Stikkord: kyrkje

Kirkelandet kirke

Kirkelandet kirke
Foto: Jon Rogne, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Kristiansunds hovedkirke har i dag navn etter øya der den befinner seg, altså Kirkelandet. Sognet heter imidlertid Kristiansund, og tidligere kirker har båret bynavnet. Her har det vært kirke siden 1709, og dagens kirke er den fjerde i rekken.

Kristiansund 2
Kristiansund 3
Mot koret i gamlekirken

Tidligere kirker
Den første kirken stod i bare femten år før den brant ned etter et lynnedslag. Kirke nummer to (fra 1725) stod på torget og var en korskirke i tre med en løkaktig kuppel på sentraltårnet. Den 19. desember 1872 vedtok Kristiansund bystyre at sognet skulle deles, idet ny kirke skulle oppføres på Kirklandet og den gamle flyttes til Nordlandet tre år senere. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer, oppført i 1875–78 og vigslet den 18. september 1878. Det var en nygotisk langkirke med 1200 sitteplasser (ifølge bystyrevedtak) som ble oppført på Lyhshaugen (oppkalt etter kjøpmann Lyhs). Budsjettoverskridelser og store kommunale utgifter generelt gjorde at Nordlandet-prosjektet ble utsatt, til tross for at tomt ble kjøpt inn. Gamlekirken stod noen år parallelt med den nye før den ble revet i 1884, og først i 1914 ble det innviet kirke på Nordlandet. Thrap-Meyers nygotiske kirke var litt mørkere til å begynne med (særlig stafferingen), men ble malt lys (hvit?) tidlig på 1900-tallet. Altertavlen i denne kirken hadde en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Kirken gikk med i brann da Kristiansund ble bombet i månedsskiftet april/mai 1940. Det drøyde ganske mange år etter krigen før ny kirke kom på plass.

Fra sørvest
Fra sørvest i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Dagens kirke
Odd Østbye vant en arkitektkonkurranse om ny kirke i 1958 for et prosjekt med betegnelsen «Bergkrystall i roser». Kirken ble vigslet den 24. mai 1964. Det monumentale bygget bryter med folks tradisjonelle oppfatning av hvordan en kirke ser ut, og omtales ofte (egentlig til det kjedsommelige) som en av de første virkelig moderne kirkene. Selve fasongen på bygget har ikke akkurat dannet skole, men kirkerommets auditorieaktige vifteform finner vi igjen i en rekke andre kirker fra siste halvdel av 1900-tallet. Det er ingen overdrivelse å si at bygget i tillegg til å være et kultsted har sin egen kult. Denne moderniteten er imidlertid ikke helt uproblematisk i hverdagen, da selv det å bytte en lyspære kan være en formidabel oppgave. Kirkens orientering er fra sør mot nord, altså med koret i nordlig retning. Ifølge Kirkesøk har kirken 900 sitteplasser, men tallet 700 nevnes også i enkelte sammenhenger.

Korveggen
Øvre del av korveggen

Interiør og inventar
Kirkerommet er altså vifteformet, og korområdet er som et stort podium. Det står et krusifiks på alteret (utformet av Gunnar S. Gundersen), men det store blikkfanget er fondveggen med glassmaleriene (også av Gundersen). Disse er skildret på denne nettsiden.

Orgelgalleri
Orgelgalleri

Prekestolen står inntil østveggen, mens døpefonten står inne på korpodiet. Den har form av en emaljert sølvskål som hviler på et kobberrør som er fastmontert i gulvet. På orgelgalleriet i sør står et Jørgensen-orgel fra da kirken var ny. Kirken har et elektronisk klokkespill.

Østfra
Østfra i 1964. Foto: Teigens fotoatelier, fra Digitalt museum.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Kirkelandet gravsted er et stykke mot nordvest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austefjord kirke

Austefjord kirke
Bakgrunn
Austefjord kirke begynte sitt liv som Nes kirke i Bjugn, der den trolig ble innviet i 1774. Ny Nes kirke ble innviet i 1878, og i 1879 ble gamlekirken tatt ned og gjenoppført ved Fyrde, innerst i Austefjorden i Volda kommune. Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjord. Vi snakker om en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Kirken har våpenhus med takrytter (tårn, om man vil) i vest, og koret i øst er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Selv om kapellet (som det da var) var klart til bruk høsten 1879 (et årstall vi finner på vindfløyen), ble det formelt innviet av sogneprest Lars Gledistch først den 1. juli året etter. I dag tituleres bygget som kirke.

Austefjord kirke
Austefjord kirke

Kirkebygg
Kirken fremstår som ganske sveitserstilpreget, altså mer 1800-tall enn 1700-tall. Det kan bety at vinduene var noe annerledes i Bjugn-tiden. Utvendig beholdt kirken sin rødfarge i begynnelsen og ble malt på nytt i 1881 og 1888. Senere er den malt hvit, uten at man er sikker på akkurat når endringen skjedde. Bordkledningen ble imidlertid skiftet i 1956.

Interiør og inventar
Også interiørmessig er det mye sveitser/nygotikk, med kontrastfarge på søyler og takstoler. Riktignok beholdt kirkerommet mye av det opprinnelige utseendet i begynnelsen, og det meste av inventaret fulgte med ved flyttingen, men det er for en stor del blitt byttet ut etterhvert. Vinteroppvarming har, ikke overraskende, vært et problem. Rundt århundreskiftet fikk kirken ovner, og interiøret ble malt en slags bonderødt. I 1930-årene ble det brukt huntonittplater i himlingen. Nytt gulv og nye kirkebenker fulgte i 1946. I 1967 fikk kirken så en himling som lignet mer på den opprinnelige — med isolasjon over. Det kan se ut til at kirkerommet fikk sitt nåværende utseende på den tiden.

Det går strekkfisker på tvers av kirkerommet. Kirken har orgelgalleri i vest, og i øst åpner det litt smalere koret seg i sin fulle bredde mot skipet. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korbuen er tredelt, og det er en lav korskranke.

Altertavle
Foto: Magnar Høydahl, fra Lokalhistoriewiki

Til å begynne med hadde kirken et enkelt trekors (siden stablet bort på kirkeloftet) istedenfor altertavle. Det ble imidlertid tidlig laget en ramme til tavle (visstnok tegnet av lærer S.O. Høidal). I 1908 kom en kunstmaler Sjøholm på besøk til Austefjord, og han malte det bildet vi nå ser i altertavlen. Teksten under bildet lyder: «Sjaa eg stend fyr døri og bankar paa.» (Åp. 3, 20)

Prekestolens opphav kjennes ikke med sikkerhet, men det er mulig at den fulgte med kirken fra Nes. Johans Langvatn skar utskjæringer til den i form av forskjellige kristne symboler (kors, fisk mm.) i 1967. De ble festet til speilfyllingene. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk, og over den er et maleri av telemarkskunstneren Ellef Grøstad.

Det sies at det gamle dåpsfatet fra Nes upraktisk, og til 75-årsjubileet i 1954 fikk kirken nytt dåpsfat samt kanne i tinn. I 1967 laget Johans og Anders Langvatn ny døpefont.

Kirken fikk sitt første orgel i 1909. Det hadde tre stemmer og var bygget av Jon Heltne fra Vikebygda. Det ble i 1954 byttet ut med et 14 stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken ble støpt av Lars Mustad i 1879.

Austefjord kirke
Austefjord kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger idyllisk til ved Fyrdselva. Nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus eller servicebygg. Sørøst for kirken står et uthus.

Austefjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørke kirke

Bjørke kirke

Bakgrunn
Tettstedet Bjørke er innerst i Storfjorden. Området tilhørte i sin tid Hjørundfjord kommune, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. For å komme dit til lands måtte man imidlertid kjøre gjennom nabokommunen Volda, så kommunegrensene vitnet om en tid da det var vel så vanlig å ferdes sjøveien som på landeveien. Etterhvert tok man konsekvensen av dette, og i 2020 ble området overført til Volda, mot visse protester. Sognet heter Storfjorden, og kirken kalles iblant Storfjord eller Storfjorden kirke, men som oftest kalles den Bjørke, også av fellesrådet. Det kan se ut til at det folkelige navnet har tatt over for det som var det offisielle. Ifølge Lokalhistoriewiki hadde Bjørke kirke i middelalderen, uten at det sies noe mer om denne kirkens skjebne.

Kirkebygg
Bjørke kirke ble tegnet av Mathias Brække, oppført av byggmestrene Sivert og Edvard Gjerdsdal i 1919–20 og innviet av biskopen den 16. september 1920. Det er en langkirke i tre med rundt 200 sitteplasser. Skipet er rektangulært, vesttårnet er trukket noe inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Til å begynne med ble bygget betegnet som kapell og var anneks til Hjørundfjord, men i 1929 fikk det kirkestatus. Det var hundreårsjubileum i september 2020.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor ingnangen. Koråpningen har tre rundbuer, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Arne Kinsarvik og M. Bjordal og skal være på alder med kirken. Kinsarvik står også bak døpefonten.

Kirken ble malt og utsmykket innvendig av kunstmaler Johan Haddal. Altertavlen er laget av Arne Kinsarvik og Karl Straume. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. I vinduene på korets skråvegger på hver side er det glassmaler som viser korsfestelsen og oppstandelsen (1965) og anker og kors (1975).

Orgelet er bygget ved Vestre orgelfabrikk i 1973, og kirkeklokken er støpt av Bochumer Verein.

Kirkegård
Kirken står på en høyde og er omgitt av kirkegården. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være redskapshus/servicebygg. På kirkegården står et minnesmerke over 27 ofre for en rasulykke i 1770.

Bjørke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bondalseidet sportskapell

Bondalseidet sportskapell
Foto: Andreas Vartdal, fra Wikimedia Commons

Tomt til Bondalseidet sportskapell og ungdomssenter ved Sæbø (Ørsta kommune) ble gitt i 1972. Kapellet ble tegnet av Kjartan Myklebust og oppført med frivillig innsats. Kirkeleksikonet kan tolkes slik at det ble innviet i 1978. Kapellet har 50 sitteplasser og 40 overnattingsplasser. Det eies og drives av Ørsta Indremisjon, som også eier og driver Ørsta bedehus.

Husets innhold var tidligere beskrevet på kapellets nettsted, men dette er siden slått sammen med bedehusets og forenklet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgund kirke

Borgund kirke
Bakgrunn
Borgundkaupangen øst for Ålesund by er den eldste kjent byaktige bebyggelsen i Ålesund-området. Stedet er omtalt flere ganger i sagaene. I middelalderen skal det ha vært tre eller fire kirker ved kaupangen: Peterskirken, Margaretakirken, Kristkirken og Matteuskirken (skjønt det er mulig at de to siste i realiteten var samme kirke). Disse skal skrive seg fra 1100-tallet, og hvis de var i bruk samtidig, gjør dette Borgund til det største kirkestedet mellom Bergen og Nidaros. Borgund er ellers omtalt som tingsted i 1421, og det finnes omtale av kaupangen i dokumenter frem mot 1570.

Etter 1847
Etter 1868
Etter brannen

Kirkebygg
Den kirken vi ser i dag, har altså røtter tilbake til middelalderen, men har blitt herjet og brent flere ganger — og utvidet. Dens identitet har vært diskutert, men ifølge boken Kirkene i Borgundkaupangen og Giske kapell er det i bunn og grunn Peterskirken som har blitt utvidet med stein fra Margaretakirken. Grovt sett utgjør øst/vest-delen den såkalte gamlekirken, mens nordre korsarm er fra utvidelsen i 1632–33 og søndre fra 1800-tallet. Etter at kirken brant i 1904 (en stund etter bybrannen i Ålesund), ble kirken gjenreist etter planer av arkitektbrødrene Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Den fremstår som en korskirke i stein med (ifølge Kirkesøk) 500 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset, og koret er i nord-nordøst.

Sørfra
Mellom vest- og sørarmen
Sørportal
Minnetavle på kirkeveggen
Minnesmerke over eidsvollsmann
Portal

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er gallerier også i sideskipene. Flere vinduer har glassmalerier utført av G.A. Larsen med nytestamentlige motiver. I østre korsarm er et steinalter som trolig har stått i en av Borgunds gamle kirker. Steinplaten har et relikviegjemme.

Før brannen hadde kirken altertavle fra før 1648 og prekestol fra ca. 1640, begge i eik. Dette ble etter brannen rekonstruert på grunnlag av bilder. Altertavlen har trerelieffer av Nicolai Mejdell. De viser korsfestelsen og himmelfarten i storfeltene og ellers blant annet dødsriket og syndefallet. Prekestolen er skåret av Hans Johan Johannessen og bæres av Johannes Døperen. Blant utskjæringene rundt stolen er scener fra Jesu liv. Over prekestolen er en himling med de syv diakonene med Stefanus i midten. Døpefonten fremstiller en mor (Maria) med et barn (Jesus) på toppen og en himmelstige opp mot taket.

Kirken har et 35-stemmers Marcussen-orgel (3 manualer/pedal) fra 1981 med et prospekt av Oddvin Parr fra samme år. Ifølge Norsk orgelregister finnes dessuten et firestemmers kororgel fra Paul Ott. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken og strekker seg særlig langt vestover. Det er parkeringsplass på sørsiden. Prestegården er sør-sørøst for kirken og ruinen av Margaretakirken er noe øst for dette igjen. Nord for kirken er Sunnmøre museum.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke på kirkegården

Mer kirkehistorie
Ålesund by fikk sin første kirke i 1855 (innviet 25. januar), og Ålesund ble eget prestegjeld fra 1858, fradelt fra Borgund. Samtidig ble Skodje og Vatne utskilt i Skodje prestegjeld.

Kilder og videre lesning:

Kirkegård

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsfjord kirke

Dalsfjord kirke
Bakgrunn
I middelalderen sognet Dalsfjord i Volda kirkemessig til hovedkirken inne i Volda (eller Halkjelsvik). Det fortelles imidlertid at det var satt opp et trekors på stedet, «Krossen på Dale», og at dette i katolsk tid og muligens også senere var et samlingssted for folk i indre Dalsfjord. Iblant møtte presten opp og holdt messe i det fri, og selv lenge etter at dette opphørte, levde minnet om det videre. Et annet samlingssted lenger nord var «Krosshuset på Ulvestad», ikke så langt fra der fergen mellom Lauvstad og Volda legger til. Dette ser ut til å ha vært en høgendeskirke. Da denne kirken ble revet i 1551, ble materialene brukt til å utvide Volda stavkirke, men kildene er uenige om hvorvidt det dreide seg om nordre eller søndre tverrarm. Det er bevart et par rosemalte planker som antas å stamme fra himlingen. Kirken på Ulvestad hadde gravplass nær elveoset, noe som ble åpenbart ved en flom i 1887.

Da det i 1879 ble oppført kapellkirke i Austefjord lenger øst, ble det lagt merke til også i Dalsfjord. I første omgang ble det fremmet krav om kirkegård, og det ble gjort prøvegravinger etter egnet grunn for kirkegård og eventuelt kirke. Søknad om kirkegård og kapell ble avslått et par ganger, men etter årelang kamp ble Dalsfjord utskilt fra Volda som eget sogn fra 1. januar 1910. Sognet omfatter området vest for Dalsfjorden samt fra Rossetvika og sørover på østsiden av fjorden. Kirkebygging ble planlagt i god tid innen vedtaket var i havn, og grunnstein ble nedlagt allerede i februar samme år. Kirken ble tegnet av byggmester Ole Havnæs, og byggmestre for oppføringen var Petter Strømme og Jens Strømsheim.

Kirkebygg
Dalsfjord kirke ble innviet den 29. desember 1910. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Ved inngangen er det våpenhus med takrytter, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (dåpssakristi til høyre, prestesakristi til venstre). Mønet på tverrarmene er noe lavere enn for hovedskipet. Kirken var gul i begynnelsen, men er siden malt hvit. Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen. Ved korbuen er en lav korskranke. Det er brystpanel til et stykke opp på veggen. Kirken ble omfattende rehabilitert i 1963.

Inventar
Altertavlen er laget av Lars Kinsarvik, som har gjort både treskjæringsarbeidet og malerarbeidet. Bildet i tavlen er malt i kopi etter alterbildet i Johanneskirken i Bergen, og Kinsarvik har malt det samme motivet til Vartdal kirke. Det er inspirert av Mark 1, 35, og teksten under bildet lyder: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» De fire utskårne figurene rundt bildet forestiller Moses, Elias, Peter og Johannes.

Kirkerom
Alter
Orgelgalleri

Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den er i likhet med døpefonten på alder med kirken. Det er faktisk også orgelet, som er bygget av Bernt Haugen og Lars Ulvestad, men så ombygget av Theodor Zuber i 1992–93 og utstyrt med ny spillepult. Det finnes et lydopptak av orgelet på Youtube. Også kirkeklokken (O. Olsen & Søn) er fra 1910.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården og har flott utsikt over fjorden. Til tross for nevnte jordprøver har kirkegården relativt mye stein, slik at gravlegging ikke er helt uproblematisk. Ved besøk i 2014 foregikk omfattende gravearbeider på kirkegården. Sørvest for kirken er et bårehus/servicebygg. Øst for kirken står et krigsminnesmerke.

Dalsfjord kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Det finnes gamle gravhauger i området rundt kirken.

Det ble feiret hundreårsjubileum i 2010 (med bl.a. kunstutstilling).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ellingsøy kirke

Ellingsøy kirke
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no.

Ellingsøya i Ålesund kommune er omtrent femten kilometer lang og en halv til tre og en halv kilometer bred. Det er den nordligste og tynnest befolkede av de større Ålesund-øyene, og den er forbundet med Nørvøya og Ålesund sentrum via en undersjøisk tunnel.

Ellingsøy kirke ligger litt øst for Slotsvik. Det er en arbeidskirke som opprinnelig ble betegnet som kapell. Det som nå er sokkeletasjen, ble tegnet av Lauritz Nes og innviet i 1989 (ifølge fellesrådet) eller 1990 (ifølge kirkeleksikonet). Annet byggetrinn ble innviet i 1998, og kirken har med det to etasjer samt en høyreist takkonstruksjon som muligens skjuler flere rom. Fellesrådet forteller at det drives barnehage i underetasjen.

Antall sitteplasser er 400 ifølge fellesrådet og 380 ifølge Kirkesøk — mot opprinnelig 250 ifølge kirkeleksikonet. Det er neppe samsvar mellom interiørbildene på Kirkesøk og inventarbeskrivelsene i kirkeleksikonet, som stammer fra forskjellige tidsperioder. Kirken er imidlertid utsmykket av Håkon Gullvåg, og utsmykningen er omtalt på hans nettsted. Orgelet er bygget av Ryde & Berg.

Det er kirkegård vest for kirken. Ny parkeringsplass ble opparbeidet i 2012–13.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grytten kirke

Grytten kirke

Bakgrunn
Grytten som kirkested eller sogn går muligens tilbake til 1200-tallet, men plasseringen er noe endret, og dagens kirkebygg er det fjerde i rekken. Stedets eldste kirke var en stavkirke som er omtalt i 1364. Det antas at den først lå på Nes (Veblungsnes) for så å bli flyttet til den gamle prestegården på Grytina, rundt fire kilometer lenger opp mot Isterdalen. Kirken skal ha falt sammen i 1650, og en ny stavkirke ble oppført samme sted året etter. Også denne kirken fikk problemer med å holde seg oppreist, og det gikk galt i 1728, nærmere bestemt den 9. november. Inventaret ble berget ut og oppbevart på prestegården for senere å overføres til en korskirke som ble innviet i 1732 som stedets tredje kirke. Den lå mellom prestegården og Brønnsletten. Det oppstod imidlertid problemer også med denne kirken på grunn av sandflukt: Etter at skogen i området var hugget ned, rev elven Rauma med seg sandmasser. Kirkestedet ble derfor flyttet til Veblungsnes, der ny kirke ble oppført på grunnen til gården Setnes med bruk av materialer fra den gamle samt nye materialer.

Dagens kirkebygg
Den Grytten kirke vi kjenner i dag, ble innviet den 27. september 1829. Det er en laftet, åttekantet kirke modellert på Sør-Fron kirke. Kirken har utvendig panel, og midt på er en takrytter med løkkuppel. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250 (mens jubileumsboken opererer med 300). Kirken har sett sin rekke av restaureringer og utbygginger. Et tilbygg i vest gjør at bygget som helhet ikke fremstår som symmetrisk sett fra sør (men det er en symmetriakse som går vest–øst). Denne delen inneholder formodentlig de funksjonene vi normalt finner i våpenhus og sakristier. Ifølge jubileumsboken fikk kirken våpenhuset utbedret og påbygget i 1868, og det ble oppført et tilbygg tegnet av Torgeir Suul i 1965–67 med dåpssaksristi, bårerom og klosetter. Dette er det eneste påbygget på den ellers åttekantede bygningskroppen. Grytten er hovedkirke i det som var Grytten prestegjeld, og som geografisk faller sammen med Rauma kommune og kirkelige fellesråd.

Litt bygningshistorie
Kirken ble rødmalt utvendig ca. 1840. En gang i løpet av 1800-tallets siste to tiår ble kirken malt hvit i stedet, samtidig som det ble gjort endringer også innvendig. På 1950-tallet var det en større restaurering utvendig og innvendig som ble sluttført i 1957. Da ble kirken malt rød igjen. Ved samme anledning ble tømmerveggene inne i kirken avlutet og interiøret ellers malt om etter et fargeskjema som ble satt av Finn Krafft. Dagens skifertekke på taket (fra Otta) er fra 1988–90. Kirken ble malt utvendig også i 1994 og formodentlig igjen senere. Den har fått rullestolrampe til inngangen.

Grytten kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det fire kraftige søyler som holder takkonstruksjonen oppe, og det går gallerier rundt hele kirkerommet. I øst er det prekestolalter, slik det ofte er i denne typen åttekantede kirker. Det er inspirert av det i Sør-Fron, med enkelte detaljert direkte kopiert, men det er noe enklere i utførelsen. Alterbildet viser nattverdens innstiftelse. Det ble overmalt i 1868, da det ble malt på et stort kors i stedet. Bildet er siden restaurert. En tidligere altertavle fra 1670 er nå i kapellet på Romsdalsmuseet. Den antas å være malt av samme ukjente kunstner som har malt altertavler til Eid kirke (også Rauma kommune) og Haram kirke.

Prekestolen nås via en galleritrapp like ved siden av alterringen. I billedfeltene ser vi jomfru Maria. Fra 1908 og frem til restaureringen i 1957 stod det dessuten en ny prekestol på kirkegulvet. I dag er det en lesepult der (fra 2003). En prekestol fra stavkirken ble lagt på kirkeloftet før den ble solgt til Stavanger museum på slutten av 1800-tallet.

Døpefonten har form av to kjegler som møtes i den spisse enden. Den er av tre og ble som prekestolalteret laget i 1829. I 1868 ble det imidlertid besluttet å anskaffe ny døpefont med fat, men den gamle fonten brukes i dag.

På galleriet henger et krusifiks fra slutten av 1200-tallet. På veggene henger tre presteportretter av Anders Leem, Anders Heiberg og Hans Jakob Wille.

Det ble i 1912 inngått kontrakt med Olsen & Jørgensen om innkjøp av pipeorgel, som antas å ha blitt levert i 1913. Det dreier seg om et pneumatisk orgel, visstnok med ett manual, pedal og 6–7 stemmer (nøyaktige spesifikasjoner er ikke gitt i jubileumsboken). Dette var i sin tid en vanlig orgeltype beregnet på å akkompagnere salmesangen, men ikke egnet til den typen orgelkonserter man finner sted rundt omkring i dag. Orgelet ble restaurert av Theodor Zuber (Ålesund) i 2003 og antas å fungere greit, men det er altså temmelig gammelt. Det er også piano i kirken.

Begge kirkeklokkene er opprinnelig fra middelalderen, men den ene ble omstøpt i Nederland i 1751. Det finnes også noe annet gammelt inventar, mens noe er avhendet på forskjellige vis, ifølge Kulturnett. Mer inventar er beskrevet i kirkens jubileumsbok fra 2004.

Kirkegård og omgivelser
Kirken holder sommeråpent for turister. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde. På kirkegården finnes et minnesmerke over napoleonskrigene, et minnesmerke over et lokalt offer for andre verdenskrig og graver for allierte soldater (Commonwealth War Graves). Den gamle prestegården ved Grytten ble etterhvert så hardt rammet av sandflukt at den ble besluttet solgt på auksjon i 1863. Ny prestegård ble anlagt på Nes året etter og brukt til 1940, da bygningene brant etter bombing i krigens tidlige fase. Presten flyttet inn i leid bolig først i Isfjorden, så i 1942 i Åndalsnes, og i 1948 ble det bygget en permanent prestebolig.

Det ble for øvrig anlagt gravlund i selve Åndalsnes i 1928, og det arbeides for kirke der.

Grytten kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hen kirke

Hen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hen kirke i Isfjorden avløste en stavkirke som skal ha lignet en god del på Rødven stavkirke. Stavkirken i Isfjorden ble revet i 1830-årene etter at den nye kirken var klar. Året 1831 forbindes gjerne med Hen kirke — i den grad at årstallet er å lese tre steder på bygget: over inngangsdøren, på vindfløyen og øverst på alteret. Byggingen tok imidlertid flere år, og kirken ble innviet først den 21. oktober 1835. Vi har å gjøre med en nyromansk langkirke i gråstein med puss. Den sies å være første kirke bygget i rektangulær form i Møre og Romsdal etter reformasjonen. Ellers var det vanlig med korskirker, eventuelt åttekantede kirker. Hen kirke har rundt 200 sitteplasser.

Den lange byggetiden kan bl.a. ha hengt sammen med tekniske problemer og kapasitetsproblemer. Ikke noe lokalt steinbrudd er kjent å ha eksistert på 1830-tallet, så materialene er stein som er plukket opp her og der, av varierende størrelse. Dette var nyttig også ved at man fikk ryddet åkerland, men byggeteknisk måtte man også ty til andre midler. Himlingen og takkonstruksjonen bæres av fire kraftige søyler av rundtømmer som er synlige i kirkerommet. Kirken ble påbygget sakristi og våpenhus i 1902 og restaurert frem mot jubileet i 1931. Sakristiet ble utvidet ca. 1959–60, mens det ble bygget nytt våpenhus ca. 1968. Det har også vært annen oppussing og restaurering, ikke minst frem mot jubileet i 2006.

Hen kirke

Interiør og inventar
Om Hen er en tidlig representant for langkirker lokalt, er den blant de siste kirkene som fikk prekestolalter, et fenomen vi gjerne finner i empirekirker fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Da Hen kirke ble bygget, var det gått av moten, og i flere kirker som har hatt dem, er de gjort om på. I Hen kirke står prekestolalteret der fortsatt, men prekestoldelen er ikke i bruk. Døren inn til den ble dekket av et nytt maleri (utført av Halvard Hatlen) som viser korsfestelsen. Det egentlige alterbildet viser nattverden og er på alder med kirken. Hatlen har dessuten senere malt et maleri som henger i koret, og han har malt seks presteportretter som henger i kirken. Kirken fikk ny prekestol til hundreårsjubileet. Det er galleri bak prekestolalteret, og det er visstnok i bruk ved behov.

Døpefonten er på alder med kirken. De to kirkeklokkene er fra 1791 (Arent Hedemark) og 1966 (Olsen Nauen). Det finnes ellers et rosemalt skap fra 1788. En kirkeklokke fra 1200-tallet fra gamlekirken er bevart på Romsdalsmuseet.

Når det gjelder orgel, har Hen kirke en ganske frustrerende historie. Et harmonium kom til kirken i 1908. Innsamling til pipeorgel pågikk i mange år, avbrutt av krigen, og først høsten 1952 ble det installert et pneumatisk orgel (2 manualer, 15 registre) fra Vestre orgelfabrikk på vestgalleriet. Det ble innviet den 7. desember det året. Det oppstod imidlertid snart problemer med dette orgelet, som muligens også hadde dårlige materialer pga. krisetid. I 1963 ble orgelet bygget om og fikk elektrisk overføring. Det “nye” orgelet (14 registre) ble tatt i bruk vinteren 1964. Det har imidlertid også senere vært meldt om problemer med klang og luftforsyning. I 1992 var man enige om at det trengtes et nytt orgel. I 2003 anbefalte man et tilbud fra Grönlunds Orgelbygeri, men det ser ikke ut til at noe nytt orgel er anskaffet. Endel penger ble samlet inn, men ikke nok til nytt pipeorgel. Det ble diskutert om man heller skulle kjøpe digitalt orgel (se her og her). Noen år senere kom imidlertid meldinger (f.eks. her og her) som tydet på at orgelet var i orden, uten at undertegnede vet akkurat hva som har skjedd.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og like ved siden av kirken står et bårehus. Det er tre engelske krigsgraver på kirkegården og en minnebauta for et norsk krigsoffer (avduket 1941). Videre finnes en minnebauta for misjonæren Lars Nilsen Dahle.

Hen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjørundfjord kirke

Hjørundfjord kirke
Bakgrunn
Sæbø var i sin tid kommunesentrum i Hjørundfjord, som ble innlemmet i Ørsta i 1964. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, men den lå opprinnelig ved Førland, litt lenger oppstrøms langs Bondalselva. Det er ikke kjent akkurat når denne kirken ble oppført, men den var utsatt for snøskred, og etter at en lunefull elv gjorde store skader i 1581, ble kirkestedet flyttet ned til Hustad, i Sæbø sentrum. Ny kirke ble oppført helt i sørøst på den nåværende kirkegården og innviet i 1584. Den ble solgt på den store auksjonen og kom i menighetens eie i 1795. Den ble stadig ombygget og utvidet, men ble etterhvert for liten, og i 1860-årene ble det etterhvert klart at ny kirke måtte oppføres. Eierstrukturen (et slags kollektiv) forsinket imidlertid prosessen, og kirken ble solgt til kommunen i 1877. Gamlekirken ble revet kort tid etter at den nye stod klar.

Hjørundfjord kirke

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Henrik Nissen, og det ble brukt en lett endret versjon av tegningene til Fjørtoft kirke. Kirkegården ble utvidet vestover for å få plass til den nye kirken. Byggmester var Carl Berg, som visstnok gikk fallitt underveis, og kirken ble fullført av Johan Olsen. Innvielsen skjedde den 11. september 1880. Hjørundfjord kirke er en laftet langkirke med 480 plasser (mot opprinnelig rundt 700). Den har vesttårn omgitt av trappehus, og det polygonalt (nesten apsidalt) avsluttede koret er omgitt av små sakristier. Kirken har utvendig og innvendig panel.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og søylerader og det at takhimlingen er høyest i midten, bidrar til å gi kirken et visst basilikapreg. Korformen bidrar også til dette. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og interiøret er ganske gjennomført nygotisk, selv om det har vært enkelte endringer gjennom årene. Bak mye av oppussingsarbeidet står arkitekt Øyvin Grimnes. Også i de senere år er det utført restaureringsarbeid, f.eks. i 2002.

Inventar
Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Tidemands alterbilde Kristus i skyen i Tyristrand kirke. Da kirken fikk orgel, ble altertavlen fra gamlekirken tatt ned fra galleriet og satt i stand av Lars Kinsarvik, som også erstattet det gamle bibelsitatet (Luk 2, 35) med en nynorsk versjon. Det dreier seg om kjernen i et alterskap fra tidlig på 1500-tallet. Etter en noe omflakkende tilværelse i kirken (den hang over døren til dåpssakristiet etter å ha blitt tatt ned fra galleriet) kom denne tavlen tilbake på hedersplassen i 1960. I storfeltene har tavlen tablåer av pietà og korsfestelsen, og den triumferende Kristus troner øverst. En rekke forskjellige utskårne figurer er å se omkring alt dette, deriblant Moses, Aron og Olav den hellige. Bruns bilde henger nå over døren til dåpssakristiet (til venstre for korbuen).

I kirken er det en rekke glassmalerier av Jørgen Skaare (i samarbeid med glassmester O. Ellingsen & Søn) i vinduene. De i de tre midterste vindusparene i koret ble avduket i 1950 og viser (fra venstre mot høyre) Jesu dåp, Jesus som velsigner de små barna, og Moses med lovtalene. Året etter kom det glassmalerier også i skipets vinduer. På sørsiden er motivene (fra koret og nedover) (1) Peter som fisker og Guds rike som et garn, (2) Jesus på korset og kvinnene ved graven, (3) såmannen og sennepskornet. På nordsiden er motivene (1) den fortapte sønn, (2) oppstandelsen og dommeren, (3) gamlekirken og en kirkebåt.

Prekestolen er på alder med kirken, og døpefonten noen år eldre. Den ble laget av sogneprest Laurits Ottesen i 1873.

Kirken fikk sitt første orgel i 1913, delvis finansiert av utvandrede hjørundfjordinger i Amerika. Orgelet hadde ni stemmer (to manualer og pedal) og var bygget av Brødrene Torkildsen. Det ble etterhvert ganske nedslitt og begynte å svikte på begynnelsen av 1970-tallet. I 1973 ble nytt orgel fra Vestre orgelfabrikk innviet.

Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1946, den største omstøpt av en eldre klokke. Kirken har også en rekke gamle presteportretter.

Hjørundfjord kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var ganske liten til å begynne med, men er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et lite uthus med WC. Nær vestre kirkegårdsmur er et minnesmerke over hjørundfjordinger som har omkommet på sjøen etter 1850: Det finnes en kobberplate med navn på folk som omkom på torskefiske den 4. mars 1868 og to plater med navn på andre omkomne som ikke kunne begraves. Utenfor inngangsporten i øst er et minnesmerke over snøskredulykken ved Molaupen 24. november 1971. Disse er gravlagt i kirkegårdens nordøstre hjørne.

Minnesmerke over omkomne på havet
Minnesmerke over omkomne på torskefiske
Omkomne på havet som ikke er gravlagt
Andre ikke-gravlagte
Minnesmerke over Molaup-ulykken
Omkomne i Molaup-ulykken

Utenfor kirkegården, i prestegårdshagen mot bryggene, ble det i 1914 avduket en minnebauta over hjørundfjordinger som var med i krigen i 1807-1814. Denne skiller seg fra enkelte andre slike ved at den ikke bare minnes de omkomne (under overskriften «Desse døydde av saar og vondeliding»), men også andre som kjempet i krigen (under overskriften «Desse kom Heimatt»). Minnebautaen fikk etter siste krig innfelt en plate med navn på lokale ofre for verdenskrigen.

Minnesmerke over napoleonskrigene
Minnesmerke over napoleonskrigene
Deltagere i napoleonskrigene
Krigsofre

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden