Stikkord: kyrkje

Lunde kirke

Lunde kirke
Foto: Peter Fiskerstrand, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Ved Lunde fantes en steinkirke fra midten av 1100-tallet som visstnok lignet en god del på Bø gamle kirke, men med en mer normannisk stil. Kirken var viet til Johannes Døperen, og det sies at skipet var 13,5 meter langt og koret 6,3 meter. Kirken skal på midten av 1800-tallet ha hatt plass til 280 personer, noe som var for lite til menigheten. Dessuten var kirken kald. Etter at den i 1860 kom over på menighetens hender, ble det besluttet å rive den. Siste gudstjeneste ble holdt den 17. august 1870. Så ble altså ny kirke oppført. Enkelte gjenstander fra gamlekirken er i dag å finne på museum (prøv f.eks. å søke i Digitalt museum, men husk at det finnes en Lunde kirke også i Oppland).

Lunde gamle kirke
Portal fra Lunde gamle kirke
Kapitél fra Lunde gamle kirke

Dagens kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av G.A. Hansen (som kort tid etterpå oppførte den ikke helt ulike Bø nye kirke). Byggmesteren fikk bruke steinen fra gamlekirken. Lunde kirke er en laftet langkirke som ble innviet den 9. august 1872. Den hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men i dag opererer sognet med 380 (mens Kirkesøk siterer kirkeleksikonet på 450). Det er tårn i vest med våpenhus i tårnfoten og kor i øst med sakristi på nordsiden. Bordkledningen kom til etterhvert. I 1873 ble det montert strekkfisker på tvers av kirkerommet, for det så ut til at veggene skulle sige ut. Tårnet ble reparert i 1920–21, og kirken ble pusset opp på 1960-tallet og til 125-årsjubileet i 1997. Våren 2015 var det stillaser rundt tårnet, som åpenbart ble reparert.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1962. Kirken er ellers preget av Johanna Bugge Berges takmalerier fra 1927 med mange bibelmotiver. Disse ble vurdert fjernet ved oppussingen på 1990-tallet, men ble reddet etter en underskriftskampanje.

Inventar
Altertavlen (1873) har et bilde som er malt av Gustav Adolph Lammers. Motivet er Jesus som viser seg for Maria Magdalena utenfor den tomme graven (jf. Joh 20).

Prekestolen står til venstre (nord) for korskillet. Den har åttekantet grunnflate og enkle speilfyllinger. Døpefonten er av støpejern. Orgelet (fra 1965) kommer fra J.H. Jørgensen. De to kirkeklokkene er støpt i 1853 og 1872, sistnevnte av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Sør for parkeringsplassen står en bygning som formodentlig er bårehus og servicebygg. Prestegården ligger et par hundre meter nord for kirken.

Menighetsbladet kan leses her.

Lunde kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lårdal kirke

Lårdal kirke

Bakgrunn
Lårdal kirke (Tokke kommune) ligger ved Bandaks nordbredd, men for å komme dit landeveien må man kjøre gjennom områder som ligger flere hundre meter høyere. Lårdal var egen kommune frem til 1964, og kirkestedet er relativt gammelt. Akkurat hvor gammelt vet vi ikke, men en kirke her er første gang omtalt i 1396. Det dreier seg om en stavkirke som ble revet i 1684. Samme år ble det oppført en laftet kirke uten bordkledning. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og flere ganger deretter, og fjerde private eier rev den i 1831 og fikk oppført en ny kirke, som fortsatt står på stedet. I 1865 ble den gitt til menigheten.

Kirkebygg
Lårdal kirke er en langkirke i tre som er oppført etter en av Linstows typetegninger. Den ble innviet i 1831 og fikk påbygget sakristi i 1887. Det er tårn med våpenhus i vest (eller vest-nordvest), koret er rett avsluttet og sakristiet er i korets østre forlengelse. Kirken har 150 sitteplasser.

Kirken ble malt og dekorert av Samuel Tveit i 1895 og pusset opp av Olav Fossli (med Finn Krafft som konsulent) i 1971. Det Det ble i 2007 meldt at Lårdal kirke og andre kirker i området var i dårlig stand, og året etter ble det utlyst anbudsinnbydelser for oppussing. Det må antas at dette arbeidet er fullført.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det galleri innenfor inngangen (men orgelet står under det), og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Til venstre for koråpningen står fortsatt en jernovn, men vi får tro den er mest til dekorasjon i disse dager.

I 1851 fikk kirken en altertavle med et bilde av en bedende kvinne malt av Mikkel Mandt, men i 1971 malte Terje Grøstad et nytt nattverdsbilde til altertavlen. Bildet ble overrakt i 1975. Mandts bilde henger på korveggen.

Prekestolen (fra 1895) er i til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten står på motsatt side av koråpningen. Den har lokk. Orgelet er svensk — fra Hammarberg i Göteborg, fra 1987. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn fra 1844.

I kirken finnes en kalk og disk fra 1583 fra stavkirken, og to rosemalte planker eller antemensalefragmenter fra den (med Maria Magdalena og den hellige Margrete) er å finne i Eidsborg. Et krusifiks og en jernlysekrone er i Oldsaksamlingen og enkelte gjenstander på Nordiska museet i Stockholm. Fra laftekirken er to messinglysestaker fortsatt å finne i dagens kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet flere ganger. Ut mot Lårdalsveien er det en relativt høy mur. Sørvest for kirken står et bygg som kan tenkes å være bårehus. Eik prestegård ligger sørvest for dette igjen, nærmere Bandak.

Lårdal kirke har felles sogn/menighet med Høydalsmo kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mandal kapell

Mandal kapell

Bakgrunn
Mandal er en av de mange sidedalene med elver som ender opp i Flatsjå eller Flatsjø i Flatdal (Seljord kommune). Mandal kapell ble oppført takket være utvandreren Ole Bringen, som hadde slått seg ned i Nebraska og sendte penger tilbake til hjembygda. Tomt ble gitt av lærer Kjetil Kvåle. Kapellet ble tegnet av Wilhelm Swensen, oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 13. juni 1954.

Kirkebygg
Mandal kapell er en laftet langkirke med hundre sitteplasser. Skipet er rektangulært og koret rett avsluttet. Det er takrytter midt på skipet og våpenhus i vest. I tillegg har bygget en nordfløy med møtesal. Koret kan for øvrig skilles fra skipet når sistnevnte brukes til andre typer arrangementer.

Ved bispevisitasen i september 2000 ble det konstatert at veggene seg og taket snart trengte reparasjon. I 2009 ble det sendt ut anbudsinnbydelse på takarbeidet. Ved undertegnedes besøk i 2014 lot taket til å være i orden.

Inventar
Altertavlen er laget av Terje Grøstad. Den har tre billedfelt, hvorav det midterste viser Den oppstandne Kristus. De andre ser ut til å vise Den gode hyrde og Korsfeselsen. På selve alteret står et kors.

Prekestolen er laget av Kjetil og Torvald Høydal og har evangelistbilder malt av Harald Kihle, Henry Middelfart, Kai Fjell og Henrik Sørensen. Døpefonten er laget av Hans Kyrkjerud og Terje Grøstad. Både orgelet og kirkeklokkene er på alder med kapellet, ifølge kirkeleksikonet.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Mandal kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Melum kirke

Melum kirke

Bakgrunn
Melum kirke staves ofte Mælum, som er den eldre skrivemåten. Skien kirkelige fellesråd skriver imidlertid «Melum» i disse dager, så da holder vi oss til det. Vi befinner oss i det som var en del av Solum kommune før denne ble slått sammen med Skien i 1964. Melum hadde en stavkirke i middelalderen og frem til dagens kirke ble oppført i 1728. Den var viet til Laurentius (også kalt Lars og Lavrans), og noe av inventaret er overført til dagens kirke. Ved den store kirkeauksjonen i 1723 ble Melum kirke sammen med 13 andre kirker i området kjøpt av prosten i Bamble. Den var da i dårlig stand, og det tok ikke mange år før ny kirke ble bygget.

Melum kirke
Melum kirke

Kirkebygg
Melum kirke er en laftet langkirke som ble innviet 22. søndag etter trefoldighet 1728. Det skulle bli 24. oktober. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det ble bygget i 1840 (i bindingsverk) til erstatning for et tårn fra 1767, som er årstallet på vindfløyen. Koret er nesten kvadratisk og har sakristi i den østre forlengelsen. Kirken har 150 sitteplasser. Den er nødvendigvis pusset opp mange ganger etter innvielsen. I 1883 ble benkene endret, og kirken fikk nye vinduer og nytt dåpssakristi. I 1897 ble innerveggene panelt og himlingen endret. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1928, da man også fant tilbake gamle malerier som var sendt bort, restaurerte dem og hang dem på plass i kirken. I 1970–76 ble interiøret restaurert og veggpanelet fjernet. Himlingens skymaling ble rekonstruert på grunnlag av et lite gjenværende parti i koret som var dekket med panel. Nye benkedører ble laget etter en modell fra 1612. Kirken hadde for øvrig flere private eiere før den kom på kommunens hender i 1854. På galleribrystningen ser vi således en rekke slektsvåpen, deriblant for Løvenskiold-familien, som hadde egen stol der.

Altertavle
Orgelgalleri
Døpefont
Gammel døpefont

Inventar
Altertavlen er fra 1618 og har muligens vært i Skien kirke før den kom til Melum i 1739, mens Melum fortsatt var anneks til Skien. Det er en katekismetavle med fadervår og nattverdens innstiftelsesord på dansk (fra 1700-tallet) og latin, og tavlen bærer ellers bl.a. monogrammene til kong Kristian IV og dronning Anna Kathrine. I 1866 var tavlen i svært dårlig stand, og det ble satt opp et kors i stedet. Folk ville imidlertid ha den gamle tavlen, og den ble restaurert og kom på plass igjen i 1899.

Prekestolen og døpefonten sies i kirkeleksikonet å være fra etter 1850. Orgelet på vestgalleriet har åtte stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1970. Den ene av kirkeklokkene er fra 1200-tallet, den andre fra 1778 (fra Bolvik jernverk).

Det finnes flere inventargjenstander fra Melum-kirkene på Brekke museum i Skien, deriblant (ifølge «Kirker i Telemark») gamlekirkens døpefont skåret av en stokk med klebersteinsfat, en prekestol fra 1600-tallet og en offertavle fra 1800-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er i to stykker på hver sin side av en stikkvei øst for riksvei 36. Stykket på vestsiden av denne veien ble innviet i 1934 og utvidet i 1960. Grenland Ættehirsorielag har registrert gravene og publisert en liste på nettet samt kart over kirkegården. Det ble oppført nytt menighetshus i 2001.

Melum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirke (Tokke)

Mo kirke

Mo er noen kilometer nordvest for Dalen og Bandak, like ved Mosåis utløp i Mosvatn, i et litt avsidesliggende dalføre unna hovedveiene. Stedet har hatt kirke siden middelalderen og utgjorde muligens et eget prestegjeld i katolsk tid, men etter reformasjonen hørte det til Fyresdal prestegjeld før det ble utskilt som eget prestegjeld sammen med Skafså i 1769. Mo var egen kommune før den ble slått sammen med Lårdal til Tokke i 1964. Stavkirken fra middelalderen ble revet for å gi plass til dagens kirke.

Mo kirke er oppført etter en typetegning av H.D.F. Linstow — den samme som ligger til grunn for Skafså, Nesland og Grunge kirker — og innviet i 1839. Det er en langkirke med utvendig og innvendig panel, og den har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Etter at Skafså kirke var blitt restaurert i 1959, kom turen til Mo, og kirken ble gjeninnviet den 20. august 1961. Som for Skafså var byggmester Tresland ansvarlig for snekkerarbeidet, og Finn Krafft og Harald Kihle var fargekonsulenter. Kirkene har fulgt hverandre siden også: I 1975–76 fikk begge sakristi og bårehus etter tegninger av Gunnar Sandvik. Kirketårnene ble reparert i 1983.

Innvendig har kirken orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det kan se ut til at enkelte interiørfarger er endret siden restaureringen på 1970-tallet, for jubileumsheftet fra 1989 beskriver blant annet blå vinduer, gule vegger og grønne benker.

Ved restaureringen i 1961 fikk kirken tilbake altertavlen som hadde stått i stavkirken. Den måtte kompletteres, og Magnus Lunde tegnet og skar fotstykke, vinger og toppstykke, mens Olav Johre laget smådeler som manglet. Finn Krafft restaurerte og Henrik Sørensen og Harald Kihle malte tavlen, som har figurer av de fire evangelistene. Også empirealtertavlen ble fargerestaurert, og den fikk plass på korets nordvegg.

Kirkens middelalderkrusifiks ble på 1920-tallet restaurert av Domenico Erdmann, som fjernet skjemmende overmaling. Krusifikset er nå plassert på korbjelken.

Det fortelles at prekestolen ble senket betraktelig ved restaureringen i 1961. Litteraturen skildrer to døpefonter: én som er på alder med kirken, og en annen som er overtatt fra stavkirken. Sistnevnte har en kum av stein som er plassert i en trefot formet av en kubbe. Det er ukjent for undertegnede hvilken av de to som er i bruk.

Kirken sies å ha et harmonium fra 1962, og kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1856.

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. På den står et minnesmerke over to krigsofre fra aprildagene 1940. Kirkestuen er like oppi veien fra kirken. Presteboligen er nå i Dalen. Tidligere var det prestegård nær kirken.

Mo kirke har felles sogn med Eidsborg stavkirke og Skafså kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moland kirke

Moland kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Moland kirke i Fyresdal går for å være sognets fjerde kirke. Den første skal ha stått på Røyk(j)enes på vestsiden av Fyresvatnet. Kirkestedet ble trolig flyttet i 1342 til prestegården Moland, som etterhvert har gitt navn til kirken. Kirkene var i gammel tid viet til Laurentius (Lavrans), men ellers ser det ikke ut til å være mye man vet om dem. Første kirke på nytt sted var en stavkirke. Ved sin bispevisitas i 1595 oppfordret Jens Nilssøn menigheten til å sette i stand og vedlikeholde kirken og prestegården. Kirken ble revet i 1665.

Neste kirke ble bygget i 1665 og revet i 1841. Dens utseende er kjent fra en tusjtegning utført av S.O. Wulff i 1829 etter en original av Linaae eller Linaas. Det var en tømret korskirke som av prokurator Jonas Lund ble beskrevet som «den smukkeste i Øvre Thelemarken». I denne kirken hang de portrettene av oldenburgerkongene (til og med Frederik V, se Lokalhistoriewiki) som fortsatt henger i dagens kirke, og det finnes et glassmaleri fra denne kirken på en gård i nærheten med en inskripsjon med navnet til presten H. Christen Hansen Morland. Videre finnes det i dagens kirke en bjelke fra gamlekirken med inskripsjonen «DENNE KIRCKE BLEF BYCKET ANNO CHRISTI 1665. J. H. S. » Kirken skal ha stått modell for en kirke bygget i Arendal i 1670.

Denne kirken ble skadet i en storm sommeren 1835 og ble siden ansett for å være farlig å bruke. Verst var det med tårnet, som måtte rives. I 1836 ble det besluttet å rive kirken og flytte kirkestedet, men det trakk i langdrag, og det ble ikke noe av flyttingen. Først i juni 1841 kom rivingen i gang. Pga. trange tider ble ikke ny kirke bygget før i 1843. Den ble oppført med utgangspunkt i en av Linstows typetegninger av Gunnar Tarjeisøn Klauvreid under tilsyn av byggmester Anders Syrtveit fra Evje (han som gjerne kalles «Anders kyrkjebyggar» for sine setesdalskirker). Biskopen innviet kirken den 2. juli det året.

Kirkebygg
Moland kirke er en korskirke i tre, men tverrarmene er ganske korte og brede, så proporsjonene er uvanlige. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest.

Interiør og inventar
Benkene ble restaurert i 1906 og kirkerommet malt og utsmykket i 1908, for så å bli restaurert på nytt i 1962, da rommet fikk dagens rosa farge og blå benker med gull. I forbindelse med sistnevnte restaurering ble altertavlen fra Heggland gamle kirke, som hadde vært på Brokke gård siden den kirken ble revet i 1845, satt inn i kirken. Tavlen har et nattverdsbilde i hovedfeltet og ble malt av Halvor Grool (eller Groll) i 1738. Den ble restaurert i forbindelse med flyttingen.

Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken. Kirkeklokken er fra Bochum fra 1872. Moland kirke overtok i 1908 et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. Luftforsyningen (som tidligere hadde krevd belgtreder/belgtrøer) ble gjort elektrisk i 1946, og i 1978 ble orgelet sendt videre til Veum kirke. I Moland ble det da installert et 14 stemmers orgel fra Hammarberg ved Göteborg.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og det finnes en nyere kirkegård rundt 300 meter mot nordvest. Prestegården ligger altså like ved siden av kirkegården ved kirken. Mellom kirkegården og prestegården står et bygg som ser ut til å være bårehus. Noe nordvest for kirke og prestegård ligger klokkergården, under kollen Klokkarhamaren. Nede ved Fyresvatnet ligger Prestebryggja, og litt sør for kirken ligger Presteevja.

Det finnes eldre bilder av kirke og inventar i Digitalt museum og Lokalhistoriewiki.

Moland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mæl kirke

Mæl kirke

Bakgrunn
Mæl i Tinn kommune er for mange best kjent som endestasjon på Rjukanbanen med havneanlegg for skiping over Tinnsjøen til Tinnoset. Stasjonen het imidlertid Rollag opprinnelig, og kirken er på motsatt side av elven Måna, der det har stått kirke siden middelalderen. Den gamle stavkirken var nedslitt på begynnelsen av 1800-tallet, og ny kirke ble oppført like ovenfor av byggmester Gunlek Leidulvsson Vemork med utgangspunkt i typetegninger av H.D.F. Linstow. Kirken ble innviet den 25. august 1839 etter tre års byggetid, og stavkirken ble muligens revet like etterpå (skjønt noen steder står det at den ble revet i 1836). Det skal ha blitt funnet rester etter stavkirken på bygda i årevis etterpå, blant annet et par portalvanger med motiver fra Sigurd Fåvnesbane.

Kirkebygg
Mæl kirke er en laftet langkirke med ca. 120 sitteplasser. I 1916-18 ble inngangspartiet bygget om, sakristi påbygget og kirken ominnredet. Ikke minst var det endringer ved korpartiet. Også til jubileet i 1939 var det en oppussing, og ved en større restaurering i 1973-74 etter planer av Stephan Tschudi-Madsen ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige (med Ove Qvale som fargekonsulent).

Interiør og inventar
Kirken har rektangulært skip med kor i samme bygningskropp som skipet og sakristier i den østre forlengelsen. Det er takrytter nær vestenden av skipet og våpenhus vestenfor det. Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som strekker seg litt østover langs nord- og sørveggene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og en lav skranke på hver side av midtgangen danner korskille.

Altertavlen har et nattverdsbilde som er malt rundt 1700, og som er overført fra stavkirken. Bildet ble reparert og konservert av Riksantikvaren i 1974, og man fant da ut at bildet er blitt beskåret. Det ligner forøvrig mye på alterbildet i Strømsø kirke i Drammen. Rammen var oppbevart på Tinn museum og er blitt restaurert.

Prekestolen skal være utført etter Linstow-tegninger. Døpefonten er på alder med kirken, mens dåpsfatet er overtatt fra stavkirken og skal være fra 1500-tallet. Det har et hamret bilde av syndefallet.

Kirken fikk i 1926 et ti stemmers Jørgensen-orgel til erstatning for et harmonium. Dagens orgel ble bygget av Paul Ott i 1973 og hadde opprinnelig syv stemmer (ett manual og pedal). Klangen skal ha vært ganske skarp før orgelet i 1988 ble ombygget og flyttet til galleriets nordvestre hjørne.

Kirken har to klokker. Den ene ble støpt i Amsterdam i 1734 og er overtatt fra stavkirken. Det antas at den i liket med en klokke i Heddal stavkirke fra samme år er støpt av Nikolaas Müller. Den andre klokken er ifølge en inskripsjon støpt av Knut Andreas Sundt i 1850. En rekke andre inventargjenstander er også omtalt i litteraturen.

Kirkegård
Kirkegården har blitt utvidet gjennom årene. Mot parkeringsplassen på østsiden er et servcebygg (med bårerom?) som er mer eller mindre nedsenket i jorden ved kirkegårdsmuren.

Jubileum
Mæl kirke feiret 150-årsjubileum i 1989, og det ble i den forbindelse utgitt et jubileumshefte. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

  • Gro Haugan og Øystein Sjøtveit (red.): Mæl kyrkje150 år (Mæl sogneråd, 1989)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 120–121
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 489

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Møsstrond kirke

Møsstrond kirke

Bakgrunn
Møsstrond kirke sies å være Norges høyest beliggende sognekirke (ca. 950 meter), og den er på sett og vis Telemarks mest bortgjemte. Fra 1903 av ble innsjøen Møsvatn regulert, og den er et viktig magasin for energiproduksjon. Vannstanden er hevet, og det som opprinnelig var tre sjøer, er blitt én stor. Reguleringen går mellom 900 og 918,5 moh (916,33 på dagen for undertegnedes besøk). Dette har ført til at det neset kirken lå på, er blitt en øy, Hovden (iblant kalt Hovdenøya eller Hovdeøyi). Bygda kirken betjener, er landskapet rundt sjøen, hvorav det meste er veiløst. Sognet er i dag felles med Rauland.

En kirke på Møsstrond stod klar i 1850. Den ble imidlertid truffet av lynet sommeren 1919 og brant ned til grunnen. Dagens kirke ble tegnet av Olav O. Bitustøyl, skjønt Kirkesøk krediterer også Alfred Christian Dahl, uten at dette bekreftes i andre kilder. Kirken ble innviet i 1923. Det er en laftet langkirke med rundt hundre sitteplasser. Vesttårnet er trukket litt inn i skipet, og koret i øst er omgitt av små sakristier. Kirken har panel utvendig og for det meste innvendig, mens det flattelgjede laftetømmeret er synlig (og malt) i korets sidevegger.

Møsstrond kirke
Møsstrond kirke
Utsikt fra kirkegården

Kirkebygg
Det er et enkelt kirkebygg som ikke har noe galleri, og veggene i skipet er for det meste trehvite. I 1927 og 1928 malte imidlertid Sveinung Svalastoga koret med overdådige, fargerike malerier med bibelmotiver, og også kirkebenkene har fått maling samt dekor på vangene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Inne i koret er det laget til en slags apsis der fondveggen og skråflater opp mot taket er dekket av Svalastogas malerier, som fungerer som altertavle. Bildet rett bak alteret ser ut til å være fra stallen i Betlehem, og til høyre ser vi korsfestelsen. Over korbuen er et nattverdsbilde.

Kirkerom
Nattverden over korbuen
Prekestol og dåpsengel
Dåpsengel
Takmalerier
Harmonium

Inventar
Prekestolen har bilder av evangelistene, hvilket er tradisjonelt, men utførelsen er noe utenom det vanlige. Også døpefonten (en dåpsengel) har Svalastoga malt. Kirken har ifølge kirkeleksikonet et elektronisk harmonium fra Vestlandske orgelverksted. Borgny Svalastog laget tekstiler til kirken i 1999.

Kirkegård
Ved Møsstrond har man beholdt en gammel gravskikk helt fra katolsk tid, idet gravfølget er med og gravlegger kisten etter jordpåkastelsen. Dette er en skikk det er snakk om å gjenopplive også andre plasser. På denne kirkegården er spillemannen Haavard Gibøen gravlagt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nenset kirke

Nenset kirke

Bakgrunn
Nenset kirke lå i sin tid i Solum kommune, som siden er slått sammen med Skien. Vi befinner oss sør for sentrum, i retning Porsgrunn. I en periode med fortetning oppstod krav om kapell og kirkegård, og etterhvert ble det også snakk om menighetshus. Nedre Solum Kirkeforening samlet inn penger og fikk bevilget midler fra kommunen til menighetshus og kapell. Bygget ble tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og ble innviet til kirkebruk den 17. desember 1961.

Kirkebygg
Det opprinnelige bygget har/hadde kapell i 2. etasje med plass til ca. 200 personer, mens det var forsamlingssal i 1. etasje. Dette var første byggetrinn, idet det egentlige kirkebygget skulle bygges inntil det opprinnelige menighetshuset. Dette lot imidlertid vente på seg. Andre deler av den ekspanderende byen ble prioritert først. I 1996 ble imidlertid et nytt byggetrinn gjennomført ved arkitekt Tor Arild Danielsen, etter at det tidligere kapellet hadde vært titulert som kirke siden 1988. Resultatet er altså en arbeidskirke i tegl og betong som ifølge Skien kirkelige fellesråd har 400 sitteplasser. Det er menighetskontorer i kirkens kjelleretasje. Kirken ble innviet den 19. januar 1997. I desember 2011 ble det feiret femtiårsjubileum for den første innvielsen.

Inventar
Alterbildet er et tekstilarbeid laget av Siri Gjesdal i 1998. Det ser ut til at Gjesdal også har laget messehagel til kirken. Kirken hadde tidligere et seks stemmers sløyfeladeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som i 2006 ble sendt videre til Hafslundsøy kirke, ifølge Varteig menighetsblad. (Kirkeleksikonet hevder på sin side at Nenset hadde et ni stemmers orgel fra Vestfold Orgelbygg.) Ved samme anledning fikk Nenset kirke et digitalt Johannus-orgel med 21 stemmer (2 manualer). Et flygel ble innviet i 2010. Kirkeleksikonet (1993), som skildrer kirken i 1. byggetrinn, omtaler en døpefont i tinn og en kirkeklokke fra 1961.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved Nenset kirke. Nord for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus, og et annet som trolig er redskapshus (med garasjedør). Sognet er felles med Gimsøy kirke.

Nenset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nesland kirke

Nesland kirke

Bakgrunn
Nesland kirke er Vinjes sørligste kirke. Den ligger oppi høyden med god utsikt over fylkesvei 38 og ikke så langt fra grensen til Tokke, men det er en avgrunn imellom. En liten stavkirke ble innviet den 8. august 1242. Den ble etterhvert for liten, og det gikk mot bygging av ny kirke. Det sies at M.B. Landstad prøvde å få bevart stavkirken, men det klarte han ikke. Den ble revet i 1847, etter at dagens kirke stod klar, og Landstad skrev et dikt i den anledning. Et par portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, og et krusifiks fra stavkirken er i dagens kirke. Dessuten er en middelalderklokke i bruk i Flåbygd kirke. Ellers hadde stavkirken veggmalerier fra 1713 samt et mariabilde.

Portalplanker fra Nesland
Portalplanker fra Nesland
Portalplanker fra Nesland

Kirkebygg
Til grunn for oppførelsen av Nesland kirke er brukt en av Linstows typetegninger, den samme som for Grunge kirke. Det er en enkel, liten langkirke av tre der koret er i samme bygningskropp som skipet, og kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Antall sitteplasser sies i kirkeleksikonet å være 110.

Nesland kirke
Nesland kirke
Nesland kirke

Interiør
Kirken har galleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er lave korskranker på hver side av midtgangen. Kirkerommet er preget av arbeidene til rosemalerne Øystein Vesaas og Knut Grasbekk i 1927. Her dreier det seg ikke om den typen heldekkende utsmykking vi ser i enkelte eldre kirker; utføringen er langt mer diskret.

Inventar
Erik Werenskiold har laget antemensale til alteret. Altertavlen er formet som en tempelfront med to doriske søyler på hver side. Mellom disse er krusifikset fra gamlekirken plassert. Dessuten skal alterbildet fra gamlekirken (et korsfestelsesbilde malt av Aslak Nestestog) henge på veggen i kirken. Prekestolen er i utgangspunktet av en sylinderformet type som man ser i mange empirekirker, men her har den påmalte blomster og annen utstmykning. Døpefonten er av tre og har et spesielt, nærmest kjegleformet, lokk. Kirken har et 5 stemmers skaporgel fra Paul Ott fra 1977. Det står nede på kirkegulvet snarere enn på vestgalleriet. Det finnes ifølge kirkeleksikonet én kirkeklokke, men klokkestøper er ikke oppgitt.

Kirkegård
Kirkegården er relativt kupert som landskapet ellers. I sørkant av parkeringsplassen vest for kirken står noe som må antas å være et servicebygg.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden