Stikkord: Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk

Austmarka kirke

Austmarka kirke

Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Paul Eduard Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Det er en langkirke i tre (formodentlig laftet) med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Kirken led på 1800-tallet en stund under dårlig vedlikehold i den grad at kirkelige myndigheter påla menigheten å gjøre noe med det. Det ble purret gjentatte ganger, og kirken var nær ved å bli revet, men så ble den reparart i 1870-årene. I 1880-årene fikk den utvendig panel og ble malt innvendig. Det var et branntilløp i 1922, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. Taket måtte imidlertid repareres. Etterpå ble interiøret malt i «gilde og grelde farver», som av Riksantikvarens konsulent Ove Qvale ble omtalt som «svært uheldige». Så fulgte en omfattende oppussing (med gjenåpning i februar 1957) der fargene på interiør og inventar ble endret til slik de er i dag. Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. I fremstillinger av kirkens historie påpekes det gjerne at kirken er spartansk utstyrt, men den har i dag relativt kraftige interiørfarger som står godt til hverandre og skaper et stemningsfullt kirkerom.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Benkenes plassering er noe uvanlig for en langkirke: Like foran koråpningen er flere benker plassert sidelengs, som om det skulle være en korskirke. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et trekors istedenfor altertavle, som kom til først i 1903. Den har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av en ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.)

Prekestolen har oppgang fra koret. Den er like gammel som kirken og er utført av snekker Christian Guldbrandsen — i likhet med mye av inventaret, formodentlig inkludert døpefonten. Prekestol og døpefont var gråhvite i begynnelsen, men på 1920-tallet ble prekestolen påført fyllinger med evangelistbilder, og inventaret fikk altså ganske skarpe farger før dette ble endret på 1950-tallet.

I begynnelsen ble det brukt et husorgel som var plassert i skipets sørøstre hjørne på et lite galleri. I 1898 ble det anskafffet et Olsen & Jørgensen-orgel, og dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Til å begynne med måtte kirken nøye seg med en gårdsklokke. Kirkeklokker ble så gitt til minne om skomakermester Lars Erichsen fra Vastaberget av hans sønn og innviet i 1897. De er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger siden innvielsen i 1847. Typisk nok for en kirkegård i et landdistrikt som stort sett har vært befolket av småkårsfolk, er det få virkelig gamle gravminner som er bevart. På 1920-tallet hadde man tenkt å bygge gravkapell, men pengene strakk ikke til. I stedet ble det i 1927 innredet bårerom under kirken med inngang i øst.

Austmarka kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brumunddal kirke

Brumunddal kirke

Bakgrunn
Selv om Brumunddal har nesten 9 000 innbyggere, er Brumunddal kirke en relativt ukjent kirke. Den er ikke omtalt i NAFs veibok, og selv om den står i bokens register, er ikke kirkesymbolet synlig på kartbladet.

Kirkebygg
Det dreier seg om en furukirke i naustform tegnet av Molle og Per Cappelen samt Sven Erik Lundby. Kirken ble innviet den 28. november 1965 og har 350 plasser. På den ene siden av kirkerommet er det menighetssal (kirkestue) og på den andre siden et tilbygg med prestekontor, sakristi og venterom. Selve kirkeskipet er imidlertid det dominerende elementet i det anlegget som muligens kan beskrives som en arbeidskirke. Inngangen er på kirkens nordside, selv om byggets orientering er den vanlige.

Inventar
Arkitektene har formgitt prekestol og døpefont, mens altertavlen (1998) er av Tor Lindrupsen. Den er utført i marmor, tre og glass. Tidligere var det et stort kors på fondveggen. Kirken har tekstiler av Grethe Lein Lange.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kirken hadde inntil 2012 et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette ble så skiftet ut med et 20 stemmers orgel fra Brødrene Torkildsen som ble innviet den 22. september 2013. I forbindelse med det nye orgelet ble orgelgalleriet bygget om noe. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Diverse
Brumunddal har felles sogn/menighet med Veldre.

Vestfra
Støpul
Østfra
Kirkestue
Mellom kirkesal og kirkestue
Sørinngang

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 79–82 (v/Egil Enemo)
  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen, 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 160–163
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 637
  • Brumunddal/Veldre menighet
  • Kirkesøk
  • Menighetsblad for Brumunddal og Veldre, nr. 1/2011 (om orgel)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brydalen kirke

Brydalen kirke

Brydalen er et dalføre i Tynset kommune som går mer eller mindre parallelt med hoveddalføret i Østerdalen, et stykke nord for Finstadsjøen. Området ble bosatt på 1700-tallet, og stedet har bare rundt 100 innbyggere. Det ble anlagt gravplass her i 1871, og kirkebygget ble oppført i 1883 med dugnadsinnsats og innviet som skolekapell i 1884. Som arkitekt oppgis Ole Buhaugen. Det er mulig at han også var byggmester.

Brydalen kirke er en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor (egentlig rektangulært med skrådde hjørner) og sakristi i forlengelsen av koret samt tårn over inngangen med galleri innenfor. Orienteringen er fra sør-sørøst til nord-nordvest, og kirken har stående panel utvendig og malte tømmerstokker innvendig. Kirkens størrelse er ifølge kommunen 94 kvadratmeter, og bygget har ca. 100 sitteplasser.

På altertavlen er det montert en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Prekestolen (til høyre for alteret) ble overtatt fra Tylldalen kirke i 1926. Døpefonten, i tre, er på alder med kirken. Orgelet er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Årstallet oppgis i forskjellige kilder til 1983 eller 1985, og det ser ut til å ha blitt ombygget av Brødrene Torkildsen i 2000. De to kirkeklokkene er fra 1887, fra Heyerdahl & co (Kristiania). Alterduker og antependier er laget av Arnhild Grindahl og Maren Bergseth-Moen.

Oppslag på nettet kan tyde på at kirken har en økumenisk, om ikke flerreligiøs, karakter, og kirken brukes også til konserter og andre kulturarrangementer. Den kan kanskje kalles bygdas kulturhus?

Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nord for parkeringsplassen øst for kirken står et servicebygg/redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brøttum kirke

Brøttum kirke

Bakgrunn
Brøttum kirke ligger langs gamle E6 (nå fylkesvei 213) mellom Moelv og Lillehammer, øverst i Brøttumsbakkene. Det skal imidlertid ha vært tre eldre kirker på omtrent samme sted, på gården Mæhlums grunn. En stavkirke er omtalt i 1370, uten at man vet når den ble bygget. Universitetets oldsaksamling har flere gamle gjenstander fra Brøttum, hvorav et krusifiks er tidfestet til begynnelsen av 1200-tallet. Kirke nummer to skal være bygget omkring 1411 og er omtalt i Jens Nilssøns visitasbok fra 1594. Dette skal også ha vært en stavkirke, og den hadde svalgang. Den ble etterhvert falleferdig, og en tømret kirke ble oppført i 1629. Prekestol og «nogle andre Stoele» ble bekostet til samme tid, ifølge kirkeregnskapet. Kirken fikk tårn i 1636 og våpenhus samt nytt loft i 1684. Et krusifiks ble laget av Jens Strammerud til denne kirken i 1735 og henger nå på østveggen i søndre korsarm. Kirken ble omfattende restaurert i 1729. I 1790 ble den avløst av dagens kirke, og deler av den gamle kirken ble solgt på auksjon i 1793.

Brøttum kirke
Brøttum kirke
Brøttum kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble bygget litt sør for de tidligere kirkene, og byggmester var Amund Nilsen Gloppe. Byggearbeidet startet 5. mai 1788, og kirken ble innviet 17. oktober 1790. Likevel fortelles det at kirken ikke ble helt ferdig før i 1792. Den har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.

Ytre bekledning og hvitmaling stammer fra 1841, og kirken er restaurert flere ganger. I 1885–88 ble det blant annet lagt nytt gulv i kirken og sakristiet, og grunnmuren ble delvis skiftet ut. Innerveggene, som hadde stått umalt, ble malt i en blågrå farge. I 1932 laget Borgar Hauglid glassmalerier til vinduene i korets sidevegger. I vinduet mot nord ser vi Jesusbarnet i krybben med Josef og Maria ved siden av, mens motivet i sørvinduet er Jesu dåp. I 1951–52 var det en større restaurering med Halvor Vreim som konsulent. Innerveggene ble avlutet, men arbeidet ble pga. fugemasse vanskeligere og mer tidkrevende enn først antatt. Vinduer ble skiftet ut, og det ble anlagt bårerom under søndre tverrskip (etter at det først var aktuelt å bygge eget gravkapell). Tidligere staller ble revet og et nytt uthus med sanitærfunksjoner satt opp. Byggmester for denne restaureringen var Harald Sveum, og kirken ble gjeninnviet 3. august 1952. I 1974 laget Hauglid et nytt glassmaleri til kirken, denne gangen i østvinduet i søndre tverrskip. Motivet er Peter og Paulus. Kirken fikk nytt tak i 1975, og i 1986–90 var det tid for ny restaurering i forkant av 200-årsjubileet. I 2013 ble kirken reparert for råteskader og malt.

Altertavle
Prekestol
Sponsorenes navn på prekestolen
Døpefont
Krusifiks
Orgelgalleri

Inventar
Altertavlen og prekestolen er skåret av Anders Olsen Sæther fra Brøttum, som også laget altertavlen i gamle Veldre kirke (brant i 1996). Tavlen har tre midtbilder eller figurgrupper som igjen er omgitt av andre figurer. Den nederste gruppen kan deles i to med et dommedagsbilde (etter bilde på alterskapet i Ringsaker kirke) nederst og over det den tornekronede Jesus på tronen, idet blod fra de fem sårene samles opp i en alterkalk. Han er omgitt av to apostelfigurer med hver sin bok som symboliserer henholdsvis evangeliene og brevene i Det nye testamente. I midtbildet ser vi Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes. Ved foten av korset sitter Maria Magdalena, og også dødningehodet (Adams grav) er tatt med. Den øverste gruppen har fire figurer som representerer Jesu stamtre: Marias foreldre Anna og Joachim og Maria med Jesusbarnet. I ytterfeletene ser vi (1. etasje:) Moses med lovtalene og Kristus med jordkloden og (2. etasje:) Aron og Johannes døperen. Akantusen som rammer inn tavlen, representerer en noe annen og senere stil enn vi finner i mange av altertavlene i området. Tavlen stod forøvrig umalt til 1842, da Bård Olsen og Engebret Røhr sørget for maling og forgylling.

Prekestolen er sylinderformet og har himling. Den er åpenbart påvirket av Peter Kastruds prekestol i Biri kirke. Prekestolen ble finansiert (altså gitt i gave til kirken) av Ansten Larsen Berg. På selve stolen finner vi engler med overflødighetshorn og engler som bærer et skjold med giverens navn. Under himlingen er det som vanlig en due (Den hellige ånd), og himlingen bærer kong Kristian VIIs navn. Det antas at Olsen og Røhr har besørget maling og forgylling også av prekestolen.

Kirken har hatt flere døpefonter. Den eldste var timeglassformet, men ble under restaureringen på 1800-tallet byttet ut med en ny fra brødrene Guidoth i Oslo. Denne hadde form av en engel som holder kummen over hodet. Det sies at den etterhvert fikk endel småskader, og den ble i 1925 byttet ut med en ny døpefont i tre laget av Søren Bjerke fra Åsmarka. Guidoth-døpefonten ble i 1933 tatt i bruk igjen i Mesnali kirke. Om jeg har forstått rett, ble det laget kopi av denne i 1952, mens originalen ble reparert. Etter dette ble originalen værende i Brøttum, mens den nye kopien ble sendt til Mesnali (der den senere ble byttet ut med en ny døpefont). Søren Bjerkes døpefont fra 1925 har vært brukt i Brøttum kirke siden 1978, og den eldste døpefonten som er nevnt her, befinner seg i Sjusjøen fjellkirke, der også Guidoth-fonten skal være å finne i sakristiet.

Brøttums første orgel var et avlagt orgel fra Ringsaker kirke som ble reparert og installert i 1796. Dette var i bruk til 1852, da kirken fikk et nytt orgel fra orgelbygger Eriksen på Toten. Dette ble reparert og utivdet fra 10 til 14 stemmer i 1911 og var i bruk til 1934. Nytt 16 stemmers orgel fra Bernhard Berntsen (visstnok hans første) ble innviet den 5. januar 1935. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 9. mai 1982.

Kirken har tre kirkeklokker, alle fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Den eldste er fra 1887, en annen er resultat av en omstøpning i 1928, og en tredje (og største) er en nystøpning. Mye annet inventar, som gammelt kirkesølv, kunne nevnes.

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og tidligere gravrammer er blitt fjernet i mange tilfeller. Det finnes gravminner fra flere tidsaldre, som man kan forvente på en kirkegård av en viss alder. På kirkegården står en minnebauta for lokale ofre under Den annen verdenskrig. Presten (eller kapellanen) holdt fra gammelt av til på Dusgård nedre, mens Nordre Freng var prestebolig mellom 1926 og 1990. Fra 1990 har det vært prestebolig i Mælumslykkja, et stykke oppi bakken over kirken, men denne er lagt ut for salg (jf. sogneprestens redegjørelse i menighetsbladet).

Kilder og videre lesning:

  • Arne Sørlien: Brøttum kirke 200 år 1790-1990 (Brøttum menighetsråd?)
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 55–60 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 14–47 (v/Arne Sørlien)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635
  • Kirkesøk
  • Brøttum menighet
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet: Oslo, 1950), annet bind, annet halvbind (= bind 3), s. 314ff. (om Anders Olsen Sæther)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsbygda kirke

Dalsbygda kirke

Bakgrunn
Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele ble innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkebygg
Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en langkirke i tre med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Dalsbygda kirke
Dalsbygda kirke
Interiør
Altertavle
Lesepult
Døpefont

Inventar
Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler», jf. f.eks. Matt. 28, 16–20) utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det ble anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten ble byttet ut, og mye annen oppussing ble utført med dugnadsinnsats.

Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell

Kapellet i våre dager
Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Engerdal kirke

Engerdal kirke

Bakgrunn
Engerdals kirkehistorie er litt spesiell. Man begynte å bygge kirke rundt 1800, men uten å ha fått tillatelse. Da man så fikk høre at det ikke ville bli noen prest på stedet, ble bygget tatt ned og omdisponert: Skipet ble til en låve og sakristiet til en vedskåle. Det skal ellers ha eksistert en eldre kirke i området på et tidligere tidspunkt.

Kirkebygg
Grunnstein til dagens kirke ble lagt i 1871 (et tall vi finner igjen på spirets vindfløy), og kirken ble innviet i 1873. Det skal være Johan Olsen fra Elverum og Teodor Embretsen Nordvi fra Trysil som stod for tømringen. Dessuten var Tølløv Østli, hans bror Hans P. Rønning og deres far, Per Thoresen, med. Vi snakker om en tømret langkirke med 200–250 plasser (ifølge kirkeleksikonet).

Interiør og inventar
Altertavlen er malt av lærer Peder Haugen fra Haugen i Engerdal. Motivet — Jesus og barna med henvisning til skriftstedet «La de små barn komme til meg» — er kopiert etter Carl Bloch. Rammeverket er skåret av broren, Erik Haugen, som var håndverker og snekker. Prekestol og døpefont er begge i tre og fra 1873, ifølge kirkeleksikonet.

En lysekrone i kirken skåret av Hans Sorken viser Peter, Jakob og Johannes som står i vinkransen på Moder Jord i miniatyr. Lampetter fra 1953 i engleskikkelse er også Hans Sorkens verk. (I 2008 kjøpte kommunen hjem en samling av Sorkens verker til Engerdal, og de er nå på utstilling på Vestre Sorken, der Sorken kom fra. Sorken selv er begravet ved Drevsjø kirke.)

I tårnet er det to klokker fra Bochumer Verein. Tårnet fikk for øvrig kirkeur så sent som i 1989 etter gave fra en anonym giver. Orgelet er et snertingdalorgel fra 1970-årene.

Kirkegård og omgivelser
Dette er kommunens hovedkirke, og det er naturligvis kirkegård her. Det står et servicebygg på kirkegården. Opplysningsvesenets fond har et lite oppslag om prestegården.

På den andre siden av fylkesvei 26 er en statue av skiløperen Gjermund Eggen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Folldal kirke

Folldal kirke

Bakgrunn
Folldal vokste frem omkring Folldal Gruver (nedlagt 1993). Stedet fikk sin første kirke på 1700-tallet: Søknad om bygging ble inngitt i 1746, og kirken ble oppført fra 1747 og innviet den 5. desember 1751. Dette var en tømret korskirke som lå på samme sted som nåværende kirke, ved Krokhaug, like sørøst for tettstedet Folldal. Denne kirken ble vedlikeholdt og reparert utover 1800-tallet, og kirkegården ble utvidet.

Etterhvert vokser det frem et ønske om ny kirke. Sognestyret vedtar dette i slutten av 1875, og kommunestyret i Lille-Elvdalen (nåværende Alvdal og Folldal) behandler saken i 1876. Saken går videre til departementet, og man tar kontakt med arkitekt Henrik Nissen, som tegner ny kirke. Det sies at dette bare tar en måned, for Nissen opererer med typetegninger som justeres litt ut fra lokale behov. Det er da også likhetstrekk mellom Folldal kirke og andre Nissen-kirker i området (som Vingelen og Atneosen). Det kreves endringer for å gjøre kirken noe mindre og billigere. Tegningene blir godkjent i april 1879, gamlekirken blir revet i 1881 og arbeid med ny grunnmur og ny kirke tar til. Det fortelles imidlertid at byggmesteren, Hans Johnsen fra Røros, ikke følger tegningene til punkt og prikke. For eksempel nøyer han seg ikke med ett sakristi, slik det er stilt krav om, og det lages også rom på begge sider av tårnet, slik at det blir symmetrisk, men skipet blir noe smalere og kortere enn opprinelig plan.

Kirkebygg
Dagens Folldal kirke er en tømret langkirke som ble innviet den 18. oktober 1882, etter byggestart i april samme år. Noe småarbeid gjenstod riktignok ved innvielsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser. Skipet er rektangulært, og det er et rett avsluttet kor i øst omgitt av sakristier. Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, med våpenhus i tårnfoten og et lite takutbygg utenfor. Spiret skal være laget av Peder P. Husom, gulvet av et par lokale snekkere og kirkebenkene visstnok på dugnad. Benkene hadde hattehyller under setet, men disse ble fjernet ved en restaurering i 1975, og dermed forsvant muligens mange av navnene til dem som hadde laget dem. Mange benker ser imidlertid ut til å være laget av far og sønn A.J. Bækken og J.A Bækken, hvis navn er å finne under disse benkene.

Kirken fikk ytre panel i 1886 og ble malt utvendig i 1895. I 1903 ble den malt innvendig. Kirken ble restaurert i 1923-34. I 1924 malte Ragnvald Einbu kirken innvendig, med hjelp fra Olaf Simenstad. I 1928 laget Einbu lysekroner til kirken. Kirken ble malt rød utvendig i 1939 og hvit igjen i 1975 i forbindelse med en større restaurering der også panelet ble byttet ut. Strøm ble lagt inn først i 1956.

Inventar
Til innvielsen fikk kirken en altertavle med bilde av Jesus og Maria som gave fra presten Nils Skavang, men høsten 1900 restaurerte man og satte inn den gamle altertavlen fra forrige kirke. Den var i sin tid var overtatt fra Listadkirken, forgjengeren til dagens Sør-Fron kirke, uten at det ser ut til å være kjent hvordan den fant veien til Folldal. Tavlen ble laget av Johannes Skraastad, bruskbarokkens siste store mester, i 1676. I 1882 hadde denne vært skrøpelig og manglet figurer. Dekorasjonsmaler Albert Tønnesen og treskjærer Johannes Skaanes restaurerte tavlen, trolig med Vågå-tavlen som forbilde, for plasseringen av evangelistfigurene ble endret i samsvar med denne. Billedskjemaet er kjent: I midten ser vi (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, med en figur av den triumferende Kristus øverst. Rundt dette er det figurer av de tolv apostlene med attributter og ellers de fire evangelistene og Moses og Aron. Blant apostlene har Mattias tatt Judas’ plass, hvilket ikke er uvanlig. Det er litt vanskelig å fastslå hvem enkelte av apostelfigurene er.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Førstnevnte er skåret av Ole Pederson Odtrøen og Ole J. Dalen.

Ved innvielsen i 1882 hadde kirken et harmonium fra J. Estey & Co i Brattleboro, Vermont — i sin tid verdens største orgelfabrikk. I 1922 kjøpte man Alvdal kirkes gamle orgel fra 1884, et pipeorgel med fem stemmer. Det ble montert av J.H. Jørgensen, som ved samme anledning leverte det nye orgelet til Alvdal. Dette er siden skiftet ut, men oppbevares fortsatt. Det sies at det trenger restaurering, men at piper og de fleste mekaniske deler er i god stand. I 1970 ble det installert et 13 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

De to kirkeklokkene er fra 1754, fra Johan Barthold Holtzmann i København.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1898 ble det meldt om problemer med å holde krøtter borte fra kirkegården, og det ble da laget to støpejernsporter til muren som fremdeles brukes i dag. Et uthus ble oppført i 1930, og det ble innredet bårerom under kirken i 1948–49. Kirkestue ble tegnet av Mauritz Sundt-Hansen og oppført med Magne Engvoll som byggmester i 1953. Den ble innviet den 31. januar 1954.

Kirken feiret hundreårsjubileum i 1982, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjesåsen kirke

Gjesåsen kirke

Gjesåsen kirke ligger ganske idyllisk til nær Gjesåssjøen, noen kilometer nord for Flisa i Åsnes kommune. Det sies i jubileumsboken om Åsnes kirke at andre lokaler ble brukt som kirkesteder før kirkebygget stod klart. Kirken ble tegnet av P.H. Holtermann og innviet den 16. desember 1863. Det er en tømret langkirke: rektangulært skip, smalere og lavere, rett avsluttet kor og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Koret ble ombygget i 1945, og forfatteren av et tidligere oppslag på kommunens nettsted kommer med et hjertesukk om det gamle koret, som sies å ha vært et av de vakrete i landet. Sakristiet på sørsiden av koret ble påbygget i 1954, og kirken har rundt 300 sitteplasser.

Altertavlen har en kopi av Tidemands bilde Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo, utført av Ragnvald Hjerlow. Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1863, altså fra kirkens byggeår. Kirkeklokken er fra 1861 og sies å være støpt av Kailor Wickers & co (muligens menes dette selskapet). Orgelet, fra 1969, er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men det later til at det fungerer dårlig, og det er ønske om å anskaffe et digitalt orgel.

Det skal dessuten finnes en dragekiste laget av rivningsmaterialer fra Mariakirken, den stavkirken som på begynnelsen av 1800-tallet ble avløst av Våler kirke.

Kirkegården er omgitt av en Kirkegården er omgitt dels av hvitt stakitt, dels av hekk. Kirken står langt vest på kirkegården, og det er parkeringsplass vest for kirken med et servicebygg på nordsiden.

Kilder og videre lesning:

Gjesåsen kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gravberget kirke

Gravberget kirke

Gravberget kirke er ikke bare et kultsted for troende, men også en kultkirke for arkitekturinteresserte. Denne nordligste av finnskogkirkene er en av Norges mest særpregede etterkrigskirker der den ligger (eller står) i relativt åpent landskap sammenlignet med omgivelsene ellers.

Området ved Gravberget ble ryddet av finner, og familien Kiær kjøpte skogområder der i 1856 og bygget Gravberget gård, der det ble innredet kirkestue. Det sies imidlertid at det var kirkelig aktivitet også før det, og at presten døde under en pest i 1719 etter å ha gravlagt 70 finner i en massegrav. Skogen ble etterhvert overtatt av Gravbergsskovens Aktieselskab (Borregaard), som ønsket å bygge en kirke for menigheten. Arkitekt Magnus Poulsson ble kontaktet i 1952, og hans kirke ble finansiert av Borregaard og gitt til kommunen. Det finnes for øvrig utkast (se f.eks. her og her) som er svært forskjellige fra det endelige resultatet. Gravberget kirke har 154 plasser og ble innviet den 30. oktober 1955 av biskop Kristian Schjelderup.

Gravberget kirke
Gravberget kirke
Bårehus

Det er opplest og vedtatt at kirken har form av et grantre. Grunnflaten er nærmest kvadratisk, og tårnoverbygget (takrytteren), som også har kvadratisk grunnflate, er stilt diagonalt i forhold til selve bygget. Det blir altså pyramide diagonalt over pyramide, og fra kirkegårdsporten i steingjerdet går man rett på inngangen på hjørnet av bygget.

Kirkerommet er kvadratisk, men altså med midtgang på diagonalen, og benkene er stilt skrått i forhold til midtgangen. Kirkerommet er i det vesentlige dekorert av Thorstein Rittun og Dag Frogner, og da blir det ikke akkurat mørkt og humørløst. Det er figurmalerier på galleribrystningene (som i en rekke østerdalskirker) og marmorerte søyler. En anekdote forteller at Rittun prøvde seg på et korsfestelsesbilde før Poulsson bad ham om å holde opp med det der. Kanskje er det en omarbeidet versjon av denne figuren vi ser på galleribrystningen under orgelet. I sakristiet er for øvrig et korsfestelsesbilde i nær kopi etter Guido Reni.

Kor
Døpefont
Alter
Over alteret
Orgelgalleri
Flukten til Egypt

På alteret står — uvanlig nok i en luthersk kirke — en skulptur av Maria og barnet laget av Arnold Haukeland. Prekestolen står bak og over alteret, slik at det blir en slags prekestolsalter. Døpefonten står foran alteret. Den er tegnet av arkitekten og laget av Strømme Berg, hugget ut av en orestamme.

Orgelet (fra 1973) er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken er fra 1896, gitt i gave til den daværende kirkesalen.

På kirkegården er det bårehus og redskapsbod som føyer seg fint inn i helheten.

En rekke skisser og planer fra arkitektens side er å finne i Digitalt museum.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grue Finnskog kirke

Grue Finnskog kirke

Finnskogen strekker seg gjennom alle Solørkommunene, og det ligger gjerne én kirke nede i tettstedet ved Glomma og en annen med finnskognavn inne i skogen. Denne navnebruken ser ut til å ha blitt standardisert etterhvert. Kirken ved Svullrya (som iblant kalles «Finnskogens hovedstad») ble tidligere kalt Revholt kapell, men nå kalles den altså Grue Finnskog kirke.

Det ble anlagt kirkegård ved Svullrya i 1854. I 1862 ble det reist en liten kirke, bygget av Brede Bredesen Kolstad fra Kongsvinger etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan. Kirken hadde ikke noe tårn, og det sies at den lille kirkeklokken hang mellom to stolper utenfor kirkedøren. I 1883 ble det besluttet å rive denne kirken.

Ny kirke ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff, og byggmester var Günther Schüssler. Denne nygotiske, tømrede langkirken ble innviet den 8. desember 1886 og hadde 430 plasser. Den 28. januar 1948 raste imidlertid taket i skipet sammen under vekten av snøen, så ikke stort mer enn tårnet og litt av den vestlige delen av skipet stod igjen. Det ser også ut til at sentralt inventar ble reddet.

Kirken ble gjenoppbygget (arkitekt: Ola B. Aasness, byggmester: Kåre B. Bråten) og innviet den 26. november 1950. Den har 340 sitteplasser. Den gotisk innrammede altertavlen ble laget av Cecilie Dahl i 1897 og viser Jesus og barnet. Det er en kopi av et bilde av den danske maleren Carl Henrich Bloch, og under bildet leser vi teksten «Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike…» (jf. Matt. 18, 3). Den nygotiske prekestolen fra 1886 ble tegnet av arkitekten (Eckhoff). Det samme gjelder døpefonten, også den i tre. Et snertingdalorgel fra 1957 ble i 2016 byttet ut med et 15 stemmers orgel fra Ryde & Berg, og de to kirkeklokkene er fra 1886, fra Bochumer Verein.

Det er altså kirkegård her. Ifølge Wikipedia skal det tidligere ha vært begravelser på noen holmer ute i sjøen Røgden. På kirkebakken står en minnestein over Carl Axel Gottlund. Like ved siden av står et gravkapell med bårerom i kjelleren. På den andre siden av Furubergvegen er det kirkestue.

Kilder og videre lesning:

Grue Finnskog kirke
Grue Finnskog kirke
Gravkapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden