Stikkord: kyrkje

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke ligger en drøy mil øst for Bagn, på vei mot Etna og Dokka. Det ble tatt lokalt initiativ til kirkebygging ut fra et ønske om kortere kirkevei (området sognet til Bagn). Overlærer Sørbøen laget en skisse med utgangspunkt i en skolebygning som ikke lenger var i bruk, og gaver og legatmidler bidro til finansieringen. Tomt til kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård, arkitekt ved byggingen var Bakken & Grimsgaard fra Drammen, og inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren. Byggmester var Halvor Meisdalshagen. Leirskogen kapell, som det da var, ble innviet den 18. mars 1924 og har vært titulert som kirke siden 1995.

Bygget er en langkirke i tre med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Orienteringen er nesten fra nord mot sør. På nordsiden av skipet er det tårn med våpenhus og utbygg på hver side, og det er sakristi på sørsiden av koret (fra 1934, med bårerom i kjelleren). Skipets vegger er laftet med bindingsverk i gavlene, mens koret antas å være i bindingsverk, i likhet med sakristiet. Kledningen ble byttet ut i 1959, og panelet ble hvitmalt i 1961. Også innvendig er veggene kledd med panel. Tårnet har tre vinduer i hver langvegg, og koret ett i hver sidevegg. Det er orgelgalleri over ingnangen i nord. Kirken har 85 sitteplasser i skipet.

Korets vinduer har glassmalerier fra 1932 utført av Tidemand Gjørud. De viser Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus og Jesus i Emmaus. Altertavlen ble laget av Tidemand Gjørud i 1932, og bildet, som viser Den gode hyrde, er kopiert etter altertavlen i Klakring kirke i Danmark. Prekestolen (i hjørnet av skipet til venstre for koråpningen) har en rekke ornamenter, deriblant Guds lam (på døren). Døpefonten er firkantet med brutte hjørner og har en medaljong med en kopi av Rafaels Madonna della Sedia. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1973, og de to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. På orgelgalleriets brystning er det fem store, dekorerte felt som fra venstre til høyre viser Jesus som barn i tempelet, Mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, En lam som bæres til Jesus, og Korsreisingen. Over inngangsdøren under galleriet ses evangelistsymbolene. Det finnes interiørbilder hos Kunsthistorie.com og Wikipedia.

Kirkegården ble innviet den 25. november 1925. Den omfattet da bare ett mål, men er siden utvidet flere ganger. Kirkevangen ble planert i 1968, og kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nordvest for kirken står en kirkestue som også har bårerom samt diverse fasiliteter. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.
Leirskogen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lesjaverk kirke

Lesjaverk kirke

På Lesjaverk ble det oppført kirke i forbindelse med jernverket i 1695. Denne kirken ble flyttet til Lesjaskog i 1855 og er nå sognekirke der.

Etter fredningstiden ble tømmergjerdet rundt kirkegården tatt ned og solgt på auksjon, og gravminnene forfalt. Bare noen få gravminner av stein ble igjen, deriblant det over verkseier Reinhold Ziegler (1677–1729). I 1933 begynte man imidlertid med syttendemaigudstjenester på stedet, og arbeid for ny kirke tok til. Kirkegården ble gjeninnviet den 29. september 1941. En gårdsklokke ble midlertidig satt opp i kirkegårdsporten, før det i 1950 ble reist en støpul der to klokker fra Olsen Nauen fikk plass.

Det drøyde noe lenger med kirkebygging. Et par arkitektutkast forble urealisert: Det ene var det innvendinger mot; i det andre tilfellet var finansieringen mangelfull. Ny kirke ble tegnet av arkitektfirmaet Nissen & Brynning (grunnlagt av Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning, men førstnevnte døde i 1953), og byggmester var Åsmund Nyrnes. Kirken ble oppført fra 1962 (grunnstein nedlagt 25. juni) og innviet den 19. juli 1964 av nylig tiltrådt biskop Alex Johnson. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 120 sitteplasser. Kirken har orgelgalleri over vestinngangen.

Altertavle, prekestol og døpefont i tre er laget av den lokale treskjæreren Otto Sveen. Altertavlen har en Kristus-figur, og også prekestolen har utskårne relieffigurer. Også annet inventar er laget av lokale håndverkere. Orgelet er fra Paul Ott fra 1977. Da det ble installert, ble det tidligere orgelet overført til Sjong seterkapell.

På kirkegården er det tre britiske krigsgraver her. Det ser ut til å være bårerom under kirken.
Lesja kommune hadde tidligere to sogn, men de er slått sammen til ett: Lesja og Lesjaskog.

Fra sørøst
Fra vest
Inngang til bårerom?
Krigsgraver
Minnesmerke
Reinhold Ziegler

Kilder og videre lesning:

  • Otto Østerås: «Lesjaverk kirke — en historisk oversikt», i Årsskrift for Lesja Historielag 1983, s. 38–52
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 607
  • Kirkesøk
  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 106–111 (om Lesjaskog kirke)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lidar kirke

Lidar kirke

Bakgrunn
Lidar er den nordligste av sognekirkene i Øystre Slidre der den står ved Skammestein, under en mil fra Beitostølen. Kirken er relativt ny, men ifølge tradisjonen skal det ha stått en stavkirke på stedet som ble revet rundt 1665. Noe av treskurden herfra skal ha blitt innfelt over inngangen i Hegge stavkirke, og noen materialer skal ha blitt brukt i en port ved Hegge (en port som siden er overtatt av andre) der to klokker fra Lidar ble hengt opp. Altersteinen ble visstnok brukt som dørhelle foran stabburet på Alfstad for siden å bli slått i stykker og brukt i en grunnmur. Norges kirker forteller flere anekdoter knyttet til restene etter gamlekirken.

På 1880-tallet begynte arbeid for gravplass i området. Penger ble bevilget i 1900, 2 1/2 mål tomt ble kjøpt fra Li, og kirkegården ble innviet i 1902. (I jubileumsboken fra 2007 står det at datoen er 5. oktober, mens «Norges kirker» skriver 6. november under henvisning til en jubileumsbok fra 1982.) Initiativ til kirkebygging kom fra Ola K. Alfstad, som ser ut til å ha samlet inn penger bl.a. fra utvandrere. Arbeidet fortsatte under sønnen, bygget ble tegnet av arkitekt Ole Stein, Halldor G. Skattebu var byggmeter, og Lidar kapell ble innviet den 2. desember 1932. Det har vært titulert som kirke siden 1. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og tårn ved inngangen med orgelgalleri innenfor. Det er våpenhus i tårnfoten og et lite bislag utenfor det igjen. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken (eller kapellet) var mørkebrun til å begynne med. I 1956 fikk den stående utvendig panel som ble hvitmalt året etter. Innvendig er tømmerveggene bare, men malt. Kirkerommet er nøkternt utsmykket, og de strukturelle elementene (som malte tverrbjelker på tvers av skip og kor) er en vesentlig del av det visuelle inntrykket. Nåværende farger er satt av maleren Ivar Bakken i 1960.

Alteret og altertavlen, som viser Jesus på korset, ble av laget treskjæreren og dikteren Olav Rudi i 1932. Rudi laget ny kristusfigur og malte tavlen i 1955. Alterskranken er laget av Knut Ø. Rudi, som også har gjort utskjæringer på prekestolen (snekret av Halldor Skattebu). Også døpefonten er snekret av Skattebu og har utskjæringer av Knut Ø. Rudi, og det samme gjelder kirkebenkene. Til venstre i koret er en klokkerbenk. Orgelet har tolv stemmer og er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet den 25. september 1988. Det gamle orgelet (et snertingdalorgel fra 1901) ble sendt til Eiktunet på Gjøvik. De to kirkeklokkene, fra 1936, er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1920, altså før kirken ble oppført. Senere er den utvidet i 1956 og 1979. Kirkegården omgir kirken helt, og den er inngjerdet med hvitt stakitt. Det finnes en egen rad med barnegraver. Sørøst for kirken ble det i 1982 oppført et kombinert bårehus og servicebygg. Det er tegnet av Ingvar I. Robøle, som også stod for finansieringen og var byggmester, og det er utsmykket av Leif F. Koxsvold. Da kirkegården ble innviet i 1902, stod det en laftet støpul der, men den er siden tatt ned og gjenoppført som hytte på Beitostølen. Det skal også ha vært kirkestall ved kirkegården en gang i tiden. Det kan ellers nevnes at det synes å være en tradisjon med stølsmesser i området om sommeren.

Det ble utgitt et jubileumsskrift i forbindelse med 75-årsjubileet i 2007.

Lidar kirke
Lidar kirke
Lidar kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøverdal kirke

Bøverdal kirke

Tidligere kirke
For lenge siden stod det en kirke på grunnen til Uppigard Galde, men den ble tatt av flommen, og Bøverdalen var uten kirke i flere hundre år. Omstendighetene rundt denne er drøftet av Jan Brendalsmo (se litteraturliste), og den som vil ha mer kjøtt på benet, kan lese jubileumsboken om Bøverdal kirke.

Kirkebygg
Først på 1860-tallet ble det oppført ny kirke, tegnet av gårdbruker Erik Pedersen Rusten, som var en pådriver for kirkebygging i mange år. Byggmester var Jakob Jonsen Storlien fra Dovre, som hadde med seg et arbeidslag. Grunnmuren ble påbegynt høsten 1862, og kirken ble innviet den 22. august 1864. Det er en åttekantet, laftet kirke med 150 sitteplasser og galleri. Kirken var hvitmalt utvendig, og nåværende farge er fra en restaurering i 1952 (etter planer av Knut Villa). Eldre bilder viser at takrytteren hadde et litt annet utseende tidligere.

Inventar
Rusten tegnet også altertavlen, med den oppstandne og triumferende Kristus, omgitt av engler og med et nattverdsmotiv under. Jo Vesleøygard skar krillskrud rundt bildet samt korbuen. Prekestolen er laget av Jehans Odde fra Garmo. Rusten skar for øvrig også et krusifiks. Det ble senere henlagt på loftet, men ble funnet frem igjen ved restaureringen i 1952. Ved samme restaurering fikk kirken glassmalerier laget av Frøydis Haavardsholm i to av vinduene. Ifølge Norsk kirkeleksikon har kirken en døpefont i tre fra 1964, men det er mulig at årstallet er en trykkfeil. Dåpsfatet ble laget av Reidar Nyrnes i 1979. Orgelet er fra Rieger-Kloss fra 1968, og i 1970 skar Arne Vangen orgelfront i form av et gitter med litt akantus. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1864.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og har som den akse fra sørvest til nordøst. Sørvest for kirkegården er en kirkegårdsportal. Utenfor denne er en parkeringsplass med et servicebygg på nordsiden, og det er parkering også i nordøst.

Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bråstad kirke

Bråstad kirke

Bråstad 1
Bråstad skal ha hatt kirke i middelalderen, men har ikke hatt det hele tiden til i dag. Den første kirken kan ha vært en stavkirke. Kirken eller sognet er nevnt i 1365, 1457 og 1458. Denne kirken lå noen hundre meter lenger sørøst (nærmere Mjøsa) enn dagens kirke, mellom husene på Braastad nordre. I Povel Huitfeldts stifsbok fra 1570-årene omtales Brodstadt Annexa under Vardal (eller «Wardals Hoffuit Kiercke Veedt naffn hoff»). Dette inntrykket bekreftes av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1594 der Brastad sies å være anneks til Hougs kircke (altså Vardal). I 1620 omtales «dett øffre tagh» i forbindelse med tjærebreding. Betyr det at det var en stavkirke med hevet midtparti?

Bråstad 2
Ifølge bygdeboken ble denne kirken avløst av en ny kirke i 1664, åpenbart en tømmerkirke, en langkirke med takrytter. Utskjæringer på en portal fra denne bekrefter årstallet, og det finnes også en skildring i forbindelse med besiktigelsen i etterkant. Taket var spontekket, og kirken stod uten bordkledning en stund, trolig til en gang mellom 1675 og 1686. Prekestolen skal ha blitt overført fra gamlekirken, men trengte ny oppgang med dør i den forbindelse. Sakristi ble oppført nord for koret i 1694. Dette ser ut til å ha vært en enkel kirke der det innimellom ble meldt om mangler og slitasje. Tidlig på 1800-tallet ble annekssognene Hunn og Bråstad slått sammen, og i 1821 ble ny Hunn kirke oppført. Året etter ble Bråstadkirken revet.

Bråstad 3
Arbeid for dagens Bråstad kirke tok til under krigen, da et gavebrev til grunnkapital ble gitt av folkene på Braastad nordre. Grunn til kirke og gravplass ved Kastad gård ble gitt av Sverre Braastad. Kirken ble tegnet av arkitekt Per Nordan, og Bråstad kapell, som det da var, ble innviet den 29. desember 1963 av biskop Kristian Schjelderup. I dag tituleres bygget som kirke.

Vi har å gjøre med en liten langkirke i tre som ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd har 140 sitteplasser. Det er en liten takrytter på mønet nær vestenden. Kirken har orgelgalleri over vestinngangen, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og koret er omgitt av rom som formodentlig er sakristier.

Altertavlen er et glassmaleri av Victor Sparre fra 1975. Prekestolen er like gammel som kirken, mens døpefonten er overtatt fra Hunn gamle kirke, som ble revet i 1881 etter at Gjøvik kirke stod klar. Den ene kirkeklokken er fra Olsen Nauen. 13. april 2008 ble et “nytt” orgel innviet i kirken. Det er opprinnelig fra 1963, men er blitt restaurert av Ole Christian Schrøder og har fått nye piper, ny mekanikk og ny fasade.

Det er urnelund ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kirkene i Bødalen

Bø kirkested

Ved gården Øvre Bø i Vestre Gausdal har det stått to kirker. Det er ingen synlige spor på stedet etter kirkene i dag. Arkeolog Dagfinn Skre klarte ikke å fastslå middelalderens kirkested med sikkerhet i 1982. Bildet fra stedet her bygger på Riksantikvarens kartmarkering. Det kan nesten se ut til at Skres kartmarkering skiller seg litt fra denne, men detaljnivået på det gjengitte kartet er ikke så godt.

Den første kirken var en stavkirke som ble oppført på 1100-tallet, uten at nøyaktig år er kjent. Dateringen er basert på et par portalplanker som antas å stamme herfra. Disse sies i noen kilder, inkludert Digitalt museum, å befinne seg i Stockholm, nærmere bestemt Nordiska museet. De er imidlertid avbildet i fotobasen Unimus, hvilket kan bety at de er i Oldsaksamlingen.

Fra tidlig av ble sogn og kirke kalt Jadradal, et navn som skal ha blitt brukt så sent som i 1575. Bødalsnavnet dukker opp første gang i 1449 som navn på kirkestedet og ser ut til å fortrenge det gamle sognenavnet etter hvert. Etter Svartedauden eller der omkring var kirken anneks til Gausdal.

Denne kirken ble i 1665 avløst av en ny, laftet kirke som ble brukt helt til Vestre Gausdal kirke (alias Nykirken) på Forset ble innviet i 1784. Det later imidlertid til at Bødalskirken ikke ble revet umiddelbart. Ifølge lokale tradisjoner skal den ha vært i bruk blant annet som forsamlingslokale en hundre års tid etterpå. En annen merkverdighet er at folk i både Forset-området og Aulstad fra gammelt av ser ut til å ha sognet til Østre Gausdal selv om dette kirkestedet faktisk lå nærmere. I alle fall fortelles det i skildringer av Vestre Gausdals kirkehistorie om konfirmanter som druknet i en elv på vei over fjellet, og det fastslås: «Bødalen var på en måte sjølberget.»

Foruten nevnte portalplanker er enkelte andre gjenstander bevart fra kirkene på Bø. I tverrskipene i Vestre Gausdal kirke finner vi en Madonna-figur med barn fra Balke-skolen (ca. 1300) og en biskopfigur fra samme kilde (ca. 1350). Begge ble funnet på kirkeloftet i 1909. Det fortelles om forsøk på å fjerne overmaling fra madonnaen i Maihaugens verksted i 1983. I første omgang ble det ansett å være for dyrt, og et forsøk på avdekking i 2000 viste seg å være vanskelig gjennomførbart. I stedet gikk man for fargerestaurering. Bispestaven skal være en rekonstruksjon. I tillegg finnes det et 134 cm høyt gotisk krusifiks som skal være skåret i verkstedet ved Hamar domkirke og ble tatt i bruk på 1300-tallet, da presten byttet ut det gamle, romanske krusifikset. Det ble kjøpt av Nordiska museet i 1881 og overført til Oldsaksamlingen i 1971.

Stavkirkeportal
Madonna i Vestre Gausdal kirke

Et dåpsfat er i bruk i Vestre Gausdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Begnadalen kirke

Begnadalen kirke

Bakgrunn
Begnadalen — som tidligere ble kalt Nedre Hedalen — hadde en åttekantet trekirke som var bygget etter samme tegninger som Rogne kirke (av Chr. H. Grosch) og oppført et par år etter denne. (Kirken er å se på et par gamle bilder her og her.) Denne kirken brant imidlertid i 1957 etter å ha fått elektrisk oppvarming året før.

Det ble vedtatt å reise ny kirke, og den ble oppført litt lenger vest enn den gamle, men i samme akse. Kirken ble tegnet av Arnstein Arneberg, mens Per Solemslie, som arbeidet ved Arnebergs arkitektkontor, var utførende arkitekt. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen, og kirken ble innviet den 13. september 1964. Den har 240 sitteplasser.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med rektangulært skip og kortere/smalere korparti, orientert som vanlig fra vest mot øst. Skip og kor har stavkirkeinspirert hevet midtparti, og det er en takrytter nær vestenden av skipet. Vest for dette er det et tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. På sørsiden av koret er det en fløy med sakristi, møterom og birom. Veggene er utvendig kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Innvendig har veggene liggende panel.

Interiør og inventar
Kirken er innredet etter forslag fra Solemslie. Furualteret er snekret av Sigvart Skjerstein, som også har utført døpefont og prekestol. Alterbildet, utført av Ragnvald Andersen, viser Jesu dåp. Prekestolen er på sørsiden av korbuen og har oppgang fra koret, mens det er en lesepult (snekret av byggmester Svendsen) på nordsiden av korbuen. Den firkantede døpefonten står på sørsiden av korbuen og har alfa og omega på fremsiden. På orgelgalleriet i vest står et snertingdalorgel fra 1964, og de to kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården, som er blitt utvidet etterhvert, er omgitt av brunt stakitt. Nordøst på kirkegården står et gravkapell med bårerom i underetasjen. Kapellet ble vedtatt oppført allerede i 1935, men stod ferdig først i 1948. Etter brannen i 1957 ble det brukt til gudstjenester inntil den nye kirken var klar. Kapellet har skip og kor i samme bredde, og koret er avsluttet med femkantet apsis. På alteret står et krusifiks utført av Olaf Rudi, og kapellet har overtatt døpefonten fra den nedbrente kirken og har også et orgel. Tidligere fantes det også vognskjul og kirkestaller på stedet. Sistnevnte ble revet i 1952 for å gi plass til en skole.

Kirken ser ut til å brukes endel til konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bleken stavkirke

Kirkejordet
På dette jordet stod en gang Bleken stavkirke.

Det har en gang stått en stavkirke ved Bleken i Rudsbygd. Den skal ha vært gårdskirke ved Bleken midtre, og antatt plassering er på Kirkejordet (eller Kjørkjejordet), like over gårdstunet på Bleken midtre og nordre (gnr. 144, jf. Fåberg historielag).

Kirken er første gang omtalt i 1333, men om tidligste omtale av sognet strides de lærde (1305 ifølge Arne Sand, 1361 ifølge Dagfinn Skre). Kirken var fra gammelt av anneks til Follebu, for så å bli overført til Fåberg da Follebu prestegjeld ble oppløst etter Svartedauden. Det er også grunn til å anta at sognegrensene har vært justert.

Kirken skal ha vært i bruk så sent som i 1630. Nye klokkestrenger ble innkjøpt i 1660, men for øvrig er ingen vedlikeholdsutgifter regnskapsført for de senere årene, og i en besiktigelse i 1664 heter det seg at kirken har vært øde og nedfallen i mange år. Regnskapet går til 1663, da sognet ble nedlagt og det ble gitt avkall på rett til tiende.

I dag er det ingen synlige spor etter kirken, men det skal ha vært en fordypning på jordet etter kirkekjelleren frem til begynnelsen av 1800-tallet. Et messingfat — trolig kirkens dåpsfat — sies å være funnet på stedet og ble i mange år brukt i smia på Bleken midtre ved avkjøling av jern. En dør og en dørring oppbevares på Bleken nordre, og to messingstaker på Nordgard Fougner skal etter tradisjonen stamme fra samme kirke.

Som en kuriositet kan det nevnes at dyregravlunden Poten minnelund ligger ved den tredje Bleken-gården, Bleken søndre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden