Stikkord: kyrkje

Helgen kirke

Helgen kirke

Bakgrunn
Historien til Helgen kirke (fra gammelt av «Helginar kirkja») går tilbake til middelalderen, da det stod en stavkirke på stedet. Den var viet til Olav den hellige. Innvielsesdagen var 2. februar, men året er ikke kjent. Man antar at det var før år 1200.

Helgen kirke før 1868
Helgen kirke før 1868, tegnet av A. Nordstå. Fra boken «Holla» (Oslo, 1925) via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Nåværende kirke ble oppført i 1735, men ser ut til å ha hatt en annen fasong enn nå og var noe mindre. Forfatteren Conrad Nicolai Schwach sa i krasse ordelag at kirken var «en træbygning, der mere ligner en Stald end et Gudshus og er formodentlig den uanstendigste Kirke i Landet.» Den tømrede kirken fikk tidlig utvendig bordkledning og ble rødmalt, mens innvendig bordkledning kom til etter rundt hundre år. Kirken overtok altertavle, prekestol, døpefont og annet utstyr fra gamlekirken. Prekestolen var gammel og illustrert med bibelmotiver, men ble ødelagt etter at den i 1876 kom over på private hender i forbindelse med at kirken ble restaurert.

Kirken kom over på kommunens hender i 1867, og året etter ble den omfattende reparert og ombygget i en annen stil med dagens vesttårn. Sakristiet er fra en omfattende ombygging og oppussing i 1875–76. Under gulvarbeider og drenering i 1927 ble rester av stavkirkemuren avdekket, og kirken ble restaurert innvendig til jubileet i 1985 (med gjenåpning 9. juni). Den fikk da tilbake opprinnelige interiørfarger.

Helgen kirke er en langkirke med 104 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er relativt langt i forhold til skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korhimlingen er flat, mens skipet har tønnehvelv, og over korbuen henger et krusifiks. Dette er formodentlig det middelalderkrusifikset som omtales i «Kirker i Telemark», og som ble funnet på kirkeloftet ved en restaurering.

Dagens altertavle ble laget av Terje Grøstad i forbindelse med restaureringen på 1980-tallet, som Grøstad også arbeidet med ledsaget av Trygve Barstad. Grøstad har også malt evangelistaymboler på prekestolen, som ble senket noe i 1985 og trukket ut mot nordveggen. Den står altså i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. På høyresiden (sør) i koret er en klokkerstol.

Døpefonten er av tre og har engleansikter. Ifølge kirkeleksikonet er den på alder med kirken eller eldre. Samme sted sies kirken å ha et Dereux-orgel (altså digitalt) fra 1970, men ifølge dette nettstedet har kirken nå et Hammarberg-orgel som ble kjøpt brukt i 1996. De to kirkeklokkene sies å være fra rundt 1200.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har formodentlig blitt utvidet gjennom årene, og i den nordvestre delen er det fortsatt en god del ledig plass. Sør for parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg.

Helgen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Helle kirke

Helle kirke

Helle kirke (eller Hellekirken) er en arbeidskirke i Helle i Kragerø kommune. Den er tegnet av Morten Lunøe og oppført i betong og tre i to byggetrinn på en tomt som i sin tid ble gitt av John Strand. Første byggetrinn ble påbegynt i 1981 og innviet i 1986. Den endelige innvielsen skjedde i desember 1994, og klokketårn (støpul) ble bygget i 2000. Kirken har 200 sitteplasser.

Opprinnelig var området som sogner til kirken, delt mellom Sannidal og Kragerø prestegjeld (Skåtøy sogn), men ved en justering av prestegjeldsgrensene ble hele området lagt til Sannidal prestegjeld. Selve sognet ble formelt opprettet så sent som i 2010.

Kirken inneholder i tillegg til kirkesalen en rekke andre rom som kirketorg, peisestue, kjøkken og grupperom, og det drives barnehage. Utover dette sier ikke kildene all verden om innredning, men det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herre kirke

Herre kirke

Bakgrunn
Området ved tettstedet Herre ved Frierfjorden (i Bamble kommune) tilhørte i sin tid Gimsøy kloster, som for lengst er borte. Etter reformasjonen sognet stedet kirkemessig til Bamble før det ble overført til Østre Porsgrunn i 1786. Men det varte bare i seksti år; i 1846 ble området tilbakeført til Bamble. Da var det visstnok anlagt bedre vei dit. På siste halvdel av 1800-tallet ble det arbeidet for lokal kirke. Etter diverse viderverdigheter ble anleggelsen av en cellulosefabrikk utløsende faktor. Fabrikken gav tomt til kirkegård og kirke, og et bedehus ble brukt inntil kirken stod klar. Kirkegården ble innviet den 2. januar 1898, og på den stod et lite kapell med klokketårn ikke langt fra det nåværende gravkapellet. Kirken ble tegnet av Haldor Børve, oppført av byggmester O. Thovsen (murmester Tollef Veholt stod for murerarbeidet) og innviet den 1. november 1905.

Kirkebygg
Herre kirke er en stavkirkeinspirert langkirke i tre. Den har 275 sitteplasser (mot opprinnelig 310). Ved innvielsen ble bygget titulert som kapell, men det har hatt status som sognekirke siden 1997. Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet i 1955 og fikk da dagens interiørfarger etter planer av Finn Krafft. (Opprinnelig var interiøret malt av malermester Karl Johnsen, og noen av de opprinnelige fargene kom til syne igjen i 2004 da det ble laget barnekrok bak i kirken.) Utvendig ble kirken restaurert i 2003 (med nytt skifertak).

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor ingnangen. Kirkerommet er preget av kontrastfarge. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er malt av Lars Osa i 1905 og viser Jesus som redder Peter fra å drukne (jf. Matt 14,30). Bildet er en kopi av Bernhard Plockhorsts alterbildet (1883) i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Tavlen bærer følgende inskripsjon: «Forlad eder på ham til enhver tid, I Folk.» (jf. Sal 62, 9) Korvinduene har glassmalerier av Larsen, ifølge kirkeleksikonet, og da siktes det formodentlig til firmaet med navn etter glassmester G.A. Larsen. Vinduene har symboler for treenigheten.

Prekestolen og døpefonten er begge blåmalt og på alder med kirken, skjønt fargene er satt av Finn Krafft. Prekestolen står i høyrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten står inne i koret foran alterringen.

Orgelet har ti stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, med innvielse 20. september 1963. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De ble støpt av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården består av to adskilte stykker med en vei og noe vegetasjon imellom. Det står et bårehus med årstallet 1898 sør for kirken. Ifølge jubileumsboken brant imidlertid det gamle gravkapellet (som da hadde fått et tilbygg) i 1995 etter å ha blitt påtent. Det nåværende bygget er formodentlig oppført i ettertid. Det gamle Herre bedehus står mellom kirkegårdsstykkene (flyttet dit i 2004), mens et nyere bedehus står i bakken nedenfor kirken.

Herre kirke
Bedehuset fra 1898
Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herøya kirke

Herøya kirke

Bakgrunn
Det er naturligvis Norsk Hydros fabrikkanlegg som har skapt befolkningsøkning ved Herøya og etterhvert ført til kirkebygging. Hydro gav da også tomt til kirken — på Kirkehaugen — og bidro til finansieringen. Området sognet opprinnelig til Eidanger. Hydro skal ha hatt kirkeplaner på gang allerede da fabrikken ble anlagt i 1928–29, men først i 1951 ble det fart i sakene, og en kirkeforening ble dannet. Kirken ble tegnet av Helge Abrahamsen og Hans Grinde og ble innviet den 27. august 1957. Sognet het inntil nylig Klevstrand og var felles med Stridsklev kirke. Dette er imidlertid slått sammen med Eidanger, slik at Porsgrunn kommune nå har to sogn/menigheter: Porsgrunn og Eidanger. Begge menighetene har for øvrig felles administrasjonslokaler.

Kirkebygg
Herøya kirke er en arbeidskirke med et karakteristisk, frittstående klokketårn som fungerer som en slags portal (med passasje under). Kirken ser ut til å være oppført i tegl som er pusset utvendig, men upusset innvendig, skjønt kirkeleksikonet sier den er av betong. (Det kan tenkes at det er en skallkonstruksjon av armert betong som er forblendet med tegl på innerveggene, men dette er ikke bekreftet ut fra tilgjengelig informasjon.) Kirkesalen har 248 plasser, den store menighetssalen 168 og den lille 56, altså 472 til sammen. Ved hjelp av ekstra stoler er det imidlertid mulig å få inn nærmere 700 mennesker. Dette er ifølge boken «Kirker i Telemark», men Kirkesøk operer med 430 plasser. For øvrig har bygget rom til en rekke forskjellige aktiviteter, og det er (eller var?) prestekontor på sørøsthjørnet. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1988 og 1992.

Interiør og inventar
Korområdet er nærmest som et podium tre trappetrinn høyere enn resten av kirkerommet. Alterbildet på fondveggen bak alteret er en emaljemosaikk laget av juvelerfirmaet Tostrup og malt av Arne E. Holm. Bildet — eller bildene — forteller fra Jesu liv ved hjelp av symboler. For eksempel er fødselen representert ved krybben og betlehemsstjernen. Det står dessuten et relativt stort kors på alteret til side for alterbildet.

Prekestolen ser ut til å være av lakkert tre og står på nivå med trappene ned fra podiet. Det finnes også en lesepult på den andre siden av midtgangen. Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet tegnet av arkitektene. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen og er på alder med kirken. Kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Annet
I desember 2024 meldte Vårt Land at kirken ville bli stengt fra nyåret på grunn av lave besøkstall og dårlig økonomi, og året etter ble det meldt at flere ved kirken hadde takket ja til sluttpakker. Det er også fremmet forslag om midlertidig stenging av Brevik og Vestre Porsgrunn kirker. Noen har også foreslått å bygge om Herøya kirke til skole.

Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke
Herøya kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hjartdal kirke

Hjartdal kirke

Bakgrunn
Hjartdal er et gammelt kirkested, men bosetningsmønsteret var annerledes i gamle dager. Dermed kan kirkestedet virke usentralt i dag, men tidligere var dette sentrum i bygda. Hjartdal omfattet i gamle dager også Åmotsdal og Svartdal, som i dag er i Seljord kommune. Gamlekirken er første gang omtalt i 1414. Jens Nilssøn forteller i sin visitasskildring fra 1595 at kirken lå på en hjerteformet odde delvis omgitt av elven Bjorå, hvorav navnet Hjartdal. Dette var en stavkirke som gikk under navnet Holmskirken (eller Holmskykja). Kirkestedet var imidlertid så fuktig at grunnstokkene råtnet, og det holdt ikke å ha steinheller under. Tidlig på 1800-tallet var lysten på å reparere gamlekirken minimal, og det lå an til nybygging. Den nye kirken ble oppført lenger bort fra elven, men kirkegården ned mot elven brukes fortsatt, og det sies at gamle murrester skal være å finne der.

Hjartdal kirke
Hjartdal kirke
Hjartdal kirke

Kirkebygg
Hjartdal kirke ble oppført av byggmester Halvor Høgkasin, som hadde oppført Rauland kirke sammen med Jarand Rønjom i 1803, og før det hadde han oppført Tuddal kirke (innviet 1796). Hjartdal kirke har mange fellestrekk med Raulandskirken og de andre Rønjom-kirkene (Åmotsdal og Vinje). Det er en laftet korskirke etter et mønster som opprinnelig skal ha vært inspirert av forrige inkarnasjon av Skien kirke (steinkirke fra 1783). Kirken ble oppført i 1809, men innviet først den 12. juli 1812. Den fikk nytt våpenhus mot nordvest rundt 2013. Kirken har rundt 220 sitteplasser. Dette kan ifølge boken om Hjartdals kirker økes til ca. 250 ved hjelp av innsatte stoler.

Gamlekirken var som andre kirker i landet blitt solgt på auksjon i 1723, og nykirken kom på menighetens hender i 1874. Utvendig bærer kirken i dag preg av endringer som ble gjennomført i 1888, da stilen ble endret mot nygotikk/sveitser, tårnhetten ble endret, og kirken fikk små utbygg ved dørene. Også det påmalte kirkeuret må være en senere tilføyelse. Det viser klokken 11, men tidlig på 1800-tallet var kirketiden tidligere. Det var en periode stemning for å flytte kirken et annet sted, men det skjedde ikke.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken, i likhet med Rønjom-kirkene, kor i østre korsarm med prekestolalter, et utpreget barn av sin tid. Selve kirkerommet er dermed nærmest T-formet. Det fysiske inventaret er svært likt det i Åmotsdal, Rauland og Vinje, men det er umalt og tilsynelatende mer opprinnelig. Dette er imidlertid en rekonstruksjon utført under Wilhelm Swensens ledelse (og med Finn Krafft som konsulent) ved en restaurering i 1940–41. Ved endringene i 1888 ble den opprinnelige alterveggen revet, og kirken fikk en nygotisk altertavle. Rekonstruksjonen har imidlertid skjedd på grunnlag av gjenværende detaljer i de nevnte kirkene (og benkene etter Tuddal), så det er mulig den gir et realistisk bilde av kirkens opprinnelige interiør. Det er i Hjartdal altså umalt, men dermed kommer også utskjæringene (som det er mer av her enn i de andre kirkene) mer til sin rett.

Alterveggen med prekestolen ble altså rekonstruert etter arkitekt Swensens planer, og snekkerarbeidet ble utført av John K. Haugen og Gunleik Djupedal. Ifølge «Kirker i Norge» (og Kirkebladets jubileumsnummer) hadde man tatt vare på selve prekestolen samt noen av utskjæringene. Det gamle alterbordet ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Altertavlen har bilder malt av Terje Grøstad til jubileet i 1962. I midten er sjangerbildet «Kristus in mandorla» og rundt det fire bilder som viser Jesu fødsel, Jesus som hyrde, nattverden og korsfestelsen. Døpefonten er fra 1826 og ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Dåpsfatet i tinn er av samme alder. Døpefonten fra stavkirken er å finne på Folkemuseet.

Til jubileet i 1962 fikk kirken et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2000 byttet ut med et ni stemmers pipeorgel bygget av J.E. Spigseth. En av de to kirkeklokkene skal være fra 1450 og må i så fall nødvendigvis ha blitt overført fra stavkirken. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1924. Lysestaker og sølvtøy ble overført fra stavkirken til dagens kirke. En dørhammer fra stavkirken er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Minnesmerke over bondeopprør
Minnesmerke over bondeopprør
Gapestokk

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården går altså ned mot elven og ligger adskilt fra kirken. På den finnes flere relativt gamle gravsteiner, bl.a. med solkors. Øst for parkeringsplassen (eller rettere sagt mellom to parkeringsplasser) står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1997. Det avløste et bårehus fra 1965 som stod nærmere kirken. Den østre parkeringsplassen er fra 2008. En stor minnestein ved den vestre parkeringsplassen minner om et bondeopprør på 1500-tallet med følgende tekst: «Bondeopprøret i Ambjørndalen: Til minne om telebøndenes kamp imot det framande embetsverket 1540». På selve kirken minner en blå plakett satt opp i anledning grunnlovsjubileet i 2014 om at Hjartdal kirke var valgkirke i 1814. Vest for kirken står en stein med gapestokk.

Hjartdal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holla kirke

Holla kirke

Bakgrunn
Holla kirke ligger i et område som hadde stor kirketetthet allerede i middelalderen. Den var prestegjeldets hovedkirke, og ellers fantes annekskirkene Romnes og Helgen samt (til like før 1500) Fen stavkirke innen kort avstand. Den gamle steinkirken på Hollahaugen var liten, og det var ønske om ny kirke på 1800-tallet. Etter år med lokale stridigheter påtok verkseier Severin Diderik Cappelen ved Ulefos Jernværk seg å finansiere ny kirke etter at bygdefolket ved heltemodig innsats hadde hjulpet til med å redde jernverket under den store flommen i 1860. Dagens Holla kirke er tegnet av P.H. Holtermann og ble innviet den 25. september 1867. Romneskirken kom ut av bruk ved samme anledning og ble senere satt i stand, mens Holla gamle kirke ble delvis revet og først en god stund senere konservert som ruin.

Kirkebygg
Holla kirke er en langkirke i tegl. Ifølge kirkeleksikonet hadde den opprinnelig 600 sitteplasser, hvilket formodentlig betyr at antallet er blitt redusert gjennom årene. Kirken har tårn ved inngangen i vest (eller vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet (som en halv åttekant) og omgitt av sakristier. Formspråket er svært likt nygotikk, men kirken har rundbuede vinduer, slik det er vanlig for Holtermanns kirker. Noen vil muligens kalle dette nyromansk, men det har få likhetstrekk med middelalderens romanske arkitektur. Kirken fikk dåpssakristi i 1916 og ble totalrenovert i 1930. Også til jubileet i 1967 var det en oppussingsrunde, da kirken fikk korvnduer med glassmalerier laget av Finn Krafft, som også var konsulent for prosessen. Videre er kirken pusset opp tidlig på 1990-tallet. Man hadde håpet å få den ferdig til jubileet i 1992, men blant annet råteproblemer gjorde at det tok lengre tid.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og gallerier strekker seg langs skipets langvegger. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Nygotikkens formspråk hersker også inne i kirkerommet, med kontrastfarger som fremhever strukturelle elementer. I begynnelsen hadde alterkorset korveggen som bakgrunn, men nå er det altså glassmalerier i tre korvinduer. Prekestolen (i korbuens høyrekant) og døpefonten er begge på alder med kirken. Det finnes også en døpefont fra gamlekirken.

Kirken fikk sitt første orgel i 1868. I 1953 bekostet kommunen et nytt orgel (22 stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert dårlig, og i september 2011 ble nytt orgel fra Gebrüder Stockmann innviet. Det har 25 stemmer (2 manualer/pedal). Det nygotiske prospektet er noe forskjellig fra tidligere. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1867 og 1947.

Kirken brukes en god del til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ved kirken er ikke lenger i bruk. I stedet er det anlagt ny kirkegård ved Kronborg litt lenger sørover langs Kirkebakken. Det er imidlertid et krigsminnesmerke utenfor kirken. Prestegården ligger et stykke mot sørøst, nær gamlekirken (altså ruinen).

Holla kirke
Holla kirke
Holla kirke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holla kirkeruin

Holla kirkeruin
Foto: Ernst Vikne, fra Flickr via Wikimedia Commons

Hollas middelalderkirke (ofte omtalt som Hollinar kirkja) stod på Hollahaugen, noen hundre meter oppi bakken fra dagens kirke. Den antas på grunnlag av stilen å være fra rundt 1100, uten at nøyaktig år er kjent. Innvielsesdatoen var 28. oktober, og kirken var viet til jomfu Maria. Det var en liten og enkel steinkirke: Skipet var 50 fot langt (opprinnelig bare halvparten) og 28 fot bredt, og muren var 3,5 fot tykk. Men om omfang og utstyr var beskjedent, var kirken rik på jordegods.

Holla gamle kirke
Holla gamle kirke, revet 1867. Fra Holla: Historisk skildring av bygda og dens utvikling: gårds- og slektshistorie via Lokalhistoriewiki.

Det sies at grunnarbeidet var dårlig, og rundt 1700 var den eldste delen av kirken falleferdig. I 1718 raste koret sammen. Kirken var i likhet med Ulefos Jernværk eid av familiene Borse og Løvenskiold. I 1735 ble kirken reparert og utvidet. Den fikk større skip og ble påbygget kor, sakristi og våpenhus i tre. Sørportalen med gjenmurt. Hele kirken ble satt i stand, og den fikk nytt inventar. Blant dette var en altertavle som nå er å finne på Norsk folkemuseum. Det var for øvrig gravkammer under kirken.

Altertavle fra Holla
Altertavle fra gamle Holla kirke, nå i Norsk folkemuseum. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, fra Digitalt museum.

Holla hadde stor kirketetthet allerede i middelalderen, og dette var prestegjeldets hovedkirke (med Helgen og Romnes som annekser). Folketallet økte etter anleggelsen av jernverket på Ulefoss i 1652, og utover på 1800-tallet var kirkene for små. Cappelen-familien overtok jernverket i 1835, og rundt 1850 ble Holla kommune tilbudt stedets tre kirker gratis mot at den påtok seg vedlikeholdet. Det nektet kommunen, og det ble en årelang strid mellom kommunen og kirken, som forlangte at kommunen fikk oppført ny kirke. Saken løste seg etter at en flom i 1860 gjorde store skader på jernverket. Bygdefolket gjorde da en formidabel innsats og bidro til å redde jernverket, og verkseier Cappelen påtok seg å bekoste ny kirke. Denne ble tegnet av P.H. Holtermann og ble innviet 25. september 1867.

Da den nye kirken ble tatt i bruk, ble inventaret fjernet fra gamlekirken, som også ble delvis revet før ruinen ble restaurert av Gerhard Fischer i 1923–25. Noe inventar fant veien til den nye kirken, og prekestolen ble overført til Telemark museum. Et nytt restaureringsprosjekt startet i 2010 og pågikk fortsatt i 2015. Det er meldt å ha blitt betydelig dyrere enn først antatt.

På kirkegården er noen svært gamle gravminner med nærmest uleselig skrift, og her finner vi også graven til eidsvollsmannen E.S. Høyum. Kirkegården er omkranset av asketrær. Familien Cappelens private gravsted er ifølge «Kirker i Telemark» rundt hundre meter unna, og i området er dessuten en gammel gravhaug.

Holla kirkeruin
Holla kirkeruin
Holla kirkeruin
Holla kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hovin kirke (Tinn)

Hovin kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Hovin er i dag en del av Tinn kommune, som det opprinnelig også var, men i 1860 ble det innlemmet i den nyutskilte Gransherad kommune for så å blir egen kommune i 1903. Så ble altså det meste av Hovin innlemmet i Tinn igjen i 1964. Kirkemessig lå Hovin til Tinn før det sammen med Hjartdal og Gransherad ble en del av Gransherad prestegjeld ved kgl. res. av 1859. I dag ser sognet ut til å være organisatorisk knyttet til Tinn igjen.

Det gamle kirkestedet i Hovin var ved Åsland, lenger opp mot fylkesveien, mellom gårdene Bakka og Hove. Stavkirken som stod der, skal ha blitt revet i 1392, og det oppstod en strid om plassering av ny kirke som endte med at den ble oppført lenger nedstrøms langs elven Skirva, der kirken står i dag. Denne kirken er så vidt omtalt av Jens Nilssøn i 1595 som anneks til Tinn (dvs. Atrå). Den stod til 1729, da den enten ble ombygget eller erstattet med en ny kirke, som stod til midten av 1800-tallet. I 1844 omtales denne som for liten og ubekvem, og det er enighet om at ny kirke skal oppføres etter typetegninger av H.D.F. Linstow. Samme tegninger er brukt for Gransherad kirke, som er litt større og ble innviet året før Hovin, og de to kirkene ble oppført av samme byggmester, Halvor Andreas Olsen fra Kongsberg.

Dagens kirkebygg
Hovin kirke ble innviet den 29. august 1850. Det er en laftet langkirke med ca. 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det er kor i skipets fulle bredde og et lite sakristitilbygg i øst. Utvendig har kirken panel, mens laftetømmeret er malt inne i kirkerommet. Det er orgel på galleriet i vest, og galleriet strekker seg også langs et stykke av nord- og sørveggen. Det er korskille med tre buer, hvorav de i ytterkantene har en lav skranke hver. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inne i koret er et par lukkede benker. Kirken ble restaurert i 1979–80 og tilbakeført mot opprinnelig utseende, ikke minst fargemessig, der det hadde vært gjort endringer.

Hovin kirke
Hovin kirke
Hovin kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Overgangen mellom koret og skipet er markert med tre buer, og i to av dem er det lave skranker som danner korskille. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er på alder med kirken og har et trekors, og øverst ser vi Guds lam. I 1921 ble den byttet ut med et bebudelsesbilde malt av Harald Brun, men dette ble ved restaureringen i 1979–80 flyttet til skipets sørvegg.

Byggmesteren står også bak prekestolen, mens døpefonten i eik ble skåret av Søren Nedrebø i 1950. Den gamle døpefonten oppbevares også (i klokkerstolen), og Nedrebø har dessuten laget et par brudestoler til kirken.

I 1909 fikk kirken et harmonium som var bygget av The Packard Company. Det ble i 1925 flyttet til galleriet. I 1960 overtok så kirken det gamle orgelet fra Drangedal kirke. Det var et August Nielsen-orgel (5 stemmer, ett manual/pedal) som opprinnelig ble bygget i 1886 og var blitt pusset opp litt. Dette ble så i 1970 avløst av et nytt Jørgensen-orgel med åtte stemmer (2 manualer/pedal). Det gamle Nielsen-orgelet skal siden ha funnet veien via krematoriet på Rjukan til musikkonservatoriet i Oslo. Det skal dessuten finnes et harmonium i kirken og et annet i kirkestuen.

Den ene kirkeklokken er støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1805. Den andre er eldre. Jubileumsheftet fra 2000 melder at klokkene fortsatt ringes manuelt.

Av annet inventar kan nevnes et epitafium fra 1636 over Terkel Olefsøn som henger i våpenhuset. Der henger også en messehagel fra 1800-tallet som ble funnet i 1974 og sendt til Kunstindustrimuseet for konservering. Det skal også finnes en Kristian III-bibel.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger. På kirkegården står en minnebauta over Olaf Ellingsen, et lokalt krigsoffer. I tilknytning til kirken finnes også et bårehus (fra midten av 1960-tallet), en kirkestue og et hus som i sin tid var kirkestall, men som nå fungerer som redskapshus.

Krigsminnesmerke
Hovin kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høydalsmo kirke

Høydalsmo kirke

Bakgrunn
Før dagens kirke hadde Høydalsmo (ved E134 i Tokke kommune) en stavkirke, trolig fra 1200-tallet. Litteraturen forteller ikke all verden om kirken, men et dåpsfat i messing er bevart fra den og brukes i dagens kirke. Høydalsmo delte prest med Eidsborg i katolsk tid. I 1723 ble kirken solgt på auksjon sammen med andre kirker i distriktet og i landet ellers. Via et par mellomledd havnet den på menighetens hender for en billig penge. Da var den imidlertid så råtten at man hadde bygget ny kirke et stykke unna, det vil si dagens. Stavkirken ble revet i 1785.

Kirkebygg
Høydalsmo kirke er en langkirke i tre som ble innviet den 18. oktober 1747. Det kan se ut til at kirken forfalt over noen tiår, for på 1820-tallet var det planer om å rive kirken samt den gamle og falleferdige stavkirken i Øyfjell og bygge ny felles kirke. Det ble det imidlertid ikke noe av. I 1833 fikk Øyfjell ny kirke, og Høydalsmo-kirken ble reparert i første omgang for så å bli ombygget i 1873 av Auver Auversson Flatland (iblant kalt «Auver Kyrkjebyggar»). Halvor Jonsjordet stod for malerarbeidet. Ved den anledning fikk kirken nytt alter og ny prekestol, benker og tårn, og vindfløyen bærer årstallet 1873. Opprinnelig var kirken mørk, før den ble hvitmalt. I 1936 ble den rødmalt, men det vakte misnøye, og i 1952 ble den hvitmalt igjen. Innvendig ble den restaurert i 1964. I 1986 falt kirkeklokken ned på grunn av slitasje på opphenget, og ble skadet. Det viste seg at også tårnet var dårlig, og det ble tatt ned og restaurert.

Det er ingen stor kirke: 85 plasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med så lite som 60. Det er tårn i vest, rektangulært skip og rett avsluttet kor i øst med sakristi i samme bygningsdel.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er to små trinn høyere enn skipets gulv.

I 1873 fikk kirken et enkelt kors på alteret. I 1930-årene ble korset skiftet ut med altertavlen vi ser i dag. Selve rammen er snekret og malt av Olav A. Opsund og Øystein Vesaas, mens bildet er malt av R. Strømme (formodentlig Rasmus Strømme) i kopi etter Adolph Tidemands bilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Det skal også finnes deler av en eldre tavle i koret. Prekestolen (fra 1873) er til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er av tre og har altså et dåpsfat i messing (1709) som er overtatt fra stavkirken. Kirken fikk sitt første orgel på 1920-tallet. Dagens orgel er det tredje i rekken, bygget av svenske Hammarberg i 1986. Kirkeklokken som falt ned og gikk i stykker i 1986, var støpt av Knut Andreas Sundt i Lårdal i 1849. Den ble reparert eller støpt om av Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er blitt utvidet gjennom årene. Et stykke vest for kirken står et bårehus. Det erstattet en kirkestue som ble revet på 1950-tallet, og det er bygget et sakristi inntil det. En stallbygning med plass til tolv hester ble oppført på 1920-tallet og siden revet.

Høydalsmo kirke har felles sogn/menighet med Lårdal kirke.

Høydalsmo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden