Stikkord: kyrkje

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Rakkestads middelaldersteinkirke antas å være oppført på 1200-tallet, muligens til avløsning for en tidligere trekirke. Den står like oppi skråningen øst for fylkesvei 22 og nord for Rakkestadelva, sørøst for kommunesenteret. Middelalderdelen er det rektangulære skipet og det lavere og smalere koret (rett avsluttet), og det antas at koret ble oppført først. Kirken ble i sin tid viet til jomfru Maria på den hellige Agathes dag (5. februar). Koret har senere fått et murt sakristi på nordsiden, og ved en omfattende endring i 1875 fikk kirken et murt vesttårn under ledelse av stadsingeniør G.B. Kielland. Ved samme anledning ble korbuen og vestportalen utvidet, mens sørportalen ble gjenmurt. Alt dette ble gjort spissbuet, og skipets og korets sørvegger fikk vinduer med samme form. I 1934 ble kirkens interiør såkalt fargerestaurert under ledelse av Domenico Erdmann, men resultatet (blant anet med et svært mørkt tak) var kontroversielt. På 1950-tallet begynte en diskusjon om restaurering som trakk i langdrag, men restaureringen ble ledet av Finn Bryn og gjennomført frem mot 1975. Spissbuer ble da erstattet med rundbuer eller rektangler (for vinduene). Kirken ble senest restaurert i 2010.

Rakkestad kirke

Vi har altså å gjøre med en langkirke, og den har 260 sitteplasser. Innerveggene er kalket, korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra 1696 og har akantusvinger i en tidlig versjon, tre år før tavlen i Oslo domkirke. Over kalvariegruppen i storfeltet ser vi et bilde av Kristi oppstandelse flankert av to allegoriske figurer. De forestiller velferden (med overflødighetshorn) og rettferdigheten (med sverd), og de holder Kristian Vs kongemonogram. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1934. På skipets nordvegg henger et korsfestelsesbilde som ble malt av Dina Aschehoug i 1886. Det ble brukt i altertavlens storfelt frem til restaureringen i 1934.

Prekestolen i bruskbarokk er fra ca. 1700. Den har evangelistfigurer og ble restaurert av Erdmann i 1934. Ved 1975-restaureringen av kirken ble fire spiraldreide hjørnepilastre fra stolen som var å finne på Folkemuseet, påmontert igjen, og senere ble himlingen rekonstruert av Bjørn Ianke med utgangspunkt i den defekte opprinnelige himlingen som oppbevares på Folkemuseet. Ifølge Roar Hauglid viser restene av himlingen på Folkemuseet at kunstneren er den samme som for altertavlen. En kristusfigur som var på museet, har kommet tibake til kirken og blitt plassert oppå himlingen.

Døpefonten fra ca. 1700 har en kum som er båret av et skaft, men med fire barneenglefigurer rundt som ser ut til å holde kummen. Også fonten har vært overmalt for så å bli restaurert av Erdmann, og den har en åttekantet himling. Den stod tidligere i et dåpshus. Deler av dette skal siden ha blitt brukt som lysthus.

Kirkens orgel ble opprinnelig bygget av August Nielsen i 1886 med 8 stemmer. Ved restaureringen på 1970-tallet ble det utvidet av J.H. Jørgensen til 14 stemmer, og i tillegg til det nygotiske prospektet kom det til ytterligere piper ytterst på galleriet.

Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1991. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestlige delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Likevel sies det at den snart er full om den ikke blir ytterligere utvidet. På den andre siden av veien er et gravkapell som ble oppført i 1923–24 etter tegninger av Lorentz Harboe Ree. Det ble malt innvendig i 1932 etter en plan av Enevold Thømt, men er trolig malt også etter dette. Nytt orgel i kapellet ble innviet i september 2012.

Kirkegård

Prestegården ligger like nord for kirken og er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Os kirke

Os kirke

Bakgrunn
Os kirke i Rakkestad kommune står på en høyde øst for Glomma omtrent en mil fra bygdas og (det tidligere) prestegjeldets hovedkirke. Den har navn etter en gård som siden er delt og har endret navn; kirken er rett sør for Nordby. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. På 1600-tallet stod det en tømmerkirke på stedet som så ble erstattet med en ny tømmrekirke rundt 1770. Dagens trekirke ble oppført i 1835–36 og omfattende reparert og utvidet i 1876 etter tegninger av stadsingeniør G.B. Kielland.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke der koret har samme bredde som skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen og tårn i vest. Kirken har stående panel både utvendig og innvendig. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Kirken fikk ifølge Norges kirker interiørfarger etter forslag fra Enevold Thømt i 1926, men de ser ut til å være endret i forhold til det som er beskrevet der. Kirkeleksikonet beskriver inventargjenstander fra 1964, så det er mulig at kirken ble restaurert det året. Kirken har 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innnefor inngangen. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. kortaket er det blant annet malt en helligåndsdue.

Altertavlen har et bilde av Kristi himmelfart. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av (Knut?) Skinnarland, som formodentlig står for rammen, og (Olav Frode) Fidjeland, som vi må anta er maleren, i 1964. Teksten under bildet lyder: «Se, jeg er med eder alle dager.» (Matt 28, 20) Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Skinnarland i 1964, mens døpefonten fra 1699 er eneste inventargjenstand som er overført fra tidligere kirker. Om orgel foreligger motstridende opplysninger. Ifølge orgelregisteret og «Norges kirker» har kirken et pneumatisk Torkildsen-orgel (6/I+P) fra 1925 som er utbygget i 1989. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1924, men stadig pneumatisk. Ifølge «Norges kirker» har kirken en middelalderklokke og en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1883. Det finnes ifølge kirkeleksikonet glassmalerier fra 1964.

På Folkemuseet finnes en prekestol og en alterkalk fra tidligere kirke(r), og det er mulig at man med videre søk i systemet der kan finne flere gjenstander fra Os kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordre del av kirkegården. Delvis nedsenket i jorden sør for kirken mot parkeringsplassen er et servicebygg.

Os kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mysen metodistkirke

Mysen metodistkirke

Mysen metodistkirke er en hvitmalt, nygotisk langkirke i tre (bindingsverk?) som i det ytre minner endel om metodistkirken i Fredrikstad.

Menigheten ble grunnlagt i 1860 og hadde da ti medlemmer. Den fikk etterhvert økt tilslutning, og holdt til forskjellige steder. Kirken i Mysen sentrum ble innviet den 11. september 1897. Sakristi kom til litt senere, men ble revet i 1952 til fordel for et nytt tilbygg som blant annet huser prestekontor. Bygget er også senere pusset opp.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle malt av en kunstmaler Gulliksen (Sarpsborg) med motivet «Jesus velsigner de små barna». Bildet er senere byttet ut med en kopi av Tidemands bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke).

Menigheten feiret 150-årsjubileum i 2010. Det er en speidergruppe knyttet til menigheten.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mysen kirke

Mysen kirke

Bakgrunn
Mysen vokste frem rundt jernbanen og er i dag kommunesentrum i Eidsberg med drøyt halvparten av kommunens innbyggere. Kirkemessig har stedet tradisjonelt sognet til Eidsberg, men tidlig på 1900-tallet ble det på Anton H. Mysens bekostning oppført egen kirke etter tegninger av Hjalmar Welhaven. Den ble innviet i 1903. Antall sitteplasser oppgis til 250 på Kirkesøk og 275 hos fellesrådet.

Kirkebygg
Mysen kirke er en langkirke i bindingsverk. Arkitekturen er temmelig stavkirkeinspirert med liksom-svalganger rundt kirken og takutstpring her og der. Orienteringen er fra sør-sørvest til nord-nordøst. Det er takrytter over inngangen, og i motsatt ende er det rett avsluttet kor omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevetet lite trinn over skipets gulv. Altertavlen har et kristusmaleri utført av August Eiebakke i 1903, inspirert av Bertel Thorvaldsens kjente kristusfigur. Dette sies å ha vært kirkens eneste utsmykning frem til 1937. Da utsmykket Per Vigeland koret. Ifølge Norges kirker står han bak altertavlens ramme, men selve rammen synes å være den opprinnelige. Vigeland har imidlertid malt den og tilføyd et kornaks og en drueklase på hver side av innskriften «Jeg er den gode hyrde» under selve bildet. Rundt tavlen har han så malt korveggen med beitende sauer omgitt av planter (inspirert av salme 23 og Joh 10), og øverst på gavlveggen er et gudsøye i en trekant. Taket er påmalt musiserende engler. Videre har Vigeland laget glassmalerier til kirken. Det skal også finnes en rekke utskjæringer i kirken etter tegninger av Vigeland.

Prekestolen står til høyre for korbuen og har fyllinger med due-, drue- og kornaksmotiv. Døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn. Kirken hadde tidligere et ti stemmers Olsen og Jørgensen-orgel med nygotisk prospekt, men fikk i 1985 et orgel bygget av Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en liten kirkegård, men Mysens hovedkirkegård ligger litt lenger sør i byen og har et gravkapell. Det er relativt nylig bygget nytt menighetssenter i Mysen.

Sørfra
Sørportal
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss metodistkirke

Moss metodistkirke

Moss metodistkirke i Skoggata 33 ble ifølge et skilt på kirkeveggen oppført på dugnad i 1876 på en tomt som ble innkjøpt for 207 Spd. Den ble ifølge Moss byleksikon innviet den 27. august samme år. Det skal dreie seg om byens eldste frikirke og siste rest av den gamle trehusbebyggelsen i nevnte gate. Et bilde i Digitalt museum viser for øvrig et bygg med et noe annet utseende som også sies å være Moss metodistkirke anno 1910.

Menighetens eget nettsted har ikke så mye informasjon om bygget eller menighetens historie. Ifølge en notis i menighetsbladet ble taket og veggene i kirkesalen pusset opp høsten 2010.

Moss metodistkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moss kirke

Moss kirke

Bakgrunn
Moss som kirkesogn er omtalt på 1300-tallet, men ingen kirke nevnes i biskop Eysteins jordebok (ca. 1396) eller i Jens Nilssøns visitasbok (1597). Moss sognet til Rygge, men i 1607 ble det gitt tillatelse til å oppføre egen kirke på stedet, som fikk egen kapellan i 1720. I 1790 ble Moss utskilt som eget prestegjeld. Første kirke ble oppført tidlig på 1600-tallet (1607?). Det var en tømret langkirke som lå ca. 200 meter fra stranden i den sørvestre delen av byen og er avbildet på et gammelt prospekt. En klebersteinsdøpefont fra denne kirken (muligens utført av Christopher Ridder) er å finne på Folkemuseet. Kirken ble for liten og dårlig utpå 1700-tallet, og i 1779 ble det oppført en tømret korskirke ca. 100 meter lenger øst under ledelse av Tøger Christian Fleischer. Denne kirken, som sies å ha vært større og rikere enn den som ble oppført i Drøbak et par år tidligere, gikk med i bybrannen i 1858.

Moss gamle kirke
Moss’ andre kirke (1779–1858) på en akvarell av Bergstrøm fra 1837, et par tiår før den gikk med i en bybrann. Fra Østfold fylkes billedarkiv i Digitalt museum. Lisens: CC BY-NC-ND 4.0.

Kirkebygg
Moss kirke er tegnet av Schirmer og von Hanno og er oppført på den gamle branntomten av Lühr, Gundersen og Pedersen. Det er en nygotisk langkirke i upusset tegl med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken ble innviet første søndag i advent (1. desember) i 1861. Den har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser, mens eldre oppslagsverker som kirkeleksikonet opererer med 700.

Moss kirke

Interiør
Innvendig er veggene pusset og kalket. Det er gallerier i vest (med orgel), sør og nord, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Korbuen er, ikke overraskende, spissbuet. Kirken har gjennomgått en rekke oppussinger og ominnredninger, ikke minst frem mot hundreårsjubileet i 1961.

Vestportal
Kor
Prekestol
Døpefont

Inventar
Opprinnelig hadde kirken en nygotisk altertavle med et bilde malt av Christen Brun. Motivet betegnes vanligvis som «Den velsignende Kristus», og Brun malte det også til Bryn kirke i Bærum. De to skråvinduene i koret fikk i 1917 glassmalerier utført av firmaet G.A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. Motivene er Matteus og Johannes, og et glassmaleri over sørportalen viser flukten til Egypt. Midtvinduet i koret (som var bak altertavlen) var blindt, men til hundreårsjubileet i 1961 ble det satt inn vindu her med et glassmaleri av Borgar Hauglid som viser Kristi oppstandelse. Samtidig ble Bruns alterbilde ble hengt på nordveggen (og tavlens omramming fjernet fra kirkerommet).

Litteraturen sier ikke mye om prekestolen, så vi får anta at den er laget av snekkere etter arkitektenes tegninger. Stolen ble gjort lavere i 1961, da sokkelen ble skiftet ut (jf. bildet av den gamle altertavlen). Døpefonten i sandstein sies å være laget etter von Hannos tegninger.

Orgel

Kirken hadde i sin tid et orgel fra Amund Eriksen i Christiania. I 1917 fikk den et 25 stemmers Jørgensen-orgel, som ser ut til å ha blitt ombygget, utvidet eller restaurert i 1961. Dagens orgel er bygget av Åkerman & Lund i 2004. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1858 og 1861.

Moss kirke brukes endel til konserter og andre kulturarrangementer. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2011.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste kirkegården ble gjort om til park i 1870-årene og brukt for siste gang i 1884. På den skal det tidligere ha stått et bårehus, og kirkegården var i sin tid inngjerdet og hadde ferister ved de tre inngangene. Tvers over gaten fra kirken står et krigsminnesmerke. Gjenværende gravmonumenter ble i 1948 flyttet øst for kirken. Ny kirkegård ble ifølge Norges kirker innviet på Verlebakkeløkken i 1833. Dette er et navn som ikke gir treff ved googling, men dagens Moss kirkegård ligger litt lenger sør i byen, og der finner vi Moss krematorium.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke over gaten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Mikael katolske kirke

St. Mikael kirke Moss

Sankt Mikael, den katolske menigheten i Moss, sies å ha sin bakgrunn i en gruppe polakker som var blitt tvangssendt til Norge under krigen og ble igjen her. I 1956 kjøpte så Oslo katolske bispedømme en eiendom, og i 1956 fikk man tak i et sted næremere byen, der kapell ble innredet, mens menigheten fikk tilsig av medlemmer fra bl.a. Ungarn. Menigheten ble formelt stiftet i 1989 og omfatter flere kommuner i det nordvestre Østfold. I dag er også Vestby kommune i Akershus inkludert.

Lokalene i det som tidligere var et bankbygg — i et kvartal som også omfatter rådhuset — ble overtatt i 1994, og kirken ble innviet på St. Mikaels dag (altså Mikkelsmesse, dvs. 29. september) 1998. Kirken har rundt 400 sitteplasser, og det sies at undervisningslokalene er for små, slik at det er ønskelig med utbygging.

Utvendig er kirken dekorert med messingrelieffer med navn og symboler tegnet og utført av Marek Sobocinski. Sobocinski står også bak mye av utsmykningen inne i kirken. Det gjelder blant annet altertavlen, som viser korsfestelsen med Maria og Johannes ved korset (kalvariegruppe, om man vil). Sobocinski har også tegnet alterbord, sokkel til tabernaklet, døpefont, prestestol og stoler til prest og ministranter samt benkene i kirken. Alterbordet er laget av bohusgranitt og inneholder relikvier av Olav den hellige. Kirken har også akrylmalerier utført av Ewa Maria Sobocinska på mesaninveggen av fem norske helgener med attributter: Hallvard, Øystein, Olav, Sunniva og Torfinn. I bakgrunnen ses symbolske scener fra deres liv.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke

Hovin kirke

Bakgrunn
Hovin kirke er eldste kirke i tidligere Spydeberg kommune. Den fikk sin nåværende form i 1720, men kirkestedet er fra middelalderen. Kirken var viet til erkeengelen Mikael, og den skal i middelalderen ha vært relativt velstående og eid en rekke lokale gårder, deriblant en prestegård ved Prestby. Fra slutten av 1600-tallet av har vi vekslende meldinger og reparasjoner og forfall, og i 1720 ble kirken enten grundig ombygget eller nærmest nyoppført med noe gjenbruk av gamle deler. Det sies at den kirken fikk samme grunnflate med økt høyde.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre. Skipet er relativt høyt for arealet, koret er smalere og lavere og rett avsluttet, et sakristi i øst har omtrent samme bredde som koret, men er lavere og har valmtak, og kirken har våpenhus vest for skipet og takrytter midt oppå skipet. Antall sitteplasser er 140, ifølge Kirkesøk.

Hovin kirke

Interiør og inventar
I kirkerommet er det orgelgalleri i vest, og det går gallerier langs hele skipets nordvegg og halve sørveggen. Det er en lav korskranke, men ingen forskjell i gulvnivå mellom skip og kor. Koret er noe smalere og lavere enn skipet og åpner seg mot det i sin fulle bredde og høyde. Både skip og kor har flat himling. Inne i koret står en klokkerstol ved sørveggen.

Altertavlen er fra rundt 1660 og antas å komme fra Christopher Ridders verksted. Den ble staffert rundt 1730 og er senere fargerestaurert i 1902 og 1922, visstnok noe hardhendt. Tavlen har to etasjer samt predella og toppstykke. I hovedfeltene er det malerier av nattverden og korsfestelsen. Førstnevnte flankeres av figurer av Moses og Aron, og lenger opp finner vi evangelistfigurer og øverst i midten den triumferende Kristus. Tavlen bærer monogrammene til Kristian VI og Sofie Magdalene.

Prekestolen er laget av Thomas Schrop. Den sies i «Norges kirker» å være fra 1629, men datert 1630, og den er reparert senere, visstnok med ny fot og oppgang. Den har vært overmalt flere ganger og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1930. Tavlen har tre fag med bilder, der vi ser Johannes og Peter i to av feltene (fra 1629–30). I det tredje ble det malt et portalmotiv ved restaureringen. Døpefonten ble laget av Ener Arnesen Huseby i 1855. Den er av tre og har rund kum og kvadratisk fot. Det finnes et dåpsfat i messing fra 1575.

Et harmonium ble anskaffet i 1903. Kirken skal ha fått nytt orgel på 1960-tallet, uten at det fremgår hvorfra. Så den 25. februar 2005 ble dagens orgel innviet. Det har syv stemmer og er bygget av Norsk orgelverksted i Snertingdal. Orgelhistorien er skildret hos fellesrådet. Den ene kirkeklokken er fra middelalderen. Den andre antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet.

Kirkegårdsport
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Det var tidligere likkjeller under kirken, men begravelsene derfra er satt ut, uten at det er spesielt gamle gravminner igjen. På kirkegården står et krigsminnesmerke med en navneplate montert på en stein. Sørøst for kirken står et gravkapell (tegnet av arkitekt Bensen) som etter mange års forberedelser ble oppført i 1930 og innviet i 1931. Kapellet har et alterbilde som er malt av Chr.Th. Solum. Det viser oppstandelsen.

Hovin kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmgill kirke

Holmgill kirke

Bakgrunn
Holmgill kirke i Aremark kan sies å være i indre Østfold. Her er det ikke langt til svenskegrensen, og kirken ligger på en liten kolle nord for Kasetjern, sørøst for innsjøen Aspern. Tomt og materialer samt midler til oppføring ble gitt av familien Anker. Kirken ble tegnet av Halfdan Berle, oppført i 1901 og innviet den 27. februar 1902. Opprinnelig ble den titulert som kapell, men i dag brukes betegnelsen kirke. Skrivemåten «Holmegil» brukes også ofte, men offisiell stavemåte er ifølge Statens kartverk «Holmgill».

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 240 sitteplasser. Kirkerommet er rektangulært og har kor og skip i samme bygningskropp, og det er et relativt stort sakristi i øst. Det er en takrytter over vestenden av skipet. Kirken ble malt utvendig sommeren 2011.

Holmgill kirke

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er litt høyere enn skipets, nærmest som et podium.

Den nygotiske altertavlen (fra 1902) har et nærmest gullfarget kors mot en mørk bakgrunn. Prekestolen er inntil østveggen og har oppgang fra sakristiet. Den er femkantet og i en slags forenklet renessansestil, og den har himling festet til veggen. Dessuten finnes en prekestol nede på gulvet ved nordveggen. Den ble laget av Severin Lund i 1940. Døpefonten (1902) i tre er åttekantet og kalkformet og har rundbuer rundt kummen. Til fonten hører et messingfat.

Orgelsituasjonen i kirken synes uklar for en utenforstående. Norges kirker (1959) meldte i sin tid om et harmonium fra Chicago (formodentlig av merket Chicago Cottage), mens kirkeleksikonet (1993) meldte om et elektronisk orgel fra 1980. Ifølge en tidligere side hos fellesrådet fikk kirken nytt orgel i 1985, da det gamle var utslitt. Et avisinnlegg i 2009 omtalte imidlertid bevilgninger til nytt orgel. Piano ble anskaffet i 1987.

De to kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn og er på alder med kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg ned mot Kasetjernet. Et bårehus nord for kirken er fra 1985. Gravsøk kan utføres her.

Annet
Det var tidligere samarbeid mellom menighetene i tidligere Marker prestegjeld (kommunene Marker, Rømskog og Aremark) når det gjelder kirkeadministrasjon, inkludert nettsted. Nå ser imidlertid Aremark ut til å ha gått over til Facebook.

Holmgill kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden