Lidar kirke

Lidar kirke

Bakgrunn
Lidar er den nordligste av sognekirkene i Øystre Slidre der den står ved Skammestein, under en mil fra Beitostølen. Kirken er relativt ny, men ifølge tradisjonen skal det ha stått en stavkirke på stedet som ble revet rundt 1665. Noe av treskurden herfra skal ha blitt innfelt over inngangen i Hegge stavkirke, og noen materialer skal ha blitt brukt i en port ved Hegge (en port som siden er overtatt av andre) der to klokker fra Lidar ble hengt opp. Altersteinen ble visstnok brukt som dørhelle foran stabburet på Alfstad for siden å bli slått i stykker og brukt i en grunnmur. Norges kirker forteller flere anekdoter knyttet til restene etter gamlekirken.

På 1880-tallet begynte arbeid for gravplass i området. Penger ble bevilget i 1900, 2 1/2 mål tomt ble kjøpt fra Li, og kirkegården ble innviet i 1902. (I jubileumsboken fra 2007 står det at datoen er 5. oktober, mens «Norges kirker» skriver 6. november under henvisning til en jubileumsbok fra 1982.) Initiativ til kirkebygging kom fra Ola K. Alfstad, som ser ut til å ha samlet inn penger bl.a. fra utvandrere. Arbeidet fortsatte under sønnen, bygget ble tegnet av arkitekt Ole Stein, Halldor G. Skattebu var byggmeter, og Lidar kapell ble innviet den 2. desember 1932. Det har vært titulert som kirke siden 1. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og tårn ved inngangen med orgelgalleri innenfor. Det er våpenhus i tårnfoten og et lite bislag utenfor det igjen. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken (eller kapellet) var mørkebrun til å begynne med. I 1956 fikk den stående utvendig panel som ble hvitmalt året etter. Innvendig er tømmerveggene bare, men malt. Kirkerommet er nøkternt utsmykket, og de strukturelle elementene (som malte tverrbjelker på tvers av skip og kor) er en vesentlig del av det visuelle inntrykket. Nåværende farger er satt av maleren Ivar Bakken i 1960.

Alteret og altertavlen, som viser Jesus på korset, ble av laget treskjæreren og dikteren Olav Rudi i 1932. Rudi laget ny kristusfigur og malte tavlen i 1955. Alterskranken er laget av Knut Ø. Rudi, som også har gjort utskjæringer på prekestolen (snekret av Halldor Skattebu). Også døpefonten er snekret av Skattebu og har utskjæringer av Knut Ø. Rudi, og det samme gjelder kirkebenkene. Til venstre i koret er en klokkerbenk. Orgelet har tolv stemmer og er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet den 25. september 1988. Det gamle orgelet (et snertingdalorgel fra 1901) ble sendt til Eiktunet på Gjøvik. De to kirkeklokkene, fra 1936, er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1920, altså før kirken ble oppført. Senere er den utvidet i 1956 og 1979. Kirkegården omgir kirken helt, og den er inngjerdet med hvitt stakitt. Det finnes en egen rad med barnegraver. Sørøst for kirken ble det i 1982 oppført et kombinert bårehus og servicebygg. Det er tegnet av Ingvar I. Robøle, som også stod for finansieringen og var byggmester, og det er utsmykket av Leif F. Koxsvold. Da kirkegården ble innviet i 1902, stod det en laftet støpul der, men den er siden tatt ned og gjenoppført som hytte på Beitostølen. Det skal også ha vært kirkestall ved kirkegården en gang i tiden. Det kan ellers nevnes at det synes å være en tradisjon med stølsmesser i området om sommeren.

Det ble utgitt et jubileumsskrift i forbindelse med 75-årsjubileet i 2007.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Begnadalen kirke

Begnadalen kirke

Bakgrunn
Begnadalen — som tidligere ble kalt Nedre Hedalen — hadde en åttekantet trekirke som var bygget etter samme tegninger som Rogne kirke (av Chr. H. Grosch) og oppført et par år etter denne. (Kirken er å se på et par gamle bilder her og her.) Denne kirken brant imidlertid i 1957 etter å ha fått elektrisk oppvarming året før.

Det ble vedtatt å reise ny kirke, og den ble oppført litt lenger vest enn den gamle, men i samme akse. Kirken ble tegnet av Arnstein Arneberg, mens Per Solemslie, som arbeidet ved Arnebergs arkitektkontor, var utførende arkitekt. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen, og kirken ble innviet den 13. september 1964. Den har 240 sitteplasser.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med rektangulært skip og kortere/smalere korparti, orientert som vanlig fra vest mot øst. Skip og kor har stavkirkeinspirert hevet midtparti, og det er en takrytter nær vestenden av skipet. Vest for dette er det et tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. På sørsiden av koret er det en fløy med sakristi, møterom og birom. Veggene er utvendig kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Innvendig har veggene liggende panel.

Interiør og inventar
Kirken er innredet etter forslag fra Solemslie. Furualteret er snekret av Sigvart Skjerstein, som også har utført døpefont og prekestol. Alterbildet, utført av Ragnvald Andersen, viser Jesu dåp. Prekestolen er på sørsiden av korbuen og har oppgang fra koret, mens det er en lesepult (snekret av byggmester Svendsen) på nordsiden av korbuen. Den firkantede døpefonten står på sørsiden av korbuen og har alfa og omega på fremsiden. På orgelgalleriet i vest står et snertingdalorgel fra 1964, og de to kirkeklokkene kommer fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården, som er blitt utvidet etterhvert, er omgitt av brunt stakitt. Nordøst på kirkegården står et gravkapell med bårerom i underetasjen. Kapellet ble vedtatt oppført allerede i 1935, men stod ferdig først i 1948. Etter brannen i 1957 ble det brukt til gudstjenester inntil den nye kirken var klar. Kapellet har skip og kor i samme bredde, og koret er avsluttet med femkantet apsis. På alteret står et krusifiks utført av Olaf Rudi, og kapellet har overtatt døpefonten fra den nedbrente kirken og har også et orgel. Tidligere fantes det også vognskjul og kirkestaller på stedet. Sistnevnte ble revet i 1952 for å gi plass til en skole.

Kirken ser ut til å brukes endel til konserter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunde kirke

Lunde kirke

Bakgrunn
Ifølge jubileumsboken har det vært kirkested på Vest-Torpa siden før Svartedauden. Da het det Ulensaker, et navn som tyder på at man overtok et førkristent kultsted, og plasseringen var ikke identisk med dagens kirke. Denne kirken skal så ha blitt nedlagt en gang mellom 1480 og 1594, uten at omstendighetene er kjent. I 1669 ble det så oppført en kirke på Gårder (eller Garde) på lokalt initiativ, en gavekirke. Denne var på 1760-tallet falleferdig, og dagens kirke ble bygget på Lunde, visstnok imot sogneprest Niels Dorphs vilje, og innviet den 23. august 1769.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 257 plasser. Det er tårn over krysset. Det har pyramidetak, mens korsarmene har valmede tak. På vindfløyen i tårnet står forresten årstallet 1701 samt forkortelsen CHST, som viser til sognepresten i Land på den tiden, Christopher Hansøn Tanke. Fløyen er formodentlig overtatt fra den forrige kirken.

Interiør og inventar
Kirken stod umalt og upanelt utvendig helt til 1875, men den ble etterhvert vedlikeholdt. I 1817 hadde det imidlertid vært planer om å la den forfalle og la Åmot kirke bli kirke for hele Torpa. Som andre kirker hadde denne i sin tid en kvinneside og en mannsside, og det fortelles at gårdene hadde sine egne benker helt frem til restaureringen på 1950-tallet. Noe av utstyret fra den gamle kirken ble overført til den nye, annet kom over på private hender.

Altertavlen her ser ut til å være et sammensatt arbeid. Det opprinnelige alterbildet ble malt av Eggert Munch etter et Rubens-bilde som forestiller Laurentius’ martyrium. Bildet ble trolig malt på 1750-tallet, og det ble plassert i altertavlen i 1772, muligens i den tro at det avbildet Jesus. Peder Aadnes malte toppstykket på altertavlen og stafferingen rundt. Alterbildet er senere blitt tatt ut og plassert i kirkerommet, mens altertavlen har fått et nytt bilde i altertavlen, malt av Hilde Reh Stensrud som diplomoppgave til kirkens 225-årsjubileum i 1994. Det er et korsfestelsesmotiv etter Rubens.

Peder Aadnes malte også evangelistbildene på prekestolen. Disse er kopier etter stikk av Egbert van Panderen, som igjen er kopier etter malerier av Pieter de Jode. Døpefonten ligner på den i Østsinni kirke (fra 1726). Det er mulig at Lars Pinnerud også står bak denne, og den er i så fall overført fra den tidligere kirken. En almissetavle er skåret av treskjæreren Hans Jonassen og forært til kirken i 1785. Kirketekstiler av Toril Kamphaug er fra perioden 1980–93.

Kirken har et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1903 på galleriet over hovedinngangen, men etter en innsamlingsaksjon rundt jubileet i 1994 kjøpte menigheten i 1998 et nytt orgel av orgelbygger Henrik Brinck Hansen fra Fluberg. Dette er plassert på galleriet i nordre tverrskip. De to kirkeklokkene er fra 1909.

Kirkegård
Kirkegården er på nesten ti mål og har plass til 836 graver.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lunner kirke

Lunner kirke

Bakgrunn
Dagens Lunner sentrum vokste opp omkring jernbanen, men Lunner kirke ligger lenger opp i høyden blant gårdene som har gitt den navn. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Det later ikke til at man vet når det begynte, men 850-årsjubileum ble feiret i 2006. Det er mulig det her som mange andre steder ble oppført en trekirke først, men området er ikke grundig undersøkt arkeologisk ennå, så vi vet ikke sikkert.

Kirkebygg, bygningshistorie
Den steinkirken vi ser, er første gang nevnt i 1317, men antas altså å være fra 1100-tallet. Den opprinnelige delen av kirken utgjør nå østre korsarm, og kirken hadde et rundt tårn med adgang inne fra kirkerommet, muligens etter skånsk forbilde og som tilfluktssted ved ufred. Det var to innganger i sørveggen: en rundbuet nær vesthjørnet (nå mellom kirken og prestesakristiet fra 1930) og en spissbuet øst for midten (fortsatt synlig, men murt igjen innenfor).

Denne kirken ble etterhvert for liten, og for å bøte på det satte man inn gallerier — etterhvert også over alteret ved østveggen. Dessuten ble de opprinnelig små vindusåpningene utvidet for å gi bedre lys. Tårnet forfalt etterhvert, og på begynnelsen av 1780-tallet (mens kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen) ble kirken ombygget og utvidet til korskirke. De nye delene (vestre, nordre og søndre korsarm) er laftet og har gallerier i endene. Korskirken fikk åttekantet takrytter med spir over krysset. Det er små våpenhus foran søndre og vestre inngang. Kirken er siden retaurert blant annet i 1930 og 1987–88. Ved sistnevnte anledning ble fundamentet til det runde middelaldertårnet funnet. Det er lagt glassdekke over dette, slik at man kan se det fra kirkerommet (under alterpartiet). Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser.

Det var tidligere sakristier bak alteret inne i koret (steinkirken). Nå er det dåpssakristi på nordsiden (fornyet og påbygget i 1992), mens det er prestesakristi fra 1930 på sørsiden. I murene på prestesakristiet og østre korsarm er det innfelt kalksteinsblokker med uthugne dyre- og menneskerskikkelser. De har spor av maling i rødbrun kalkfarge med svarte tegninger, med hvitt på tenner og rødt på tunger. De antas å ha vært plassert ved det tårnet som ble revet ved ombyggingen, noen av dem muligens på en portal.

Interiør og inventar
Koret (steinkirken) er relativt dypt, men etter restaureringen i 1988 står ikke hovedalteret innerst i det. I stedet er det alterring rundt den rundbuede koråpningen med alter like bakom — og med prekestol ved siden av — og så er det et annet alter lenger inn samt stolrader langs sideveggene. Det er nærmest bevart som et middelalderkor uten at det har korets praktiske rolle i gudstjenesten.

Det eneste bevarte middelalderinventaret fra kirken er to treskulpturer fra første halvdel av 1200-tallet som befinner seg i Oldsaksamlingen (Olav den hellige uten skjegg, sittende i sid kjortel og med en skriftrull i hånden; sittende Maria-figur). Bjarte Aarseth har skåret kopier av disse til kirken. Mariafiguren, der originalen var noe skadet, er komplettert ved hjelp av en tilsvarende figur fra Enebakk kirke. Disse figurene står nå på sokler på hver side av alteret innerst i koret, og på alteret der står et kors samt et par lysestaker fra 1800-tallet.

Hovedalteret og alterringen er fra 1988. Et alterbilde ble malt i 1904 av Axel Ender etter Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Siden restaureringen i 1930 har bildet hengt på korets nordvegg. Fra 1930 til 1987 fungerte et kors på alteret som alterbilde. Det henger nå over døren til dåpssakristiet. Rester av en altertavle fra 1699 som er funnet på kirkeloftet, er deponert på Hadeland folkemuseum.

Kirken har skiftet prekestol flere ganger, deriblant ved 1930-restaureringen. Da kirken ble restaurert i 1987–88, passet ikke denne prekestolen inn. Den nåværende er fra 1990 og er laget av Ivar Myrstuen. Det finnes også en lesepult fra 1988 laget av Peder Ødegaard. Rester av en prekestol fra 1699 (en plate) er funnet på loftet og levert til museet. Klebersteinsdøpefonten er fra 1907 og dåpsfatet fra året før. En døpefont fra 1860 er nå i Oppdalen kapell. En gammel dåpsbaldakin (som altså har hengt over døpefonten) ble funnet på loftet og restaurert i 1979.

Høyre halvdel av et kongemonogram for Kristian VII fra 1780-årene ble funnet på kirkeloftet i 1964. Det er komplettert og malt av Olav Tvergrov og henger nå i våpenhuset over døren inn til kirken. En rekke andre gamle gjenstander er også omtalt i litteraturen om kirken.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og på loftet finnes også noen piper etter et tidligere orgel fra 1892 som ble overtatt fra Kongsberg. Den ene kirkeklokken er støpt av O. Olsen & søn (1860), den andre av Anders O. Holte (1863).

Kirkegård
Kirken står på den vestre delen av kirkegården. Et stykke lenger øst står et bygg som ble oppført som gravkapell. Det ble tegnet av riksarkitekt Crawford Jensen, oppført av byggmester Julius Sundvold og innviet den 13. november 1940. Vinduet i fondveggen ble i 1940 utsmykket med et glassmaleri av Borgar Hauglid (utført av G.A. Larsen) som viser den oppstandne Kristus. I 1940 og tidlig på 1950-tallet utsmykket Carl Victor Lind området rundt. Fra 1967 foregikk begravelser fra kirken, og i 1983 ble gravkapellet ominnredet til kirkestue. Det er fortsatt bårerom i kjelleren. Litt nord for kirkestuen står et redskapshus.

Lunner kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nykirke i Snertingdal

Nykirke

Bakgrunn
Navnet til tross er Nykirke Snertingdals eldste kirke. Det har sammenheng med at Seegård brant i 1994 og den nåværende Seegård-kirken er fra 1997. Nykirke avløste gavekirken på Kirkerud, som ble revet da Nykirke stod ferdig. Kirkestedet for øvre Snertingdal ble altså flyttet fra Kirkerud og hit.

Kirkebygg
Nykirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og er en tømret langkirke med 360 plasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn og inngangsparti i nordvest; det er omgitt av små tilbygg. Koret er rett avsluttet og har sakristi på sørsiden. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1871, men kirken ble innviet den 22. oktober 1872. Utvendig har kirken stående panel. Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig i skipet, mens det er lagt panel i koret.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri like innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ikke høyde, for det er en bue under taket. I korskillet går en lav skranke ut fra hver sidevegg, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er ved skipet østvegg på sørsiden av koret og ser ut til å ha oppgang fra sakristiet.

En god del av inventaret fra den gamle kirken ble overført til Nykirke. Dette omfatter ifølge kirkeleksikonet ting som altertavlen (fra ca. 1800) og prekestolen (fra ca. 1700-1705). Ifølge samme kilde er noe kirkesølv og den ene av kirkeklokkene eldre enn kirken, så vi kan vel gå ut fra at også disse ble overført. Mer presist om altertavlen skriver Roar Hauglid at den inneholder et panel av nattverden av Lars Borg som opprinnelig var i en altertavle i Biri kirke (en tidligere inkarnasjon enn dagens), men at altertavlen ellers er nyere, mens det skal finnes evangelistfigurer som også er laget av Borg til Biri-kirkens tavle. (Et annet panel fra Biri-tavlen, som forestiller korsfestelsen, er i Oldsaksamlingen.) Døpefonten dateres i kirkeleksikonet til 1968, men den gamle døpefonten med fat finnes åpenbart fortsatt. Orgelet er fra 1976, bygget lokalt i Snertingdal av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to klokker: én fra 1761 og én støpt av Olsen Nauen til erstatning for en klokke fra 1827. I bruk er også kalk og disk samt noen lysestaker fra gamlekirken, og atter andre gjenstander derfra oppbevares uten å være i bruk.

Kirkegård
Kirkegården rundt kirken er på 10,7 da og har plass til ca. 1 000 graver. Det ser ut til å være innredet bårerom under kirken.
Nykirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordlien kirke

Nordlien kirke

Bakgrunn
Nordlien eller Nordlia kirke (begge stavemåter forekommer) ble tegnet av Johan Meyer og bygget
på gården Breilis grunn. Den ble titulert som kapell ved innvielsen i 1901, men kalles nå kirke og har eget sogn. Som endel andre steder ønsket man å bygge lokal kirke pga. lang kirkevei (12-13 km til Hoff), og kirken ble oppført med dugnadsinnsats og private midler. I middelalderen hadde det vært gårdskirke ved Fjell, et stykke sørvest for Nordlien. Den ble rapportert å være ute av bruk på slutten av 1500-tallet; kanskje forfalt den rett etter Svartedauden.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken er svært karakteristisk ved at tårnet er plassert asymmetrisk, på skipets nordre langside. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. I tillegg til våpenhuset i vest, som har samme bredde som skipet, er det inngang i tårnfoten på nordsiden, og det ser ut til å være sakristi(er) øst for tårnet. Tårnet har vinduer i flere etasjer. Stokkene i kirken er flattelgjet innvendig, og kirken har stående panel utvendig. Antall sitteplasser er 232.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Altertavlen avbilder Jesus og et barn og er malt av Eivind Nielsen i 1902. Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. De har åttekantet grunnform. Kirken hadde opprinnelig et orgel fra Peter Berntsen, Vardal, mens dagens orgel er fra 1982 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, den ene fra 1900, den andre fra 1905.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Etnedal kirke

Nord-Etnedal kirke

Bakgrunn
Ved kongelig resolusjon av 21/12-1893 og med virkning fra 1/1-1894 ble Bruflat sogn i Sør-Aurdal prestegjeld og Nord-Etnedal sogn i Nord-Aurdal prestegjeld slått sammen til det nyopprettede Etnedal prestegjeld. Dermed ble også Etnedal kommune dannet. Bruflat ble hovedsogn og Nord-Etnedal anneks. Nord-Etnedal kirke er imidlertid eldre enn dette. Opprinnelig sognet området kirkemessig til Skrautvål. Lang kirkevei førte imidlertid til ønske om og arbeid for egen kirke. Kommunestyret (i Nord-Aurdal) vedtok bygging i 1862, og dette ble godkjent i 1864. Det var noe strid om plassering. Den ble løst ved at Ole Erikson Ton på Nedre Ton tilbød gratis tomt til kirke og gravplass.

Kirkebygg
Utkast til kirke for Nord-Etnedal ble tegnet av John Stenersen, som like i forveien hadde stått for utformingen av Strand kirke etter flyttingen. Etnedølene hadde tydeligvis sett og likt resultatet der, og det sies at Stenersen tegnet en mindre utgave av Strand-kirken (en korskirke), uten at tegningene er funnet. Planene ble godkjent av flere instanser før Chr.H. Grosch satte foten ned. Nye tegninger ble utarbeidet av kirkedepartementets mann i slike saker, Jacob Wilhelm Nordan. Kirken ble oppført av byggmester Johan (eller Johs) Eriksen fra Fåberg og innviet den 19. september 1866. Det er en laftet langkirke med bindingsverk i gavlene. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og det er tårn ved inngangen i nordvest med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er sakristi i forlengelsen av det. Kirken har i dag ca. 170 sitteplasser, mot opprinnelig rundt 300. Bårerom ble innredet ved en ombygging i 1960–63 etter planer av Magnus Wold fra 1957. Takhimlingen ble gjort buet ved samme restaurering.

Inventar
Opprinnelig ble et hvitmalt kors brukt som altertavle. Den altertavlen vi ser i dag, ble laget til femtiårsjubileet i 1916. Den skal være sammensatt av fragmenter av flere tidligere altertavler. Årstallet 1717 er skåret inn i rammen, mens det sentrale korsfestelsesbildet er datert 1855 og signert J.M. Grønn. Delene til tavlen ble gitt i gave fra grosserer Hall, og tavlen ble restaurert av Haldor Rusten i 1963. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Dåpsfatet er gitt i gave noe senere. Dagens orgel (på galleriet ved inngangen) er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1979. Kirkeklokken ble støpt av av Mesna Brug på Lillehammer i 1866, et årstall som er preget inn i klokken. (Bedriften gikk for øvrig konkurs i 2008.)

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, og det har vært fylt på jord. Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitmalt stakittgjerde oppå. Et stykke sørøst for kirken står et bårehus som er tegnet av Magnus Wold og oppført i 1974–75. På kirkevangen står et minnesmerke over napoleonskrigene (opprinnelig fra 1914, flyttet hit fra det nedlagte kommunehuset på Robøle i 1976) og et annet minnesmerke over Nils L. Bergsbakken, som falt i Normandie i 1944 (reist i 1982; bronserelieffet er laget av Olav Hanselien).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randsfjord kirke

Randsfjord kirke

Bakgrunn
Randsfjord kirke ligger bare fire kilometer fra Jevnaker kirke, men nærmere sentrum, og begrunnelsen for å bygge den var nettopp ønsket om en sentrumsnær kirke. Tomt til kirke ble gitt av godseier E.G. Borch på Moe gård, og materialene kom fra Jevnaker allmenning. Det fortelles at inflasjon m.m. gjorde at det opprinnelige budsjettet ble dramatisk overskredet, men den ble likevel bygget for private midler. Man fikk tilbud om tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan for en kirke som lignet ganske mye på Hønefoss kirke, men avviste denne med begrunnelse i at det ville bli to nesten like kirker svært nær hverandre. I stedet ble det brukt tegninger utført av Hans Horn. Byggingen begynte i 1914, faktisk før formell tillatelse var gitt i form av kongelig resolusjon. Kirken (eller kapellet, som det opprinnelig ble kalt) ble innviet den 25. juni 1916.

Kirkebygg
Randsfjord kirke er en hvitmalt langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 340 sitteplasser. Kirken har takrytter ved inngangen i nordøst, og i sørvest er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. Interiørfargene fra en oppussing i 1989–90 ble endret i 2019.

Altertavlen er malt av Axel Ender og viser kvinnene ved graven, et motiv han har malt flere ganger med små variasjoner i detaljene, blant annet i Kampen kirke og Molde kirke. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden. Han er ikke her.» (Mark 16, 6, jf. Luk 24, 6)

Prekestolen er malt av Ståle Kyllingstad, som også har laget et stort krusifiks flankert av to engler i gravkapellet. Også den åttekantede døpefonten i tre er på alder med kirken, og den fikk nye farger samtidig med interiøret ellers. Den har et dåpsfat av sølv fra 1957. Blyinnfattet glass i korets sidevinduer er kommet til etterhvert.

Et Olsen & Jørgensen-orgel ble i 1980 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to kirkeklokker fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell som også ble tegnet av Horn, og som ble innviet samtidig med kirken. Kapellet ble pusset opp på dugnad i 2000. Det brukes som visningsrom for pårørende ved begravelse. Gravsøk kan utføres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Reinli nye kirke

Reinli kapell

Reinli nye kirke (eller Reinli kapell) i Sør-Aurdal ble bygget som avlastning for Reinli stavkirke, blant annet fordi det var problematisk å varme opp stavkirken om vinteren. Kirken ble tegnet av Kolbjørn Sukke, oppført under byggmester Arne T. Langedrag og innviet den 26. mai 1965, etter at det var tatt i bruk allerede i 1964. Bygget er en langkirke i bindingsverk. Tømmeret kommer fra statens skoger, og lokalbefolkningen bidro med gaver og dugnadsarbeid. Kirken har rundt 150 plasser.

Kirken er orientert fra øst til vest, med inngang i øst og kor i vest. Selve kirken er i øverste etasje (første etasje), og det er en underetasje med menighetssal, bårerom og birom. Kirken har rektangulæret skip med smalere kor og sakristi på nordsiden av koret. Nær østinngangen er det en takrytter med pyramidetak, og ved inngangspartiet er det dåpsventerom på sørsiden og trappehus på nordsiden.

alterveggen er det et stort relieff utført av Gunnar Rørhus i 1965. Den viser Jesus som velsigner de små barn. Rørhus står også bak prekestolen og døpefonten. Orgelet står på galleriet over inngangspartiet i øst og er fra 1964, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn. Kirken har også et par vevde tepper.

Kirken ligger i skrått terreng som er terrassert for å gi plass til bygget, på motsatt side av en vei som går forbi Reinli stavkirke. Kirkegården ved Reinli stavkirke benyttes. Nordvest for kirken står en bauta til minne om kampene mot svenskene under Napoleonskrigene. Den ble reist i 1914.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrautvål kirke

Skrautvål kirke

Bakgrunn
På Skrautvål (i Nord-Aurdal, nord for Fagernes) har det vært kirke siden middelalderen, og «Norges kirker» vet også å fortelle om en rekke forsvunnede kirkebygg i området (så som Døvre, Sørhus og Åbjør). Eldste kjente kirke sies å ha vært en stavkirke på Åbolsjordet, ca. 300 meter sør for nåværende kirke. Den ble revet rundt 1785 da dagens kirke ble oppført. Gjenbrukte materialer i dagen skirke er datert til 1280-årene, og stavkirken er omtalt i et dokument fra 1327, mens stedets prest ble omtalt i 1311 og kirkegården i 1346. Det skal ha dreid seg om en stavkirke med hevet midtrom. En planke med utskåret dyre- og planteornamentikk herfra skal befinne seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført på gården Skrautvåls grunn med Svein Traaseth som byggmester. Byggeåret synes å være noe uklart. Norges kirker henviser til en lokal tradisjon som sier at den ble oppført før 1770, og det står «ca. 1770» på et skilt over porten til kirkegården, men 1785 i kallsboken for Nord-Aurdal samt i kirkedepartementets arkiv. 1785 ser ut til å regnes som innvielsesår. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 200 plasser. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er kor i det vi i liturgisk forstand vil kalle østre korsarm, og våpenhus (fra 1861) utenfor vestre. I forlengelsen av koret er det sakristi i bindingsverk (fra ca. 1890, med kontor og dåpsventerom), og det er takrytter over krysset. Kirken har stående panel utvendig (fra ca. 1860), mens tømmerveggene er bare inne i kirken. Vinduer og en dør ble skiftet ut i 1907. Samme år ble innerveggene malt grønne for så å bli avlutet i 1953. Kirken ble restaurert i 1971–74.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre korsarm. Korgulvet er et lite trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet.

Den portalformede altertavlen antas å være skåret av Kviten (Ola Kviteberg) i 1795, bortsett fra at krusifikset muligens er skåret av Anders Pedersen Rye. Den korsfestede Kristus er flankert av Maria og Johannes, og utenfor disse er det statuer av Aron (t.v.) og Moses. I toppfeltet finner vi søyler samt Peter med nøklene og en annen figur som muligens er Paulus. Altertavlen antas å være malt av Ola Hermundsen Berge.

Berge ser også ut til å ha malt prekestolen, som har fem fag med høye, smale fyllinger og dekorativ maling, ikke figurative illustrasjoner.

Til klebersteinsdøpefonten fra middelalderen ble det laget ny kum i 1941 etter at den gamle var noe ødelagt oventil. Den gamle kummen oppbevares i våpenhuset, og «Norges kirker» omtaler også en dreid font fra ca. 1795.

Kirken hadde tidligere et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. I 1973 ble pipeverket brukt i et nytt orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (ni stemmer), mens andre deler ble sendt til Valdres folkemuseum.

De to kirkeklokkene i tårnet er fra 1821 og 1847, fra hhv. M.K. Skiøberg og Knut Andreas Sundt. Det skal ellers finnes kirkesølv og messehagler fra 1600-tallet samt dørbeslag, lås og nøkkel fra 1200-tallet m.m. Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ser ut til å være utvidet flere ganger. Den er omgitt av hvitt stakitt, og det er steinmurer her og der. Nær parkeringsplassen står et hus som ser ut til å være kirkestue.

Skrautvål kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden