Stikkord: kyrkje

Åsgårdstrand kirke

Åsgårdstrand kirke

Bakgrunn
Tanken om kirke i Åsgårdstrand ble luftet allerede under en bispevisitas i 1898 og så igjen flere ganger på 1930-tallet, men først i 1958 ble det nedsatt en komité til å arbeide med saken. Kirken ble tegnet av Eva og Bernt Mejlænder fra Moss, grunnstein ble nedlagt den 29. mai 1968, og kirken ble oppført med Brødrene Skjeggestad (Tønsberg) som hovedentreprenør. Innvielsen skjedde den 26. mai 1969.

Kirkebygg
Åsgårdstrand kirke er en langkirke i tegl med 120 sitteplasser. Grunnformen er omtrent den tradisjonelle langkirkens, men veggflater og praktiske løsninger vitner mer om nyere tider. Kirken har tårn ved inngangen i nord. Den var eid av kirkeforeningen frem til 1978, da den ble overdratt til Borre kommune. Kirken ble rehabilitert i 2005–2007. (I oppussingsperioden ble et lokalt hotell brukt til julegudstjeneste.) I 2011 var det snakk om å utvide med et tilbygg på 170 kvadratmeter i nord, og i 2017 var arbeidet i gang og er formodentlig fullført for lengst.

Inventar
Det meste av kirkens inventar er gaver fra firmaer, privatpersoner og foreninger. Ifølge kirkeleksikonet har altertavlen form av et krusifiks laget av Brit Sørensen. Hennes mann Hans Gerhard Sørensen besørget glassmalerier i kirken i 1971, formodentlig dem vi ser på korveggen over krusifikset. Kirkeleksikonet forteller videre at prekestolen er laget av snekkermester Ivar Andersen, og bak døpefonten, der det inngår treverk og sølv, står Th. Martinsen, skjønt det gjelder muligens selve sølvarbeidene. Et fire stemmers orgel fra 1962 er overtatt fra Løvøy kapell, og de to kirkeklokkene er støpt hos Olsen Nauen i 1947.

Det finnes noen interiørbilder hos . Kirken brukes en god del til konserter.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Formodentlig brukes kirkegården ved Borre kirke. I Grev Wedels gate 5 står et menighetshus som tidligere var bedehus. Det ser ut til at dette er avløst av det planlagte (og nå formodentlig fullførte) tilbygget på kirken.

Åsgårdstrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øymark kirke

Øymark kirke

Bakgrunn
Øymark kirke ligger ved østbredden av Øymarksjøen, et lite stykke sør for Ørje. Øymark sogn var på 1700- og 1800-tallet anneks til Aremark, og da Norge fikk formannskapsdistrikter i 1837, var Øymark en del av Aremark før området ble egen kommune. Denne ble i 1964 slått sammen med Rødenes til Marker kommune med kommunesentrum i Ørje.

Kirkestedet er gammelt. En kirke viet til jomfru Maria og st. Mikael er omtalt som «Øya markar kirkia» i Bidskop Eysteins jordebok. Omtale fra 1600-tallet tyder på at dette var en stavkirke. Den skal ha vært falleferdig da den i 1725 ble avløst av en laftet kirke som brant i 1875, like etter at det ble installert ovner i den. Norges kirker skildrer detaljer ved disse to kirkene.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Gustav Blom Kielland, stadsingeniør i Fredrikshald, og oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg. Den står 50–60 meter vest for den gamle kirketomten og ble vigslet i 1879. Det er en langkirke av tre (muligens laftet, men tårnet er i bindingsverk) med 350 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, rektangulært skip og et smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristitilbygg på nordsiden (med to rom). Kirken ble restaurert rundt første verdenskrig samt i 1961 og 1998.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant og har oppgang fra koret. Stolen har fire fag med tomme speilfyllinger. Den romanske, kalkformede klebersteinsdøpefonten er overført fra kirken som brant.

Den gamle altertavlen ble reddet ut av kirken, men bildet befinner seg nå på Folkemuseet. I stedet fikk kirken en nygotisk altertavle med en kopi av Tidemands bilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke.

Orgelet ser i utgangspunktet ut til å være et Olsen & Jørgensen-orgel (8/I + P) fra 1895. Orgelregisteret gir inntrykk av at det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet ble bearbeidet av J.H. Jørgensen ca. 1977, uten at det foreligger mer konkrete detaljer. (På menighetens nettsted står det at det ble kjøpt brukt fra Tistedal først på 1900-tallet, og at det ble restaurert og utvidet rundt 1970 og i dag er prestegjeldets beste orgel. Tistedalorgelet ble imidlertid overtatt av Mevik kapell ca. 1943, så det foreligger trolig en sammenblanding av opplysninger her.)

Kirken har to klokker fra 1877 fra det vi nå kaller Olsen Nauen. Det meldes at kirken fikk ny bønnekrukke julen 2011.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble omgitt av steinmur i 1735. Den ble utvidet i 1859 og i 1991. Et gravkapell ble innviet i 1930 og restaurert på begynnelsen av 1990-tallet. Ved parkeringsplassen står et servicebygg. Begravelser for Ørje, som ikke har egen kirkegård, skjer her ved Øymark. Gravsøk kan utføres her.

Øymark kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås kirke

Ås kirke

Bakgrunn
Ås kirke var i middelalderen viet til jomfru Maria. Etter reformasjonen var den hovedkirke i et prestegjeld som også omfatter Nordby og Kroer, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723. Etter at den hadde hatt flere private eiere, tilfalt den menigheten i 1819 da den daværende eieren ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser. Kirketomten er på toppen av raet med utsikt over Landbrukshøyskolen (eller Biouniversitetet), som ble oppført på den gamle prestegårdens eiendom etter at bygningene der brant i 1867. Selve Ås sentrum er sørøst for kirken, mens stasjonen er et par kilometer unna.

Ås middelalderkirke var i sin tid Follos største steinkirke. Den lå på den nordøstre delen av kirkegården og hadde opprinnelig stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. Koret ble etterhvert utvidet og gjort rett avsluttet, og kirken fikk et murt vesttårn. Tidligere hadde den hatt takrytter midt på skipets tak. Denne kirken ble revet i 1866, da dagens kirke ble bygget.

Ås kirke
Ås kirke
Ås kirke

Kirkebygg
Ås kirke ble oppført av byggmestrene Gulbrand Johnsen og Andreas Sand i 1866–67 etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan og innviet den 12. juli 1867. Det er en langkirke i tegl som ifølge Kirkesøk har 350 sitteplasser, noe som trolig er en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Kirken har vesttårn (med et nesten kvadratisk trappehus på nordsiden), rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor i øst omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er murene pusset og malt. Koråpningen er spissbuet, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er orgelgalleri ved inngangen i vest.

Kirkerom
Kor
Alter
Glassmaleri 1
Glassmaleri 2
Glassmaleri 3

Som alterbilde fungerer i dag tre vinduer med glassmalerier i korveggene. Disse er formgitt av Per Vigeland (utført av G.A. Larsen) i 1930. I midtvinduet ser vi korsfestelsen, og i de andre vinduene avbildes hyrdenes tilbedelse og oppstandelsen. På alteret står et krusifiks. Norges kirker omtaler også en tidligere altertavle fra 1724 (visstnok av Torsten Hoff), som det skal finnes en nattverdsgruppe fra på Norsk Folkemuseum (avbildet hos Roar Hauglid).

Prekestol
Døpefont
Orgel

Prekestolen i tre har fem fag. Den står nord for korbuen, har oppgang langs østveggen og nås via en dør i sakristiveggen. Døpefonten i kleberstein er fra siste halvdel av 1100-tallet og er overført fra de tidligere kirkene. En kopi av den er å finne i Steinhuggersalen på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. I kirken henger ellers et epitafium fra 1682 over Jørgen Harder og hans hustru Helene Jacobsdatter. Det ble fargerestaurert i 1956. En av stolene i koret er også gammel: fra siste halvdel av 1600-tallet. I våpenhuset henger et maleri som er datert 1751. Motivet er Kristus med tornekrone, og bildet henviser til Jes 53, 5: «Hand er Saargiort for vore Synder, og Knuset for vore Misgierninger.» Andre gamle gjenstander kunne også nevnes.

Kirken har hatt flere orgler, det første visstnok fra før 1746. Et Amund Eriksen-orgel fra 1867 ble overdratt til Lomen kirke i 1916, da Ås kirke fikk nytt orgel med 15 stemmer (2 manualer og pedal; pneumatisk) bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel er bygget av Bruno Christensen i 1983 (16 stemmer, 2 manualer, ifølge Christensens eget nettsted). Orgelet går for å være svært lettspilt.

Av de to kirkeklokkene skal én være fra middelalderen, mens den andre ble støpt i Amsterdam i 1631 (ifølge «Norges kirker», mens en folder om kirken daterer den til 1638). NRK har lydopptak av klokkene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble bygget, mens gamlekirken altså lå lenger nord. Muren som omgir kirkegården, inneholder stein fra gamlekirken, i likhet med selve kirkens fundamenter. Nord for kirkegården står et gravkapell i upusset tegl. Sørøst for kirken står et hus i upusset tegl som må antas å være kirkestue eller servicebygg. Dagens prestebolig ser ut til å være et helt alminnelig bolighus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ås arbeidskirke

Ås arbeidskirke

Ås arbeidskirke ble tegnet av Birger Granly og innviet av biskopen den 3. februar 1985. Det er en langkirke med 220 sitteplasser, ifølge kirkeleksikonet, som også opplyser at kirken har galleri. Andre steder fremgår det at bygget i tillegg til storsal inneholder bl.a konfirmantsal og peisestue. Kirken ligger nær Rustad skole øst for Ås sentrum, og den eies og drives av en stiftelse. 25-årsjubileum ble feiret i 2010.

Det er begrenset med informasjon om kirkebygget på nettet, men litt googling vil gi et inntrykk av bredden i typen arrangementer som holdes der. På YouTube finnes opptak fra en folkedansgudstjeneste holdt i kirken den 23. oktober 2011.

Det er ikke kirkegård her, men ved gamlekirken. Øst for kirken står en ganske høy klokkestøpul.

Sørfra
Støpul
Nordfra

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Årnes kirke

Årnes kirke

Bakgrunn
Årnes kirke ligger på et høydedrag ikke langt unna jernbanestasjonen og Årnes sentrum. Etter først å ha tilhørt Nes prestegjeld var den hovedkirke i det som var Årnes prestegjeld, som bestod av to sogn: Årnes og Auli. Prestegjeldene er imidlertid blitt faset ut fra 2004 av.

Det var særlig etter at gamle Nes kirke brant i 1854, at det ble aktuelt med kirkebygg øst for Glomma. Nye Nes kirke stod klar i 1860. Gulbrand Johnsens tegninger for Årnes kapell ble godkjent i 1876, byggmester var Günther Schüssler, og kapellet ble innviet den 23. oktober 1878. Men bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Det dreier seg om en nygotisk langkirke i tegl med 375 plasser. Kirken har rektangulært skip, vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på nordsiden av koret, og i 1930 ble det tilføyd bårerom og venterom for dåpsbarn på hhv. nordsiden og sørsiden av tårnet (arkitekt: Ole Stein). Taket er tekket med skifer.

Interiør og inventar
Innvendig er det vestgalleri med orgel, og fargene ble satt i 1954 etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen, som viser Jesus i Getsemane, ble malt av Marie Sverdrup i 1911 etter et bilde av Heinrich Hofmann (ikke Ludwig von Hofmann, som det står i Norges kirker). Tidligere stod en gipskopi av Bertel Thorvaldsens Kristus-statue på alteret. Prekestolen (sør for korbuen) er på alder med kirken og har seks fag. Døpefonten er åttekantet og står på nordsiden av korbuen. (Kirkeleksikonet omtaler en klebersteinsdøpefont fra 1200, men det er mulig at det er en glipp og egentlig gjelder for Nes kirke.) Kirken har to klokker fra 1878 støpt av J.G. Große i Dresden. Når det gjelder orgelets opphav, er det litt motstridende opplysninger mellom «Norges kirker» og kirkeleksikonet. Ifølge orgelregisteret fikk imidlertid kirken et seks stemmers August Nilsen-orgel i 1881, og i 1978 bygget Jørgensen nytt orgel (13/II + P) med gjenbruk av deler av det gamle orgelet. Inventaret (og kirken ellers) er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og ved parkeringsplassen står et hus som later til å være kombinert bårehus og servicebygg. Årnes var tidligere prostesete for Østre Romerike, men det ble i 2013 flyttet tilbake til Nes (Vormsund).

Ved gården Drognes, omtrent en halv kilometer sør for Årnes, var det en sognekirke i middelalderen, men den ble antageligvis nedlagt omkring reformasjonen.

Årnes kirke
Årnes kirke
Årnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke

Øvre Rælingen kirke er en kvadratisk kirke i betong med et frittstående klokketårn (kampanile, om man vil, eller støpul). Den ligger i Øvre Rælingsvei, rett før fotoboksen når man kommer fra Strømmen. Kirken ble tegnet av Harald Hille og innviet i 1972 eller 1973, avhengig av hvilken kilde man tror på. Den har 440 plasser, ifølge Kirkesøk, som har enkelte interiørbilder fra kirken.

Ifølge kirkeleksikonet har arkitekten tegnet en prekestol i tre og en døpefont i stål og sølv, mens altertavlen består av et vevet teppe av Kristin Sommerfeldt med motiver fra de tre høytidene. Orgelet er fra Jørgensen, og det er tre kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Da de første bildene her ble tatt i 2009, foregikk det utbedringsarbeider ved kirken. Allerede i 2004 ble taket her beskrevet som en tikkende bombe, og man bestemte seg åpenbart for å gjøre noe med saken. Ved senere besøk i juni 2010 lot arbeidet til å være ferdig.

Det er ikke kirkegård med begravelser her. De finner sted ved Stalsberghagen, ikke så langt unna. På kirkebakken står en monument over en som falt under krigen. Det skal finnes en gravhaug fra jernalderen i området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Øståsen metodistkirke

Øståsen metodistkirke

Ifølge Oppegårdleksikonet ble det etablert metodistmenighet i Oppegård i 1927. Den holdt til på forskjellige steder før Øståsen kirke på Tårnåsen ble innviet i 1969. Arkitekt sies å være Bernhoft Eriksen, men jeg undres på om det menes Bernhoff Evensen, og da kan det dreie seg om Kristen og/eller hans kone Turid. Anlegget ble oppført av entreprenør Johan Tømmernes og omfatter også barnehage og eldreboliger, og det drives åpenbart også speidervirksomhet der.

Menigheten har et nettsted og er også inkludert på Metodistkirkens oversikt over menigheter i Norge.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østerås kirke

Østerås kirke

Østerås kirke, like ved Østerås kjøpesenter i Bærum, er en arbeidskirke i tegl som ble innviet i 1974, etter at arkitektene, Viggo Kippenes og Ashish Krishna, hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1971 under prosjektnavnet «Jubilate Deo». Det foreligger motstridende opplysninger om antall sitteplasser. De fleste kilder (inkludert Kirkesøk) hevder at kirken har 850 plasser medregnet tilstøtende menighetssaler, men ifølge denne stillingsutlysningen dreier det seg om 690, hvorav 400 i selve kirkerommet. I bygget er det ellers barnehage med separat inngang samt rom for ungdomsarbeid, speidere og søndagsskole. Det er frittstående klokketårn (støpul).

Om inventaret, som overveiende er fra 1974, sier «Norsk kirkeleksikon» følgende: Altertavlen er et kristogram av Else Hagen, Reidar Hansen har laget prekestolen i tre og Karl Bilgrei døpefonten i tre og kobber. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel som var på alder med kirken. Dette var ikke i god stand, og det ble utlyst anbud i 2015. I 2018 meldte menighetsbladet at kontrakt var undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. I 2019 ble det gamle orgelet demontert, og bygging av nytt orgel kunne begynne. Det nye orgelet var forventet innviet den 26. april 2020, men dette ble utsatt noe pga. covid-pandemien og skjedde i stedet den 25. oktober.

Østerås kirke feiret førtiårsjubileum i 2014.

Det er ikke kirkegård på stedet. Kommunen henviser til Steinsskogen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østenstad kirke

Østenstad kirke

Østenstad kirke i Asker kommune er en arbeidskirke i tegl med frittstående klokketårn i betong. Kirken ble innviet den 23. mars 1980, mens tårnet er på alder med kirkegården, det vil si fra 2008. Grunnen kirken ligger på, er utskilt fra Lille Østenstad gård og ligger ikke så langt fra Blakstad, et stykke sørøst for Asker sentrum. Arkitekt var Harald Hille.

NRK skriver endel om bakgrunnen for kirken, et arbeid som går tilbake til 1960-tallet (og Wikipedia gjengir det samme stoffet). Arkitekten har tegnet prekestol og døpefont, mens Terje Grøstad har laget en altertavle med et seierskrusifiks som henger på fondveggen bak alteret, samt glassmalerier av de fire evangelistene. Orgelet kommer fra Paul Ott og kirkeklokkene fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Molle-Cecilie Major har laget altertepper og Bjørg Abrahamsen messehagler.

Kirken er ikke omtalt i «Norges kirker», som imidlertid nevner en tidligere kirke i området, Blakstad, som er omtalt i Håkon Håkonssons saga.

Kirkegården ble innviet i 2008, på grunn fra gården Lille Østenstad som ble innnkjøpt i 2002. De relativt store gressarealene med anlagte stier hadde høsten 2009 fortsatt relativt få graver og urnenedsettelser. Anleggelsen har sammenheng med mangel på gravplasser ved Asker kirke. Anlegget er på ca. 40 dekar, og man ser for seg ca. 3200 gravplasser. Høsten 2010 ble det avduket en minneskulptur på kirkegården.

Gravsøk kan utføres her.

Østenstad kirke
Østenstad kirke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden