Stikkord: kyrkje

Nordre Osen gamle kirke

Nordre Osen gamle kirke

Bakgrunn
Nordre Osen gamle kirke er en særpreget kirke — og nærmest for et museum fra 1700-tallet å regne. Den ble bygget i bureisingstiden i det som da var et nytt bosettingsområde, og den har beholdt sitt særpreg. Da det ble besluttet å bygge en ny kirke (som ble innviet i 1923), ble det kjempet hardt mot riving av den gamle kirken, som ble fredet og fikk stå urørt nord for den nye. Den har ikke en gang innlagt elektrisitet.

Kirkebygg
Kirken ble innviet den 12. oktober 1777. Den er laftet, med rødmalt panel (og hvitt på hjørnene) på utsiden og med bare stokker som til og med er umalt, innvendig. Formelt er det en korskirke, men proporsjonene og romløsningene er uvanlige. Kirken er høyreist i forhold til bredden, og tverrskipsarmene er korte og brede. Vestre korsarm er i realiteten bare en forlengelse innover i tårnfoten, og også vestgalleriet er for det meste i tårnfoten, med benker ordnet nærmest i amfiform og uten orgel, som det aldri har vært her. Gallerier strekker seg også over tverrarmene. Det er sakristi i den østre forlengelsen og et lite våpenhus (eller bislag) vest for tårnet. Det meste av kirken har bratt saltak, mens tårnet har pyramidetak. Kirken har bare 150 plasser.

Interiør og inventar
Kirkerommet er nøkternt, og de gamle benkene står der fremdeles — med gårdsnavn på dørene og nummererte avlukker. Dette stammer fra 1803 og røper at det var rangforskjeller selv i et slikt nybyggersamfunn.

Altertavlen og prekestolen (begge i bruskbarokk) skal være fra 1674. Ifølge mange oppslag ble de skåret av totningen Laurits Larsen i 1674 til St. Michaelskirken i Stor-Elvdal. Dette betviles av Ingar J. Bjørnstad, som skriver om Stor-Elvdal-kirkene og påpeker at hovedkirken tross alt fikk ny altertavle bare 69 år senere, og Arnfinn Engen hevder i Norsk biografisk leksikon at det er Johannes Skraastad som har skåret disse inventargjenstandene. Det samme synes bekreftet av Hans-Jacob Dahl, som har skrevet om Skraastads altertavler. Disse inventargjenstandene skal fra 1743 ha blitt brukt i Åmot kirke før de ble gitt i gave til Osen. Døpefonten var ny i 1777, i likhet med en av kirkeklokkene. Den andre klokken er fra 1900. I sakristiet er det en etter forholdene stor alterring der presten tok imot grupper til skrifte.

Kirkegård og omgivelser
Det kan se ut til at kirkegården er utvidet sørover fra gamlekirken mot nykirken. Det er beholdt et skille mellom gammel og ny del, selv om begravelser tydeligvis finner sted i begge delene av kirkegården. Gamlekirken brukes fortsatt til olsokgudstjeneste, brylluper og skoleavslutninger. Et stykke nord for kirken står et krigsminnesmerke (til minne om kampene mot Sverige under napoleonskrigene).

Kilder og videre lesning:


(Kartmarkøren er på den nye kirken.)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Osen nye kirke

Nordre Osen nye kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kirken ved Nordre Osen ble etterhvert for liten, og den var kald og trekkfull. Det verserte forskjellige planer om å utvide og oppgradere den, men det ble til slutt besluttet å bygge ny kirke. Den ble tegnet av Ivar Viehe-Næss, som var født i Osen, men holdt til i Chicago. Kirken er en laftet langkirke med asymmetrisk plassert vesttårn med våpenhus ved siden av. I øst er et polygonalt avsluttet kor, og det er sakristier på hver side av østenden av skipet. Nytt på den tiden — og visstnok et amerikansk innslag — var at kirken hadde en underetasje, som i dag rommer forsamlingssal, kjøkken, toaletter og bårerom, sistnevnte med nedgang i øst under koret. Kirken ble innviet den 24. august 1923. Den hadde opprinnelig 286 plasser i skipet og 60 på gallerier før orgelet ble satt inn. I dag sies den å ha ca. 315 plasser.

Inventar
Altertavlen ble laget av Maria Vigeland og fremstiller bebudelsen. Prekestolen i tre og døpefonten i kleberstein er også på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Karsten Liberg. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken overtok i 1935 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1921 fra Nordstrand kirke. Det var lenge dårlig, men er blitt restaurert og nyinnviet.

Kirkegård
Det sies at kirkegården ikke var helt ferdigstilt ved innvielsen av kirken. Den nye delen av kirkegårdsområdet mellom de to kirkene ble innviet den 15. juni 1930. Det går an å søke på gravlagte på kirkegården.

Nordre Osen nye kirke
Nordre Osen nye kirke
Inngang til bårerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Trysil kirke

Nordre Trysil kirke

Jordet, knapt halvannen mil nord for kommunesenteret Innbygda, har Trysils nyeste kirke. Den ligger i et område i skogen like ved tettstedet med adkomst fra fylkesvei 215. Her ble det anlagt kirkegård i 1992 med et klokketårn der kirken nå står. Klokketårnet er siden flyttet til urnelunden, og stedet har fått den kirken vi nå ser, som ble innviet av biskop Rosemarie Köhn den 26. november 2000. (Likevel opplyses det at grunnsteinsnedleggelsen var 3. september og byggeperioden 7,5 måneder, så det er mulig at innvielsen skjedde før ferdigstillelsen.) Arkitekt var Anders Gunnestad fra Hamar, og Nymoen og Joten Bygg i Engerdal var entreprenør. Kirken har 210 plasser og orgelgalleri i vest. Det er også eget rom for dåpsbarn i vest.

Undertegnede har ikke studert kirken innvendig, men følgende opplyses på et informasjonsoppslag utenfor kirken: Østveggen er utsmykket av Dag Trygve Hansen fra Søre Osen. Døpefonten og sokkelen i alterbordet er laget av granitt fra Rømolia i Nordre Trysil. Lesepulten og bordet i bønnealteret er laget av Oddbjørn Johansen fra Slettås. Keramikk til bønnealteret er laget av Ørnulf Bast og messehagel og sidetekstiler av Vera Woll Godahl. Orgelet (Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, 1965) kommer fra Øvre Vang kirke og er restaurert av Lars Leeteng fra Ljørdalen. Og slik kunne vi fortsette å ramse opp inventar som er besørget av lokale enkeltpersoner og foreninger.

Det finnes en rekke interiørbilder på kirkens Facebook-side.

Nordre Trysil kirke
Mot støpulen
Støpul i skogen

Gravplassen ble som nevnt innviet før kirken. Den ble prosjektert av landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen og strekker seg vestover fra kirken, med urnelund og støpul helt i vest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordskogbygda kirke

Nordskogbygda kirke

Bakgrunn
I 1869 ble det besluttet å oppføre kirke i Nordskogbygda nordøst for Elverum. Grunn ble gitt av Iver Nederberg ved Nederberg gård (stavet Nedreberg hos Statens kartverk), og samme gård har senere avgitt grunn til utvidelse av kirkegården. Kirken ble tegnet av Otto Schønheyder, byggmester var Günther Schüssler, og bygget ble innviet som Nederberg kapell den 19. november 1873. Det ble fra 1963 kalt Nordskogbygda kapell og i våre dager altså Nordskogbygda kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 250 sitteplasser. Den ser ut til å være laget over samme lest som Sørskogbygda kirke (samtidig og av samme arkitekt), men er litt mindre. Kirken ble restaurert under ledelse av Rolf Prag i 1963. Prag er kjent for sin «innlandsfunkis», så kanskje er det han som står bak inngangspartiet? Kirken har i alle fall tårn ved inngangen i sørvest, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor. Til venstre (nordvest) for koret er et sakristi.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Kirkerommet har flat himling, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koråpningen er rektangulær, og det er korskille i form av høye gittere på hver side av midtgangen. I midten av koråpningen henger et krusifiks. Skipets vegger har brystpanel.

Altertavlen er malt av Olaf Hagen i kopi etter Adolph Tidemands populære alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet fra 1963 og ble tegnet av av Rolf Prag.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken et pipeorgel (uspesifisert) fra 1863 som ble restaurert i 1985. Norsk orgelregister vet imidlertid å fortelle at et August Nielsen-orgel fra 1886 ble avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1989. I 2008 ble det meldt om problemer med det, uten at undertegnede vet hva som eventuelt er gjort med saken. De to kirkeklokkene ble støpt av Ole Skierbak i 1872.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Øst for kirken står et gravkapell av tre som ble innviet i 1946.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppegård kapell

Oppegård kapell

Oppegård kapell ligger langt inne i skogen i Løten kommune, et stykke sørøst for Rokosjøen. Det er et enetasjes trehus med kor som ble innviet til kirkebruk i 1886. Det har 70 sitteplasser. I likhet med Oset kapell ble kapellet ved Oppegård også brukt som skolestue til Oppegård skole stod ferdig i 1919. Huset har også fungert som samlingssted for grenda, og det ble restaurert i 1986.

Altertavlen forestiller Jesus i Getsemane, og som ved Oset er det billedtepper på skråveggene som omgir altertavlen, det ene identisk med et bildet i Oset kapell. Døpefonten i tre er fra 1886 og er laget av Anna Lindstad. Ifølge kirkeleksikonet har kapellet et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstad kirke

Oppstad kirke

Oppstad 1
Oppstad kirke er i den nordlige delen av Sør-Odal kommune, like ved elven Oppstadåa, som fører vannet fra Storsjøen ut i Glomma. Som så mange andre kirkesteder i området går Oppstad tilbake til lenge før den nåværende kirken, i dette tilfellet til 1200-tallet, da det skal ha stått en liten stavkirke her. Den var viet til st. Hallvard.

Oppstad 2
Denne kirken skal ha brent, men noe årstall for dette kjenner man ikke. Kirke nummer to (som etter reformasjonen var anneks til Strøm) ble i 1634 rapportert å være forfallen, og det ble oppført en tømret korskirke. Denne kirken ble oppført på svært kort tid, og arbeidet var muligens ikke helt bra. I alle fall ble kirken stående bare en nitti års tid, men tårnet ble beholdt da dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Dagens kirke på Oppstad ble oppført i 1725 (bare et par år etter den store kirkeauksjonen), men har altså vesttårn fra 1634. Det er en laftet korskirke med ca. 200 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm, og det finnes også sakristi. Kirken har stående panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Tømmerveggene er dekorert med påmalte akantusranker. På 1780-tallet ble det konstatert at tårnet lutet mot øst, og det måtte repareres. Ellers ble kirken lite vedlikeholdt i lang tid, blant annet fordi prestegjeldet ble delt og det var uenighet om hvem som hadde ansvar for slikt. Etter at kommunen overtok på midten av 1800-tallet, ble det imidlertid mer orden i sakene. Nye kirker ble oppført ved Strøm og Ullern, og det var egentlig meningen at Oppstad kirke skulle rives. I stedet ble den omfattende satt i stand i 1875 under ledelse av Günther Schüssler. Innerveggene fikk panel, og kirken fikk et nygotisk preg idet gammelt inventar ble skiftet ut. På 1930-tallet ble interiøret tilbakeført mot opprinnelig utseende, panel ble fjernet og gammelt inventar ble tatt i bruk igjen. Interiøret ble frisket opp i 1950, da Finn Krafft fargerestaurerte veggdekorasjonene.

Inventar
I 1875 fikk kirken en enkelt alterkors. I 1880-årene kom det på plass en nygotisk altertavle med https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1545264073/041900101/69D27609B2C16E8D6305E808E3C07E31.jpg av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Den ble byttet ut i 1940 og henger nå til høyre for koråpningen. Dagens altertavle er laget av Dagfin Werenskiold og kan sammenlignes med en naivistisk billedbok. Jesus er avbildet i midtfeltet, og på hver side er to felt av samme størrelse som er inndelt i mindre bilder.

Renessanseprekestolen tidfestes til 1635. Den ble skiftet ut i 1875, men hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen i 1935. Den ble da satt opp av Gunnerius Ruud og malt av Halfdan Davidsen, og det fortelles i jubileumsboken at arbeidet ikke ble utført antikvarisk korrekt. I stedet ble nye fyllinger satt inn, blant annet med et bilde av Hans Nielsen Hauge.

Klebersteinsdøpefonten er omtalt i forbindelse med kirken på 1300-tallet. Den ble altså stuet bort i 1875, men er tatt i bruk igjen. Messingfatet er omtalt i en inventarliste fra 1600-tallet.

Et krusifiks fra middelalderen ble satt i stand i Riksantikvarens verksted og kom på plass i kirken igjen i 1953.

Det ser ut til at det første orgelet som ble brukt i kirken, var et husorgel som muligens ble lånt. I 1896 fikk kirken et harmonium. Det tålte ikke klimaet i kirken, og ble etterhvert ubrukelig. I 1968 ble det innkjøpt et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert i dårlig stand, og i 2010 ble det avløst av et digitalt kisteorgel.

Det sies at kirkeklokken ble omstøpt av Anders Skierbakk (Elverum) i 1855. (Klokkestøperens navn staves på forskjellige måter forskjellige steder.)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det foregikk en gang i tiden arbeid for å få oppført gravkapell, men i stedet ble bårerom innredet i kjelleren. Det ser ut til å være redskapsrom ut mot veien. Øst for kirken står Almuestua, som er blitt flyttet et par ganger.

Oppstad gård er omtalt som prestegård i biskop Eysteins jordebok. Fra 1739 var den regnet som kapellangård. Ved delingen av Odal prestegjeld ble Oppstad en stund liggende i Nord-Odal, der Sand var hovedkirke. I 1828 flyttet sognepresten til Nedre Sand (og byttet plass med beboreren der). Rundt 1830 ble grensene justert, slik at Oppstad kirke med rundt 2/3 av det gamle sognets areal tilfalt Sør-Odal, mens den nordlige delen ble fordelt mellom Sand og Mo. I 1880 ble Nordre Nust tatt i bruk som kapellangård, og dette varte til 1973.

Oppstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oset kapell

Oset kapell

Oset kapell er omgitt av Rokosjøen camping på tre sider. Det er et enetasjes trehus som ligger på nordøstsiden av Rokosjøen i Løten kommune. Noen kilometer lenger sør ligger Rokoberget kirkeruin, men det er ikke snakk om en kontinuerlig tradisjon, for middelalderkirken ble nedlagt lenge før det nye kapellet ble tatt i bruk.

Kapellet holder til i et hus som ble flyttet hit i 1875 og brukt som skole. I 1885 ble det bygget et kor etter tegninger fra ingeniør Søborg, og bygget ble vigslet samme år. Skolebruken opphørte i 1918, men hovedsalen, som kunne stenges av fra koret, ble brukt til verdslige møter inntil det ble bygget grendehus på 1980-tallet.

Kapellet har 70 plasser. Det har en døpefont i tre fra 1894 samt et harmonium. Altertavlen ble malt av Selma Andersen og innviet 2. pinsedag 1934. Motivet er Jesus på korset. På skråveggene på hver side av altertavlen ser det ut til å henge to knyttede billedtepper. Det sies at døpefonten kan ha kommet fra Løten kirke og muligens er fra begynnelsen av 1800-tallet, men fargene er nyere.

Det er ikke kirkegård på stedet, men området er inngjerdet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ottestad kirke

Ottestad kirke

Bakgrunn
I Skaun (som Stange het i gamle dager) var det en rekke kirker i middelalderen foruten hovedkirken. En av disse annekskirkene var Óttarstaða kirkja, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga. Senere er de fleste forsvunnet, men Ottestad finnes fortsatt, og middelalderkirken ble omtalt av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra september 1594. Tidlig på 1600-tallet var denne kirken «forfalden og aldelles forrodnett», og den ble revet og ny kirke oppført. Dette var ved det gamle kirkestedet, sørvest for Ottestad gård (og dermed sørvest for det nåværende kirkestedet). Denne kirken hadde først takrytter, men fikk tårn i 1630. Grunnen på stedet var imidlertid dårlig egnet til formålet. Råten tok overhånd, og kirken begynte å sige mot sør. Til tross for redningsforsøk ble ikke denne kirken stort over hundre år gammel, og dagens kirke ble oppført på den andre siden av gården. I mellomtiden var den gamle, råtne kirken kjøpt av bygdefolket på auksjonen i 1723.

Musliejordet
Døpefont fra Ottestad
Døpefontfigur fra Ottestad

Nåværende kirke
Ottestad kirke er en laftet korskirke med vesttårn som ble oppført av byggmester Even Baardset etter forbilde av Vår Frelsers kirke, domkirken i Christiania, og innviet den 17. januar 1731. Kirken har 350 sitteplasser. Den stod upanelt utvendig i begynnelsen før den fikk panel. Innvendig er laftetømmeret synlig etter at panelet ble fjernet igjen ved en omfattende restaurering i 1959–60. Nærmere våre dager har veggene fått en bonderød farge som formodentlig er funnet å ha vært brukt tidlig i kirkens historie. Kirken har orgelgalleri i vest og kor i østre korsarm. Noe av inventaret ble overtatt fra gamlekirken, deriblant altertavle og (tidligere) døpefont.

Ottestad kirke
Ottestad kirke
Ottestad kirke

Inventar
Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet og sies å være laget av Nils Snekker og Nils Lauritzen Maler fra Fredrikstad. Tavlen har en korsfestelsesscene i hovedfeltet — som vanlig med Maria og Johannes. I sidefeltene finner vi de allegoriske figurene Caritas, Justitia, Fides og Veritas, og på toppstykket er det englehoder og Guds navn (Jahve) skrevet på hebraisk og omgitt av stråleglans. Etterhvert ble tavlen lagret på kirkeloftet oppdelt i biter. I 1882 forærte prosten et nytt alterbilde til kirken med en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her utført av Christen Brun. Etterhvert ble deler av 1600-tallstavlen, som hadde blitt overmalt mange ganger, plassert i nordre tverrskip, før tavlen kom på hedersplassen igjen i 1915. I 1961 ble den tilbakeført til sin opprinnelige form. Bruns bilde er forvist til kapellet. På veggen mot sakristiet henger dessuten et tablå av syndefallet, trolig fra en tidligere altertavle i gamlekirken. I det nordre sideskipet henger et korsfestelsesbilde fra gamlekirken.

Tidligere altertavle
Fra 1882 til 1915 hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Prekestolen ble laget av Lars Pinnerud da kirken var ny. Den har himling, og både stol, oppgang og himling har akantusskurd. Himlingen bærer Kristian VIs kongemonogram.

Kirkerom
Prekestol
Orgelgalleri
Lukket kirkestol

Døpefonter har kommet og gått. En klebersteinsdøpefont fra ca. 1200 er nå å finne i Hamar domkirkeruin (eller Hamardomen). Den mangler den opprinnelige foten, men selve fonten (kummen) er bevart. I utstillingen inne på Hedmarskmuseet er en annen font fra Ottestad. Den ble laget av Peter Kastrud i 1784, og det vi ser på museet er guttefiguren som bærer kummen, mens selve kummen er borte. I kirken finnes derimot himlingen fra denne fonten den dag i dag, og den bærer Kristian VIIs monogram. Dagens døpefont av fra 1875 og fremstilt av polert granitt. Den har et sølvfat fra Tostrup.

I nordre tverrskip er et epitafium med korsfestelsesbilde fra 1665, og på korveggen mot sakristiet er en utskåret tavle som fremstiller syndefallet, også den overført fra gamlekirken. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1952, og de to kirkeklokkene er fra 1757 og 1821.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt sør på kirkegården, som strekker seg opp til Stangevegen. På kirkegården vest for kirken står et gravkapell, og på sørvestsiden av den lille parkeringsplassen står et servicebygg. Det er flere parkeringsarealer rundt kirken, hovedsakelig på sørsiden. Sørøst for kirken, på den andre siden av Ottestadgutua, er et par gravhauger.

Gravheller på kirkegården
Gravkapell
Gravhaug ved Ottestad

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Plassen kirke

Plassen kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Plassen i Søre Trysil hadde en åttekantet kirke som var tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet 28. august 1879 på et sted der det var innviet kirkegård den 3. april 1878 (skjønt det ser ut til at gravplassen ble anlagt og tatt i bruk et par år tidligere). Denne kirken ble imidlertid truffet av lynet og brant ned allerede den 2. juli 1904. Noe inventar ble reddet ut, hovedsakelig døpefonten, kirkesølvet og noen kirketekstiler. Den minste kirkeklokken ble senere overført til Drevdalen kirkegård.

Dagens kirkebygg
Det falt da på sønnen, Victor Nordan, å tegne ny kirke til stedet, og den ble oppført av byggmester Hans Olsen. Vi snakker om en laftet langkirke i dragestil med 250 plasser. Kirken ble innviet den 17. juli 1907 av biskop Christen Brun. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, orgelgalleri i vestenden av skipet (utvidet i 1993) og sakristier på utsidene av koret. Orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst.

Inventar
Plassen kirke har en stor avstøpning av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue. Den stod tidligere på alteret, men står nå i hjørnet av skipet til høyre for korbuen. Selve alteret er fra 1967. I korets fondvegg ble det i 1968 innsatt glassmalerier tegnet av Bjarne Rundfloen (utført i samarbeid med firmaet G.A. Larsen v/Annar Millidal). De fungerer nå som alterbilde. Prekestolen (til venstre i korbuen) har åttekantet grunnform, og i fagene er enkle fyllinger med rundbuer. Døpefonten i tre (til høyre for korbuen) ble altså reddet ut av den brennende kirken. Den er åttekantet og kalkformet, og ble snekret av Per Paulsen Hemstad i 1877. Til fonten hører dåpsfat og kanne anskaffet etter brannen.

Kirkens opprinnelige orgel kom fra Olsen & Jørgensen. Dette ble dårlig utover 1970-tallet, men det ser ut til at det tok en stund å få gjort noe med det. Lars Leeteng bygget om orgelet i samarbeid med Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, idet slitte deler ble skiftet ut og orgelet utvidet til 14 stemmer. Orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, og orgelet ble innviet den 14. mars 1993. I tillegg har kirken et gammelt harmonium som den fikk i gave i 2002. Det står i hjørnet av skipet til venstre for korbuen, og på veggen over det henger et billedvevteppe laget og gitt av Aslaug Nordgaard Torgersen i 1981. Et annet teppe i kirken er laget av elever ved den lokale skolen.

De to kirkeklokkene ble støpt ved Drammens Jernstøberi og levert av Storm, Bull & Co (ifølge jubileumsboken, mens kirkeleksikonet hevder at de kommer fra Bochum).

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, ikke minst i 1950-årene, og på slutten av 1970-tallet ble kirkegårdsområdet utbedret. Kirkegårdstomten er for øvrig ganske steinrik, og i 1911 vurderte man å anlegge ny kirkegård. Kirkestuen (kombinert med bårehus) ble innviet den 16. oktober 2005. Tidligere hadde man en fra 1925, men den stod bare til på midten av 1960-tallet. Før det igjen hadde man brukt et lokale på gården Grønneset (Grønnæs), like ved.

Annet
Kirken ble for øvrig betegnet som kapell frem til på 1990-tallet. I forbindelse med hundreårsjubileet i 2007 ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ringsaker kirke

Ringsaker kirke

Bakgrunn
Ringsaker kirke ligger litt sør for Moelv og er ikke synlig fra E6. Derimot synes den godt fra riksvei 4 mellom Gjøvik og Biri, på den andre siden av Mjøsa. I gamle dager kunne det være aktuelt å ro til kirken, som var hovedkirke for et større område. I dag kommer vi til kirken ved å følge landeveien mellom Moelv og Nes. Kirken ligger midt i et rikt jordbrukslandskap, hvilket er typisk for middelalderkirker, og den er godt besøkt og et populært konsertsted med god akustikk.

Ringsaker kirke
Ringsaker kirke
Ringsaker kirke

Kirkebygg
Ringsaker kirke er en av våre best bevarte middelalderkirker (viet til Olav den hellige), og som tridjungskirke hadde den fra tidlig av en viss betydning. De fleste kilder tidfester det opprinnelige bygget, i kalkstein, til 1100-tallet, men Per Granberg (se litteraturliste) mener å ha sannsynliggjort at kirken er fra midten av 1000-tallet. Opprinnelig var den en romansk treskipet basilika med tverrskip like langt som bredden på de tre skipene. Granberg mener det opprinnelige, korte koret ikke var apsidalt, som er et noe senere trekk, mens andre kilder snakker om apsis i øst. På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet til sin nåværende korskirkeform og fikk gotiske elementer: Koret ble sterkt utvidet, og tverrarmene ble forlenget forbi sideskipene (med det nordre litt lengre enn det søndre). Det er sakristi nord for koret. (Strengt tatt er orienteringen fra sørvest til nordøst, men vi har forenklet for lesbarhetens skyld.)

Kirken hadde opprinnelig en normannisk tårnhatt. I 1594 fikk den spir ved Matz Tårnbygger. Det varte ikke lenge. I 1652 bygget den berømte Werner Olsen («Mester Werner») nytt spir, men det blåste ned den 22. september 1669. Kirken var så uten spir noen år til Oluf Iversen Helmen (eller «Olluf Ifwersen Helmen») fra Gran bygget det nåværende spiret i 1694. Det har tålt vær og vind der det hever seg 64 meter i været. Taket ble tekket med spon og tjærebredt i 1841. Kirken har rundt 400 plasser.

Interiør
Kirkerommet er svært stemningsfullt, men kirkens høyde er ikke helt utnyttet innvendig. Himlingen ligger nemlig så lavt at lyset fra sørvinduene over søndre sideskip ikke når inn i kirkerommet. Hovedskipets himling har nok vært høyere i gamle dager, og Granberg antyder at steinhimlingen kan ha fått sin nåværende form etter en brann.

Alterskap
Prekestol

Inventar
Som altertavle fungerer et alterskap som ble produsert i Antwerpen i 1520-årene, altså like før reformasjonen kom til Norge. Som sådan er det et lite under at det har vært bevart frem til våre dager, og det er en sjeldenhet blant norske kirkeinventarer. Skapet kan lukkes og har da illustrasjoner på utsiden av dørene, men står som regel åpent, slik at man kan beundre de utskårne figurene. Det ville gå for langt å skildre alterskapet inngående her, men vi kan nevne at Olav den hellige er blant helgnene som vi finner (nærmere bestemt i venstre dør). For øvrig henvises til litteraturen.

Av annet stasinventar kan vi nevne prekestol og døpefont skåret av Lars Borg i 1704. Borg skar også et dåpshus som døpefonten stod i, men det er nå på Folkemuseet. Borgs inventar har vært mye beundret og etterlignet av andre treskjærere. Døpefonten har form av en gutt som bærer kummen. Prekestolhimlingen og dåpshuset bærer Frederik IVs kongemonogram. I tillegg til Borgs døpefont har kirken en nyere døpefont (åttekantet, timeglassformet) som står like innenfor inngangsdøren i vest.

Døpefont
Dåpshus på Folkemuseet
Mot orgelgalleriet

Over korbuen er en kalvariegruppe fra 1683 laget av Johannes Skraastad. I nordre og søndre tverrskip er det glassmalerier laget av Borgar Hauglid i vinduene. I midtre nordvindu ser vi jomfru Maria og i midtre sørvindu Olav den hellige.

På det sørlige tverrskipets østvegg henger en minnetavle over sogneprest Oluf Thommessøn fra 1632. Kirken har også 12 presteportretter, hvorav det mest kjente er Mathias Stoltenbergs portrett av G.G.G. Berg. Rester av en rekke kalkmalerier er avdekket ved restaureringer. Blant dem er et hjulkors eller innvielseskors. Også enkelte gravsteiner kan man finne inne i kirken, skjønt det var flere før. Flere detaljer er å finne i litteraturen.

Vestveggens innside, der det normalt er orgelgalleri, gir undertegnede assosiasjoner til Hufsa og R2-D2. Der stod kirkens orgel, som var fra 1964 og bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Orgelet ble plukket fra hverandre og renset i 2009, men later uansett ikke til å ha vært spesielt godt. Nytt orgel fra Rensch Orgelbau var forventet tatt i bruk i 2021. Ved besøk i kirken i juli 2021 var imidlertid det gamle orgelgalleriet tatt ned, men noe nytt galleri var ikke kommet opp. Etter noen års forsinkelse kom orgelet på plass i 2024 med innvielse den 2. november. (Det er imidlertid det gamle orgelet som er avbildet her inntil videre.) Det finnes også et fem stemmers orgelpositiv fra Jehmlich.

Kirkegård
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved en såpass gammel kirke er naturligvis ganske stor og har trolig vært utvidet flere ganger. Blant kulturpersonligheter som er gravlagt her, er Aase Nordmo Løvberg og Ronald Fangen. Sørøst for kirken står et gravkapell, og ved innkjørselen på oversiden er et krigsminnesmerke. Ved den inngangen til kirkegården som fører mot vestinngangen, står et lite rødt hus merket «Pilegrimsherberge» med en pilegrimsbenk utenfor. Som vi forstår, ligger kirken ved pilegrimsleden til Nidaros. Ringsaker prestegård ligger like sørvest for kirkegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden