel klebersteinskum som er overført fra stavkirken. Den er montert oppå en dreid søyle / fot av tre fra 1853, utført av Hans G. Engelstad.
Et seks stemmers Brantzeg–orgel fra 1873 brukes ikke, ifølge Norges kirker, som forteller at et harmonium benyttes.
To kirkeklokker ble støpt av Borger Riise i 1809, men den ene sprakk og ble byttet ut med en ny klokke støpt av Olsen Nauen i 1987. Den sprukne klokken oppbevares fortsatt, ifølge kirkeleksikonet.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg i nord/sør-retning (eller nord-nordøst til sør-sørvest). Det skal fortsatt finnes en kiste (med årstallet 1712) i et gravkammer under kirkegulvet. Nordvest for kirken står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
