Støle kirke

Støle kirke

Bakgrunn
Folk i Levangsheia (Kragerø kommune, men få kilometer fra grensen til Risør) fikk avslag på søknad om å oppføre kapell i 1888. Penger ble imidlertid samlet inn, og med støtte fra en stortingsmann fikk man saken igjennom. Et kapell ble tegnet av Adolf Schirmer, som var Kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Det ble innviet av biskopen den 6. september 1892. Bygget het opprinnelig Levangsheiens kapell og omtales enkelte steder som Levang kapell, men kalles siden 1989 Støle kirke.

Kirkebygg
Støle kirke er en laftet langkirke med utvendig bordkledning og har ifølge kirkeleksikonet 215 sitteplasser. Orienteringen er fra nordøst til sørvest, og det er takrytter nær inngangen i nordøst og et rett avsluttet kor omgitt av sakristier i sørvest.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Fra 1935 ble kapellet pusset opp og malt innvendig, og frem mot femtiårsjubileet i 1942 fikk det den alterutsmykningen vi ser i dag, med glassmaleri i vinduet i korets fondvegg. Kunstneren bak det sies å være Karl Kristiansen, og motivet er korsfestelsen. (Det vil si: Jubileumsboken om Skåtøy kirke fra 2012 forteller at det rundt 1942 ble malt glassmalerietterligning med oljemaling, og at Kristiansens glassmaleri kom til senere.) Andre vinduer i kirken har bilder av basunengler og syngende barn.

Prekestolen (i venstrekant av korbuen og med oppgang fra koret) ble laget av Eilert Lindhagen i 1892. Fra samme tid er døpefonten. Orgelgalleriets brystning er dekorert med fire bilder som ikke er nærmere omtalt på kirkens nettsted.

Kapellet fikk harmonium i 1914. Et fem stemmers Spigseth-orgel fra 1975 ble i 1993 avløst av et elektronisk Allen-orgel. Spigseth-orgelet var en periode utlånt til Helle kirke, men kom tilbake da den kirken fikk eget orgel. Etter å ha stått ubrukt noen år ble orgelet satt i stand av Matthias Becker i 2015, og fellesrådet omtaler det som et fint supplement til det elektroniske orgelet. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Opprinnelig ble Ospevika kirkegård (fra 1865) på den andre siden av Haslumkilen brukt. Det var imidlertid dårlig veiforbindelse, og sjøveien kunne være problematisk vintertid. Det ble anlagt kirkegård inne i skogen ved kirken i 1907. Her er imidletid grunnen tung, våt myrjord og ikke godt egnet, så kirkegården ble nedlagt i 1960. I dag er veiforbindelsen i orden, og alle begravelser for Levangsheia finner sted ved Ospevika. Det lokale historielaget registrerte gravene på Støle kirkegård i 1997, men deres nettsted ser ut til å være nede per primo 2021. Det skal imidlertid gå an å gjøre gravsøk her. Ved kirken er et minnesmerke over falne i napoleonskrigene.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svartdal kapell

Svartdal kapell
Foto: Christian Flaaten, fra Wikimedia Commons

Svartdal sognet i gamle dager (det vil si før 1574) til Hjartdal prestegjeld og Hjartdal kirke, men er i dag i Seljord kommune. Stedet har aldri hatt egen sognekirke innenfor Den norske kirke, og kapellet som bærer Svartdal-navnet, er et privatkapell.

Svartdal kapell ble oppført av Gunnar Melsom i 1959 som kopi av Eidsborg stavkirke. Kapellet eies av familien Melsom og kalles iblant Melsom kapell. Dimensjonene er noe mindre enn for Eidsborg: 11 m x 7 m. Antall sitteplasser oppgis til 44, mens det skal være 16 ståplasser.

Kapellet sies å ha takmaleri av Torstein Rønjom og en rekke kunstgjenstander fra blant annet Italia. Det betjenes av Seljords prester.

Kapellområdet er for det meste omgitt av skigard, med et lite stykke steingjerde rundt portalen. Ved siden av kapellet står en støpul.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tabernaklet Skien

Tabernaklet Skien

Her har vi å gjøre med intet mindre enn Norges eldste pinsemenighet. Den ble formelt grunnlagt den 18. mai 1908 og hadde ifølge eget nettsted 561 medlemmer og 257 tilhørige (barn av døpte medlemmer) ved årsskiftet 2010/2011. (Den nåværende versjonen av nettstedet har ikke fulgt opp denne statistikken helt.) Flere andre menigheter har sprunget ut fra denne, deriblant Aage Samuelsens Maran Ata. Menigheten feiret hundreårsjubileum i 2008.

Wikipedia skriver at bygget vi ser, er en tidligere turnhall fra 1912 som ble innviet til bruk for Tabernaklet i 1970.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Treungen kirke

Treungen kirke

Bakgrunn, tidligere kirkested
Eldste kirke på Treungen (ved sørenden av innsjøen Nisser i Nissedal kommune) er omtalt i 1395 i et hyrdebrev fra biskop Eystein, og Jens Nilssøn kaller den «Tredungs kircke» i sin skildring av en visitasreise i 1595. Den stod nedenfor Tveit-gårdene, et stykke oppi lia øst for Tveitsund, og ble avsløst av en tømret langkirke på samme sted, vigslet den 24. november 1750.

Dagens kirke
Allerede rundt 1860 hadde denne kirken forfalt så mye at man ikke fant det bryet verdt å reparere den. Det ble gitt tillatelse til å rive kirken og oppføre ny kirke på Homme, et par kilometer sørøst for det gamle kirkestedet i luftlinje. Kirken ble tegnet av P.H. Holtermann og oppført under byggmester F. Scheuffert fra Tvedestrand. Den ble innviet den 25. mars 1863. Så ble gamlekirken revet, men den gamle kirkegården er fortsatt å se oppe i lia. Den er omgitt av et steingjerde, og en støpul ble innviet på stedet den 29. juli 1984. Det kan imidlertid være litt vanskelig å parkere bilen og komme inntil kirkegården der den ligger omgitt av beitemarker.

Treungen kirke er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk). Den har 250 sitteplasser, og orienteringen er den tradisjonelle fra vest mot øst. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor i øst. På sørsiden av koret er et sakristitilbygg som ble oppført på 1960-tallet, da kirken ble omfattende restaurert. Ved den anledning stod Finn Krafft og Odd Helland for restaurering av altertavle, døpefont og annet i kirken. Alteret ble endret, og kirken fikk nye benker, nye vinduer og nytt tak. Det ble dessuten innredet bårerom i kjelleren og utført omfattende malerarbeider.

Inventar
Mye av det sentrale inventaret er overført fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen, som ble gitt i gave til kirken av prost Hans Jacob Bloch i 1751. Prekestolen er på alder med kirken, og det står en enkel lesepult foran den. Døpefonten, som altså er overført fra gamlekirken, er timeglassformet. Også dåpsfatet er fra 1750-tallet, i likhet med noe kirkesølv. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet på vestgalleriet fra 1954, men dagens orgel ser ut til å være bygget av Henrik Brinck Hansen i 1995. To kirkeklokker ble overført fra gamlekirken. Deres nøyaktige alder er ikke kjent, ifølge en bok om kirkene i Telemark, men det sies at den ene er byttet ut med en nystøpt klokke i senere år i forbindelse med installering av elektrisk ringesystem. Den gamle klokken som ble byttet ut, er satt i en klokkestøpul på det gamle kirkestedet. En madonnafigur fra den eldste kirken som antas å være laget på 1200-tallet, befinner seg i Universitetets oldsaksamling.

Treungen kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Øst for den er det parkeringsplass, og her står en kirkestue som skal være oppført delvis med materialer fra gamlekirken. I forbindelse med bispevisitasen i 2007 ble det sagt at kirkestuen trengte omfattende reparasjoner, og at den var erklært verneverdig av Riksantikvaren. Det kan se ut til at den siden er pusset opp, og det fremgår av en årsrapport hos fellesrådet at dette skjedde i 2010.

Treungen kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuddal kirke

Tuddal kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Tuddal er et dalføre mellom Sauland i Hjartdal og Vestfjorddalen øst for Rjukan. Området er omkranset av fjell med selveste Gaustatoppen i nord. Det har tilhørt Hjartdal prestegjeld fra gammelt av, og dagens kirke er den tredje på stedet. Den første kirken (trolig en stavkirke) ble oppført i tidligkristen tid og brant i 1369. Til tross for at dette var kort tid etter Svartedaudens herjinger, ble ny kirke (trolig også en stavkirke) oppført allerede året etter. Denne stod til dagens kirke ble oppført i 1796.

Kirkebygg
Tuddal kirke er en laftet korskirke med sentraltårn som ble oppført av Halvor Høgkasin. Kirken har etterhvert fått utvendig panel og er hvitmalt. Den har ifølge Kirkesøk 130 sitteplasser, som er en reduksjon i forhold til de 200 plassene «Kirker i Telemark» oppgav i 1986. Tårnet ble bygget om i 1876, et årstall som er å finne på vindfløyen. I 1957 fikk kirken sakristi, og den ble fargerestaurert innvendig, der den har lysmalte vegger og fargesterke, røde benker. Kirken er for øvrig reparert og pusset opp en rekke ganger.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Koret er i østre korsarm og har altså sakristi i forlengelsen.

Altertavlen er laget av Sveinung Svalastoga i 1933, og bildet viser Jesus som velsigner barna (jf. Matt 19, 14). Prekestolen er på alder med kirken, og det samme er døpefonten. Ifølge boken om Hjartdal-kirkene har kirken et harmonium fra 1958 med ni stemmer. Kirkeleksikonet daterer det samme til 1961 og oppgir Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som produsent. De to klokkene dateres av kirkeleksikonet til middelalderen og 1896 (Olsen & Søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegården sørøstre hjørne. På sørsiden av fylkesvei 3428 står et servicebygg, og sør for det igjen ligger en campingplass. Menighetshuset (fra 1959) er noen hundre meter nedi veien.

Menighetsbladet Arven kan leses på kommunens nettsted.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tørdal kirke

Tørdal kirke

Bakgrunn
Tørdal utgjør et dalføre i øvre del av Drangedal kommune, med som bygdesentrum. I Bø finner vi stedets kirke, som feiret tohundreårsjubileum for ikke mange år siden, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Tidlig i middelalderen sognet dalen til Kviteseid, men på 1440-tallet hadde stedet felles prest med Drangedal. Den første kirken var en stavkirke som er nevnt første gang i 1395. Den ble avløst av en tømret kirke (kalt Tabor kirke) i 1748. Allerede ved århundreskiftet var denne kirken for liten og i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny, for øvrig i en periode da kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen i 1723. Ny kirke ble oppført av Kittil Johnsen og innviet den 20. juli 1809. Den fikk navnet Tabor etter gamlekirken.

Kirkebygg
Tørdal kirke er en laftet korskirke med ca. 300 sitteplasser. Av fasong er den relativt lik hovedkirken. Kirken har vesttårn, og det er kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen (i samme bygningskropp). Kirken har utvendig panel. Det var en større reparasjon i 1910, da kirken blant annet fikk nytt tårn.

Interiør og inventar
Interiøret ble fargerestaurert etter planer av Finn Krafft til jubileet i 1959. Innvendig er det orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrarmene. Det store blikkfanget er alterveggen, der det inngår et prekestolalter. Dette ble snekret av byggmesteren, og veggen bærer kongemonogrammene til Kristian VII og Frederik VI. Bildet under prekestolen viser korsfestelsen og sies å være fra 1640. Lenger opp er det et bilde av Jesus i Getsemane. Under galleriet på prekestolveggen er hhv. brudestolen til venstre (nord) og klokkerstolen til høyre. I dag brukes en prekestol på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den ble utført av Stener Knutsen Vrålstad i 1883. Døpefonten fra 1809 er også byggmesterens verk, og den har et gammelt messingfat. På Folkemuseet finnes en døpefont fra 1600-tallet som har vært brukt i stavkirken. Orgelet på vestgalleriet ble levert av Olsen & Jørgensen i 1919 og hadde fem stemmer. Det ble utvidet og restaurert av Nils Arne Venheim i 1990. Det finnes også et piano. Kirken har to kirkeklokker. Den ene er fra middelalderen (muligens 1300-tallet) og den andre fra 1831 (Anders Riise, Tønsberg). Ellers har kirken blant annet en bibel fra 1633, gammelt kirkesølv, lysestaker mv. samt et par gamle messehagler.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård Ved parkeringsplassen nord for kirken er et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg. Det er ikke krigsminnesmerke ved kirkegården, men langs fylkesveien i Bø.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valebø kirke

Valebø kirke

Bakgrunn
Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og områdene som hadde sognet til den, ble liggende under Holla. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Kirkebygg
Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902–03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell (jf. f.eks. kirkeleksikonet), men i dag brukes kirkebetegnelsen. Sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Interiør og inventar
Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensenorgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vealøs sportskapell

Vealøs sportskapell eller Vealøskapellet ligger i fjellet øst for Skien by. Kapellet ble bygget på initiativ fra en komité med medlemmer fra lokale kristne ungdomsorganisasjoner (deriblant KFUK og KFUM) og menigheter. Man fikk flere tilbud om gratis tomt, og valget falt på en nær Vealøs-toppen. Kapellet ble tegnet av Harald Bøckman. Etter en rekke komplikasjoner og forsinkelser kom arbeidet i gang høsten 1956. I første omgang ble det oppført en liten hytte som var tenkt å bli peisestue, og så skulle resten påbygges senere. Denne delen ble tatt i bruk påsken 1957. Så drøyde det litt før et tilbygg stod ferdig høsten 1960 og ble innviet den 13. november. Det komplette kirkebygget ble innviet den 19. mai 1968.

Vealøs sportskapell har ca. 100 sitteplasser samt 50 i kafeteriaen.

Kapellet eies og drives av en stiftelse, og kirkelige aktiviteter organiseres gjennom Gjerpen menighet. Det er ukentlige gudstjenester unntatt om sommeren.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veum kirke

Veum kirke

Bakgrunn: Tidligere kirker
Veum kirke (Veum kyrkje) ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første kirken stod på gården Søgard Veum, litt lenger opp i lia, og ble trolig oppført rundt 1300. Denne stavkirken var i dårlig stand på slutten av 1600-tallet og måtte stadig repareres. Ny kirke ble bygget på samme sted i 1727. Denne ble beskrevet som unnselig i 1785, så vi kan vel anta at det var en beskjeden kirke. Ifølge tradisjonen skal Gunnar Flaske fra Veum ha laget mye av inventaret, som ble solgt da kirken ble revet i 1862. Mye av det skal fortsatt være i privat eie eller på Fyresdal bygdemuseum. Altertavlen er på Telemark museum. Et krusifiks fra ca. 1300 fant veien til Gol stavkirke. En dør i Vest-Telemark museum skal etter tradisjonen ha vært i gamlekirken, skjønt enkelte trekker det i tvil, og også et vindu samme sted sies å komme fra gamlekirken.


Dagens kirke
Da hovedveien gjennom bygda ble lagt om, ble den nye kirken oppført ved den. Det er en langkirke i tre etter en typetegning av Chr.H. Grosch, og den ble oppført av byggmester Svenkesen. Kirken ble innviet den 14. august 1863, og den har 184 plasser. Den ble restaurert i 1957. Fargedekorasjonene i kirken er ved Kristian Kildal fra Asker, og resten av malerarbeidet er gjort av lokale håndverkere. Kirken hadde for øvrig et rosevindu over inngangsdøren til å begynne med, men det ble etterhvert i dårlig stand og ble fjernet.

Interiør og inventar
Korskillet er tredelt, med gotiske buer i de to sidedelene. Altertavlen ble malt av Eivind Nielsen i 1914. Bildet er et Kristusportrett, og nederst bærer tavlen teksten «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh 14, 6). (Slik så koret ut før kirken fikk denne altertavlen.) Prekestolen er innenfor korskillet, i høyre buedel sett fra menighetens side. Mye av den samme dekorasjonen som går igjen på prekestolen, er også å finne på korskillet, og på galleribrystningen har Kildal malt apostelbilder.

Orgelet er et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. I 1908 ble det flyttet til Moland kirke i Fyresdal, der luftforsyningen ble gjort elektrisk i 1946. Orgelet ble restaurert og montert i Veum kirke i 1978 av Ernst Junker.

Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1641 og altså overført fra tidligere kirker.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sør for den står noe som ser ut til å være et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vinje kirke

Vinje kirke

Bakgrunn
Mot slutten av 1700-tallet skrantet det for Vinjes gamle stavkirke (fra 1100-tallet?), og oppdraget med å tegne og bygge ny kirke gikk i 1795 til den allsidige byggmesteren og kunstneren Jarand Rønjom fra Åmotsdal. Han hadde kort tid i forveien oppført ny kirke i hjembygda. Vinje kirke ble innviet i 1796, et årstall som er å finne igjen på vindfløyen.

Kirkebygg
Som de andre Rønjom-kirkene er det en laftet korskirke, men den skiller seg ut med sin karakteristiske fargesetting og ikke minst kvadersteinsimitasjonen på hjørnene, som kan bringe tankene hen på en fint utsmykket fele. Kirken har rundt 225 sitteplasser. Den har takrytter over krysset, og det utvendige panelet er litt ujevnt og gir kirken et kledelig rustikt preg. Kirken har vært malt om. Den var opprinnelig rød, så hvit fra 1890-tallet til 1964, da den ble rødmalt igjen (skjønt mange ville nok si at fargen er rosaaktig). Taket var opprinnelig sponkledd.

Vinje kirke og kirkegård
En hvitmalt kirke med prestegården ved siden av i 1880-årene. Foto: Axel Lindahl, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken søylebårne gallerier i tre korsarmer, mens prekestolalteret tar opp hele den østre korsarmen og gir kirkerommet T-form. Den empirepregede alterveggen minner om Åmotsdal kirke, men resten av kirkerommet er radikalt annerledes. Det var blitt malt med eiketresådring i 1888, men i 1931 fant Finn Krafft tilbake til alterveggens opprinnelige farger, og året etter sørget han sammen med Henrik Sørensen for at vegger, tak, galleribrystninger og benker ble malt i livlige farger som var radikalt forskjellige fra noe som hadde vært sett i kirken før. Sørensen malte også altertavlen ved den anledning, og for øvrig bidro mange til utsmykkingen, deriblant Erik Werenskiold, Nanna Kiønig og Thure Holm, Sveinung Fetveit og Olav Kringlegarden.

Altertavlen har — typisk nok for Henrik Sørensen — en nordisk kristusskikkelse med Vinje-landskap i bakgrunnen. Kristusskikkelsen gir livets krone til en kvinne, en mann og et barn kledd i telemarksdrakter, og bildet tituleres gjerne «Kristi hjemkomst til Vinje». Det kan se ut til at prekestolen over alterbildet fortsatt er i bruk. Døpefonten av tre har kvadratisk grunnflate og et kjegleformet lokk. Orgelet har ti stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1988. Kirken har to klokker, men støperi og alder er ikke oppgitt i undersøkte kilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på en høyde med flott utsikt, og kirkegården er ganske kupert og strekker seg ned til E134. Det ble innredet bårerom under kirken i slutten av 1960-årene. Prestegården ligger på nedsiden av europaveien.

Vinje kirke

Kilder og videre lesning:

  • Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 116–119
  • Knut Nordstoga: Vinje kyrkje og dei som hev gjort tenesta der i åri 1796–1976 (Vinje, 1976; ISBN 82-72290-01-4)
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 176–177
  • Arne Vinje: Kult og kyrkje. Soga om Vinje kyrkje og staden der ho stend (Kyrkja i Vinje, 1996; ISBN 82-993973-0-8)
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 485
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden