Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Siggerud kirke

Siggerud kirke

Bakgrunn
Det ble faktisk vedtatt å rive den da sterkt forfalne Ski middelalderkirke i 1856, noen år etter at den var overtatt av kommunen etter å ha vært i privat eie siden kirkeauksjonen i 1723. Dette ble forhindret takket være protester fra oppsitterne i Skogbygda i kommunens nordlige del (altså rundt Siggerud). I den sammenheng var det meningen at det skulle bygges kapell i Skogbygda, men etter at Ski kirke var restaurert i 1860, skjedde det lite. Først etter århundreskiftet ble det fart i sakene da sognepresten i Kråkstad tok initiativ til innsamling til kapell på Siggerud. Johannes Brun, som eide Siggerud gård, gav fire mål tomt til kapell og gravplass, og Holger Sinding-Larsen tegnet bygget, som ble oppført under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet, som det da var, ble innviet av biskopen den 14. desember 1905 som første kirkebygg i Haakon VIIs tid (tre uker etter at han kom til landet). Bygget har vært titulert som kirke siden 1997 og sies å ha ca. 140 plasser. (Det er 20 benker som tar fire eller til nød fem hver, så det virkelige tallet er nok noe lavere, men det er mulig man setter inn stoler ved behov.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip og kor, vesttårn som er delvis integrert i skipet, og sakristi nord for koret. Det er innredet bårerom under koret. Inngangspartiet var annerledes i begynnelsen, med svalganger med innganger fra nord og sør, noe som skapte problemer ved begravelser, da kister måtte snus på høykant idet man vendte seg 90 grader på vei inn i kirken. Dette ble foreslått endret av arkitekten, men ble gjennomført først i 1958, da dør ble åpnet i vestgavlen og svalgangene kledd med tømmer og integrert i kirken.

Interiør
Interiøret sies å være forholdsvis lite endret. Veggene ble avlutet i 1980 etter at oljen som var påført, var blitt skjoldete. Inventaret ble samtidig malt i rødt og grønt, slik det var blitt rundt da kirken var ny. Korgulvet er litt hevet i forhold til skipets gulv. Koret er tønnehvelvet (og koråpningen rundbuet), mens skipet har åpen himling.

Altertavlen er fra 1926 og signert LS. Motivet er korsfestelsen, og vi ser også Maria og Johannes. Alterringen kommer fra Kråkstad kirke. Prekestolen står til høyre for korbuen og har to fag med fyllinger. Den kalkformede døpefonten er kirkens eldste inventarstykke. Den er av kleberstein, trolig fra første halvdel av 1200-tallet, og er overført fra Kråkstad kirke.

Orgelet har ti stemmer og er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1992. Én stemme skal stamme fra et gammelt Hollenbach-orgel som stod i Ski kirke frem til 1952. Kirkeklokken kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Seks brudestoler sies å være rokokkokopier.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av et brunt gjerde, og nordvest for kirken står et tømret bårehus fra 1930 som er gjort om til kirkestue.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Varmeovn
Orgelgalleri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mari kirke

Mari kirke

Bakgrunn
Mari kirke i Ytre Enebakk er en laftet langkirke fra 1761 med 170 plasser (ifølge Kirkesøk, skjønt mange kilder sier 150). Den har sin bakgrunn i en testamentert gave fra Maren Kamph, enke etter Peder Nielsen Hess i Fredrikstad, i 1753. Kongelig tillatelse ble innhentet og annekskirken oppført på Tange-Haugen, under Kemphs gård Vestby. Tømmeret sørget almuen for. På tomten stikker fjellet frem her og der, så det ble fylt på med jord for at begravelser skulle være mulig. Kirken var i privat eie til kommunen overtok i 1880.

Kirkebygg
Mari kirke har samme utvendige fasong som mange middelalderkirker i distriktet: rektangulært skip med takrytter midt på (fornyet 1958), rett avsluttet kor i øst med sakristi på nordsiden og kvadratisk våpenhus (i bindingsverk) i vest. Kirken har utvendig panel. Inne i kirken åpner koret seg i sin fulle bredde mot skipet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er gallerier i vest og nord, og de umalte tømmerveggene er bare og delvis flatteljet. Inventaret er dels fra kirkens første periode, eventuelt restaurert senere (alter, altertavle, prekestol, døpefont), dels fra 1800-tallet og dels nyere.

Inventar
Alteret har skap med dør på forsiden. Isolert sett kunne man anse altertavlen som en anakronisme, men den er inspirert av altertavlen i Enebakk kirke, som har elementer fra en katekismetavle. Mens Enebakk-tavlen nøyer seg med korsfestelsesbilde, har Mari-tavlen også nattverdsbilde, og den har den triumferende Kristus-figuren øverst som trolig er gått tapt fra Enebakk-tavlen.

Prekestolen har fem fag med høye, smale fyllinger. Den skal ha stått umalt til 1897, da den ble malt av Carl Lunde, og bildene er da også distinkt nyere i stil. Det er et Kristus-bilde i ett av feltene og evangelistbilder i et par andre. Stolen stod opprinnelig mot skipets sørvegg, men ble flyttet til koråpningen i 1864 og senket da koråpningen ble utvidet i ved århundreskiftet. Duen over stolen er opprinnelig fra Enebakk kirke.

Døpefonten er dreid og har et fat som ser ut til å være av messing. Kirken hadde i sin tid et fem stemmers Walcker-orgel fra 1877, men dagens orgel (også fem stemmer) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1971. De to kirkeklokkene ble støpt av M.C. Troschell (København) i 1761, men den ene ble omstøpt av O. Olsen & Søn i 1935. Relieffet Maria bebudelse er laget av Ragnhild Butenschøn.

Dette og mer til er beskrevet i Norges kirker, som også skildrer endringer gjennom tidene og har flere bilder enn dem som er påpekt her.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård hovedsakelig sør og øst for kirken. Sørøst for kirken står det som ser ut som et gravkapell, muligens det samme som «Norges kirker» omtaler som uthus med stall. Huset var under oppussing våren 2009, i likhet med kirkegårdsgjerdet.

Mari kirke feiret 250-årsjubileum i januar 2011 og det var en rekke andre arrangementer i den forbindelse i løpet av året.

Mari kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørkelangen kirke

Bjørkelangen kirke

Bakgrunn
På Bjørkelangen kom det kirkegård først. Den ble innviet den 1. februar 1913. Senere kom det kirke. Den ble i begynnelsen titulert som kapell og var anneks til Løken. Bjørkelangen har imidlertid vært eget sogn siden 1976.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av arkitekt Th. Bjørnstad og oppført av byggmester Olaf Fallet og hans tre sønner fra 1922, selv om formell byggetillatelse forelå først i 1924. Vindfløyen med værhanen bærer årstallet 1923. Kapellet, som det var på den tiden, ble innviet den 20. november 1925. Det er en langkirke av tre (formodentlig bindingsverk) med rektangulært skip, lavere og smalere kor og sakristi på østsiden av koret. På vestsiden av skipet er det et lite bislag med nedgang til det som var bårerom frem til 1982. Det er tårn ved hovedinngangen i sør, og fra våpenhuset i tårnfoten er det trapper til galleriet og tårnet.

Interiør og inventar
Koret har tønnehvelv, og korgulvet er tre trinn høyere enn gulvet i skipet. Opprinnelig var kirken (kapellet) sparsommelig utsmykket, men den hadde (og har) et alterbilde på 7,5 m x 5 m som ble malt av Gunnar Wang direkte på korveggen. Bildet viser himmelfarten. Ved en restaurering i 1951-53 fikk kirken omtrent de interiørfargene den har i dag — etter forslag fra Finn Krafft og Henrik Sørensen. Wangs alterbilde ble da tildekket med panel, og kirken fikk ved samme anledning inventar skåret av Audun Bødtker, mens malerarbeid ble utført av Harald Norum med svenner.

Selve alteret har relieffer (kalk, Agnus Dei og to fisker) på den siden som vender mot menigheten. På alteret står en kalvariegruppe. Prekestolen står øst for korbuen og har oppgang gjennom veggen. Den har fem fag, hvorav fire med relieffer av Bødtker som viser 1) Jesus i Getsemane, 2) Jesus med korset, 3) korsfestelsen og 4) oppstandelsen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er firkantet og har relieffer (av evangelistene, og på foten er det relieffer av barn). Fonten står foran en nisje til venstre (vest) for korbuen med en kristusfigur. Fonten og kristusfiguren ble utført av Bødtker i 1960 etter en gave fra Saugbrugsforeningen. «Norges kirker» avbilder også den tidligere døpefonten.

Kirken ble gjenåpnet etter utsmykkingen 2. juledag 1953. I 1984 var Bødtkers skulpturer tørket noe ut og trengte restaurering. Kunstneren selv arbeidet noen dager med dette. Senere er kirken pusset opp i 2001-2002. Da ble Wangs bilde på korveggen avdekket igjen, mens Bødtkers paneler ble kassert, innledningsvis til protester fra Bødtker selv. Korpartiet fremstår nå med en kombinasjon av Wangs og Bødtkers arbeider.

Orgelet på galleriet over inngangen ble bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1983 og innviet den 16. oktober 1984. Det avløste et orgel fra 1926. Ut fra jubileumsboken kan det se ut til at det har vært noen problemer med orgelet i de senere år. Kirken har to klokker. Den ene ble støpt av Olsen & søn i 1912; den andre ble innviet 12. april 1998 og er støpt samme sted, men støperiet går nå under navnet Olsen Nauen.

I forbindelse med åttiårsjubileet i 2005 ble det utgitt en jubileumsbok som selges lokalt. Sommeren 2008 ble det oppdaget omfattende råteskader på kirken, og mye av det ytre panelet ble skiftet ut og tårnet reparert før kirken ble malt i 2009.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1981 og er planlagt utvidet igjen. Øst for kirken er det parkeringsplass, og nord for den står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført av byggmester Ole Melby og innviet 19. desember 1982.

Bjørkelangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden