Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Mo kirke

Mo kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Modalen kommune må sies å ligge litt avsides til. Stedet fikk fast veiforbindelse først i 1976. Det har imidlertid stått kirke på Mo (gnr. 76) siden middelalderen.

«Præster tæiker a moo j. tysnin» kan vi lese i Bergens kalvskinn. «Moskirkiu sokn i Eikangra skipreidhu» er omtalt i 1382. En jordebok for Bergen bispedømme fra rundt år 1600 omtaler Mo kapell i Hamre prestegjeld og fastslår: «Mou copelle haffuer jngen renthe.» I 1749 ble Mo lagt til det nyopprettede Hosanger prestegjeld, og i 1967 ble Mo overført til Osterfjorden prestegjeld. Siden er prestegjeldene faset ut.

Den første kirken var trolig en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Denne ble utvidet med nytt kor i 1550, og i 1593 ble den avløst av en tømret kirke med 130 plasser som stod til dagens kirke ble oppført. Denne kirkens bygningshistorie kan leses i «Norges kirker». En rekke gjenstander er bevart fra den. Det gjelder blant annet midtre del av altertavlen fra 1612, som er i dagens kirke. Der er også fire benkevanger fra kvinnesiden i gamlekirken og en bøyle til å bære dåpsfatet. To portrettmalerier av kong Frederik IV og hans dronning Louise skal være å finne på Mo folkebibliotek. Se også denne inventarlisten.

Dagens kirkebygg
Mo kirke ble oppført ved byggmester Johannes Øvsthus, som fikk sine tegninger korrigert av Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet den 11. juli 1883 og har ifølge Kirkesøk 190 sitteplasser. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen. Kirken ble restaurert i 1976–77 under ledelse av arkitekt Einar Vaardal-Lunde med blant annet avluting av malte vegger i kirkerommet. Ved samme anledning ble restene av altertavlen fra 1612 restaurert og plassert på korets nordvegg.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Skipet har et tredelt, basilikaaktig preg med søyler, idet midtskipet har tønnehvelv og sideskipene flat himling. Interørfargene er satt i 1976–77.

Inventar
Altertavlen er fra 1893. Rammen er laget av brødene Hans og Ivar Moss etter forelegg av Lars Osa, som har malt bildet etter et maleri av Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.)

Prekestolen står i sør (koråpningens høyrekant) og har oppgang fra koret, og det finnes også en enkel lespult. Døpefonten av tre er åttekantet og kalkformet. 1908 fikk kirken et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette ble i 1981 byttet ut med et åtte stemmers orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av Ingebriktsen i Bergen i 1883. Det skal dreie seg om en omstøping. Kirkebenkene er fra 1990.

Kirkegård
Kirken står på søndre del av kirkegården, som ble utvidet mot vest i 1982. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass på vestsiden, og nordvest for kirken står et servicebygg. Mo kirke var for øvrig kommunens tusenårssted. Det finnes også en gravlund ved Farestveit, lenger opp i Modalen.

Krigsminnesmerke
Mo kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ænes kirke

Ænes kirke

Bakgrunn
Ænes kirke i Kvinnherad antas å være fra 1200-tallet, men er vanskelig å tidfeste presist. Den er nevnt i registeret til Bergens kalvskinn, men den siden som skal inneholde nærmere opplysninger, er gått tapt. Ænes (gnr. 64) var fra gammelt av adelsgård, men var ifølge Aslak Bolts jordebok eid av erkebispestolen i Nidaros på 1400-tallet. Undersøkt litteratur sier ikke noe om hvorvidt kirken opprinnelig er oppført som høgendeskirke, men ifølge Norges kirker må den ha vært sognekirke for gårdene rundt Maurangsfjorden en gang i middelalderen. Etter reformasjonen var den anneks til Kvinnherad.

Kirkebygg
Ænes kirke er en langkirke i stein med et vesttårn av tre fra 1869. (Skal vi anta at kirken hadde takrytter i middelalderen?) Skipet er bredt i forhold til lengden, nesten kvadratisk. Koret er lavere og smalere, og det er rett avsluttet. Kirken har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser der den står på et høydedrag med utsikt over fjorden.

Interiør og inventar
Kirkerommet har ikke noe galleri. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Altertavlen har en innskrift med årstallet 1766. Bildet i storfeltet viser nattverden og er en speilvendt kopi av et kobberstikk i i Biblia Ectypa, utgitt i Augsburg 1695 av Christoph Weigel. Prekestolen i renessansestil er fra ca. 1630 og står i skipets sørøstre hjørne. Døpefonten ser ut som den kan være dreid (bortsett fra den åttekantede foten). Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1993. Det står i skipets nordvestre hjørne. En middelalderklokke er i bruk, en annen til oppbevaring. I tillegg brukes en klokke fra 1983.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har vært utvidet flere ganger. I kirkegårdens sørvestre hjørne står et uthus fra 1950 som ble utvidet med bårerom i 1984.

Ænes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Odda kirke

Odda kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Odda er best kjent som industristed — eller tidligere sådan — men stedet har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på grunnen til prestegården (gnr. 60), som i sin tid bar Odda-navnet. En steinkirke antas oppført på 1200-tallet og kan ha hatt en forgjenger i form av en trekirke. Steinkirken stod lenger nord enn dagens kirke. Den var en langkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Steinkirken ble revet etter langvarig diskusjon om utvidelse kontra nybygging.

Et par kleberteinshoder fra det nordvestre hjørnet er bevart, og i de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale. Maria med barnet er avbildet i midtfeltet, med fire andre bilder omkring. Frontalet er forklart her.

Odda kirke

Dagens kirke
Forbildet for dagens Odda kirke skal ha vært Øystese kirke , som ifølge «Norges kirker ble tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmesteren var den samme for de to kirkene, Askild Aase. Odda kirke ble vigslet den 4. november 1870. Siden ble den omfattende fornyet i 1955 under ledelse av Torgeir Alvsaker.

Odda kirke

Odda kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er polygonalt avsluttet og har et utbygg på nordsiden som er blitt ominnredet til forsamlingsrom og kjøkken. Kirken er preget av sveitserstil, ikke minst vinduene.

Mot koret
Mot koret. Foto: Fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Middelalderkirkens inngangsdør står på utstilling i våpenhuset. Kirkerommet er delt i tre av to søylerader, og midtpartiet har tønnehvelv, mens sidepartiene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er et lavt korskille. Skråvinduene i koret har glassmalerier. Det til venstre (nord) fremstiller inntoget i Jerusalem, det til høyre oppstandelsen.

Altertavlen er opprinnelig et renessansearbeid som etter å ha vært ute av bruk har fått erstattet forsvunne deler. Tavlen har en rekke bilder. Predellaen har tre bilder med nattverden i midten, flankert av evangelistene Lukas og Johannes. I det store hovedfeltet ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og evangelisten Matteus til venstre og Aron og evangelisten Markus til høyre. I midtfeltet øverst vises oppstandelsen — et senere bilde enn de andre. En malt innskrift på baksiden av predellaen daterer tavlen til 1688. En periode da kirken var ny, ble (deler av) den gamle altertavlen montert i en nygotisk ramme og farger endret. Toppstykket skal være sendt til Nordiska museet i Stockholm.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Fra Wikimedia Commons.

Den åttekantede prekestolen har seks fag med tomme speilfyllinger og står til høyre i koråpningen. Det finnes også en lesepult. Også døpefontetn (fra 1955) er åttekantet. Dagens orgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har to klokker støpt av det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, i 1896 og én klokke støpt av Conradt Aach (Bergen) i 1756.

Fra sørvest
Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble oppført litt utenfor den gamle kirkegården. I dag er det ytterst få graver igjen, men vest for kirken står et minnesmerke over napoleonskrigene. I 1932 ble en ny gravlund tatt i bruk på Berjaflot, og det er den som brukes i dag. Et gravkapell etter tegninger av Torgeir Alvsaker ble oppført der i 1934. Et krematorium ble oppført i tilknytning til kapellet på nordvestsiden i 1958. Det ligger nærmest skjult bak kapellet inn mot skogen. Kapellet sies å ha et Jørgensen-orgel

Berjaflot gravplass
Berjaflot gravkapell
Berjaflot gravplass

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Birkeland kirke

Birkeland kirke

Bakgrunn, stavkirke
En kirke på det som nå heter Kirkebirkeland (gnr. 50) — eller rettere sagt presten der — er omtalt i et brev fra 1329 («sira Erlingi .a. Birkilande»). Sognet er nevnt i 1348, og det er ført jordskyld for kirken i Bergens kalvskinn i 1350. Dette antas å ha vært en stavkirke, og den betjente et relativt stort sogn. Tuften og steingjerdet rundt kirkegården er fortsatt bevart.

Birkeland gamle kirkegård
Minneplakett

Tømmerkirke
Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke noe før 1642 (som er det første året det er bevart regnskaper fra). Denne kirken ble i 1724 solgt til kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland og var på flere hender før menigheten overtok den i 1839. Ifølge en befaring i 1686 målte skipet ca. 11,3 m x 8,8 m og vesttårnet ca. 7,5 m x 6,3 m. Vest for tårnet var et tilbygg i samme bredde med en lengde på ca. 3,8 m. Dette kan ha vært et nytt våpenhus i tømmer som er beskrevet i 1642–44. Tårnet forfalt og ble bygget opp på nytt i 1711, skjønt det er mulig at det da er snakk om en takrytter. Kirken hadde vestinngang samt nordinngang i koret. «Norges kirker» har noen flere detaljer om kirken og inventaret.

Tømmerkirken
Illustrasjon av tømmerkirken hentet fra Peter Frederik Wergmann: «Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen» (Christiania, 1836–37), via Wikimedia Commons.

Fra denne kirken (og den tidligere) er bevart rester av et senmiddelaldersk alterskap som er ombygget til altertavle, i Bergens museum. Det som er bevart, er skapet, en fløydør, to utskårne apostelfigurer og en buefrise. I skapet er anbragt et muligens senere krusifiks samt nevnte apostelfigurer, og tavlen har fått ettermontert vinger med en slags akantusranker. På vingene er et par figurer fra 1600-tallet. I museet er også en døpefont fra 1600-tallet, og i kirken skal det være bevart noe lysstell samt to klokker fra 1600-tallet.

Birkeland kirke
Før tårnet ble ombygget i 1920-årene. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1877–78 på Midttun (gnr. 42), noen kilometer lenger nord. Den står tvers over veien fra det som nå er Fana bydelsadministrasjon. Arkitekt for kirken var Giovanni Müller, mens Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal stod for byggingen, og byggmester Askild Aase var ansvarlig for trekonstruksjoner. Til å begynne med var nemlig øverste del av tårnet av tre. Kirken ble vigslet den 21. november 1878. Kirkerommet ble ombygget i 1915–16 etter planer av Gerhard Fischer (og med faren, Adolph Fischer, som tilsynshavende. Gerhard Fischer stod også bak utvidelse av sakristiene og ombygging av tårnet i 1926–26, med John Sletten som byggmester og Erling Ross som tilsynshavende. 1960–61 ble kirkerommet ombygget under ledelse av Øistein Nestaas, og ved den anledning ble nordre sakristi utvidet og gjort om til kapell.

Vestfra
Vestportal

Birkeland kirke fremstår i dag som en langkirke i mur. Den har vesttårn, skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier med mønevinkel rett på lengdeaksen. Men det nordre er altså kapell i dag. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken har ifølge Kirkesøk ca. 300 sitteplasser.

Gulvplan
Alterparti
Alterskap

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet ørlite høyere enn skipets gulv, og podiet går litt utenfor kornisjen (om vi kan kalle den det). Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra siste ombygging og hviler på et fundament av teglstein. På motsatt side av koråpningen står et flygel.

Altertavlen har et oppstandelsesbilde malt av Anders Askevold i 1897, visstnok en replikk av et tilsvarende bilde som Askevold malte til Leikanger kirke i 1865. De to skråvinduene i koret har glassmalerier av Oluf Wold-Torne. Den åttekantede døpefonten som brukes, er fra 1961, og i tillegg finnes en eldre døpefont i nordre sakristi. To klokker (fra 1637 og 1665) er overført fra gamlekirken. I tillegg finnes en klokke fra 1937 støpt av O. Olsen & Søn.

Det tok litt tid før kirken fikk orgel. Et Claus Jensen-orgel fra 1885 ble i 1916 solgt til Samnanger kirke og avløst av et Olsen & Jørgensen-orgel. Dette fikk i sin tur avløsning i 1962, da kirken fikk nytt orgel fra Werner Bosch via Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det gamle orgelet ble ved den anledning solgt til Fusa kirke.

Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Kirkegårdsport
Nordfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg østover fra kirken, og på den står et krigsminnesmerke. Sør for kirken er et mengihetshus. Kirkegården ved kirken er ikke stor, og ble raskt for liten. Ny gravplass på Øvsttun noen hundre meter mot sørøst ble innviet i 1921. Der står et gravkapell fra 1929 tegnet av bygningssjef Erling Ross. Kapellet har et alterkrusifiks av Ambrosia Tønnesen og et Vestlandske-orgel fra 1976.

Birkeland menighetskontor
Menighetskontor sør for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ålvik kirke

Ålvik kirke

Bakgrunn
Ålvik i Kvam vokste frem som industristed på 1900-tallet, men folketallet har gått litt tilbake rundt årtusenskiftet. Kirken kom i 1960-årene. Den er tegnet av Esben Poulsson, som også tegnet en rekke andre bygg for A/S Bjølvefossen, og ble vigslet den 15. april 1962.

Kirkebygg
Ålvik kirke er en tilnærmet naustformet langkirke med 280 sitteplasser. Murene er av rød tegl som er hvitmalt utvendig. Kirken har takrytter i vest (eller vest-nordvest), og på nordøstsiden er et lite kontortilbygg. Det er bårerom i kjelleren under kirken.

Interiør og inventar
Kirken har galleri i vest (med rosevindu) og kor i øst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, slik at koret utgjør et slags podium. Det er ikke noe korskille utover dette.

Altertavlen er laget av Terje Grøstad. Den etterligner alterskap/triptykon, men er formodentlig fast, og har predella. Det store bildet i midten viser Kristus in mandorla. Rundt omkring ses bilder fra Kristi lidelseshistorie. Den åttekantede prekestolen er fremstilt ved Øystese trevarefabrikk, og døpefonten (også åttekantet) er av det tradisjonelle slaget med lokk som man finner i enkelte eldre kirker. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (opus 208) i 1962. Spillepulten er på vestgalleriet, mens pipene er en etasje lenger opp. De to kirkeklokkene (klokke A, klokke B) er støpt av Olsen Nauen, og den ene bærer Haakon VIIs monogram.

Kirkegård
Kirkegården ligger sør for kirken og er terrassert i tre nivåer. Det står et lite redskapshus sørvest for kirken, langs veien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stamnes kirke

Stamnes kirke

Bakgrunn
Stamnes i Vaksdal kommune har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale er fra 1328. Det dreide seg formodentlig om en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet. Denne ble revet etter at dagens kirke var oppført på sørsiden i 1861.

Kirkebygg
Stamnes kirke ble tegnet av P.H. Holtermann (men kirkedepartementets konsulent Jacob Wilhelm Nordan gjorde endringer på tårnet) og oppført med Nils Mjøs som byggeleder. Det er en laftet langkirke som ble innviet den 20. oktober 1861. Kirken har vesttårn, og koret er i samme bygningsdel som skipet. Menigheten slapp å bygge sakristi i første omgang, til tross for at departementet ville ha det, men dette er tilføyd senere. Kirken har 250 sitteplasser.

Kirken har liggende panel utvendig og stående innvendig. Det siste kom til omkring 1955 etter planer av Torgeir Alvsaker. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og det er et lavt korskille på hver side av midtgangen. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen.

Inventar
Fra begynnelsen av hadde kirken bare et enkelt trekors. Altertavlen har et maleri malt av Asor Hansen i 1903. Det fikk ny omramming i 1907 skåret av Magnus Dagestad og malt av Helene Dagestad. Motivet på bildet er «Kristus og Synderinnen», og tavlen har en henvisning til Matt 11, 28. Denne ble endret til nynorsk i 1934. I kirken finnes også en altertavle fra tømmerkirken som antas å være fra midten av 1700-tallet. Det er en enkel etasjetavle med bilder av nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen.

Prekestolen har åttekantet grunnform, med fem fag med enklet speilfyllinger. Det finnes også en enkel lesepult. «Norges kirker» omtaler også en prekestol fra 1582, uten at det står klart for undertegnede hvor denne befinner seg.

Døpefonten er laget ved Breistein møbelfabrikk og skal ha vært i kirken ved jubileet i 1936. Bendix Edvard Bendixen beskriver en annen døpefont fra et besøk i1900. Den skal være laget av en rund eikestokk med uthuling til dåpsfatet. I tillegg oppbevares ifølge «Norges kirker» en dåpsengel fra ca. 1790.

Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble tatt i bruk 9. juni 1963. Den ene kirkeklokken, den andre sies i «Norges kirker» å være «nyare».

Stamnes kirke
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står i sørkant av kirkegården, og det er parkeringsplass på sørsiden. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Stamnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dale kirke

Dale kirke

Bakgrunn, kapell
Dale i Vaksdal vokste opp omkring kraftproduksjon og Dale fabrikker, som ble grunnalgt i 1879. Sognet ble utskilt fra Bruvik i 1911 og overført til Vaksdal prestegjeld i 1968. Først var det meningen å oppføre et bedehus, men stedets første kirkebygg var et kapell som ble oppført av entreprenør Johannes Haldorsen og innviet den 15. november 1896. Kapellet var nygotisk i stil og hadde 380 sitteplasser, medregnet galleriet. Det er skildret hos Vaksdal historielag og i Norges kirker, som påpeker at bygget bar noe preg av å ha vært planlagt som bedehus i utgangspunktet. Den tredelte altertavlen var malt av Nils Bergslien (motiv: kvinnene ved graven), og orgelet var bygget av Nils P. Kvarme på Voss. Kapellet ble revet i slutten av 1950-årene, og materialer fra det skal blant annet være brukt i et bedehus på Stanghelle.

Dagens kirke
Arbeid for ny kirke begynte i 1930-årene. I 1936 gikk Arnstein Arneberg seirende ut av en lukket arkitektkonkurranse med to andre arkitekter. Arbeidet stoppet opp under krigen, men Arneberg leverte tegninger i 1947. Det tok imidlertid noen år til før kirken ble oppført: Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 25. september 1953, grunnstein ble nedlagt i 1954 og kirken ble vigslet den 16. desember 1956. Den står på en tomt som ble ble gitt av Dale fabrikker, under Kvamstoberget og omgitt av bygninger på alle andre kanter.

Dale kirke er en langkirke i mur (armert betong). Vesttårnet er trukket litt inn i skipet, og inngangen er gjennom våpenhuset i tårnfoten. Koret i øst er noe smalere enn skipet, og det er prestesakristi og dåpsventerom i et tilbygg sør for deler av skipet og koret. Koret er under samme saltak som skipet. Murene er pusset og hvitkalket utvendig og innvendig. Kirken har rundt 500 sitteplasser, ifølge Vaksdal historielag (mens Kirkesøk opererer med 600).

Interiør
Himlingen i kirkerommet (både skipet og koret) er spissbuet, men gir mye av det samme inntrykket som den parabelformen som er typisk for flere av Arnebergs kirker. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Det er orgelgalleri ved vestinngangen. I vinduene finnes blyglass i lyse sjatteringer av brunt og grønt.

Inventar
Altertavlen er malt av Hugo Lous Mohr. Den har form av et bilde malt på plater og montert på korets fondvegg, og motivet er nattverdens innstiftelse. Alterbildet fra kapellet er anbragt i en nisje i korets nordvegg med døpefonten utenfor. Sistnevnte sies å være fremstilt ved Os dørfabrikk og har treskjæringsarbeid av Jakob Hjelle. Den er firkantet med brutte hjørner, og på den finner vi en englefigur med barn og en helligåndsdue.

Prekestolen (av eik) er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen er utformet av Arneberg og fremstilt ved Os dørfabrikk, med treskjærerarbeid av Jakob Hjelle. På stolen ses blant annet figurer av Jesus som såmann (i storfeltet i midten) og av de fem kloke og fem dårlige jomfruene (eller brudepikene, jf. Matt 25). På himlingen er en skulptur av den oppstandne Kristus. Det finnes også en svært enkel lesepult.

Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, visstnok med pipeverk fra Steinmeyer. Arneberg har formgitt prospektet. I tillegg finnes ifølge «Norges kirker et Yamaha-flygel og et Classica-piano. Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Litteraturen har langt flere detaljer om bygg, interiør og inventar.

Kirkegård(er)
Dale sognet (i likhet med Vaksdal) først til Stanghelle kirkegård før Dale fikk egen gravplass i 1907. Denne ligger sørvest for tettstedet og stasjonen, på sørsiden av Bergensbanen. Gravplassen er utvidet flere ganger, senest i 2007, og i 2020 var det aktuelt med ny utvidelse.

Dale kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høyanger kirke

Høyanger kirke

Bakgrunn
Høyanger er kanskje ikke det første stedet det ville falle en inn å anlegge et større tettsted. Stedet var opprinnelig veiløst, og Høyangertunnelen mot øst kom først på 1980-tallet. Det meste av nåværende Høyanger kommune hørte i sin tid til Lavik kommune (og prestegjeld), og det er først over tid at Høyanger tettsted har fremstått som naturlig kommunesentrum.

Det tok tid før industristedet fikk kirke, og planene for kirke og tettsted ble noe endret underveis. Et bedehus stod ferdig i 1927. Før det hadde skolens klasserom vært brukt til kirkelige handlinger. Kirken, som ble finansiert av Norsk Aluminium Company, ligger på et lite platå øst for sentrum, ved enden av den aksen som følger Marcus Thranes gate og krysser Dalelva, opp for en liten skråning med trapp.

Høyanger kirke

Kirkebygg
Høyanger kirke ble tegnet av Arnstein Arneberg og Olav S. Platou og vigslet den 11. september 1960. Den sies å ha 374 sitteplasser. Det er en langkirke i mur som utenfra kan synes å ha et litt basilikaaktig preg med tak over tak og vindusrad imellom.

Interiør og inventar
Dette inntrykket bekreftes ikke innvendig, der man mer slås av spenningen mellom takformen og den parabelformen som Arneberg så ofte bruker i sine kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er som et podium tre trappetrinn høyere enn skipets gulv, men for øvrig finnes ikke noe markant korskille.

Litt uventet går altertavlen, en mosaikk laget av Ragnvald Andersen, nesten helt ned til gulvet, slik at deler er skjult bak alteret. Motivet er Fugl Føniks. Over denne i fondveggens parabelformede vindu er et glassmaleri i form av et krusifiks laget av Borgar Hauglid.

Prekestolen er til høyre for koret og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den er formgitt av Arneberg og skåret av Svein Valevatn. Den korsformede døpefonten er av stein og dåpsfatet av sølv. Det opprinnelige orgelet var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men i 2003 fikk kirken et Conacher-orgel som opprinnelig var fra 1901. De tre klokkene (1960) er støpt av Olsen Nauen. De er stemt i molltreklang.

Høyanger kirke

Kirkegård og omgivelser
Det er bårerom i kirkekjelleren, men ikke kirkegård ved kirken. Høyanger har to gravplasser: Sæbø noen hundre meter nordøst for kirken og Tunga i åsen på den andre siden av elven.

Høyanger med kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Malvik kirke

Malvik kirke
Foto: Cato Edvardsen, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Malvik (gnr. 9) har vært kirkested siden middelalderen. Kirken er indirekte omtalt i forbindelse med en skyldpart i 1432. I 1646 beskrives en trekirke med rektangulært skip med takrytter og med smalere, rektangulært kor. Dette kan ha vært en stavkirke, og den ble revet i 1654 og erstattet med en tømmerkirke, som ble vigslet i 1656. I 1843 ble det vedtatt å bygge ny kirke. Dagens kirke ble oppført på gamlekirkens tuft og ble vigslet den 18. november 1846. Ifølge Kulturminnesøk kan det tenkes at det er benyttet en typetegning av Linstow, skjønt Malvik kommune sier at Kongsberg kirke er forbildet.

Kirkebygg
Malvik kirke er en laftet korskirke med 550 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Tre av korsarmene har valmtak, mens den vestre har saltak og tårnet pyramidetak.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest samt i tverrarmene. Koret er i østre korsarm, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Ifølge kirkeleksikonet er to altertavler, skjønt bildet på Kirkesøk ser ut til å vise bare én i bruk, men dessuten en rekke store bilder på veggen bak. Prekestolen og døpefonten overført fra gamlekirken. Den ene kirkeklokken, støpt av Arent Hedemark i 1801, er formodentlig også overført, mens den andre sies å være støpt av Wisløff og Olsen i 1901. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Hamoniumfabrikk ca. 1958. Det skal finnes flere malerier som er overført fra gamlekirken. Kan det være disse som henger på alterveggen?

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Vest for kirken står et bårehus med pyramidetak (tegnet av John Tverdahl, oppført 1951). På parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg, og nord for det er kirkestuen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strinda kirke

Strinda kirke
Bakgrunn
Strinda kommune omringet i sin tid det meste av Trondheim før kommunesammenslåingen i 1964, ikke ulikt forholdet mellom Aker og Oslo. Lade kirke var kommunens eldste kirke, og var prestegjeldets hovedkirke fra gammelt av, med Malvik, Bratsberg og Mostadmark som annekser. Lade kirke var imidlertid i minste laget og dessuten i utkanten av prestegjeldet. I løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkningen, og det var mange grensejusteringer og omorganiseringer (se Arkivverket). Det ble aktuelt å bygge flere kirker, og på slutten av 1800-tallet ble to slike besluttet oppført: hovedkirke på Moholt og kapellkirke på Ranheim.

Kirkebygg
Strinda kirke (også kalt Moholt kirke) ble tegnet av Lars Solberg og Johan Christensen, og byggmester var O.A. Henriksen. Kirken ble vigslet den 18. oktober 1900. Det er trekirke som i dag har rundt 500 plasser mot opprinnelig 800. Er det en langkirke eller korskirke? Det kommer litt an på øynene som ser. Utenfra er kirken tilysnelatende korsformet, om enn med svært korte tverrarmer. Den er imidlertid innredet som en langkirke — eller kanskje snarere som en basilika. Orienteringen er fra nord til sør. Stilen er egentlig utpreget sveitser, men vindusåpningene er rundbuede, selv om det er en trekirke. Vi er vant til å se kirken hvitmalt, men i 1935 ble den malt mørkebrun, nesten svart, før den ble hvitmalt igjen ved en omfattende restaurering i 1952. (Slik så den ut under krigen, og her er et bilde fra motsatt vinkel.) Ved samme anledning ble kirken avstivet med strekkfisker, og det ble innredet bårerom under kirken. Utover i 1950-årene ble det innredet gravkapell i kjelleren, og det ble arbeidet for kirkens utsmykning. Kirken ble restaurert også i 1999–2000 og i 2011–12, og den ble pusset opp innvendig i februar–mars 2017.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av varmt treverk. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Et stykke sørover gjør søylerader at kirken fremstår som treskipet, men dette går bare langs omtrent halve lengden, før vi når det som kan oppfattes som tverrskipene med store vindusflater. Et åpent område foran koret bidrar til det basilikaaktige preget. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier i noen vinduer og ellers blyglass.

Altertavle, prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være snekret av byggmesteren. Altertavlen har utskjæringer med tablåer av nattverden og korsfestelsen. De to klokkene er støpt av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble bygget av Adolf Fosnæs i 1900. Det ble i 1957 avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. I 2009 fikk kirken to orgler bygget av firmaet Karl Schuke i 2009. Kororgelet kom på plass i januar, og på høsten kom hovedorgelet etter at orgelgalleriet var blitt forsterket. Orglene ble innviet den 4. oktober.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær det sørøstre hjørnet av den store Moholt kirkegård. Kirkegården er inndelt i mange felt og er et studium i seg selv. Blant annet finnes et gravfelt for døde fra Reitgjerdet sykehus, som i sin tid var spedalsksykehus, og det finnes felt med krigsgraver og krigsminnesmerker. Et stykke nord for kirken er Moholt krematorium og gravkapell (seremonirom), som ble ferdigstilt i 1998. Her er det også driftsbygning for kirkegården. Det var en brann i krematoriets filteranlegg i 2012, og i mai 2017 gjorde brann i orgelet at seremoniene måtte flyttes ut av seremonirommet.

Strinda kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden