Stikkord: kyrkje

Oppstryn kirke

Oppstryn kirke

Bakgrunn
Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt fra Innvik prestegjeld i 1842 som Stryn prestegjeld (i Nordfjord prosti). I likhet med Nedstryn har Oppstryn hatt kirke siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje. En stavkirke antas å ha blitt oppført på 1200-tallet. Den ble ødelagt av et snøskred fra Fossefonna i 1662 eller 1663. Inventaret skal ha vært flott, og det sies at alteret og en gammel kirkedør ble berget opp av Strynevatnet etterpå. Etter dette ble det oppført en tømret kirke på et mindre rasutsatt sted. Skipet var 15 meter langt, og koret målte 6,5 m x 6,5 m.

Kirkebygg, bygningshistorie
Dagens kirke ble oppført i 1863, på grunnlag av en av H.D.F. Linstows typetegninger som var bearbeidet av Ludolph Rolfsen. Kirken ble innviet den 1. november 1863 og er en langkirke i tre. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristier i øst (eller øst-sørøst; bygget til hundreårsjubileet). Antall sitteplasser er rundt 300.

I 1908 ble det oppdaget at grunnen var dårlig under tårnfoten, og det ble bygget ny grunnmur under tårnet. Kirken ble malt om innvendig tidlig på 1900-tallet, mens dagens farger stammer fra ommalingen til hundreårsjubileet i 1963. Det er galleri i vest og et stykke østover langs nord- og sørveggen. Korets gulv er hevet to trinn over skipets. Et vindu i skipets sidevegg sies å være fra den gamle stavkirken. Interiøret skal være relativt likt det opprinnelige.

Inventar
Endel inventar er overført fra gamlekirken. Den opprinnelige altertavlen skal ha hatt et maleri fra 1622 som var kopiert etter Carlo Doliez. Det er mulig at det menes Carlo Dolci, og at årstallet er skrivefeil for 1662 (hvilket også ville stemme bedre med tømmerkirkens alder). Denne Dolci skal i alle fall ha malt et bilde av Jesus som bryter (velsigner) brødet, som sies å være bildets motiv. Bildet ble ikke ansett som vellykket og er flyttet til korets nordvegg. I 1910 fikk kirken ny altertavle med et bilde av Jesus i Getsemane malt av Ferdinand Kierulf Tranaas.

Prekestolen (til høyre i koråpningen) har fem fag, og foten er åttekantet. Døpefonten og dåpsfatet i messing og er på alder med kirken. Ifølge Norsk orgelregister har kirken fortsatt et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1702, og den andre antas å være fra 1863. Annet gammelt inventar er omtalt i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane».

Oppstryn kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som strekker seg ned mot vannet. Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. Det er bårerom i kjelleren under kirken. Parkeringsplass er på oversiden av riksvei 15.

Oppstryn kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olden nye kirke

Olden nye kirke
Foto: DXR, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Da Olden gamle kirke begynte å bli for liten på begynnelsen av 1900-tallet, oppstod diskusjoner om hva man skulle gjøre: restaurere, utvide eller rive og bygge nytt. Det var en diskusjon der også Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen deltok. William Singer jr. tilbød seg å bekoste restaurering og vedlikehold av gamlekirken mot at det ikke ble oppført en ny kirke i Olden på 20 år. I 1933 ble man imidlertid enige om å bygge ny kirke og la den gamle bli stående. Ny kirke ble tegnet av Daniel Johan Muri og oppført på bare et halvt år, med innvielse den 19. desember 1934.

Kirkebygg
Olden nye kirke er en langkirke i tre med ca. 500 sitteplasser. Undersøkt litteratur sier egentlig ikke så mye om byggeteknikk, men kirken ser ut til å være laftet. Det er nærliggende å anta at det dreier seg om maskinlaft. Orienteringen er fra nord til sør, med takrytter relativt nær inngangen i nord. Det er kor og sakristier i sør. Kirkerommet er basilikaformet, med lave tak over sideskipene. Koråpningen er rundbudet, og korets gulv er tre trinn høyere enn skipets. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Til femtiårsjubileet i 1985 fikk kirken nytt inngangsparti med toalett og bårerom.

Alter
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Inventar
Altertavlen ble skåret i 1934 av Arne Kinsarvik. Den har utskårne englefigurer og et alterbilde som er malt av Bjørn Smith-Hald. Teksten på tavlen lyder: «Han er oppstanden» (jf. Matt 28, 6). Selve bildet viser Kristus som trett og bortvendt idet han kommer ut av graven, og det har vært innvendt at dette ikke samsvarer med den optimistiske teksten. Det foreligger til og med et utkast til nytt bilde fra 1999 av Liv Benedicte Nielsen. På korveggen over altertavlen er det glassmalerier som viser Kristi himmelfart. De er laget av glassmester R. Rognaldsen. Over dette igjen finner vi Guds øye, laget av Arne Kinsarvik.

Glassmalerier i Olden nye kirke
Glassmalerier over altertavlen. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er også på alder med kirken. Veggene i skipet har trerelieffer laget av Kolbjørn Skarstein og Jakob Høgalmen. Kirken har et tolv stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. De to klokkene er på alder med kirken og kommer fra det vi nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er kirkegård ved Olden kirke. Nord for kirken er det parkeringsplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Olden gamle kirke

Olden gamle kirke
Foto: Wolfmann, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
I Olden stod det frem til 1746 en stavkirke som ble erstattet med en korskirke. Denne kirken blåste over ende allerede etter elleve år. Da sørget kirkeeier Peder Pederson Tonning (dette var etter kirkeauksjonen i 1723) for at den nye kirken fikk en kompakt form som tålte den sterke vinden på stedet. Kirken er formet som et gresk kors med relativt korte korsarmer. Den ble oppført (laftet) av byggmester Jon Langeland og innviet i 1759. Antall sitteplasser er 250. Kirken forble i Tonning-familiens eie til den ble solgt til kommunen (eller sognet) i 1893, og i 1934 ble den avløst en ny kirke. Den er likevel bevart og er eldste kirke i indre Nordfjord og eneste korskirke i hele Nordfjord. Den er en av bare to bevarte 1700-tallskirker i hele fylket.

Kirkebygg, interiør
Denne korskirken har takrytter over krysset, våpenhus i vest og sakristi i øst. Koret er i østre korsarm. Enkelte endringer har vært gjort opp gjennom årene. For eksempel var det en restaurering i 1969 med utgravninger under kirkegulvet. Tårnet er endret noe og vinduene er gjort større. Innvendig er alterringen omgjort fra femkantet til rund (og større). Det er orgelgalleri i vest, og foran koret er det et korgitter. Korets gulv er et trinn høyere enn skipets, og alterringen er enda et trinn opp. Vegger og benker er trehvite.

Kirkerom
Kirkerommet mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Inventar
Det eldste inventaret i kirken er faktisk deler av benkene, som er overført fra stavkirkens tid. Det finnes dører med fine utskjæringer med initialer og årstall tilbake til 1662. Dette er fra en tid da man hadde fast plass, og plasseringen var bestemt av rang (og kjønn). Nærmest inngangsdøren i nordre korsarm er to benkerader som kalles Fonten, siden døpefonten stod ved siden av i gamle dager. I våpenhuset er en benk som i sin tid ble brukt av inngangskoner. I sakristiet er en skriftestol som antas å være overført fra den tidligere kirken.

Mot koret
Altertavle

Altertavlen, prekestolen og døpefonten er blant få bemalte inventargjenstander i kirken. Altertavlen er påmalt årstallet 1772, og antas å være laget av Jan Vallentin Wedel etter inspirasjon fra Andrea Pozzo. Den har en blanding av oljemalerier og utskårne treskulpturer. I storfeltene finner vi bilder av nattverden og korsfestelsen, og midt på taveln er kirkeeierens initialer PPT. Nederst på tavlen er et sitat fra 1 Kor 10, 16: «Welsignelsens Kalk, som vi velsigne, er den ikke Christi Blods Samfund? Det Brød som vi bryde, er det ikke Christi Legemes Samfund?» Tavlen ble konservert i 2016 (eller 2017?).

Den tønneformede prekestolen er til høyre i korbuen og har oppgang gjennom korskillet. Den antas å være fra 1772, i likhet med døpefonten i koret. Det finnes også en Kristian III-bibel fra 1550, den første bibelutgaven som var å finne i Norge. Det står to harmonier i kirken: Det ene er fra Vestre orgelfabrikk, det andre fra Theodor Mannborg. Kirken har to klokker. Den minste er fra 1663. Den største ble omstøpt i 1772.

Kirkerom
Kirkerommet sett fra koret. Foto: Wolfmann, fra Wikimedia Commons.

Kirken er lite brukt i dag, men det er gudstjenester i enkelte spesielle høytider samt en og annen sjelden engelsk gudstjeneste om sommeren. Kirken er åpen i turistsesongen. Kirkegården er omgitt av en steinmur der den ligger nede i Olden sentrum, mens nykirken er en halv kilometer opp fylkesvei 5724. Sommeren 2017 virket fasaden sliten, men stillaser utenfor kunne tyde på at vedlikeholdsarbeid var på gang, et inntrykk som bekreftes av tidligere oppslag hos Stryn kommune.

Olden gamle kirke
2017: Malingen preller av, men hjelp er trolig på vei.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Vågsøy kirke

Nord-Vågsøy kirke
Foto: Atle Råsberg, fra Wikimedia Commons.

Raudeberg er det nest største tettstedet i tidligere Vågsøy kommune (fra 2020 Kinn) og ligger noen kilometer nord for Måløy. Det skal ha stått et kapell på Kapellneset (sør i bygda) allerede på 1580-tallet. På den tiden sognet hele Vågsøy og bebyggelsen rundt Ulvesundet til dette kapellet. I 1854 ble det oppført ny kirke på Røysa. Denne brant i 1945, og det oppstod en lokaliseringsdebatt. Det tok noen år etter krigen før ny kirke ble oppført. Først den 24. oktober 1960 ble dagens Nord-Vågsøy kirke innviet. Det ser ut til at gamlekirken stod på motsatt side av fylkesvei 5715 i forhold til dagens kirke. Det er kirkegård på begge sider av fylkesveien.

Nord-Vågsøy kirke er en langkirke i betong som ble tegnet av Ole Halvorsen. Orienteringen er fra sørvest til nordøst, med tårn i førstnevnte ende og i motsatt ende et smalere og lavere parti med kor omgitt av sakristier. Valget av bygningsmateriale kan ha sammenheng med minnene om brannen og ønske om mindre vedlikeholdsbehov. Det siste har vist seg ikke å holde stikk. Kirken har kjeller under halve bygget og noe av arbeidskirkens funksjonalitet med enkelte bruksrom utover selve kirkesalen. Det drives også barnehage ved kirken.

Selve kirkesalen fremstår som treskipet og nokså lys, og er enkelt innredet. Det er vinduer både i sideskipsveggene og i midtskipets øvre veggflater. Rett innenfor inngangen er det orgelgalleri, og korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. Bortsett fra skråskjæringene øverst åpner koret seg i sin fulle bredde og høyde mot skipet, og det er lave skranker i korskillet. Kirken har 420 sitteplasser.

Med unntak av orgelet fra 1965 (et 17 stemmers Jørgensen-orgel) er det sentrale inventaret på alder med kirken. Den har altertavle og blikkfang i form av et glassmaleri i fondveggen laget av Jørgen Skaare fra Vanylven. Bildet viser nattverden og den seirende Kristus. Både prekestolen (i korbuens høyrekant) og døpefonten er av tre, mens dåpsfatet og dåpskannen er av messing. Kirken har to klokker støpt av Olsen Nauen.

Frem til 1. januar 2002 hadde Vågsøy-kirkene egne sogn. Nå er imidlertid alle sognene i kommunen slått sammen til ett.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordsida kirke

Nordsida kirke

Nordsida arbeidskirke er den yngste kirken i Stryn kommune. NRKs fylkesleksikon forteller om lokale politiske forhandlinger som gjorde at den likevel ble liggende i Hornindal prestegjeld (i Nordfjord prosti). Den tidligere Hornindal kommune ble i 1965 delt mellom Eid og Stryn før den østlige delen, som altså var blitt slått sammen med Stryn, ble utskilt igjen i 1977 (for så å bli innlemmet i Volda i 2020). Storkommunen Stryn ble fordelt på tre prestegjeld, og bygging av Nordsida kirke var en del av forhandlingsresultatet. Stedet heter Roset, og kirken ligger på oversiden av fylkesvei 5742.

Nordsida kirke (Nordsida kyrkje) ble tegnet av Ørsta-arkitekten Alf Apelseth, mens interiøret er utformet av interiørarkitekt Kjell Sigmar Slinning. Kirken er oppført i betong (takkonstruksjon av tre) og ble innviet av biskopen den 9. desember 1973. Opprinnelig ble den titulert som kapell under Hornindal, men den har vært titulert som kirke siden 1981. Antall sitteplasser er 220. Bygningen inneholder rom til en rekke forskjellige aktiviteter, slik det fremgår av presentasjonen hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Da kirken var ny, hang det et stålkors på veggen over alteret. Dagens alterbilde ble tegnet av Ingjerd Pettersen-Hagh og laget av Jarle Myklebust i 1983. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1974. Det to kirkeklokkene (fra 1969 og 1978) er fra Olsen Nauen.

Kirken er omgitt av kirkegården, og det er bårerom i kirkebygget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nedstryn kirke

Nedstryn kirke

Bakgrunn
Tettstedet Stryn (administrasjonssentrum i kommunen med samme navn) ligger nede ved fjorden, men kirkestedet er ved Kyrkjeeide, halvveis opp til Strynevatnet. Det går tilbake til middelalderen, og det er gjort funn på stedet fra eldre steinalder. En stavkirke ble oppført ved storgården Eide på 1200-tallet. Fra denne kirken stammer et alterfrontale som nå er å finne på Universitetsmuseet i Bergen (tidl. Bergens museum). En kopi er å finne på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Stavkirken ble revet rundt 1650 og avløst av en tømmerkirke, som stod til dagens kirke ble oppført. Det var en tjærebredd korskirke i tre med tårn og våpenhus. Denne kirken var i ferd med å skrante, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny, åttekantet kirke etter en mønstertegning av Chr.H. Grosch. Det viste seg imidlertid at den eneste byggmesteren man fikk tak i — Gjert Lien fra Nordfjordeid — ikke var i stand til å bygge etter denne tegningen, og man fant ingen andre som ville ta på seg å oppføre en slik moderne kirke. Derimot fikk man tak i tegninger utarbeidet av kaptein Ludolph Rolfsen for Herøy kirke på Sunnøre (revet 1917) etter typetegninger av Linstow. Kirken ble innviet av prosten den 6. november 1859.

Nedstryn kirke
Nedstryn kirke

Kirkebygg
Nedstryn kirke er en langkirke i tre. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og har sakristi i østre forlengelse, men ellers er kirken noe uvanlig ved at tårnet er plassert ytterst på det utbygget som utgjør våpenhuset. (Normalt ville man forvente at de hadde identisk dybde, eller at tårnet er inntil skipet, eventuelt integrert i det.) Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Tilbyggene på hver side av våpenhuset kom til i 1965. De inneholder møterom og sanitæranlegg. (Slik så kirken ut før utvidelsen.)

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og et stykke langs nord- og sørveggen. Det har vært gjort om litt på interiøret etter innvielsen. Kirken stod umalt til 1903, men det sies at fargene som ble valgt da, var ganske grelle. Ved samme anledning ble de lukkede benkene skiftet ut med dagens benker. Ved en større oppussing i 1934 fikk kirken dagens interiørfarger, og altertavlen ble skiftet ut med den gamle fra 1610, noe som vakte en viss strid og ble kalt prøveordning i begynnelsen. Kirken fikk også glassmalerier utført av Borgar Hauglid. I 1963 ble det bygget bårerom og toalett i kjelleren. I 1965 ble alteret utsmykket med en kopi av det gamle alterfrontalet fra stavkirken. (Bildene på frontalet er forklart på denne boksiden.)

Opprinnelig hadde kirken en altertavle med et kors (avbildet på disse boksidene), og den gamle altertavlen fra 1610 ble lagt på kirkeloftet. I 1913 fikk imidlertid Ferdinand Kierulf Tranaas (1876–1932) i oppdrag å male ny altertavle, med et bilde som viser oppstandelsen. Denne kom på plass først i 1919. Ved oppussingen i 1934 oppdaget imidlertid Roar Hauglid den gamle tavlen på loftet og ble enig med sognepresten om at denne skulle tas i bruk igjen, og slik ble det altså. Denne tavlen var opprinnelig en katekismetavle, men ble overmalt i 1801. Det store midtbildet viser nattverden, og over det ser vi Jesu dåp i Jordanelven. Bildene på sidene viser Moses med lovtalene og Johannes Døperen (jf. det øverste bildet).

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Dåpsfat i sølv og dåpsmugge antas også å være fra 1859. I Bergen finnes også en døpefont fra gamlekirken (avbildet på denne boksiden) og en visstnok defekt prekestol.

De to kirkeklokkene er fra middelalderen. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det ble innviet samme dag som det store jordskjelvet, noe som skapte en viss panikk. Dagens orgel er fra 1959. Det er bygget av J.H. Jørgensen og har 17 stemmer.

Nedstryn kirkegård
Nedstryn kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Gravsøk i kommunen kan utføres her.

Nedstryn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Loen kirke

Loen kirke
Foto: Wolfmann, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Loens kirkehistorie har mange fellestrekk med kirkehistorien til nabosognene i indre Nordfjord. En stavkirke fra 1200-tallet (omtalt tidlig på 1300-tallet) ble avløst av en tømret langkirke på 1600-tallet. Dagens kirke er fra 1800-tallet, og i 1842 fulgte Loen med Oppstryn og Nedstryn over i det nye Stryn prestegjeld, som ble utskilt fra Innvik (begge i Nordfjord prosti). Ellers forbindes naturligvis Loen-navnet med de to rasulykkene i 1905 og 1936.

NRKs fylkesleksikon forteller at koret og våpenhuset i tømmerkirken hadde stavverk, og at koret sannsynligvis hadde vært en del av den tidligere stavkirken. Kirken fikk galleri og ble malt innvendig på slutten av 1600-tallet, og og den fikk ny (eller nygammel) altertavle ved samme anledning. Først i 1707 fikk denne kirken tårn. Mye av inventaret er overført til dagens kirke.

Kirkebygg
Loen kirke (Loen kyrkje) ble oppført under byggmester Elling Olsen Waldboe, tilsynelatende i eller fra 1837, og innviet den 9. september 1838. Det er en åttekantet trekirke som er inspirert av Innvik kirke (oppført av samme byggmester). Det er skipet som er åttekantet. Så er det rektangulære koret hektet på i øst og har et sakristitilbygg med brutte hjørner i forlengelsen. I vest er det våpenhus, og kirken har takrytter på åttekantdelen. Antall sitteplasser er 190.

Interiør
Fire søyler som bærer takkonstruksjonen, preger kirkerommet, og korets gulv er to trinn høyere enn skipets. Det er markert korskille med gitter helt opp.

Inventar
Altertavlen er en katekismetavle med halvsirkelformede vinger, englehoder og profillister og er av en type som ble serieprodusert i Bergen tidlig på 1600-tallet. Det antas at den har vært brukt i en kirke i Bergensområdet før den kom til Loen i 1667 og senere ble overført til den nye kirken. Tavlen var overmalt før den ble restaurert av Domenico Erdmann i 1937–38.

Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne. Også den er fra 1600-tallet og trolig laget i Bergen, og den er altså overført til dagens kirke. Stolen er i renessansestil og har fem (?) fag med rundbueportaler i fyllingene.

Døpefonten er laget ved Holmøy arbeidsskule. Dåpsfatet er fra 1780-årene og dåpsmuggen av ukjent alder. Dessuten finnes et tidligere dåpsfat fra 1637 i Universitetsmuseet i Bergen.

Orgelets plassering er interessant. Det står på loftet over våpenhuset. Orgeler er avbildet og beskrevet her. Det er bygget av Jan Erik Spigseth i 1978.

Kirken har to klokker. Den ene antas å være fra middelalderen, den andre fra 1594. Blant annet inventar er en rekke gamle bøker: en Kristian III-bibel fra 1550 og en Frederik II-bibel fra 1589, en messebok fra 1606 og en samlebok fra 1699 samt Brochmanns huspostill fra 1760.

Kirkegård og omgivelser
De omkomne i rasulykkene som ble funnet (og det var på langt nær alle), er gravlagt på kirkegården. Det ble avduket to minnesteiner (se bilde) ved parkeringsplassen i 1991. På kirkebakken står også et gammelt keltisk steinkors. I forbindelse med utvidelse av kirkegården ble det i 2009 funnet et 2000 år gammelt langhus ved arkeologiske utgravninger.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Selje)

Leikanger kirke

Bakgrunn
Da det ble oppført ny kirke i kommunesenteret Selje i 1866, ble materialene gjenbrukt i Leikanger på den andre siden av Stadlandet. Kirken ble innviet 28. oktober 1866 som «Legangers Capel» og hadde et par hundre sitteplasser. Denne kirken ble raskt funnet å være for liten, og i 1895 ble den utvidet under ledelse av Lars Sølvberg. Kirken ble delt på langs og vestveggen flyttet utover. (Orienteringen er fra nord-nordvest mot sør-sørøst, slik at det dreier seg om langveggen.) Mye av materialene ble byttet ut, så man man kanskje like godt snakke om nybygging, men det skal finnes rester av gamle materialer i veggene her og der. Kirken fikk nytt tårn. Etter denne ombyggingen eller nybyggingen var kirken ikke til å kjenne igjen, og den var dobbelt så stor som før, med rundt 400 plasser. I dag opererer Kirkesøk med 370 plasser. Det kan legges til at Selje kommune ble slått sammen med Eid i 2020 til Stad kommune.

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke i tre med tårn ved inngangen i nord-nordvest, rektangulært skip, smalere og lavere kor og sakristiutbygg som er enda mindre igjen. Kirken ble tidligere titulert som kapell, men Leikanger fikk full sognestatus i 1997. Kirken ble omfattende restaurert i 1966.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korveggen er nokså bred, og det henger faktisk tre altertavler på den. Tavlen i midten er en katekismetavle fra rundt 1600, som et alterskap med dører som kan lukkes. Den er noe mer forseggjort enn de tidligste katekismetavlene etter reformasjonen. I midtfeltet står Fader vår, i gavlfeltet er misjonsbudet fra Mark 16, 15–16, og ellers finner vi sitater fra Joh 3, 16, Luk 22 (nattverdens innstiftelse) og Matt 28, 20.

Bildene i de to andre tavlene viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Tavlen til venstre ble brukt før utvidelsen i 1895. Bildet ble malt i 1694 av kjøpmann og amatørmaler Alexander Didrichsøn Fester, som ellers har malt bl.a. altertavlen i Eid kirke på Nordfjordeid.

Tavlen til høyre hang bak alteret fra 1895 til 1966. Bildet er malt av Hanna Therese Lund (1849–1923) og har også med Maria Magdalena. Det går for å være en kopi etter Rubens. Undertegnede har ikke vært tett innpå bildet, men undres på om det ikke heller kan være kopiert etter et bilde i Louvre som er malt av Rubens-eleven Anthonis van Dyck. Teksten under bildet i tavlen lyder: «See det Guds lam» (Joh 1, 29)

Prekestolen er blant de eldre i norske kirker — fra 1592. Døpefonten antas å være fra 1866 og har et dåpsfat fra rundt 1600. Det finnes noe eldre nattverdsutstyr.

Orgelet har 17 stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1970. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Da den ble tatt i bruk, ble gamleklokken overført til klokketårnet på Ervik kirkegård.

Kirkegårdsport

Kirkegård
På kirkegården i Leikanger står en minnebauta av stein med fire metallpaneler. Her minnes omkomne på havet og under krigen. Blant de førstnevnte er et eget panel til minne om Stavenesulykken i 1953.

Minnesmerke
Navneplate
Navneplate
Navneplate
Navneplate

Kilder og videre lesning:

Leikanger kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Leikanger)

Leikanger kirke
Bakgrunn
Leikanger kirke er en steinkirke fra middelalderen som står ved Leikanger prestegård (gnr. 14). Dateringen er muligens usikker: Jan Brendalsmo (Riksantikvaren) antyder 1100-tallet, mens «Norges kirker» tidfester den til siste halvdel av 1200-tallet. Presten er først nevnt («sira Gvnnar a Læikangrvm») i 1308. Leikanger var hovedkirke for midtre sogn i middelalderen. Prestegjeldet (og senere kommunen) var opprinnelig større enn i dag. For eksempel er sogn som Fresvik, Feios, Tjugum, Mundal og Vangsnes avgitt over tid. I 2020 ble Leikanger kommune slått sammen med Sogndal og Balestrand. I middelalderen var det for øvrig kirker også ved Henjum, Hamre og Njøs, men disse ser ut til å ha blitt nedlagt i senmiddelalderen.

Leikanger kirke

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke av stein med vesttårn og våpenhus av tre. Skipets vestgavl er også av tre, mens østveggen er murt helt opp. Det polygonalt avsluttede koret er fra 1872. Kirkebygget har vært endret en rekke ganger og har sitt nåværende preg fra en restaurering frem mot 1955. (Før dette hadde kirken et nygotisk preg og så slik ut.) Kirken har rundbuede vindusåpninger. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 220.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Veggene er hvitpusset, og tak og gulv er ifølge «Norges kirker» av ubehandlet treverk. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Krusifikset på korbuen er en kopi av et middelalderkrusifiks som nå befinner seg i Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). Det er orgelgalleri i vest.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Alterbordet antas å være fra 1936. Altertavlen i renessansestil er fra tidlig 1600-tall og skal i utgangspunktet ha vært en katekismetavle. Nå er de tre hovedfeltene delt mellom bilder og siterte skriftsteder. I midten er en kalvariegruppe (og i teksten under er begynelsen av beskrivelsen av nattverdens innstiftelse). Til venstre vises Marias bebudelse (med Fader vår under) og til høyre Jesu fødsel (med fortsettelse av nattverden). Fra 1873 til 1936 var denne tavlen erstattet med en nygotisk altertavle.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet

Renessanseprekestolen har fire fag med fyllinger. Her er det evangelistbilder, men bildet av Johannes mangler. Den åttekantede døpefonten er konstruert på 1930-tallet med deler fra 1600-tallet. Klokkene beskrives i «Norges kirker» som en middelalderklokke og en nyere klokke (fra 1677). Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913 ble i 1978 avløst av et fjorten stemmers Jørgensen-orgel. Langt flere inventargjenstander er skildret og avbildet i «Norges kirker».

Valgkirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på sørsiden av riksvei 55, ganske tett inntil veien, og kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass vest for kirken, utenfor kirkegårdsmuren. Kirkegården ser ut til å være full, og ny gravplass er anlagt ved Husabø et stykke lenger vest.

Kirkegård
Kirkegården strekker seg ned mot Sognefjorden.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjølsdalen kirke

Kjølsdalen kirke

Bakgrunn
Om formspråket er tradisjonelt, er ikke Kjølsdalen (et par mil vest for Nordfjordeid) noe gammelt kirkested. Kirken her er blant de få kirkebyggene i landet som ble innviet under andre verdenskrig, nærmere bestemt den 13. september 1940. Stedet sognet opprinnelig til Davik på sørsiden av fjorden både kirkelig og administrativt, og på 1870-tallet var det en bitter lokal strid om plassering av kirken. Sognestyret gikk inn for å bygge ny kirke på Haus på nordsiden av fjorden som hovedkirke for prestegjeldet. Det ble det aldri noe av, men i 1928 ble det anlagt hjelpekirkegård i Kjølsdalen da Davik kirkegård var for liten. I 1935 ble det også vedtatt å oppføre kirke, og i den forbindelse brukte man riksarkitekt Hans Fredrik Crawfurd-Jensens tegninger til Hildrestranda kapell (Haram kommune i Møre og Romsdal). Kirken ble oppført av Brattvåg-firmaet Tennøe & Skaar, som av kirkeleksikonet også krediteres for prekestol og døpefont, fra juni 1939.

Opprinnelig var bygget kapell i Davik sogn, men Kjølsdalen fikk eget sogn i 1954. I 1965 ble Kjølsdalen innlemmet i Eid kommune og Eid prestegjeld. Under nyttårsorkanen i 1992 var det ikke langt fra at kirken hadde blåst over ende, og den fikk omfattende skader. I etterkant er det montert ståldragere for å sikre kirken mot lignende uvær. Ellers er det bl.a. meldt om råteskader i 2009 og utbredringsarbeider i 2011.

Kirkebygg
Kjølsdalen kirke er en langkirke i tre som har rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn flankert av to små tilbygg. Koret i øst (eller strengt tatt sørøst) er flankert av små sakristier som gjør at bygningskroppen har samme bredde som skipet før den apsidale avslutningen. Ikke mye er endret utvendig gjennom årene, men i 1978–79 ble tilbygg med sanitærrom oppført av Mathias Nes etter tegninger av arkitektfirmaet Vaardal-Lunde.

Interiør
Også interiøret er lite endret siden innvielsen. Kirkerommet er enkelt utstyrt, og stilen omtales gjerne som kirkefunkis. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har orgelgalleri ved inngangen i nordvest.

Inventar
Alterbildet ble malt av Jørgen Stene i 1940 og tituleres gjerne som «Eit landskap med himmel over». På alteret står et krusifiks som antar å stamme fra gamle Davik kirke. Både prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det finnes også et dåpsfat i sølv fra 1940 og en dåpskanne i sølvplett fra 1960.

Et brukt harmonium ble innkjøpt i 1945, og i 1958 ble det skiftet ut med et harmonium fra Vestre orgelfabrikk. I 1998 fikk dette avløsning i form av et nyrestaurert Davies-orgel som skal ha blitt bygget i 1965 med enkelte eldre deler inkorporert. Restaureringen ser ut til å være utført av firmaet Bower & Company.

Kirkeklokken ble støpt i 1951 av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi. Tidligere brukte man en gammel klokke fra Davik kirke.

Kirkegård
Kirken står nær det østre hjørnet på kirkegården, som i likhet med kirken har akse fra nordvest til sørøst. Kirkegården ble utvidet i 1980. Gamle bilder viser at det før kirken ble oppført, stod et klokkehus på kirkegården, men det er revet for lengst.

Kjølsdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden