Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Sørli kirke

Bakgrunn
Det ser ut til at Sørli i Lierne har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet er på Devika (gnr. 27). «Deuygk kiierckiie» er omtalt i 1548–49, og Reformatsen (1589) omtaler «Findelijd kircke». Sørli-navnet er brukt av Gerhard Schøning i 1774, uten at det virker som han faktisk besøkte stedet.

Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke av ukjent alder. Den skal ha blitt brent av svenskene i 1613, og ny kirke stod klar i 1616, trolig på samme tuft. Kirken ble i 1867 beskrevet som en liten og tarvelig bygning. Dagens kirke er tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og det ser ut til at samme tegninger er benyttet for alle de tre Lierne-kirkene, altså Nordli og Tunnsjø i tillegg til Sørli.

Kirkebygg
Sørli kirke er en laftet langkirke med 250 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Kirken har tårn eller takrytter i nordvest, og koret er rett avsluttet, Det er sakristi på sørsiden av koret (mens tilsvarende ved Nordli er på nordsiden) samt et mindre tilbygg (dåpsventerom?) på nordsiden. Kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1989.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Altertavlen har et bilde malt av Andreas Noraberg i 1950. Kirkeleksikonet titulerer det «Jesus med den bortkomne sauen». Døpefonten, som er på alder med kirken, skal være laget av Hans Jonsen Totland. Klokkene sies å være fra 1797 og 1913 og orgelet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i kirkegårdens nordøstre hjørne, og det er kirkegård også på nordsiden av Kvamsveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røbekk kirke

Røbekk kirke

Bakgrunn
Da Molde by vokste frem, var den omgitt av Bolsøy kommune, som ble innlemmet i Molde kommune i 1964. Navnet henger naturligvis sammen med Bolsøya, som var det historiske sentrumet til tross for de betydelige landområdene. Her stod også kirken inntil kirkestedet ble flyttet til Røbekk i 1898. Kirken kalles nå Røbekk, men navnet Bolsøy er beholdt for sognet.

«Bølsøe kircke» er omtalt i 1589, da Bolsøy var anneks til Veøy. Kirken stod på Bolsøy (gnr. 17), som dekket det meste av øya. Dette var en stavkirke som på 1600-tallet var blitt utvidet til korskirke. I 1727 ble den avløst av en laftet korskirke, og i 1740 ble Bolsøy prestegjeld opprettet. Så ble altså kirkestedet flyttet i 1898, og tømmerkirken på Bolsøya ble revet i 1907.

Kirkebygg
Røbekk kirke ble tegnet av Gabriel Smith, oppført av byggmester Sivert Erstad og vigslet den 30. september 1898. Det er en trekirke (bindingsverk?) som ifølge Kirkesøk har 300 sitteplasser. Kirken beskrives vanligvis som en langkirke, men er vel nærmest korsformet. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet. I hjørnene mellom koret og tverrarmene er små sakristier. Kirken ble restaurert i 1964, da interiøret ble malt opp igjen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet med to trinn over skipets gulv.

Altertavlen (1897) har et bilde malt av Conrad Valeur, en kopi av Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Teksten under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25)

Prekestolen (fra 1897) står utenfor koråpningens høyrekant og har oppgang fra skipet. Døpefonten er fra 1905. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1898. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger nord for kirken. Dessuten ble Røbekk gravlund (nordøst for kirkegården rundt kirken) tatt i bruk i 2024.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjoa kirke

Bjoa kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Det kan synes som om dagens Bjoa kirke er den første, skjønt P.A. Munch hevdet i sin 1843-utgave av Bergens kalvskinn (med senere støtte fra Oluf Rygh) at Broðe var det samme som Bjoa (gnr. 54), og at det stod en kirke der på 1300-tallet. Det later imidlertid ikke til at noen har klart å påvise fysiske spor. Dagens kirke er tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff og oppført ved Innbjoa (gnr. 55), muligens av Torjus Tengesdal, i 1895.

Kirkebygg
Bjoa kirke er en laftet langkirke (tårn i bindingsverk) og har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristi i den østre forlengelsen. Kirken ble restaurert i 1967 etter planer av Sigurd Lie Olsen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt øvre deler er noe av skjermet av den spissbuede, tredelte koråpningen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen, malt i kopi etter Bernhard Plockhorst. Innskriften under bildet lyder som vanlig: «Herre, frels meg» (Matt 14, 30) Originalen kalles gjerne «Christus auf dem Meere» og er alterbilde i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.

Den åttekantede prekestolen har oppgang gjennom høyre korbue. Også døpefonten er åttekantet. Kirkeklokken er støpt av Laxevaags Værk i 1895, men orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ble tatt i bruk i 1912. Før det var det kirkegård ved Vedvika. Den ble opprinnelig anlagt som kolerakirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skåre kirke

Skåre kirke

Bakgrunn
Skåre kommune ble i sin tid uskilt fra Torvastad for senere (i to omganger) å bli innlemmet i Haugesund. Vi befinner oss nord for Haugesund sentrum, og det stod kirke på Haugo (gnr. 28) i middelalderen, på den andre siden av Haugeveien fra dagens kirke. Presten («Hallgeir prestr a Skaro») er omtalt i 1305, mens eldste kjente omtale av kirken er såpass ny som fra 1560. Kirken har til tider vært kalt Hauge, mens gårdsnavnet Skåre har gått tapt.

Undersøkt litteratur har knapt noen beskrivelse av middelalderkirken(e). I 1620 var Skåre anneks til Torvastad. Gamlekirken ble erstattet med en ny kirke i 1639, og denne stod til dagens kirke ble oppført på den andre siden av gaten. Kirken var i privat eie til 1853, og i 1855 ble det besluttet å bygge ny kirke snarere enn å reparere den gamle.

Kirkebygg
Skåre kirke er tegnet av Christian H. Grosch. Det kan se ut til at det er tatt utgangspunkt i typetegninger av det slaget som er benyttet til kirker som Rogne og Nes i Ådal, men Frederik Hannibal Stockfleth, som bearbeidet tegningene, gjorde takrytteren noe lavere. Kirken ble vigslet den 7. juli 1858.

Skåre kirke er en åttekantkirke med tilbygg i øst og vest. Det vestre inneholder våpenhus og er i likhet med koret i øst rett avsluttet. I korets forlengelse er et sakristitilbygg med avfasede hjørner. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Den har status som kulturkirke. I 2002 overtok Udland kirke som hovedkirke for Skåre sogn, og det meste av rent kirkelig aktivitet ser ut til å foregå der.

Interiør og inventar
I tillegg til vestgalleriet er det galleri bak altertavlen i koret. Kirkerommet er preget av fire søyler som holder takrytteren oppe. Korgulvet er fire trinn høyere enn kirkegulvet ellers.

I altertavlen er et kors snarere enn et bilde. Prekestolen står inntil sørveggen ved åttekantens hjørne og har oppgang fra koret. Ved skråveggen på motsatt side av koret står orgelet fra 1958, som ifølge Norsk orgelregister var et samarbeidsprosjekt mellom Steinmeyer og Norsk Orgel- og Hamoniumfabrikk. Kirkeleksikonet omtaler hele fem klokker, hvorav tre skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1973.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken står et krigsminnesmerke. Hovedgravlunden for Skåre sogn er ved Udland kirke, og det kan tenkes at Vår Frelsers gravlund sør for sentrum benyttes av enkelte. Ellers er altså det gamle kirkestedet på motsatt side av gaten. Det brukes ikke lenger som gravlund, men har enkelte gamle gravmonumenter (flest plater). Dessuten er det ikke langt til de to gravlundene Søndre Hauge og Nordre Hauge nordvest for kirken, og et par hundre meter sørøst for den (vis-à-vis Byparken) er Christine Elisabeths gravlund.

Skåre gamle kirkegård
Skåre gamle kirkegård
Skåre gamle kirkegård

Søndre Hauge gravlund
Nordre Hauge gravlund
Christine Elisabeths gravlund

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kopervik kirke (1861–2010)

Kopervik kirke
Mittet-postkortmotiv fra Nasjonalbibliotekets samling

Bakgrunn
Kopervik og Stangaland sognet i lang tid til kirken på Avaldsnes. Midt på 1800-tallet ble det fremsatt ønske om kirke ved Kopervik, og i 1855 ble det gitt tillatelse til å danne nytt sogn og bygge kirke. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, men det var lokalt ønske om noe lavere tårn enn på Nordans opprinnelige tegning pga. det barske klimaet. Kirken ble oppført av byggmester Andreas Syre og ble vigslet den 2. oktober 1861.

Kirkebygg
Kirken var en laftet korskirke med 354 sitteplasser. Den hadde vesttårn, og koret var rett avsluttet og hadde et sakristitilbygg i forlengelsen (det nyeste fra 1961). Stilen ble i samtiden kalt italiensk renessanse. I dag ville nok de fleste si nyrenessanse.

Interiør og inventar
I begynnelsen stod det bare et kors ved alteret. I 1906 malte August Eiebakke en kopi av Adolph Tidemands oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke til Kopervik kirke. Teksten under bildet lød (som for originalen): «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25) Den 28. oktober 2001 ble kirken påtent og altertavlen ble ødelagt. Selve kirken ble imidlertid reddet. Etter dette fikk kirken ny altertavle laget av Keith Grant og innviet den 12. juni 2005. Denne tavlen var stilmessig ganske forskjellig fra den nygotiske tavlen og vakte en viss lokal strid.

Kirkeleksikonet har minimalt med inventaropplysninger ellers, men kirken hadde fått nytt orgel bygget av nederlandske Verschueren Orgelbouw i 1998 til avløsning for et Snertingdal-orgel fra 1953.

Brann
Den 28. mai 2010 brant kirken ned til grunnen. Brannårsaken synes ukjent den dag i dag. Ny kirke ble vigslet i 2017 på østsiden av kirkegården, og i sørkant av kirkegården er det laget et slags omriss av kirken som brant. Dette har imidlertid form av en langkirke snarere enn korskirke.

Kopervik gml kirke i brann
Kirken brant ned den 28. mai 2010. Foto: Mark Voigt, fra Panoramio via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ferkingstad kirke

Ferkingstad kirke

Bakgrunn
Det antas at det stod en kirke på Ferkingstad (gnr. 22) vest på Karmøy i middelalderen, selv om eldste kjente omtale av Ferckingstad kiercke» er fra 1620. De tidligere kirkene stod et stykke nord for dagens kirkested, som er på gården Kvilhaug (gnr. 26). Blant Riksantikvarens publikasjoner er det delte oppfatninger om hvor mange kirker som har stått på den gamle kirkegården. I Jan Brendalsmos kildegjennomgang opereres det med to, mens Kulturminnesøk sier tre. Middelalderkirken skal ha fått avløsning tidlig på 1600-tallet (eller før 1600). Så fikk neste kirke muligens avløsning en gang mellom 1755 og 1820. Jubileumsboken daterer kirkebyggingen til ca. 1628–30, ut fra altertavlens alder, og gamlekirkens tømmer skal ha blitt taksert for eventuell gjenbruk i 1633. Det sies at ny kirke ble oppført i 1820. Sistnevnte stod i så fall i bemerkelsesverdig kort tid.

Ferkingstad kirke

Dagens kirkebygg
Ferkingstad kirke skal være bygget på grunnlag av typetegninger av slottsarkitekt Linstow. Det dreier seg om type R, samme type som for Falnes kirke, som er noe større enn kirken på Ferkingstad. Ferkingstad kirke har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser mot Falnes’ 600. Uansett dreier det seg om en laftet langkirke med rett avsluttet kor i samme bygningsdel som skipet og med et senere sakristitilbygg i den østre forlengelsen. Kirken ble vigslet den 26. juli 1854. Den ble restaurert til hundreårsjubileet , som ble feiret palmesøndag 1955. Torgeir Alvsaker var arkitekt ved den anledning, og fargekonsulent var Finn Krafft.

Interiør og inventar
Ferkingstads interiør er mer som Falnes-interiøret var opprinnelig: Det er gallerier i vest, sør og nord, og nordgalleriet går helt frem til korveggen. Det opprinnelige prestesakristiet sør for koret går ikke opp til taket, men har galleri på toppen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet. Tavlen var ovemalt, men ble restaurert til kirkens hundreårsjubileum. Prekestolen og døpefonten er ifølge jubileumsboken trolig fra 1700-tallet. Ifølge regnskapene ble det laget en ny prekestol til kirken i 1723, og det kan tenkes at det er denne som er i bruk. Klokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1955, og orgelet (12/II + P) er ifølge orgelregisteret bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1970.

Ferkingstad kirke

Kirkegård og omgivelser
Sørøst for kirken står et kvadratisk bårehus fra 1977 med pyramidetak. Det er faktisk noen ytterst få gravminner utenfor kirken, men ellers er gravplassen ved Langåker (gnr. 25) lenger nord. Den gamle kirkegården er nord for dette igjen, og er holdt i hevd selv om den ikke er i bruk. Den er fredet.

Ferkingstad gravplass
Ferkingstad gamle kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brandasund kapell

Brandasund kapell
Widerøe-bilde (1966) fra Brandasund, fra Nasjonalbibliotekets samling

Brandasund er helt nord i Bømlo kommune, i Bremnes sogn. Et bedehus ble oppført i 1923, og i 1958 ble det påbygget (ved Einar Vaardal-Lunde) og vigslet som kapell.

Brandasund bedehuskapell er en langkirke i tre med rett avsluttet kor og med en liten takrytter på skipets møne. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Kapellet har kors snarere enn altertavle, prekestolen er åttekantet, og det er også døpefonten (tegnet av Vaardal-Lunde). Klokken er støpt i 1958 av O. Olsen & Søn, og kapellet sies å ha et Snertingdal-orgel.

Det er ikke gravplass ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ølen kirke

Ølen kirke

Bakgrunn
Dagens Ølen kirke er stedets tredje, men de to tidligere stod på Nerheim store (gnr. 90), der kirkegården fortsatt er. Dette er rundt 300 meter sørøst for dagens kirke. Den første kirken (Niarðhæims kirkiu») er omtalt i 1326. I Bergens kalvskinn er den nevnt i registeret, men det aktuelle tekststedet mangler. Det fremgår av en besiktigelsesrapport fra 1661–67 at dette var en stavkirke, og av en rapport fra 1722 har man sluttet at den var treskipet. Den hadde takrytter samt sval på nordsiden, og den var malt innvendig. Det antas at stavkirken ble avløst av en treskipet tømmerkirke rundt 1733. Kirkeeier etter auksjonen var presten i Fjelberg (som Ølen var anneks til). Han var ansvarlig for opppførelsen, og det ble delvis gjenbrukt materialer fra gamlekirken. Denne kirken ble så revet etter at dagens kirke var oppført i det som er sentrum av Ølen. Fundamentene etter de gamle kirkene er fjernet, men rester av en kjellermur fra under koret skal ha vært synlige i 1900.

Kirkebygg
Ifølge «Norges kirker» (som viser til kontrakt) er dagens Ølen kirke oppført av byggmester Tjerand Tjerandsen Søndenaa, mens B.E. Bendixen krediterer byggmester Solem. Det dreier seg om en laftet langkirke som ble vigslet den 20. november 1874. Den har ifølge «Norges kirker» 550 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 450. Kirken har takrytter nær vestenden, og koret er rett avsluttet. I hjørnene mellom kor og skip er det prestesakristi på røsdien og tidligere dåpsventerom på nordsiden. Vest for skipet er et tilbygg fra 1990 med to sidebygg.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Da kirken var ny, sto et kors på alteret. Dagens altertavle ble skåret av Ingebrigt Gulliksen Brekke i 1850 og ble tatt i bruk etter restaurering i 1909 med et nytt maleri av en Holgersen i Stavanger. På korets nordvegg henger dessuten en rekonstruert katekismetavle som ble restaurert av Bjørn Kaland i 1959. Den åttekantede prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har et 16 stemmers Snertingdal–orgel fra 1969. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. I tillegg henger en klokke fra 1824 i støpulen på kirkegården.

Ølen kirke
Krigsminnesmerke
Ølen kirke

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, og vest for kirken står et krigsminnesmerke. Kirkegården på det gamle kirkestedet brukes fortsatt. På kirkegården står et redskapshus/servicebygg som er dels laftet, dels i bindingsverk. I laftedelen er det gjenbrukt vegger fra våpenhuset i den tidligere kirken. Kirkegården ble utvidet i 1995, og ved den anledning ble det oppført en støpul langs muren i vest, der landskapet faller rett utenfor gravplassen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røvær bedehuskapell

Røvær er et lite øysamfunn i havet nordvest for Haugesund by med omtrent 100 personer.

Røvær bedehuskapell ble oppført som bedehus i 1892 og vigslet som kapell i 1915. Det ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1965. Kapellbygget er et toetasjers hus (pluss kjeller) med saltak, og ved siden av huset står en støpul.

Sentralt inventar som altertavle (et kors), prekestol og døpefont er fra 1915. Et husorgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1953, og kirkeklokken (formodentlig i støpulen) er støpt av Olsen Nauen i 1989.

Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kapellet. Røvær gravlund er på Hillerøya, øst for Røvær. Den ble anlagt etter den katastrofale orkanen som forårsaket Røværulykken i 1899, der et tredvetalls personer fra øysamfunnet omkom på vei tilbake fra begravelse ved Udland.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stord kirke

Stord kirke

Bakgrunn
Leirvik på Stord har hatt kirke siden middelalderen, og kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved gnr. 27, kalt Orninggard eller Frugarden, men visstnok opprinnelig Årland eller Ådland. Den kirken som er beskrevet i 1686 og 1721, hadde kor i samme bredde som skipet, hvilket tas som et tegn på at den enten ikke var eldre enn fra ca. 1300 (oppført til erstatning for en eldre kirke) eller var blitt ombygget. Den ble avløst av dagens kirke på midten av 1800-tallet. Andreas Grønning fremla tegninger i 1853. Disse ble godtatt av kommunestyret og kirkedepartementet, men Grønning selv døde i 1854, og F.H. Stockfleth ble utførende arkitekt. Gamlekirken ble revet i pinsen 1855, og den nye kirken ble vigslet den 6. september 1857.

Stord gamle kirke
Gamlekirken som ble revet i 1855, avbildet i jubileumsboken om kirken, her tatt fra Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Stord kirke er en langkirke i tegl. B.E. Bendixen forteller imidlertid at teglen var dårlig ettersom all god teglstein gikk til gjenoppbygging etter bybrannen i Bergen i 1855. I 1864 ble det bestemt at kirken etter forslag fra Franz Wilhelm Schiertz skulle få bordkledning utenpå muren, og kirken stod slik helt til den ble restaurert under ledelse av Torgeir Alvsaker i 1955–57. Før dette ble det gravet ut under koret, og et kapell ble innredet med innvielse våren 1954. Kirken fremstår altså med pusset overflate. Den har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er apsidalt avsluttet og flankert av sakristier.

Interiør og inventar
Søylerader og klerestorievinduer gjør kirken til en treskipet basilika, og veggene er pusset også inne i kirken. Det er galleri i vest med orgelets pipeverk en etasje høyere opp. Koret består av et tverrstilt rektangulært område og altså apsis helt i øst, som en nisje. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Alteret står i sistnevnte del, og dagens alterbord er fra 1957. Altertavlen er et kristusbilde av Per Vigeland, og på selve alterfronten er det sitert fra Matt 11, 28: «Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut.» Også prekestolen og døpefonten er fra 1957. Førstnevnte er skåret av Jacob Helle og har evangelistsymboler i fire felt samt et felt med korslammet og innskriften «Soli Deo Gloria». Stolen har åttekantet himling. Den åttekantede døpefonten har en frise der det står: «Jesus sa Lat småborni koma til meg. Hindre dei ikkje. For Guds rike høyrer slike til.» (Mark 10, 14)

Kirken har en klokkke fra 1594, og orgelet (1957) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i samarbeid med Steinmeyer.

Kapellet under koret ble som nevnt innviet i 1954. Gulvet i apsisdelen av kapellet er to trinn høyere enn gulvet i resten av kapellet. Et vindu i apsisveggen har glassmaleri av Kristus som lærer signert Malvin Neset i 1954. Alterplaten fra middelalderkirken ligger på alteret i kapellet. I kapellet er også deler av en prekestol fra 1623.

Flere inventargjenstander i kirken samt gamle gjenstander på museum er omtalt i «Norges kirker».

Krigsminnesmerke
Stord kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nokså langt ned mot fjorden. Sørvest for kirken står et krigsminnesmerke. Den eldste delen av kirkegården skal være like nord for kirken og henger sammen med kirkegården vest og sør for den. Det er flere andre områder med graver i Leirvik: Vest-nordvest for kirken er et omtrent like stort område som ved kirken, og lenger nord og oppover i høyden er betydelig større parseller (Øvre kirkegård og Midtre kirkegård). For øvrig finnes en kolerakirkegård fra 1849 i utmarken til gården Hystad på Tyneset nordøst for Leirvik sentrum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden