Stikkord: kyrkje

Vanylven kirke

Vanylven kirke

Bakgrunn
Den gamle hovedkirken i Vanylven var Sankt Jetmund kirke på Åheim, en steinkirke fra midten av 1100-tallet. Dagens St. Jetmund kirke er imidlertid en rekonstruksjon som ble innviet i 1957. Gamlekirken var liten og falleferdig, og ble avløst av dagens kirke på Slagnes i 1863 etter at det i en årrekke hadde vært stridigheter om hva man skulle gjøre: utvide eller bygge nytt, bygge i tre eller stein, bygge på Åheim eller Slagnes. Sistnevnte er omtrent midt i sognet, og det var begrenset med utvidelsesmuligheter på den gamle kirketomten. Etter at dagens kirke ble oppført, ble gamlekirken revet og noe av steinen derfra brukt i nye bygninger.

Kirkebygg
Vanylven kirke ble tegnet av Georg Bull, og samme tegninger er senere benyttet til Davik kirke, som riktignok er en trekirke. Ansvarlige for oppføringen var murmester Bork og tømmermester Lars Barstad. Byggingen var fullført høsten 1863, og en rekke inventargjenstander ble overført fra gamlekirken. Den nye kirken ble innviet den 21. februar 1864.

Vanylven kirke

Vanylven kirke er en langkirke i stein med 320 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kor og skip er i samme bygningskropp. Det er en takrytter av tre på mønet nær inngangen i vest (eller sørvest) og sakristi i motsatt ende av bygget (det nåværende er fra 1959 og inneholder både prestesakristi og dåpsventerom). I kjelleren under sakristiet er det bårerom og toalett. Da kirken var ny, var det strid om hvordan kirkestolene skulle fordeles. I første omgang ble de fordelt etter rang (gårdenes jordeskyld), men i 1897 kom en lov som gjorde slutt på den slags ordninger. I dag er kirkerommet møblert med jærstoler. Kirken har vært pusset opp en rekke ganger, f.eks. i 1904, 1915, i 1930-årene, frem mot hundreårsjubileet og i 1998.

Interiør og inventar
Det er ved inngangen i sørvest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korskillet har form av en lav balustrade på hver side av midtgangen. Den gamle altertavlen og prekestolen er åpenbart tilbakeført til Jetmundskirken på Åram, og nye er laget til Vanylven kirke, uten at undersøkt litteratur sier all verden om det. Det ser ut til at den nåværende altertavlen kom på plass til hundreårsjubileet, og det er vel ikke urimelig å anta at det samme gjelder for prekestolen, som står inntil sørveggen ved korskillet. Døpefontens alder og opphav er ukjent for undertegnede.

Kirken fikk sitt første orgel — eller rettere sagt harmonium — høsten 1873. Det sies at dette var i spinkleste laget, og det var utslitt omkring 1905. Da kjøpte man etter ny pengeinnsamling inn et Olsen & Jørgensen–orgel som fortsatt står på vestgalleriet. Dette ble innviet i 1908. NRK fortalte i 2010 at man tok i bruk trekkspill i kirken da det var vanskelig å få tak i ny organist.

Kirkeklokken fra gamlekirken ble opprinnelig overført til den nye kirken, men fikk sprekker i 1892. Året etter kjøpte man en ny klokke fra Heyerdahl & co i Kristiania der malmen fra gamleklokken inngikk i prisen. NRK har lydopptak av den.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken, men er ikke spesielt stor. En minnestein over lokale krigsofre ble avduket i 1948. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Vanylven kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vartdal kirke

Vartdal kirke

Bakgrunn
Vartdalsstrand var tidligere en del av Ulstein kommune før stedet ble egen kommune i 1895 for så å bli innlemmet i Ørsta kommune (sammen med Hjørundfjord) i 1964. Kirkemessig sognet stedet til Hareid, dit man også måtte for å begrave de døde samt ved dåp og konfirmasjon. Etter at et båtlag på vei til kirke kullseilte 2. juledag 1841, vokste det frem krav om egen kirke på stedet. Da det på 1870-tallet lå an til nybygging på Hareid, vant også vartdalsstrandingene frem i sin sak og fikk sognet delt, samtidig som det ble gitt tillatelse til å bygge ny kirke. (I 1900 ble Vartdal overført til det nyutskilte Ørsta prestegjeld.) Det later til at en bronsealdergravrøys på Nøre-Vartdal ble ryddet før kirken ble oppført.

Kirkebygg
Til Vartdal kirke er det tatt utgangspunkt i H.E. Schirmers og Wilhelm von Hannos tegninger til Ørsta kirke, men byggmester Knut L. Stokkeland nedskalerte tegningene noe. Tårnet er litt forskjellig fra det i Ørsta, og også enkelte detaljer innvendig skiller de to kirkene fra hverandre. Byggetillatelse ble gitt i mai 1876, og det tok bare litt over fem måneder å bygge kirken (skjønt det er mulig at grunnmuren var satt opp før byggetillatelsen ble gitt), og branntakst ble holdt i oktober. Innviet ble imidlertid kirken først den 8. april 1877, som var første søndag etter påske. Allerede i 1879 måtte den repareres etter en kraftig storm i området i mars det året. Siden er den reparert eller restaurert flere ganger. I 1938 ble det gjort om på koret, ikke minst innvendig, og sakristiområdet ble utvidet. Ifølge kirkeleksikonet ble kirken påbygget i 1964, uten at undertegnede har funnet noe om det andre steder. Våpenhuset ble imidlertid utvidet med bekvemmeligheter til hundreårsjubileet. 125-årsjubileum ble feiret i 2001.

Vartdal kirke er en langkirke av tre med vesttårn (muligens takrytter). Øst (eller øst-nordøst) for skipet har den et rett avsluttet kor med sakristitilbygg på sørsiden. 360 sitteplasser (ifølge Kirkesøk) er altså noe mindre enn for Ørsta kirke.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midtre er størst. Oppgangen til prekestolen er gjennom den søndre buen.

Peson i Vartdal kyrkje
Kinsarvik i Vartdal kyrkje

Inventar
I altertavlen fra 1876 var det opprinnelig bare et kors, men i 1907 malte Lars Kinsarvik en kopi av alterbildet i Johanneskirken i Bergen. Sitatet under er hentet fra Mark 1, 35. I Johanneskirken lyder det: «Og aarle, der det endnu var ganske mørkt, stod han op, og gik ud og gik hen til et øde Sted og bad der.» I Vartdal står dette på nynorsk: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» Denne tavlen henger nå på sørveggen. Nåværende alterbilde viser korsfestelsen og og ble malt av Jonas Peson i 1938. Peson dekket alle veggflatene i koret samt fondveggen i skipet med malerier fra Jesu liv.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Nytt dåpsfat kom til i 1908. Prekestolens fyllinger med rosemaling og bibelmotiver (utført av Johan Haddal i 1927) ble dekket over med plater ved restaureringen i 1938, men er siden avdekket igjen.

Kirken har hatt orgler fra Torkildsen (1914 eller 1915) og Vestre orgelfabrikk (1961). Sistnevnte ble ved bispevisitasen i 2010 opplyst å være i dårlig stand, og det ble arbeidet for nytt orgel med innsamling av midler. Et 19 stemmers orgel bygget av Dietrich Johannes Buder ble innviet (se også her) den 19. april 2015.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en stålklokke fra Vickers, Sons & Company i Sheffield fra 1874, skjønt ifølge Ørstavik er årstallet 1872.

Kirkegård
Kirkegården ble ferdig litt i etterkant av kirkeinnvielsen, og muren ble forhøyet flere år etterpå. Kirkegården strekker seg ned mot sjøen nord og vest fra kirken, og den ble utvidet i 1900, 1914 og 1952. Etter at sjøen gravet ut deler av kirkegården under ekstremværet Dagmar, ble det satt opp en vernemur. Det står et lite skur øst for kirken samt et lite hus ved parkeringsplassen. Sognepresten i Vartdal har tjenestebolig i Hovdebygda.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vike kirke

Vike kirke

Vike kirke ble tegnet av Olav Solheim og innviet i 1970. Kirken sies å ha betingvegger som er forbelendet med betongstein innvendig, mens takkonstruksjonen er av limtre. Mønsteret i veggene på interiørbildene hos Kirkesøk ligner på teglstein, men de skal altså være av betong.

Selve kirkebygget er en langkirke (visstnok med 150 sitteplasser, mot opprinnelig 200). Den har nokså bratt saltak som går nokså langt ned. Et par meter til, og vi ville ha kalt det naustform. I rett vinkel på dette står en annen fløy, og vi aner at det dreier seg om en arbeidskirke. Klokketårnet er frittstående, som en 1900-tallsvariant av den tradisjonelle støpulen. Lenger øst på kirkegården står en trebygning som formodentlig er bårehus eller redskapshus.

I kirkesalen er det orgelgalleri i vest. Korgulvet er hevet et lite trinn i forhold til skipets gulv, omtrent som et podium. På østveggen er det to høye, smale vinduer med glassmalerier og et kors under. Prekestolen er avbildet i korets sørkant på et bilde hos Kirkesøk, men det kan tenkes at den er flyttbar. Kirkeleksikonet daterer det sentrale inventaret (glassmaleriene og korset på fondveggen, prekestolen, døpefonten og orgelet) til 1970 som kirken, mens klokkene skal være eldre: den ene støpt av Arndt Hedemark i 1783 og omtales gjerne som Futeklokka, den andre er fra 1922.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Volda kirke

Volda kirke

Bakgrunn
Volda (eller Halkjelsvik) har vært kirkested siden rundt 1200, uten at man synes å vite nøyaktig når den første kirken ble oppført. Prestegården («Œyrum prestgarðenom j Valld») er omtalt den 7. desember 1338, og presten er omtalt den 3. mai 1385, idet det fortelles at han skulle møte herøypresten på Ørsta kirkegård for å treffe beslutning i et jordkjøp: «…sændæ Biærnæ Simvnr son prestr i Hærœyghvm Einær Eirikson prestr i Hællkiæls viik Þorkiæls son q. g. ok sinæ meer vilivm ider kvnnigt gera at…» «Halkelsuiks kirkio sokn» er omtalt i Aslak Bolts jordebok (ca. 1432). I Reformatsen (1589) fortelles det at «Woldens gieldt» omfatter fem kirker som betjenes av tre prester. Foruten hovedkirken i Volda dreier det seg om Ørsta, Syvde, Vanylven og Hjørundfjord.

Stavkirke
Eldste kjente kirke på stedet var en stavkirke. Den ble reparert og påbygget mange ganger og hadde form av en korskirke da den ble revet i forbindelse med oppføring av ny kirke i 1858. I utgangspunktet var det en langkirke. Det sies at skipet skal ha vært 35 alner langt og 16 alner bredt, mens koret skal ha målt 8 alner ganger 11 alner. Det såkalte «krosshuset på Ulvestad» ble revet i 1551 og materialene brukt til å utvide stavkirken i Volda, visstnok med en tverrarm mot sør. Så skal nordre tverrarm («Nykirken») ha kommet til rundt hundre år senere. (Detaljene skildres litt forskjellig i forskjellige bøker når det gjelder sør/nord og hva som ble betegnet som Nykirken.) Lorentz Dietrichson forteller at en innberetning fra 1709 omtaler kirken som «en stor, fuldkommen stavbygning i korsform med smukt, «nyt» taarn, der altså maa være opsat omkring 1700.» I 1722 skal kirken så ha blitt omtalt som en stor kirke bygget i korsform og med tårn og våpenhus. Videre siterer Dietrichson fra Hans Strøms Søndmørs Beskrivelse: «Voldens Kirke […] er opbygt af Staver i Form af et Kors, og derhos temmelig stor…» Det fremgår at kirken er blitt forlenget med sakristi. Kirken skal ha fått nytt tårn (formodentlig takrytter) i 1795 etter at den var kjøpt tilbake fra privat eie, og i 1797 ble kirken malt innvendig av en Webiørn Maler fra Hallingdal.

Det mest kjente (og eneste?) bildet av stavkirken som sirkulerer, er malt av Ranveig Alvestad Halkjelsvik i etterhånd, ukjent på hvilket grunnlag. Det er gjengitt på en serieprodusert tallerken som er å finne på mang en vegg i lokalområdet.

Om interiør og inventar sier Strøm: «Indredning […] bestaaer mestendeels af Fyrre, som dog til Deels er ziiret med Billedhugger-Arbeid; men Prædikestolen bestaaer af Eeg, og er ei aleene bekostet, men og udarbeidet, af den i Billedhugger-Kunsten heel kyndige Herr Maths Clausøn Skaaning, som i forrige Seculo var Sogne-Præst her på Stedet. Paa Alteret ligger en hviid Marmor-Steen, ikkun een Spand lang, og i Bredde et Par Tværfingre kortere, hvilken uden Tvivl bør henføres til de saa kaldte Altaria portatilla eller Olcula pacis, om hvis Beskaffenhed forhen er mældet ved Harams Kirkes Beskrivelse.»

Hva er så bevart av inventar som har vært å finne i stavkirken? I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale og en eiketrekiste. Et blyglassvindu er å finne ved Austefjord museum. Andre gjenstander ble overført til den nye kirken og gikk tapt i brann i 1929. Det gjelder blant annet altertavlen (gitt til kirken i 1664), som var montert oppå en nyere del i tømmerkirken. Den gamle tavlen (skåret av Kristoffer Kile) hadde skriftsitat og krufiks i midtfeltene. Også et epitafium og en prekestol ble overført og gikk tapt.

Volda gamle kirke
Volda gamle kirke

Tømmerkirke
Som i mange andre tilfeller var det kirkeloven av 1851, som krevde at 30 % av menigheten skulle ha plass i kirken på én gang, som ble stavkirkens bane. Det ble vurdert slik at kirken ikke kunne utvides mer. Ny kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch. Det fortelles at han i utgangspunktet tegnet en langkirke, og at det drøyde med å få tegningene. Da ble det purret på arkitekten, og de fikk ham med det samme til å tegne om til korskirke. Rivingen av stavkirken begynte den 1. juni, og byggmester for tømmerkirken var Ole Løkken fra Nordfjord. Vigslingen skjedde første søndag i advent. Kirken ble bordkledd utvendig i 1860. Dette var en av landets største trekirker med 970 sitteplasser, skjønt det sies at 3000 var innenfor ved innvielsen.

Kirken ble påtent og brant ned allerede natt til 7. april 1929. Med den forsvant også en anselig mengde gammelt inventar. Mens man ventet på at ny kirke ble klar, ble bedehuset brukt som interimskirke.

Volda kirke
Volda kirke
Volda kirke

Dagens kirke
I utgangspunktet var man innstilt på å bygge opp igjen en kopi av kirken som brant, men en avisartikkel av Hugo Lous Mohr utløste en diskusjon om hva slags kirke man ville ha, og det endte med at Arnstein Arneberg tegnet en steinkirke som ble innviet den 1. mai 1932. Det er en korskirke som opprinnelig hadde 800 sitteplasser, mens man i dag regner med rundt 500 (ifølge Volda kommune, som knytter dette til brannvernforskrifter; de fleste kilder ellers opererer fortsatt med 800). Det ser ut til at kirken er bygget rundt et skall av armert betong, slik flere av Arnebergs kirker er, og den er forblendet med stein, slik at det utenfra ligner en mer tradisjonell steinmur. Innvendig minner hvelvingen noe om parabelformede hvelvinger som i f.eks. Ullensaker kirke, men er kanskje noe spissere — et nikk til nygotikken?

Interiør og inventar
Selve innredningen av kirken er endret noe opp gjennom årene. Etterhvert som man følte behov for flere rom og annen funksjonalitet, ble det planlagt å grave ut kjeller under kirken. Siden kirken står på middelaldergrunn og muligens har gamle graver under seg, ville det imidlertid bli kostbart og tidkrevende å foreta de nødvendige utgravninger. I stedet har man valgt (blant annet) å ommøblere i selve kirken. Et par benkerader foran er fjernet for å gi bedre plass ved konserter, og det er også fjernet en rad bakerst. I 2002 ble det fjernet benker i nordre tverrskip, noe som imidlertid vakte reaksjoner. Sakristiene er rustet opp (dåpssakristiet i 2003 og prestesakristiet i 2006), og det er nærmest innredet kirketorg under orgelgalleriet ved inngangen. Kirken har fått bekvemmeligheter ved inngangspartiet. Kirkekonsulenten diskuterer utviklingsmuligheter i innredningen.

Selv om det formelt dreier seg om en korskirke, har kirkerommet mer preg av langkirke. Man må nærmest være i de relativt korte tverrarmene (eller i det minste langt foran) for i det hele tatt å tenke korskirketanken, skjønt apsis på sørsiden er ganske påfallende — særlig utenfra. Korgulvet er hevet hele fem trinn over resten av kirkens gulv, hvilket gir koret et preg av sceneområde. Det er også korskille på begge sider av trappen. Prekestolen er i korbuens høyrekant, mens døpefonten står inne i koret. Som så ofte i kirkesammenheng har Arneberg engasjert seg helt på detaljnivå i innredningen, noe som har bidratt til å gi et slags helhetspreg til tross for senere endringer. Prekestol, døpefont, alter, alterring og korgitter ble fremstilt ved Volda Trevare, og Arne Kinsarvik stod for treskjærerarbeidet.

Alterbilde
Prekestol
Døpefont

Hugo Lous Mohr har malt hele fondveggen i koret i et av sine tidligste samarbeidsprosjekter med arkitekt Arneberg. Arbeidet ble utført høsten 1932, mens kirken altså ble innviet i mai. Som i mange slike har utsmykningen en blond, nordisk kristusskikkelse som blikkfang (i form av sjangerbildet Kristus in mandorla). Digitalt fortalt lanserer denne utsmykningen som kandidat til første nordiske kristusskikkelse. Mohrs hovedkonkurrent i så måte, hans læremester Henrik Sørensen, utsmykket Linköping domkirke like etterpå og visstnok ikke påvirket av Mohr, skjønt det blir kanskje et definisjonsspørsmål av mer akademisk interesse. Rundt omkring den store kristusskikkelsen er andre bilder fra Kristi lidelseshistorie. Nederst er tilsynelatende fire nisjer med evangelistfigurer, men det er et synsbedrag, for det dreier seg om malerier, dette også. Selv om freskoarbeidet i Volda ble utført før det i Oslo domkirke, har undertegnede ikke hørt om tilsvarende avskallingsproblemer som ved sistnevnte.

Orgelgalleri

Orgelet har 31 stemmer og ble opprinnelig bygget av Furtwängler & Hammer i 1931. Undertegnede kjenner ikke orgelets reparasjonshistorie, men det ble meldt i 2022 at kirken trenger et nytt orgel. Det finnes også et kororgel fra 2009. Klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Vestfra
Krigsminnesmerke vest for kirken

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård rundt kirken, men begravelser i dag skjer ved Leirshaugen nærmere Rotevatnet. Prestegården er rundt en kilometer fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Voll kirke

Voll kirke

Bakgrunn
Voll sogn (i Måndalen i Rauma kommune) utgjorde sammen med Eid et eget prestegjeld fra 1862 til 1970. Før og etter dette har sognet tilhørt Grytten prestegjeld. I våre dager er prestegjeldene i prinsippet utfaset, og sognet er organisert under Rauma kirkelige fellesråd, som dekker det tidligere prestegjeldet.

Voll har hatt kirke siden middelalderen, og den er omtalt (som «Walla kirkio») i Aslak Bolts jordebok. Det ble oppført ny kirke på dagens kirkested i 1674. Den ble revet da dagens kirke ble oppført, og interiøret ble for en stor del spredt på bygda. Altertavlen (skåret av Jakob Sørensen Giskegaard i 1780) er imidlertid å finne i Bergens museum, og det finnes saker på Romsdalsmuseet og i dagens kirke.

Voll kirke

Kirkebygg
Dagens Voll kirke ble tegnet av Gabriel Smith og oppført i 1893–96. Det er en laftet korskirke med 290 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Det er tårn og våpenhus ved inngangen i sørvest, skipet er som vanlig rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av polygonale sakristier. Det er et trappehus (formodentlig) på hver side av tårnet. Kirken ble restaurert i 1964.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader gir kirken nesten et treskipet preg, og rommet framviser sin tids typiske nygotikk / sveitserstil. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Mot koret
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no

Altertavlen er på alder med kirken og har et Getsemane-bilde som sies å være laget etter en skisse av Even Ulving. Også prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten er på alder med kirken.

Orgelet er opprinnelig fra 1840, da det ble brukt i Mandal kirke. Det er bygget av Peter Adolph Albrechtsen og ble restaurert til hundreårsjubileet, og det sies flere steder å være det eldste spillbare kirkeorgelet i landet. Det finnes et opptak med det.

Kirkeklokken fra 1833 ble ifølge Lokalhistoriewiki overført til dagens kirke. Den skal ha blitt sendt til omstøping i 1933. Kirkeleksikonet daterer imidlertid dagens klokke til 1925.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst sørøst på kirkegården, inntil fylkesvei 171. Nordvest for kirken er et servicebygg. På sørsiden av kirken er et krigsminnesmerke over en som døde i kamphandlinger på Dombås i aprildagene 1940.

Voll kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Volsdalen kirke

Volsdalen kirke

Bakgrunn
Volsdalen prestegjeld ble ustkilt fra Ålesund i 1965. Området ligger like øst for Ålesund sentrum, og kirken ligger mellom Borgundveien og E136. Det var arkitektkonkurranse allerede i 1957. Den ble vunnet av Leif Olav Moen, men byggingen ble utsatt pga. manglende finansiering. Et meninghetshus med interimskirke ble vigslet i 1964. På 1970-tallet satte byggmester og sjømannsprest Bjørn Siem fart i sakene. Arkitekten omarbeidet tegningene for å få ned kostnadene, og mye dugnadsarbeid ble utført. Kirken ble innviet 19. mai 1974.

Kirkebygg
Volsdalen kirke er en langkirke i tre med bratt, skifertekket saltak. Kirken er nesten naustformet, men har vinduer under takskjegget. Antallet sitteplasser oppgis til 500. Kirken er ikke spesielt oppsiktsvekkende i det ytre, men innvendig har den dels svært fargesterk utsmykning, utført av Frans Widerberg og med finansiering fra Kjell Holm.

Interiør og inventar
Orienteringen er motsattt av det tradisjonelle: Her er alteret i vest. Kirken har orgelgalleri ved inngangen i øst. Før man kommer så langt, har man passert gjennom glassdører, og det er skulpturer i montre på begge sider av inngangen. Korpartiet er hevet et par små trinn over resten av kirkegulvet, men det er ikke noe korskille. Døpefont (av altaskifer) og lysglobe er plassert nede hos menigheten. Selve alteret er av stein. Den enkle prekestolen (eller lesepulten) er byggmesterens verk.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: GangerRolf, fra Wikimedia Commons.

Widerbergs utsmykning har kommet til over en årrekke (mer om den hos NRK). Det dreier seg om bilder og glassmalerier. Opprinnelig ble det laget et triptykon med tre enkeltstående bilder som viste Jesu dåp, inntoget i Jerusalem og engelen og kvinnen ved Jesu grav. Siden kom en fjorten meter høy glasspalte med bilder opp til taket bak alteret, med ferdigstilling i 1991. I 1993 utsmykket Widerberg vinduene i nordveggen med glassmalerier der glassbitene er limt på glasset under. i 2009 ble utsmykkingen komplettert ved at alterbildene ble plassert på siden av glasspalten, og et nytt bilde helt til venstre (Madonna med barn) gjorde det hele symmetrisk.

Kirken sies å ha et 25 stemmers Vestre-orgel fra 1976 samt et 4 stemmers orgelpositiv fra Marcussen & Søn fra 1985. De to kirkeklokkene (Olsen Nauen, 1974) henger i en støpul utenfor kirken.

Omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken, men området rundt er parkmessig behandlet.

Volsdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vågstranda kirke

Vågstranda kirke

Bakgrunn
Vågstranda sognet fra gammelt av til Veøy og fikk egen kirke i Veøy prestegjeld i 1870. Denne ble tegnet og oppført av byggmester G. Olsen i trondheim. (Kulturminnesøk og Kirkesøk krediterer også J.W. Nordan; kanskje han korrigerte tegningene.) Kirken ble først laftet i Trondheim og så merket, tatt ned og gjenoppført på Vågstranda.

Kirkebygg
Vågstranda kirke er en laftet langkirke med vesttårn. Det rett avsluttede koret har samme bredde som skipet og har sakristi(er) i den østre forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 200. Kirken er pusset opp en rekke ganger og ble omfattende restaurert i fobindelse med hundreårsjubileet i 1970. Da fikk den sakristitilbygget i øst, og ved samme anledning ble sognet overført fra Veøy prestegjeld til Grytten prestegjeld. Noen år tidligere, i 1964, var denne delen av tidligere Veøy kommune blitt en del av den nye Rauma kommune. Den 1. januar 2021 ble Vågstranda overført til Vestnes kommune.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er utpreget nygotisk med spissbuer: en hovedbue med to mindre buer utenfor. Utenfor disse igjen er det i utgangspunktet lettvegger ut til langveggene, men prekestolen har oppgang gjennom den søndre av disse.

Altertavlen er malt av Eilert Balle Lund fra Trondheim. Den består av tre bilder — som et triptykon, men trolig ikke lukkbart. Hovedbildet ser ut til å forestille himmelfarten. Døpefonten er av tre.

Et harmonium fra 1923 ble i 1973 byttet ut med et seks stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken (1870) er støpt av Christian Christensen i Bolsøy.

Kirkegård
På kirkegården står et bårehus fra 1961.

Annet
Kirkebøkene kan studeres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vår Frue kirke (Ålesund)

Vår Frue kirke

Vår Fru katolske menighet i Ålesund ble etablert i 1959 etter at medlemmene hadde sognet til St. Sunniva menighet i Molde før det. Etter 1954 holdt menigheten i Ålesund sine gudstjenester i et privathus før de fikk oppført egen kirke. Eiendom til kirkebygging ble innkjøpt i 1958. Den ligger ca. 4 km øst for sentrum, like nord for Borgundgavlen. Huset som stod på tomten, ble snart innredet til sykehjem med navn «Mariaheimen» (nedlagt 1971).

Byggearbeidet med kirke og prestegård tok til i januar 1960, og kirkebygget ble innviet 5. juni 1960. Det sies ingenting om arkitekt og den slags hos menigheten.

Menigheten dekker i dag 17 kommuner på Sunnmøre. Antall medlemmer var rundt 45 ved innvielsen, men var i 2004 steget til 639. Etter nettstedet å dømme avholdes et betydelig antall messer på polsk.

Foruten allerede siterte sider finnes en kontaktside for menigheten hos Den katolske kirke i Norge.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ørsta kirke

Ørsta kirke

Bakgrunn
Ørsta har hatt kirke siden middelalderen. Ørsta var anneks til Volda før Ørsta prestegjeld ble utskilt fra 1. januar 1900 (med Ørsta som hovedsogn og Vartdal som anneks). Ørsta hadde en av de mange stavkirkene som ble revet på 1800-tallet, og det spekuleres i om den opprinnelig var oppført med korsform, eller om den ble oppført som langkirke og så utvidet til korskirke. Denne kirken er nevnt i 1385, men antas å ha vært adskillig eldre. Stavkirken ble restaurert i 1699, men på 1860-tallet måtte den vike for en ny kirke. Noen av materialene ble gjenbrukt blant annet som gulvbord i den nye kirken, og noen fant også veien til Velle skole, som ble oppført samtidig av samme byggmester. Dessuten ble alterskapet tatt vare på og etterhvert restaurert og tatt i bruk, og enkelte andre gjenstander er tatt vare på.

Ørsta kirke

Kirkebygg
Ørsta kirke ble tegnet av radarparet Schirmer og von Hanno i 1862 og ligner en god del på den kirken de tegnet til Frogn få år tidligere (den som ble påtent og brant ned i 1994, jf. disse bildene). Tegningene er siden brukt som utgangspunkt for Vartdal og Hareid kirker. Ørsta kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Den ble oppført (ved byggmester Jacob Ørstenvig) like øst for den gamle stavkirketuften, som siden er ryddet bort, og ble innviet den 4. desember 1864. Opprinnelig hadde kirken 520 sitteplasser, men i dag opererer Kirkesøk med ca. 350. Forhallen foran vestinngangen ble ombygget i 1953, og i 1967–70 ble det under kirken gravet ut kjeller der kirkestue og andre bruksrom ble innredet. Nevnte forhall var opprinnelig stavkirkeinspirert og hadde trekantgavl på midten, men fikk i 1953 bred gavlform, omtrent som en tempelfront. Koret i øst er rett avsluttet og har sakristi på nordsiden. Tårnhetten har visse likhetstrekk med den på Oslo domkirke (ved Alexis de Chateauneuf, 1850) og er muligens inspirert av denne.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri vest i skipet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen har tre rundbuer, hvorav den midtre er størst og prekestolen har oppgang gjennom den nordre (til venstre). Kirken har åpen takhimling. Både korbuene og orgelgalleriet har terningkapiteler på søylene. Dette og andre utskjæringer er tydeligvis inspirert av stavkirkene, ikke minst Urnes. Lars Kinsarvik malte mye av interiøret sammen med assistenter i 1907. (Dette ble frisket opp i 1989.) Fra deres hender stammer rosemaling og kristne symboler på galleribrystningen og muligens også rankene på undersiden av prekestolen.

Stavkirken hadde et alterskap laget i Utrecht som kom til Norge i 1520. Dette ble til å begynne med stuet bort på loftet, mens alteret fikk et stort kors. I 1875 fikk imidlertid kirken en kopi av Leonardos kjente nattverdsbilde malt av Anders Askevold. Dørene ble tatt av alterskapet, og midtfeltet (selve skapet) ble sendt sammen med nattverdsbildet til Bergen og montert i en nygotisk altertavle (jf. bilde). I slutten av 1950-årene ble så alterskapet restaurert og kom på plass i koret etter at det hadde vært stilt ut i Amsterdam i 1958. I åpen stilling er det et triptykon der tablået i midtfeltet (altså inne i skapet) viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og med fire engler hvorav tre holder kalker som de samler Jesu blod i. I sidefeltene (på innsiden av dørene) ses hudstrykingen (jf. Matt 27, 26) og tornekroningen (jf. Matt 27, 29). Motivet på utsiden av dørene er Marias bebudelse og vises bare den ene dagen i året da skapet er lukket, på Maria bebudelsesdag. I 2011 ble alterskapet sendt til Oslo for å konserveres av NIKU. Det er formodentlig tilbake i kirken i skrivende stund.

Av andre gamle og overførte gjenstander kan nevnes et epitafium («Bondeepitafiet») fra 1699 som henger i koret, og Vik-epitafiet fra 1703, som henger over nordre utgangsdør. Prekestolen ble snekret av Iver Jacobsen i 1864, mens nåværende døpefont er fra 1954. Den er skåret av Kristian Vik og har figurer skåret av Arne Kinsarvik. Fatet ble kjøpt fra Ålesund kirke i 1868. I 1954 fikk kirken også ny klokkerstol. Oddvar Straume laget glassmalerier med motiver fra evangeliene til vinduene i skipets langvegger i 1958. Året etter laget han et glassmaleri av Maria med barnet til sakristiet. Det er nå i dåpsventerommet i kirkestuen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1870, et 7 stemmers Eriksen-orgel påspandert av Volda og Ørsta sparebank. Har jeg forstått boken om kirkens historie rett, fikk kirken i 1937 et Vestre-orgel der noen av de gamle pipene ble gjenbrukt. Disse var imidlertid ikke av god kvalitet, og ble skiftet ut i 1964, igjen av Vestre, i et orgel som ble innviet året etter. Det har 26 stemmer (2 manualer/pedal) og er formodentlig fortsatt i bruk.

I 1906 ble det innkjøpt en stålklokke fra Bochumer Verein etter pengeinnsamling. Fra før hadde kirken en gammel, skadet klokke som ble reparert av Olsen Nauen i 1952.

Ørsta kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av Vikeelva i vest og Skytjeåa i sør. Den har naturlig nok blitt utvidet en god del gjennom årene. Vest for kirken står et krigsminnesmerke over napoleonskrigene og 2. verdenskrig, og det finnes også et minnesmerke over omkomne på havet. Nord for kirken er en driftsbygning. Allstad har informasjon om prestegården, som er i Garvargata, noen hundre meter nordvest for kirken.

Krigsminnesmerke
Deltagere i napoleonskrigene
Minnesmerke over krigsofre
Omkomne på havet
Omkomne på havet

Det utgis ikke eget kirkeblad for Ørsta, men aktiviteter bekjentgjøres i lokalavisen Møre-Nytt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øverdalen kirke

Øverdalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Øverdalen kirke på Verma ble oppført som kapell i Kors sogn i Grytten prestegjeld i 1902. I 1901 ble det besluttet å omorganisere sognet, som ble delt i Medalen og Øverdalen. Førstnevnte var hovedsogn, og der flyttet man Kors kirke fra Flatmark til Monge, sørøst for Marstein, omtrent samtidig med at Øverdalen kapell ble bygget. Kors kirke ble nyinnviet den 8. oktober 1902 og Øverdalen kapell dagen etter. Det tidligere kapellet har vært titulert som kirke siden 1. januar 1997.

Byggmester var Eirik Sylte fra Tresfjord, og vi har å gjøre med en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er tårn med inngang på siden i førstnevnte ende og sakristi i motsatt ende. Kirken ble restaurert under ledelse av John Tverdahl i 1953.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Kirken har tradisjonelt korskille med gitter.

Altertavlen ble malt av Halvard Hatlen i 1953 og viser en kristusfigur og teksten «Han er oppstanden». Prekestolen i tre er fra 1902 og har evangelistbilder, mens den åttekantede døpefonten (også i tre) er fra 1953, av Astor Alnes. Kirken har ifølge flere kilder et firestemmers harmonium fra 1914, mens kirkeleksikonet melder at det finnes et elektronisk orgel fra 1991. Kirkeklokken er fra 1902.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1936, 1950 og 1973. Ved sistnevne anledning ble det også oppført et bårehus som ble utvidet med redskapsrom på 1990-tallet. På kirkegården er en britisk krigsgrav og graven til en norsk soldat som falt på Dombås i april 1940.

Øverdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden