Metodistkirken på Grünerløkka

Grünerløkka metodistkirke

Bakgrunn
Metodistmenigheten på Grünerløkka (Thorvald Meyers gate 56A) ser ut til å være Oslos eldste. Den ble stiftet som Oslo første metodistmenighet i 1865 og slo seg ned på Grünerløkka i 1871. Kirkebygget, som går for å være Oslos eldste frikirkebygg, ble innviet den 23. august 1874. Bygget ble tegnet av Albert Unger, og menigheten skiftet i 2006 navn til Metodistkirken på Grünerløkka.

Kirkebygg
Kirkebygget har et hovedskip og et sideskip. Det ble pusset oppp i 1911 og fikk da bl.a. elektrisk lys. Det har ellers vært ombygging og/eller oppussing i 1934–35, 2000 og 2006. Kirken har ca. 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Glassmalerier og altertavle er fra 1924. Sistnevnte viser historien om Emmausvandrerne (jf. Luk 24, 13). Det finnes også et flyttbart sidealter. Det sies i «Oslos kirker» at glassmaleriene, som forteller historien om Jesu liv og død, muligens er malt av Emanuel Vigeland. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1925 som ble restaurert i 1980-årene.

Historie
Menighetens historie er presentert på en side på Metodistkirkens norske nettsted. Det ble utgitt jubileumsbøker i 1945 og 1965.

Grünerløkka metodistkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Son kulturkirke

Son kulturkirke

Såner kirke ble påtent og brant ned i mai 1995, og i etterkant av brannen fikk man politisk støtte for en todelt løsning med ny Såner kirke som seremonikirke og en flerbrukskirke i Son. Eiendommen Saga (som har med sagbruk å gjøre) ble kjøpt opp i 1998, og et menighetshus i Son ble solgt som ledd i finansieringen. I første omgang strandet prosjektet som følge av kommunens økonomiske prioriteringer, men i 2011 ble det bevilget midler til en flerbrukskirke.

Kirken er tegnet av Kvernaas Arkitekter og oppført av Hersleth Entreprenør i samarbeid med Multiconsult. Den ble innviet 30. november 2014 (første søndag i advent) av biskopen og med ordføreren til stede.

Byggeindustrien skriver en god del om byggeprosessen, og ellers er bygget skildret hos forskjellige involverte parter. Kirken har ifølge Kirkesøk 425 sitteplasser, uten at det sies så mye om utsmykningen.

Kilder og videre lesning:

Son kulturkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rotnes kirke

Rotnes kirke

Bakgrunn
Det hadde lenge vært to lovregulerte kirkesteder for Nittedal sogn, men det tok mange år å få finansiert kirke i kommunesenteret Rotnes. Som interimskirke brukte man først et hus oppført i 1920, men dette forfalt og ble stengt av myndighetene i 2008. Deretter leide menigheten lokaler i pinsekirken Betel like ved Nittedal stasjon. Etter kommunevalget i 2015 ble det politisk flertall for finansiering av ny kirke, og den inngår i et utbyggingsprogram som også omfatter et kulturhus kalt Flammen i omtrent samme stil. Kirkebygget ble vigslet den 27. november 2016. Kirken ligger i sørkant av tettstedet, like ved rådhuset, nedenfor Mo gård.

Kirkebygg
Rotnes kirke er tegnet av L2 Arkitekter. Kirken har 280 sitteplasser i kirkesalen, som betegnes som midtskipet, og dette kan utvides til 500 ved å inkludere sideskip. Fra kirkerommet og kirketorget er det glassvinduer med utsikt mot skogen. På sørsiden er det ungdomssal, stue og kjøkken, og på nordsiden møtesal, barnerom, døgnåpent kapell og driftsrelaterte rom.

Interiør og inventar
Kirken er utsmykket av Tor Lindrupsen med altertavle (2018) i glass, finér og akrylglass. I dette inngår et bilde av korsfestelsen og noe som muligens skal tolkes som livets tre.

Liturgiske møbler er tegnet av møbeldesigner Lars Hole, og tallsymbolikken er påfallende, idet døpefonten har syv ben og prekestolen (eller «talerstolen») tolv, til minne om de tolv apostlene. En utlysning av organiststillingen tyder på at kirken har eller vil få digitalorgel.

Det finnes en rekke videoer fra byggingen av kirken, ikke minst hevingen av tårnet, for eksempel her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Abildsø kapell

Abildsø kapell
Foto: Kirkenorge.no, fra Wikimedia Commons

Abildsø kapell (som iblant omtales som Abildsø kirke) var en arbeidskirke i betong og tre som ble tegnet av Prennum og Olsson og innviet den 16. april 1961. Det tilhørte samme sogn som Manglerud kirke. Bygget var rektangulært, og det hadde sidebygg med barnehage og menighetskontor. Bygningskomplekset hadde også tilfluktsrom og kirkestue, og det hadde flate tak. Antallet sitteplasser i kirkerommet var 90, men dette kunne utvides til 300.

Kapellet hadde kunstnerisk utsmykning ved Bernt Fridstrøm. Altertavlen var fra 1990 og døpefonten fra 1992. Et snertingdalorgel fra 1968 ble i 1982 overført fra Sandvika kirke (interimskirke for Helgerud). I 1963 ble det oppført et frittstående klokketårn (støpul), der det hang to kirkeklokker støpt hos J.G. Große i Dresden i hhv. 1878 og 1880, overført fra Sagene interimskirke via Vestre gravlund.

Kapellet ble solgt til Oslo misjonskirke Betlehem og revet i 2006 for å gi plass til deres menighetshus (Fellesskapshuset) og større barnehage. Nordstrand Blad skriver litt om disponeringen av midlene fra salget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sverresborg kirkesenter

Sverresborg kirkesenter

Byåsen sogn ble opprettet i 1911 som anneks til Strinda, og Havstein kirke fra 1857 ble sognekirke. I 1960 ble Byåsen eget prestegjeld. Sverresborg prestegjeld med Havstein kirke ble utskilt fra dette i 1970. Havstein er fortsatt hovedkirke i Sverresborg sogn, men i 2014 åpnet kirkesenteret, som blant annet inneholder det vi kan kalle sognets hverdagskirke.

Det ble avholdt arkitektkonkurranse såpass lenge siden som i 2006. Den ble vunnet av Stein Halvorsen med et prosjekt kalt «Med himmelen som tak». Dette er utgangspunktet for oppførelsen av det 500 kvadratmeter store bygget på toppen av Valsethaugen på Sverresborg, omgitt av blokk- og villabebyggelse. Entreprenør ved byggingen var Børset & Bjerkset entreprenør. Prosjektet er slanket litt i forhold til opprinnelige planer, men den 7. september 2014 ble Sverresborg kirkesenter vigslet.

Kirkesenteret inneholder i tillegg til kirke også rom for forskjellige aktiviteter. Selve kirkedelen representerer egentlig første byggetrinn, med menighetshus og menighetssal som senere skal utvides til fullverdig kirkesal, ifølge Byggeindustrien, som gjennomgår litt av det bygget inneholder.

Alterbildet er et psaligrafisk verk av Karen Bit Vejle ferdigstilt høsten 2015. Verket er formet som en superellipse der teksten til Fader vår rammer inn en et billedkompleks som viser blant annet mennesker på livets vei og en rekke symboler, ikke minst helligåndsduer. Det er 200 cm bredt og 300 cm høyt, montert mellom glassplater, og kan lyssettes, slik at det kan brukes i ulike sammenhenger.

Det er ikke kirkegård på stedet. Den er ved Havstein kirke.

Sverresborg kirkesenter

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sarpsborg kirke

Sarpsborg kirke

Bakgrunn
Byen Borg (Sarpsborg) ble grunnlagt av Olav Haraldsson («den hellige») i 1016 og fungerte som hovedstad frem til slaget på Stiklestad i 1030 (eller kanskje snarere til 1028, da Olav dro i eksil). Deretter ble Nidaros hovedstad en periode. I 1567, under Den nordiske syvårskrig, ble byen brent av svenskene, og de fleste borgerne flyttet et stykke nedstrøms langs Glomma til det som nå er Fredrikstad. Noen ble imidlertid værende ved Gleng, nord for dagens bysentrum. Det meste av det som var igjen av den gamle byen, ble ødelagt i et stort leirras i 1702, og det som i dag er Sarpsborg by, vokste altså frem etter dette. Sarpsborg fikk bystatus i 1839. Byen skal ha hatt tre kirker i middelalderen (se Norges kirker).

Kirkebygg
I den unge byen ble en teglkirke som var tegnet av Wilhelm von Hanno (Artemisia.no krediterer også H.E. Schirmer), oppført i 1854–59 og innviet sistnevnte år. Den brant imidlertid allerede i 1861, og da ble Chr.H. Grosch tilkalt for å gjenreise kirken. Grosch inkorporerte deler av de gamle murene i den nye kirken, som i bunn og grunn fikk samme stilistiske uttrykk som forgjengeren. Vi har å gjøre med en nygotisk teglbasilika med slankt vesttårn (strengt tatt i nordvest) og apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet den 17. desember 1863 og har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Tomten kirken står på, ble i sin tid gitt av eierne av Borregaard.

«Norges kirker» gjør rede for detaljforskjeller mellom Grosch’ kirke og von Hannos kirke. I 1959 ble det feiret hundreårsjubileum for menigheten og den første kirken, og i forkant av dette ble kirken satt i stand etter forslag av Esben Poulsson. Også senere har det vært restaureringsarbeider. Veggene er upusset utvendig og pusset og malt innvendig (med brystpanel nederst). I senere år har kirken fått montert solceller på taket.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i nordvest. Interiøret er svært utpreget nygotisk med spissbuer og kontrastfarge på bærende konstruksjoner. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv.

Kirken har en rekke glassmalerier av Karl Kristiansen (1918), Rolf Klemetsrud (på orgelgalleriet, 1951) og Victor Sparre (1958). Det er sistnevntes glassmalerier i koret som nå er det store blikkfanget, mens altertavlen fra 1879 er flyttet til sør for korbuen (i sideskipet). Dette alterbildet ble i sin tid malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og var populært i sin samtid. Det henger et annet bilde på tilsvarende plass i nordre sideskip.

Prekestolen er i korbuens nordkant og er tegnet av Grosch. Døpefonten i sandstein er tegnet av von Hanno og ble reddet ut av den brennende kirken. Enkelte av kirkebenkene er byttet ut med stoler for å muliggjøre mer fleksibel bruk av kirkerommet.

Kirken har naturlig nok hatt flere orgler. Et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra fra 1913 ble i 1949 avløst av et 35 stemmers Jørgensen-orgel fra 1949 med et prospekt tegnet av Finn Giertsen. Undertegnede kjenner ikke til at dette er skiftet ut. Det ser ut til å ha blitt restaurert i 2016. Det finnes også et kororgel bygget av Ryde & Berg i 1989.

De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1863.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk som kirkegård, men er omgjort til park. Det er to andre kirkegårder (eller gravlunder) i byen, nemlig ved krematoriet (St. Olavs gravlund) og ved Tune kirke (Sarpsborg vestre gravlund). Nedenfor skråningen foran kirken er et krigsminnesmerke, og ikke langt unna er et av Nico Widerbergs minnesmerker etter 22. juli. Det kom på plass allerede i juni 2012.

Sarpsborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Råde kirke

Råde kirke

Bakgrunn, kirkebygg
I Råde finner vi en av Østfolds middelalderkirker øst for kommunesenteret Karlshus, på raet sør for Vansjø. Denne langkirken i stein antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og det ble feiret 800-årsjubileum i 1985. Kirken har et kraftig vesttårn, og skipet er rektangulært. Koret er litt lavere og smalere og har apsidal avslutning, og på nordsiden står et murt tilbygg fra 1700-tallet. Det var opprinnelig gravkapell for familien Lützow — områdets føydalherrer, om man vil — men fungerer nå som sakristi. Kirkens murer er tykke: omtrent 1,4 meter i skipet og koret og 1,8 meter ved tårnets basis. Det er vestportal gjennom tårnet, sørportal i koret og østutgang i sakristiet. Antall sitteplasser er 300, ifølge Kirkesøk, mens fellesrådets nettsted nøyer seg med å anslå 230.

Kirken brant på slutten av 1500-tallet og er etter gjenoppbyggingen den gang gjennomgripende reparert og restaurert flere ganger, blant annet i 1630–40, 1860–62, 1957–60 (under ledelse av Arnstein Arneberg) og i 2010–2012. Arnebergs endringer har gitt kirken dagens utseende. På 1860-tallet fikk kirken spissbuer og større vinduer. Spissbuene ble tilbakeført under Arneberg, som riktignok også satte inn relativt store vinduer, også i nordveggen. Bygningshistorien ellers er skildret i Norges kirker (status ca. 1959).

Interiør og inventar
Innvendig hadde kirken fått gallerier langs veggene på 1800-tallet. I dag er det galleri bare i vest. Korbuen er igjen rundbuet, og korgulvet er hevet ørlite over skipets gulv. Altertavlen står innerst i koret, der vi også finner døpefonten, mens prekestolen er i skipets sørøstre hjørne.

Altertavlen er fra 1638 og skal være skåret av Knud Billedsnider fra Moss. Den har to hovedetasjer samt predella og bekroning. På predellaen finner vi blant annet ranker og stattholder Christoffer Urnes våpen med ørnelår (faktisk gjengitt speilvendt). Storfeltet har et nattverdsbilde (malt av Thomas Blix i 1725) som er flankert av figurer av Moses og Aron og utenfor det igjen vinger med kvinnelige figurer. I etasjen over var det opprinnelig et oppstandelsesbilde, men det er blitt overmalt med et bilde av himmelfarten. Også Blix’ bilde har vært overmalt, men ble restaurert rundt 1960.

Prekestolen er fra restaureringen i 1960 og er laget for å passe stilmessig inn i kirken. Tidligere har kirken hatt en prekestol av samme treskjærer som laget altertavlen, men den ble kastet ut ved restaureringen på 1860-tallet og skal være sendt til Tyskland.

Også døpefonten er fra restaureringen i 1960. En font som ble malt av Blix i 1725, ble kastet ut i 1862 og erstattet med en nygotisk font, som altså ble skiftet ut av Arneberg.

To stoler fra 1700-tallet med skinntrekk og utskjæringer antas å ha vært skriftestoler, og det finnes seks brudestoler i gyllenlær med utskjæringer fra 1949. Orgelet ble bygget av Conrad Christiansen i 1962. Det avløste et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916. Den største kirkeklokken er fra 1625, den minste fra 1756.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet mange ganger, senest i 2001-02. Den er omgitt av et steingjerde der de forskjelllige delene har forskjellige aldre. Som nevnt er Lützows gravkapell omgjort til sakristi. Sarkofagene som stod der, er etterhvert overført til det nye gravkapellet ved Tomb kirke som stod klart i 1984. På kirkegården står et gravkapell i granitt fra 1933. Det ble pusset opp innvendig i 1996–97, og fondveggen er utsmykket med et billedteppe vevet av Sidsel Rast. Lenger sør på kirkegården står et anet bygg.

Prestegården er noen hundre meter vest for kirken. Den ble pusset opp i 2009. Like nordvest for kirken er Klokkergården, der det nå er barnehage.

En annen middelalderkirke i Råde, Tesal, ble trolig nedlagt ved reformasjonen, og det skal godt gjøres å finne sikre spor etter den. De funnene som er omtalt i «Norges kirker», bestrides i dag.

Råde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rygge kirke

Rygge kirke

Bakgrunn, kirkebygg, bygningshistorie
Rygge kirke er en av Østfold største, best bevarte og rikest utstyrte middelaldersteinkirker. Kirken ligger i et slettelandskap mellom Vansjø og Oslofjorden og antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Det er en langkirke som har rektaugulært skip med en åttekantet takrytter midt på, koret er raktangulært og avsluttet med apsis, og det er sakristi på nordsiden av den rektangulære delen. I vest er det et våpenhus av tre (det nåværende er fra 1967). Kirken har et svært karakteristisk mønster som følge av at det er brukt stein med varierende farge (grå og gråblå granitt og gneis, rødbrun porfyr). Takene er tekket med glasert tegl, bortsett fra takhjelm og apsis, som er tekket med sinkplater.

Kirken gikk som andre på auksjon i 1723 og ble omfattende reparert året etter. Også i 1856 ble det arbeidet med kirken, som hadde den flere eiere før den ble kommunal eiendom i 1867. Kirken ble restaurert i 1967, da den blant annet fikk nytt våpenhus. Ytterligere reparasjonshistorie er omtalt på Kunsthistorie.com.

Interiør og inventar
Skipet har vestportal og koret sørportal. Dessuten har skipet gjenmurte portaler i sør og nord. Apsidens vindusåpning i øst skal være opprinnelig, mens sørvinduene i skip og kor fikk sin nåværende form i 1853. Skipet har også to nordvinduer som neppe er opprinnelige. Innvendig er murene pusset, og takkonstruksjonen bæres av tre søyler langs hver side av skipet. Det er gallerier i vest og nord som bæres av ytterligere søyler. Den rundbuede koråpningen ble ørlite utvidet til tre meters bredde i 1856. Det er fortsatt en ganske liten åpning, og som rom betraktet vitner koret slik sett om katolsk tid. En lektorieåpning og en trapp opp til den i korbuens sørmur ble murt igjen i ved samme anledning, men gjenåpnet ved en restaurering i 1980.

Over korbuen henger et krusifiks som antas å være fra midten av 1100-tallet. Det lå på kirkeloftet til 1925. Et annet krusifiks fra ca. 1250 ble funnet ved gjenåpning av lektoriet. Altertavlen står langt inne i koret. Den ble trolig laget av Thomas Blix og fullført av en elev. Årstallet 1731 (to år etter at Blix døde) er skåret inn i den. Tavlen har to etasjer samt predella og toppsykke, og i de to storfeltene er nattverden og korsfestelsen fremtilt. Figurer av Moses og Johannes døperen omgir nattverdsfremstillingen, mens det ellers er fremstilt flere allegoriske skikkelser: Temperantia (måtehold), Justitia (rettferdighet), Fides (tro) og Spes (håp) og aller øverst Caritas (nestekjærlighet), faktisk over figuren av den seirende Kristus. Tavlen ble staffert i 1740. Det finnes også rester av en katekismetavle. Fra 1874 til 1925 hadde kirken et alterbilde som var malt av Christen Brun, med et motivet som gjerne omtales som «Jesus med utstrakte hender». Det samme motivet er malt til Grue, Gjerpen og Luksefjell kirker. Bildet ble i 1925 flyttet til det daværende gravkapellet og skal nå være å finne i det “nye” gravkapellets kjeller.

Prekestolen antas å være fra 1670-årene og ble reparert i 1703 og på andre halvdel av 1700-tallet. Den antas å ha blitt malt av H.C.F. Hosenfeller omkring 1780. Stolen har seks fag, hvorav fem har portalmotiver. Det er avbildet evangelister på fire av dem, på et femte er bakgrunnen fra Matteus-bildet gjentatt, mens det sjette, som tidligere stod mot veggen, er udekorert. Oppgangen er fra andre halvdel av 1800-tallet. Prekestolhimlingen dateres i «Norges kirker» til andre halvdel av 1600-tallet. Den ble dekorert med blomsterbarokk i 1723, muligens tatt fra en annen himling.

Den romanske døpefonten i kleberstein dateres til 1200-tallet. Tidligere ornamenter på den er fjernet på 1800-tallet. Et nederlandsk dåpsfat som antas å være fra siste halvdel av 1600-tallet, ble innkjøpt til kirken i 1728.

Kirken har hatt flere orgler. Et Eriksen-orgel fra 1856 ble i 1923 avløst av et 11 stemmers Jørgensen-orgel. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1980, men det kan se ut til at det gamle prospektet er beholdt.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1625. Kirken har en minnetavle over lokale krigsofre som er skåret av Ståle Kyllingstad. «Norges kirker» og Kunsthistorie.com omtaler også en rekke andre inventargjenstander, deriblant et par epitafier. De samme kildene har bilder, og det er også en rekke bilder på Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser, kapell
Prestegården er rett vest for kirken, som vel står på dens grunn. Den har da også avgitt grunn til kirkegårdsutvidelser. Kirkegården omgir kirken på nordsiden av Kirkeveien (fylkesvei 332), og ved kirken står et par statuer, deriblant «Såmannen» (1957) av Nic Schiøll. Etterhvert er det også anlagt kirkegård på sørsiden av veien, og den er i dag langt større enn den på nordsiden. Her finner vi også gravkapellet, som ble oppført i 1962 etter tegninger av Eva og Bernt Mejlænder til avløsning for et tidligere kapell fra 1899 (på nordsiden av veien). Kapellets fondvegg er utsmykket med maleri av Gösta Lovén.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rolvsøy kirke

Rolvsøy kirke

Bakgrunn
Rolvsøy var en del av Tune før 1911 og ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Vi er i Hans Nielsen Hauges hjembygd, men stedet fikk kirke hundre år etter hans tid. Fra 1901 og til kirken stod klar, ble bedehuset Elim brukt som interimskirke. Kirken ble tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført av byggmester Axel Bronn. Den ble innviet den 2. oktober 1908 og var da anneks til Tune, før Rolsvøy fikk eget sogn og prestegjeld i 1911.

Kirkebygg
Rolvsøy kirke er en langkirke i tegl (pusset og kalket). Ifølge menigheten har kirken 436 istteplasser (hvorav 22 på galleriet), mens Kirkesøk opererer med 425. Opprinnelig var det 575 plasser. Kirken har motsatt orientering av det som er vanlig. Her er tårnet (med våpenhus i tårnfoten) i øst, mens det rett avsluttede koret er i vest. Koret er omgitt av sakristier i sør og nord med møner vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er karakteristiske trappehus på hver side av tårnet. Kirken kan vel kalles nyromansk.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret hadde opprinnelig et stort, sirkelrundt vestvindu, men det ble murt igjen da kirken fikk altertavle i 1948. Før det var det et gullkors på rød stoffbakgrunn ved fondveggen.

Inventar
Alterbildet er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen. Med ramme måler altertavlen omtrent 4 m x 5 m. Prekestolen i korbuens sørkant står på fire søyler på en felles sokkel. Stolen har portalbuer med forskjellige symboler. Disse og symbolene ellers i kirken er forklart her. Døpefonten av kleberstein er kalkformet. Den er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirken hadde opprinnelig et ti stemmers Olsen & Jørgensen– orgel. På 1950-tallet var det dårlig, og da Tune kirke fikk nytt orgel, kjøpte man gamleorgelet derfra — også det fra Olsen & Jørgensen, men med 22 stemmer. Det brøt sammen i 1984, og etter et par midlertidige nødløsninger fikk kirken et 14 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1984. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestre delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Utenfor kirken er en minnestein over sjømenn som omkom under krigen, samt en minnestein over Hans Nielsen Hauge. Et gravkapell nordøst for kirken ble innviet den 30. desember 1924. Det var imidlertid en hel del problemer med det, og nytt kapell ble tegnet av Kolbjørn Martinsen og oppført samme sted. Det ble innviet den 2. juni 1977 og har 180 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Fondveggen er utsmykket av Anton Gundrosen. Bildet måler 4,5 m x 6,5 m og bærer tittelen «Kristus og menigheten». Kapellet har et 8 stemmers Jørgensen-orgel.

Det var opprinnelig prestegård nordøst for kirken, men den ble revet i 1987 og tomten innlemmet i kirkegården. Like ved kirken er menighetssenteret, som ble innviet i 2008 etter en prosess som hadde pågått i mange år.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden