Stikkord: kyrkje

Bø gamle kirke

Bø gamle kirke

Bakgrunn
Det er paralleller mellom kirkehistorien i Bø og Lunde. Lunde hadde tidligere en middelaldersteinkirke som skal ha lignet på Bø gamle kirke, og siden fikk begge steder en ny kirke som ble oppført av G.A. Hansen etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan. I motsetning til Lunde har imidlertid Bø også sin gamle kirke i behold. Den ble oppført på siste havdel av 1100-tallet og ble i sin tid viet til Olav den hellige.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i stein. Den har rektangulært skip og mindre kor med omtrent samme form. Så har koret fått apsis senere. Denne er så langt øst på Bøhaugen at den har vært rasutsatt og fått setningsskader. Kirkestedet er muligens et gammelt hov. Våpenhuset er fra 1600-tallet og takrytteren fra tidlig på 1800-tallet. Opprinnelig hadde ikke selve kirken tårn, men klokkene hang i en støpul på kirkegården. På 1500-tallet hadde kirken hele syv klokker. Under en arkeologisk utgravning på 1980-tallet ble det funnet rester etter en tidligere trekirke på stedet. Treverket i skipets takkonstruksjon skal være fra 1179–80, men det antas at koret ble oppført før skipet. Etter den store kirkeauksjonen var kirken i privat eie til 1864, og ikke lenge etter ble ny kirke oppført, men den gamle ble altså bevart. Kirken har 150 sitteplasser.

Portaler, interiør
Portalene er enkle, og det er ingen vindusåpninger i nordveggen. Selve bygningen er i det hele tatt relativt nær slik den opprinnelig var. Det er sørportal i koret og skipet (delvis gjenmurt i 1667) og vestportal i skipet (mot våpenhuset). Innvendig er det nisjer til sidealtre på hver side av korbuen, slik det var vanlig i sin tid. I skipet er det galleri langs vest- og nordveggen, fra hhv. midten av 1600-tallet og 1700-tallet. Under buene er det malte bilder som viser scener fra Jesu liv. Også inne i koret er det et par nisjer — dekket med treplater og brukt til oppbevaring av gjenstander. På treplatene er det risset inn runer. Kirkens innervegger er hvitkalket, men det antas at de kan ha hatt malt dekor i middelalderen (i likhet med Nes og Sauherad).

Inventar
Av overlevert middelalderinventar er krusifikset over korbuen samt nedre del av en døpefont av tre, en smijernslysekrone og et antemensale. Ellers finner vi her noe av det eldste etterrefomratoriske inventaret i form av et par benker i koret for prestens og klokkerens familier. Den ene bærer årstallet 1579. Resten av middelalderinventaret er kastet ut eller ødelagt. Altertavlen i renessansestil er fra midten av 1600-tallet. Den har tre etasjer med bilder. Nederst ser vi Jesu dåp og nattverden, i midten korsfestelsen og øverst Kains og Abels offer. Nevnte antemensale (fra 1300-tallet) henger i dag på skipets nordvegg (under galleriet). Det viser scener fra Kristi lidelseshistorie og har blitt noe avsaget.

Prekestolen (fra midten av 1600-tallet) er også i renessansestil og har himling samt dør foran oppgangen. Selve stolen har ingen bilder, men fine utskjæringer, og på sidefeltene er det påmalte skriftsteder.

Kirken har ifølge kirkeleksikonet et orgelpositiv fra 1971.

Kirkegård
Kirken hadde i sin tid en likkjeller der prester ble begravet. Kirkegården for gamlekirken og nykirken henger sammen, og på et felt sør for kirkene er en rekke gamle jernkors satt sammen til en formasjon. I forkant av grunnlovsjubileet i 2014 ble et av Riksantikvarens og Riksarkivarens blå valgkirkeskilt festet til kirkeveggen. Her foregikk altså valg til utsendinger til riksforsamlingen på Eidsvoll.

Bø gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bø nye kirke

Bø kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet var det problemer med Bøs middelalderkirke der den stod rasutsatt til ytterst på Bøhaugen. Den gamle kirken hadde setningsskader og var i minste laget da den kom i menighetens eie i 1864. På 1870-tallet ble det oppført ny kirke, men man lot gamlekirken stå nokså urørt (før den senere ble satt i stand igjen). Ny kirke ble tegnet av den produktive arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets mann i saker som gjaldt kirkebygg. Kirken ble oppført på samme kirkegård i 1874 og innviet i 1875.

Bø kirke
Bø kirke

Kirkebygg
Bø kirke er en hvitmalt langkirke i tre (formodentlig bindingsverk, skjønt undersøkt litteratur sier ingenting om dette). Den har vesttårn omgitt av trappehus (?), og øst for skipet er et rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 450. Kirken kan sies å ha sveitserstil. Den er pusset opp en rekke ganger, ikke minst like etter krigen.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er typisk sveitser. Interiørfargene er satt av Finn Krafft.

Inventar
Det var så som så med økonomien da kirken var ny, og inventaret som er i bruk, har kommet til etterhvert. Altertavlen er ifølge Herman Henriksveen skåret av Trygve Slettemeås, skjønt andre kilder sier at det dreier seg om Halvor Slettemeås) og malt av Victor Smith (altså Victor Sparre). Bildet i midten viser Oppstandelsen, mens bildene på sidene viser Den bortkomne sønnen og Såmannen. Over oppstandelsesbildet er et krusifiks. Et alterbilde fra 1875 malt av Gustav Adolph Lammers sies å henge i sakristiet.

Slettemeås har også skåret prekestolen, som står i koråpningens venstrekant (nord). Halvor Slettemeås har skåret en kopi av en gammel brugdestol fra Gåra kirke. Originalen av denne er på museum. Øystein Vesaas har skåret kunstferdige nummertavler.

Undersøkt litteratur er taus om døpefontens opphav, men et dåpsfat fra rundt 1500 er overført fra gamlekirken, i likhet med et par gamle lysestaker. Orgelet sies å være et Jørgensen-orgel fra 1965. Ifølge kirkeleksikonet har kirken én eller to klokker støpt av O. Olsen & Søn i 1921 samt en sprukket klokke fra 1845.

Jernkors sør for kirkene
Krigsminnesmerke
Jernkors sør for kirkene

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården på Bøhaugen er felles for gamlekirken og nykirken. Den er altså relativt gammel og har blitt utvidet med årene. En rekke jernkors (formodentlig fra slettede graver) er samlet og satt opp i bueformasjon på kirkegårdens søndre del. En bygning nord for kirken er formodentlig bårehus eller servicebygg (eller begge deler). Sør for kirken står et minnesmerke over napolenskrigene med en senere påmontert minneplate over ofre for 2. verdenskrig. Gravsøk kan gjøres her.

Prestegården Holmen ligger nordvest for Bø, ca. 800 meter fra kirken i luftlinje. Den brukes til en rekke kulturarrangementer, mens presten i Bø har fått seg ny bolig.

Bø nye og gamle kirke
Ny og gammel kirke er like ved siden av hverandre.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dal kirke (Tinn)

Dal kirke

Bakgrunn, stavkirke
Det kan muligens synes underlig med en kirke så nær en by som Rjukan, men det er Dal som er det gamle kirkestedet i området, mens Rjukan kom til langt senere. Det har vært bosetning her lenge, og det stod en stavkirke her i middelalderen, muligens oppført noe senere enn kirkene ved Atrå og Mæl. I denne stavkirken inngikk visstnok noe tømmer fra en tidligere stavkirke på Frøystul, nær den nåværende Frøystul fjellkirke. På 1700-tallet var kirken forfalt og dessuten for liten. Ny kirke ble oppført i 1775. Portalplankene fra stavkirken ble først overført til den nye kirken, men er siden sendt til Oldsaksamlingen. En mariafigur med Jesusbarnet samt et krusifiks fra 1200-tallet der selve korset mangler, har fulgt samme vei.

Portalplanke fra Dal
Portalplanke fra Dal
Maria med barnet fra Dal
Krusifiks fra Dal

Kirkebygg
Dal kirke er en laftet langkirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken ble påbygget og fikk i bunn og grunn sin nåværende form i 1842, trolig etter planer av H.D.F. Linstow, som enkelte steder krediteres som kirkens arkitekt. Den er dessuten restaurert en rekke ganger, senest i 1960-62 under ledelse av Stephan Tschudi-Madsen (Norsk kunstnerleksikon krediterer Ragnar Nilsen for denne restaureringen) og med Finn Krafft som fargekonsulent for interiøret. Kirken har et vesttårn som er trukket ørlite inn i skipet, skip og kor er i samme rom, og det er sakristi i øst.

Dal kirke
Dal kirke
Dal kirke

Utvendig har kirken panel og er hvitmalt, mens det flattelgjede laftetømmeret er synlig, men malt inne i kirken. I vest er et søylebåret galleri med orgel. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav balustrade på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen inneholder et krusifiks som er kopiert etter det i Oldsaksamlingen, skåret av Olav O. Bitustøyl og malt av en kunstmaler Damman(n). Prekestolen står innenfor korskillet. Den ser ut til å ha åttekantet grunnform. I koret er også et par lukkede stoler. Undertegnede har ingen kjennskap til kirkens døpefont, som ikke ser ut til å være avbildet på nettet.

Kirken har et ni stemmers Jørgensen-orgel, og de to kirkeklokkene er fra middelalderen og altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og blant gravminnene der er et over spillemannen Knut J. Dahle.

Det kan ellers nevnes at Rjukan prestegjeld ble utskilt fra Tinn i 1948 med Rjukan som hovedsogn og Dal som anneks. Det kan se ut til at sogn/menighet for disse kirkene er slått sammen til ett/én. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drangedal kirke

Drangedal kirke

Bakgrun, kirkebygg
I Drangedals kommunesenter Prestestranda lå det en gang en liten stavkirke som er nevnt av biskop Øystein i hans jordebok fra rundt 1395. Tidlig på 1700-tallet ble det oppført en laftet langkirke som brukte stavkirkens skip som kor. Så ble kirken bygget ut til korskirke rundt 1770–80 og fikk tårn, med årstallet 1773 på vindfløyen. Den stod da trolig under tak, men var ikke ferdig. Med en ombygging i 1839–42 (etter at kirken kom i menighetens eie i 1820) fikk kirken mer eller mindre dagens utseende, med ny østre korsarm og kor samt nytt tårn. Den fikk bordkledning og maling i 1860-årene. I begynnelsen ble kirken kalt Emmanuelkirken og hadde 450 sitteplasser. I dag opererer Kirkesøk med 300. Det var en større reparasjon i 1898–99 ved Haldor Børve, med H. Lid som byggmester og malerarbeid utført av Olav (eller Ola) Heia. Da ble blant annet den til da lave og flate himlingen endret til dagens mer hvelvede. Kirken ble fargerestaurert i 1950 etter planer av Finn Krafft.

Drangedal kirke
Drangedal kirke

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler. En tavle fra 1642 med et nattverdsbilde er nå å finne på Norsk folkemuseum. Det ble i 1842 avløst av en tavle med et bilde malt av danske Niels Grønbech Rademacher som viser Jesus i Getsemane. Dagens altertavle er fra 1898–99 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke, i Drangedals tilfelle malt av Helene Gundersen, mens Børve har tegnet rammen, som er laget av Lid og malt av Heia.

Både prekestolen og døpefonten ble snekret i 1841-42 av byggmester J. Olsen. Over døpefonten henger en eldre, åttekantet himling med utskåret dekor av Jesus og åtte disipler, og fatet i fonten er fra 1663. Før den omtalte døpefonten ble det brukt et enkelt stativ til dåpsfatet. Det er tatt vare på. De to kirkeklokkene ble støpt i 1781 (av E. Rønning, Christiania) og 1841. Et Snertingdal-orgel fra 1955 ble i 2004 eler 2005 avløst av et elektronisk orgel. Kommunen omtaler ellers et epitafium, et renessansemaleri av Peters korsfestelse og flere portretter av prestepar. Jubileumsboken fra 2000 omtaler dessuten en rekke lysekroner av forskjellige aldre, flere brudestoler, en gammel bibel og diverse annet.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og nord for kirken står et bårehus fra 1969. Sør for kirken er en egen inngjerding med et minnesmerke over falne i napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidanger kirke

Eidanger kirke

Bakgrunn
Eidanger kirke er den eldste kirken i det som nå er Porsgrunn kommune. Før 1964 var Eidanger egen kommune. Kirken er oppført i middelalderen — nærmere bestemt rundt midten av 1100-tallet — og har alltid vært prestegjeldets hovedkirke (det vil si så lenge prestegjeldsordningen bestod). I dag fremstår den med en blanding av gammelt og nytt.

Kirkebygg
Den opprinnelige delen er steinkirken — med 1,5 meter tykke kistemurer — som i sin tid var enkelt utsmykket. Den har et skip på 13,5 m x 8,3 m og hadde i øst et smalere og lavere kor som var apsidalt avsluttet. I 1787 ble vestveggen revet, og skipet ble forlenget vestover med en tømret del. Samtidig fikk kirken vesttårn, og korets apsis ble fjernet. Den nye delen ble bordkledd i 1799 og hvitmalt i 1830, og dette var så populært at resten av kirken med unntak av nordveggen ble kledd med tre og hvitmalt i 1852. Før en restaurering i 1920–21 ble koret brukt som sakristi, og korfunksjonene var lagt til skipet på en slik måte at den gamle korbuen ikke var synlig for menigheten. Restaureringen ble delvis utført etter en plan av Domenico Erdmann. Da kom koret til rette igjen, men det gamle steinalteret var borte. I 1970-årene ble trekledningene på murene fjernet, og vesttårnet fikk tilbake sitt opprinnelige utseende fra 1787. I 1981 fikk kirken nytt sakristi på nordsiden av koret og østre del av skipet. I 1991 laget Terje Grøstad ny altertavle og prekestol samt glassmalerier, krusifiks og prosesjonskors til kirken. Kirken ble forsøkt påtent i 1996, men brannen slukket av seg selv.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri i vestre del av skipet, det vil si langs treveggene. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Grøstads altertavle viser Jesu fødsel, nattverden, Jesu dåp og Marias bebudelse. Glassmaleriene viser Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Prekestolen har evangelistbilder. Døpefonten av stein skal være svært gammel, men ble omhugget i 1890-årene.

Orgelet ble bygget av Ryde & Berg i 1993 og har 24 stemmer. De to kirkeklokkene er fra 1720 og 1940, sistnevnte fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok (alderen tatt i betraktning) ganske stor, og den betjener også Langangen kirke, som ikke har egen kirkegård. Nordvest for kirken er gravkapell og servicebygg. Det er et krigsminnesmerke sørvest for kirken, ved parkeringsplassen.

Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Sørfra
Stein og tre på nordveggen
Sørportal
Gravkapell
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsborg stavkirke

Eidsborg stavkirke

Bakgrunn
Eidsborg stavkirke (Tokke kommune) er den mest avsidesliggende av Telemarks to gjenværende stavkirker — og den klart minste. Den ligger oppi høyden noen få kilometer nord for Dalen og Bandak, men høydeforskjellen er betydelig, og man må opp noen hårnålssvinger for å komme dit. Kirken er første gang nevnt i 1354, men den antas å ha blitt oppført på midten av 1200-tallet, og forkullede rester funnet under den tyder på at et annet bygg har stått på stedet før det igjen.

Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke
Eidsborg stavkirke

Litt bygningshistorie
Kirken har blitt gjort om på en rekke ganger i løpet av årene. Til å begynne med var den en relativt enkel langkirke med smalere kor. Så fikk den svalganger. På 1600-tallet ble innerveggene dekorert med veggmalerier. Kirken fikk takrytter i 1727 og ble forlenget mot øst i 1826. Nåværende kor ble oppført i laft i 1845, og samtidig ble kirken panelt innvendig og fikk nytt inventar. I 1920-årene var det så en restaurering der innvendig panel og en himling av nyere dato ble fjernet og 1600-tallets veggmalerier ble avdekket og fargerestaurert. Noe inventar ble også skiftet ut. Tak, vegger og stolper på skipet er sponkledd over det hele. På 2000-tallet er blant annet takkonstruksjonen reparert og takspon fra 1970-tallet skiftet ut. Ved undertegnedes fotografering våren 2011 var et område på sørsiden sperret av pga. arbeider.

Svalgang
Løve
Kapitél
Svalgang

Kirken i dag
Middelalderens stavkonstruksjon i skipet er noenlunne intakt, og svalgangen er delvis fra middelalderen. Kirken har i dag inngang i vest, men den skal opprinnelig ha hatt sørportal. Det skal også ha vært egen korinngang. Interiøret er altså preget av 1600-tallet. Veggmalerier på nordsiden viser de hellige tre konger og bryllupet i Kana’an (jf. Joh 2, 1–11), mens lignelsen om de de fem kloke og fem dårlige jomfruer (jf. Matt 25, 1–13) er illustrert på sørveggen. Dekor på tak og vegger i skipets forlengelse er tegnet av Arnstein Arneberg etter middelalderforbilder ved restaureringen. En middelalderstatue av st. Nikolas er nå i Kulturhistorisk museum, men kirken har fått en kopi i stedet. En rest fra middelalderen er krusifikset over korskillet, og to planker med Maria Magdalena og den hellige Margrete stammer fra Lårdal stavkirke, som ble revet på 1600-tallet.

Interiør i Eidsborg stavkirke
Kirkerom. Foto: Nina Aldin Thune, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Ettterreformatorisk inventar
Inventaret ellers er nyere. Altertavlen illustrerer nattverdens innstiftelse, men vi ser bare Jesus, som holder et stykke brød (uhevet) i hånden og har et vinbeger foran seg. Bildet ble malt av Mikkel Mandt på 1840-tallet, og døpefonten (i tre) er fra samme periode. Prekestolen er fra restaureringen på 1920-tallet, men i gammel stil. Benkene er formodentlig også fra restaureringen. Ifølge kirkeleksikonet har stavkirken et orgelpositiv fra W.N. de Jongh i Lisse (Nederland) fra 1884 og to klokker fra Olsen Nauen. Det finnes en rekke interiørbilder på nettstedet Agderkultur.

Omgivelser, besøk
Stavkirken er åpen for turister i sommersesongen, og det er mulig å avtale omvisning også utenom sesongen. Kirken står på det høyeste punktet på den relativt kuperte kirkegården og har flott utsikt over Eidsborgtjønn, der man pleide å vaske Nikolas-statuen i et årlig rituale inntil den ble spart og så sendt til Oldsaksamlingen. Foran kirken er en minnebauta over eidsvollsmannen Talleiv Olavson Huvestad (flere stavemåter forekommer). Like oppi veien ligger Lårdal bygdetun (nå Vest-Telemark museum).

Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Minnesmerke over Talleiv Olavson Huvestad
Nikolas fra Eidsborg

Sognestruktur
Eidsborg har felles sogn med Mo og Høydalsmo etter at det tidligere prestegjeldets fem sogneråd for noen år siden ble slått sammen til to.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Felle kapell

Felle kapell

Fellegrenda ligger nokså adskilt fra resten av Nissedal kommune: For å komme til Treungen kjører man gjennom en flik av Åmli i Agder, og det er tre mil.

I 1868 ble det gitt tillatelse til å anlegge kirkegård, og første begravelse her fant sted i 1880. Kirkegården var omgitt av et nettinggjerde og hadde kirkeklokke i en port. På 1950-tallet ble anlegget oppgradert: Det ble omgitt av en mur med port, og et redskapshus ble oppført der klokken ble hengt opp i mønet. I 1968 kom det imidlertid en flom som vasket vekk redskapshuset og gravet ut mye av kirkegården. Etter det ble det vedtatt å bygge kapell på stedet.

I første omgang var det snakk om et gravkapell med bårehus i kjelleren, men man stoppet ikke der. Med en blanding av innsamlede og kommunale midler samt en god del dugnadsarbeid fikk man oppført et kapell med rundt 100 sitteplasser (skjønt det sies i dag å ha 80). Byggmester var Lars Løyte. Første gudstjeneste ble holdt den 27. desember 1970, men formelt innviet ble kapellet først den 3. oktober året etter. Et bårerom ble innviet den 29. juli 1973. Boken «Kirker i Telemark» viser et eldre bilde der kapellet er brunbeiset, men i dag er det hvitt.

Felle kapell
Felle kapell
Felle kapell

Einar Dale fra Gjerstad står for utsmykningen i koret, hvilket formodentlig inkluderer både altertavlen og prekestolsutsmykningen. Altertavlen er delt i fire og har utskårne bilder med bibelmotiver. På prekestolen er det bl.a. fugler. Døpefonten ser ut til å stå rett foran koret. Kildene sier ingenting om orgel, og bildene viser ingen piper. Kirkeklokken henger over inngangen. Dagens klokke er fra da kapellet fikk montert elektrisk ringing. Kapellet sies på en tidligere nettside hos kommunen å ha en samling av religiøse kunstgjenstander fra mange land.

Kirkegården er i dag omgitt av et lavt steingjerde, og bak kapellet står et lite redskapshus (formodentlig). Det er relativt god plass på kirkegården, og gravene er plassert lengst bort fra kapellet. Grenland Ættehistorielag registrerte gravene i 1997 og har publisert resultatet på nettet.

Felle kirkegård
Felle kirkegård

Kilder og videre lesning:

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 160–161
  • Tidligere publisert stoff hos Nissedal kommune
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjågesund kirke

Fjågesund kirke

Bakgrunn
Fjågesund har gjennom tidene sognet kirkemessig til Kviteseid, Bø og Lunde, men veiforbindelsen var lenge dårlig, og det har vært betydelig utvandring herfra. Arbeidet for lokalt kirkebygg gikk parallelt med arbeidet for ny Kviteseid-kirke. I 1869 ble sogneprestens bosted flyttet fra Kviteseid gård ved Kviteseid gamle kirke til Moen gård i Sundbygdi. Likevel skulle det gå flere tiår før noen av stedene faktisk fikk kirke, som i begge tilfeller er tegnet av Haldor Børve. Kirkegård i Fjågesund ble innviet i 1901, men etter råd fra sognepresten ble kirkestedet lagt noen hundre meter nordvest for kirkegården, på grunn utskilt fra Søndre Fjågesund gård. Fjågesund kapell ble innviet den 19. juni 1916 (dagen etter Kviteseid nye kirke) og er blitt titulert som kirke siden 1997. I Kviteseid kommune er det nå bare ett stort sogn.

Kirkebygg
Fjågesund kirke er en langkirke i tre, åpenbart stavkirkeinspirert og med 108 sitteplasser. Kirken har klare likhetstrekk med Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn, som også er tegnet av Børve (innviet 1899). Også innvendig er stavkirkeinspirasjonen åpenbar. Søylerader gir en basilikaaktig gulvplan, der sideskipene minner om svalganger utenfra. Det er orgelgalleri ved inngangen i øst-nordøst, og koret er tilsvarende omgitt av svalgangforkledde sakristier. Midt på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
På fondveggen bak alteret er et sammensatt alterbilde med et stort kors, Guds lam, alfa og omega. Lenger opp på korveggen er et kløverformet vindu med glassmaleri (formodentlig med en due som hovedmotiv, skjønt kirkeleksikonet kaller det ørn). Dette er i likhet med prekestol og døpefont på alder med kirken. Døpefonten er av marmor, og prekestolen er laget av Halvor Østenå, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet har fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917. Det fikk ny orgelmotor i 1996. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det står et lite hus som ser ut til å være servicebygg, like utenfor kirken. Det er ikke mange parkeringsplasser her. Kirkegården er som nevnt noe lenger sørøst.

Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Utsikt fra kirketomten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flatdal kirke

Flatdal kirke

Bakgrunn
Flatdal er i den nordlige delen av Seljord kommune. Før dagens kirke hadde Flatdal en stavkirke som etter reformasjonen var anneks til Seljord. Undersøkelser av treverket i dagens kirke viser at tømmeret ble felt i 1653–54, og kirken ble innviet den 29. oktober 1654 (ifølge «Kirker i Norge» og andre kilder, men boken «Kirker i Telemark» samt kirkeleksikonet opererer med 1664). Stavkirken må ha blitt revet først, for enkelte veggplanker fra den er gjenbrukt i gavlene på dagens kirke.

Kirkebygg
Flatdal kirke er en laftet langkirke som i begynnelsen var svært enkel. Den fikk takrytter i 1759, mens dagens vesttårn er såpass nytt som fra 1908, da kirken fikk dagens ytre utforming ved en omfattende restaurering og ombygging etter planer av Haldor Børve («Kirker i Telemark» sier Heinrich Karsten). Før det hadde den allerede vært pusset opp over en årrekke etter å ha kommet på menighetens hender i 1873. Det har naturligvis vært oppussinger i nyere tid, ikke minst en restaurering i 1952 etter planer av Halvor Vreim og med Finn Krafft som konsulent. Gammelt inventar er hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen. Kirken fremstår i dag med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip, nesten kvadratisk kor og sakristi i den østre forlengelsen (også det fra 1908). Størrelsen er beskjeden: rundt 160 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri med orgel i vest, og galleriet strekker seg også langs den vindusløse nordveggen. Blåfargen på benkene og søylene står i kontrast til de lyse fargene i kirkerommet ellers. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midterste er klart størst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Et krusifiks fra 1200-tallet henger over den høyre korbuen.

Altertavlen antas å være samtidig med kirken. Det er en etasjetavle med et nattverdsbilde på predellaen, korsfestelsen i storfeltet (og de to røverne korsfestet i smalere sidefelt) samt to små bilder av engler i etasjen over. En altertavle med et bilde av den oppstandne Kristus malt av Jørund Telnes i 1876 henger nå på korets nordvegg. Den ble i sin tid gitt til kirken av M.B. Landstad.

Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom den høyre (søndre) korbuen. Prekestolhimlingen er fra middelalderen, og det er også døpefonten. Begge var i en årrekke lagret på kirkeloftet før de ble tatt i bruk igjen. Dagens orgel har 13 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av Venheim orgelbyggeri i 2002. Det gamle orgelet (fra 1922) er etter noe om og men tatt i bruk i Kviteseid gamle kirke. Kirkeklokkene er fra 1641. Et par portalplanker fra stavkirken samt spiret fra 1757 oppbevares i våpenhuset.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården. En gravstein med runer fra stavkirkens tid (siste halvdel av 1100-tallet) lå tidligere foran inngangsdøren, men er sendt til Oldsaksamlingen. Vest for kirken er et bygg som kan tenkes å være servicebygg (ev. bårehus).

Flatdal kirke

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 184–187
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 136–137
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 495
  • Kirkesøk
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels Aall på Ulefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden