Stikkord: Ole Olsen og sønn

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården kalles også Sarpsborg vestre gravlund, og den har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trømborg kirke

Trømborg kirke

Bakgrunn
Trømborg har vært kirkested siden middelalderen (første gang omtalt i 1364), men den tidligere kirken stod litt lenger nord. Det var en liten steinkirke (visstnok bare 16 alen x 8 alen innvendig, dvs. rundt 10 m x 5 m, skjønt gamle bilder tilsier litt andre proporsjoner). Kirken hadde en trang vestportal og et våpenhus i tre vest for denne. På et tidspunkt, muligens rundt 1732, ble noe av vestmuren fjernet og våpenhusdelen utvidet — i praksis en forlengelse av skipet vestover. Et tilbygg vest for dette igjen kom til i 1759. Et sakristi i øst skal ha kommet til en gang mellom 1853 og 1869, og det var takrytter på østre del av tilbygget i tre (fra 1800-tallet; tidligere hadde det vært takrytter over murdelen).

Tidligere kirke
Kirken var i middelalderen viet tilst. Laurentius, og det skal ha vært en undergjørende kilde (Mariakilden) i nærheten. Etter reformasjonen var kirken anneks til Eidsberg. Den er liten grunn til å tro annet enn at kirken ble solgt på auksjonen i 1723 for etterhvert å komme i kommunal eie, men det sier undersøkte kilder ingenting om. Rundt omkring 1730 ble altertavlen erstattet med Trøgstad kirkes avlagte altertavle, en katekismetavle med baldakin og vinger. Denne er nå på Folkenborg museum. Der finner man også prekestolen, mens døpefonten er overført til dagens kirke. En almissetavle er overført til museet, og for øvrig ser mye av inventaret ut til å ha funnet veien ut av historien.

Dagens kirke
Dagens Trømbog kirke ble tegnet av Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A.C. Furuholmen. Det er en langkirke i tre (laftet, men med utvendig og innvendig panel; øvre del av tårnet er i bindingsverk. Ifølge Norges kirker er kirken av samme type som Hærland kirke, hvilket formodentlig betyr etter samme tegninger. Den har i dag rundt 250 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble omfattende restaurert i 1954–55 under ledelse av Mons Løvfald. I det ytre ser vi at vinduene som ble satt inn, er forskjellige fra dem i Hærland kirke. Interiørfargene er etter forslag fra Søren Bergby, og Glassmalerier (se «Norges kirker») ble laget av Borgar Hauglid. Alterbildet ble byttet ut med det nåværende, som er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen ved at Kristus stiger ut av graven og kvinnene som vi vanligvis ser skue den tomme graven, står ved siden av, mens romerske soldater skjermer øynene for det sterke lyset. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden.» (Luk 24, 6) Ifølge «Norges kirker» er inventaret med unnntak av døpefonten tegnet av byggmester Furuholmen, så vi får anta at det også gjelder omrammingen til altertavlen, som henger sammen med alterbordet.

Prekestolen er i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Til å begynne med fikk den nye kirken en døpefont i tre, men middelalderdøpefonten av kleberstein er gjeninnsatt. Kirken har søyledekor som forestiller dødehavsruller, og de to kirkeklokkene — fra O. Olsen & Søn — er fra 1862 og 1879. Orgelet (1979; 16 stemmer, to manualer) kommer fra Bruno Christensen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1844 og 1881, og det arbeides p.t. for utvidelse. Et gravkapell i pusset tegl ble oppført rundt 1915. Menighetshuset ligger langs veien som fører til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solli kirke

Solli kirke

Solli kirke ble oppført i 1902–04 som kapell under Tune kirke, men tituleres siden 1997 som kirke. Skrivemåten «Soli» forekommer også. Kirken ble tegnet av Peter Hofstad, og tomten og halvparten av materialene ble gitt av Sanne og Soli Brug. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 145 sitteplasser. Den har vesttårn (strengt tatt i sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Vindfløyen i tårnets spir bærer årstallet 1902.

I kirkerommet er det orgelgalleri i sørvest. Interiøret er ikke minst preget av grønnfarger. Prekestolen står i nordkant av korbuen, og på motsatt side er en lesepult.

Den klassisistiske altertavlen har et korsfestelsesbilde som er malt av Anton Gundrosen. Prekestolen har seks fag og oppgang fra koret. Døpefonten i tre er kalkformet og sekskantet. Kirken hadde i begynnelsen et harmonium, men fikk i 1912 et 5 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Det fikk påmontert elektrisk vifte i 1963, men ble ødelagt av tørr luft og erklært defekt i 1985. Samme år ble det innkjøpt et elektronisk orgel. Så ble Jørgensen-orgelet restaurert og tatt i bruk igjen til jubileet i 2002. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1903.

Kirken er omgitt av kirkegården, som har et beskjedent antall graver. Nordvest for kirken er et uthus.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rømskog kirke

Rømskog kirke

Bakgrunn
Rømskog var inntil årsskiftet 2019/2020 innbegrepet av Indre Østfold, en liten kommune der det gikk raskt å telle opp valgstemmene. Så fra 1. januar 2020 er det en del av Aurskog-Høland kommune i Akershus — eller er det Viken? Rømskog ble utskilt fra Rødenes i 1902 og ligger litt bortgjemt ved svenskegrensen.

Kirkebygg
Rømskog kirke, som tidligere var anneks til Rødenes, ligger idyllisk til på et nes ved Rømsjøens østre bredd. Det har vært kirke her siden middelalderen. En stavkirke ble bygget rundt 1270, og denne er blitt bygget om og bygget på i mange omganger (1723, 1799, 1853, 1892) til man fikk dagens kirke, som er en langkirke. I 1723 fikk kirken et laftet kor, og i 1799 ble skipet erstattet med et laftet skip, som utgjør den vestre delen av dagens kirkeskip. I 1853 ble det laftede koret revet og skipet utvidet med 7 meter østover. Øst for dette kom det til et sakristi. Vesttårnet er fra 1892, og kirken ble restaurert utvendig og innvendig i 1952–57, da den fikk dagens utseende.

Rømskog kirke interiør
Koret. Foto: Vidar Iversen, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Kirken har galleri i vest og et godt stykke frem på nord- og sørsiden. Selve alteret er fra 1600-tallet og overført fra stavkirken. Som alterbilde fungerer et krusifiks skåret av Audun Bødtker i 1953. Prekestolen (i eik) er fra 1617, og døpefonten (der kummen bæres av fire engler) er fra rundt 1700. Den ene kirkeklokken er fra 1855, fra O. Olsen & Søn. Et orgel fra 1932 ble i 2004 avløst av et orgel bygget av Matthias Becker. Norges kirker har mer detaljerte opplysninger om inventaret og viser også bilder av det. Enkelte interiørbilder finnes også på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av en steinmur. Det står et bårehus / servicebygg på parkeringsplassen. Gravsøk kan utføres her.

Rømskog kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rokke kirke

Rokke kirke

Bakgrunn
På raet nord for Halden by finner vi Rokke middelaldersteinkirke i et landskap preget av siste istid. I nord er det bunmorener med skog og vann. Mot sør faller terrenget noe, og det er fin utsikt ut over fjorden over jordbrukslandskapet. Kirken antas å være oppført på 1100- eller 1200-tallet, og etter reformasjonen var den anneks til Berg. Inntil slutten av 1700-tallet hadde kirken egen kapellan som bodde på Rokke gård (nordøst for kirken).

Kirkebygg
Opprinnelig hadde kirken rektangulært skip (ca. 13,5 m x 11 m, noe smalnende mot øst) og smalere og lavere kor (ca. 7 m langt), med gavler i bordkledd bindingsverk. Koret ble revet i 1886, og kirken ble forlenget mot øst med en mur av teglskall og fikk polygonalt avsluttet kor. I vest er et lite våpenhus av tre fra 1966. Takrytteren stod opprinnelig midt på skipet, men er etter forlengelsen noe vest for midten. Murene er pusset og kalket utvendig og innvendig. Alle muråpninger skal være endret i forhold til det opprinnelige. En portal i sørmuren ble murt igjen i 1886, men er siden 1966 markert. Kirken ble pusset opp utvendig i 2010. Den har 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Sitt nåværende utseende har interiøret fått etter en omfattende rehabilitering i 1960-årene ledet av Arnstein Arneberg (gjenåpning: 22. oktober 1966). Rommet er preget av Arnebergs forkjærlighet for kvadratiske former, som i dette tilfellet omfatter også alterringen og korskillet med gitteråpningene samt — ikke minst — benkevangene. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest. Vinduene har glassmalerier fra 1968 av Borgar Hauglid (som samarbeidet med firmaet G.A. Larsen).

Altertavlen fra 1685 er en av få inventargjenstander som overlevde Arnebergs ryddeaksjon. Den ble skåret av Lars Ovesen fra Fredrikstad og representerer overgangen mellom bruskbarokk og akantusbarokk. Ganske påfallende er en rekke snodde søyler malt med marmorert maling. Den korsfestede Kristus i storfeltet er flankert av de fire evangelistene. I etasjen over ser vi Kristus med rikseplet flankert av helgnene Katarina og Barbara (eller muligens Gjertrud). Figuren øverst var opprinnelig en helgenfigur som ble utstyrt med fane og dermed omdefinert som den triumferende Kristus. Ved ombyggingen i 1886 ble tavlen først slått i stykker før kirketjeneren forbarmet seg over den og satte den sammen igjen. Tidens ånd krevde imidlertid at den ble overmalt, før den ble restaurert i 1938.

Ovesen laget også prekestol til kirken, men den er siden gått tapt. Den fikk i 1760 avløsning av en ny prekestol, som så ble byttet ut med en sekskantet stol på 1880-tallet. Denne er nå i kirkestallen. Arneberg erstattet den i sin tid med en ny og langt enklere prekestol som fikk tilnavnet «Kateteret», og det var ikke ment som kompliment. Arnebergs kateter ble så skiftet ut på 1970-tallet etter initiativ fra Per Lønning. Midtpanelet med Salvator Mundi-bilde fra 1760-stolen var oppbevart på låven på Eng gård i nærheten, og en ny stol ble tegnet der dette stykket ble satt inn.

Også døpefonter har kirken hatt flere av. Det finnes i dag tre fragmenter av en klebersteinsdøpefont fra middelalderen i Halden historiske samlinger, etter at fonten hadde lidd en ublid skjebne etter kirkelig bruk. På samme museum finnes en dåpsengel fra Rokke, populært kalt «Johannes den døber». Den skal ha kommet til kirken rundt 1800 og er etterhvert blitt ganske medtatt, men et dåpsfat i tinn som antas å ha tilhørt denne fonten, er fortsatt i kirken. Rundt 1886 ble dåpsengelen avløst av en enklere anordning: et rundt fat montert på et stativ. Denne ble så avløst av en ny font i 1928 av marmor (sannsynligvis fra Gjellebekk). Selve kummen ser ut til å være dreid, mens resten er åttekantet, og det hele danner en slags stor kalk, med et dåpsfat over kummen. Denne fonten er fortsatt i bruk i dag, og bak fonten henger en billedvev som ble laget av Gerd Birgit Gjølberg i 1983. «Vaskevannsstativet» befinner seg i kirkestallen, og på tidligere nevnte museum finnes også rester av en trefigur av Olav den hellige fra Rokke kirke.

Kirken hadde tidligere et fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1903. Dagens orgel har også fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk ved Arnebergs oppussing. Også prospektet ble endret ved den anledning.

Den ene av kirkeklokkene er fra 1775 og antas å være støpt i København. Den er uvanlig rikt dekorert. Den andre ble støpt av O. Olsen & Søn i 1898. Klokkene ringes automatisk, men det var manuell ringing så sent som på 1980-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, og det er parkeringsplass på vestsiden. På kirkebakken nordvest for kirken står et bårehus som ble oppført i 1962. På den andre siden av veien står det som en gang var kirkestall, og som nå er innredet som driftsbygning. Utenfor ses fremdeles en jernstang mellom to steiner som ble brukt til å binde hestene. I området rundt kirken er det nærmere åtti gamle gravhauger.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Rokke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjølstad kirke

Kjølstad kirke

Bakgrunn
Pella kapell var i dårlig stand og ble revet i 1977. Da hadde man allerede begynt å planlegge ny kirke, men det tok noen år før denne ble oppført og tatt i bruk.

Kirkebygg
Kjølstad kirke ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1982–86. Innvielsen var 7. september 1986, og kirken ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1989. Det dreier seg om en arbeidskirke som også inneholder bl.a. menighetskontorer samt — naturligvis — diverse aktivitetsrom. Kirken har 300 sitteplasser, inkludert tre siderom à 40 plasser.

Inventar
Alterbildet er et tredelt bilde. Det er ifølge kirkeleksikonet et vevet og knyttet teppe som ble laget i 1990 av tekstilkunstneren Åsa Pedersen. Midtbildet viser åpenbart et kors, og bak det ser det ut til å være en sol som sender ut stråler. Kirkeleksikonet beskriver motivet som Kristi oppstandelse. Prekestolen fra 1991 ble tegnet av arkitekten. Døpefonten (1991) er av tre, og orgelet (fra 1987) er elektronisk. Kirkerommet er møblert med vanlige stoler. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1987 og henger i en støpul ved siden av kirkebygget.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Borge gravlund benyttes.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 117–120
  • Tore Steinar Pettersen: Kirker i Østfold, Borg bispedømme (Tindlund Forlag: Fredrikstad, 2008), s. 36–37
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker om Pella kapell
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 690
  • Kirkesøk
  • Borge menighet

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Idd kirke

Idd kirke

Bakgrunn
Kirken på Iddesletta, en halv mils vei sørøst for Halden by, har stått der siden 1100-tallet eller der omkring. Det er skipet og koret som er fra middelalderen, og det antas at koret — som er uvanlig langt i forhold til skipet, selv for en middelalderkirke — ble forlenget i senmiddelalderen.

Kirkebygg, litt bygningshistorie
Det dreier seg om en romansk langkirke i stein med rett avsluttet kor. Kirken ble kjøpt av sogneprest Claus Wegener på auksjonen i 1723, og i 1730-årene ble to vinduer i korets østmur gjenmurt, og kirken fikk et tilbygg i gråstein med sakristi og gravkapell. Dette tilbygget har valmtak, mens de andre bygningsdelene har saltak — unntatt spiret på takrytteren midt på skipet. Skipets og korets gavler er av tre. Veggene er pusset og kalket både utvendig og innvendig, slik at murens struktur ikke er synlig. Ved arbeider på kirken har imidlertid steinene kommet til syne, senest i 2009. I vest er et våpenhus i bindingsverk. Det er første gang omtalt i 1817, og i 1904 ble det fraskilt et dåpsventerom mot sør. På 1880-tallet hadde gravkapelldelen i øst blitt tatt i bruk som dåpssakristi. Siden er det innlemmet i prestesakristiet. Kirken sies å ha 180 sitteplasser.

Skipet har bare ett vindu i sørveggen, og det har nok blitt utvidet i forhold til opprinnelig størrelse. Koret har et lignende, men noe mindre vindu (også rektangulært) samt en rundbuet døråpning som har vært endret på. Den rundbuede koråpningen er ca. 3,7 meter bred, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Skipet har gallerier i vest (med orgel) og nord. Nordveggene er vindusløse.

Kirken ble brukt som magasin av svenskene i 1660 og var i dårlig stand ved salget på 1700-tallet. Den ble imidlertid omfattende istandsatt i 1834. Det ble vurdert å rive kirken etter jordskjelvet i 1904, men den ble istandsatt. Interiøret ble restaurert i 1922 ved Domenico Erdmann. Av middelalderinventar finnes to krusifikser, en døpefont og en defekt mikaelsfigur. Ellers er altertavle og prekestol fra midten av 1600-tallet.

Interiør
Det er gallerier langs skipets vestvegg og nordvegg. Koråpningen er rundtbuet, og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Murene er pusset og hvikalket (innvendig så vel som utvendig).

Inventar
En altertavle fra 1622 (malt av «Nils Maler») er gått tapt, idet den ble avløst av dagens altertavle allerede i 1656. Tavlen har to etasjer og søyler og andre arkitektoniske elementer samt vinger som minner litt om bruskbarokk. I det største feltet finner vi nattverdens innstiftelsesord, mens det lille bildet i etasjen over viser en hodeskalle med knokler og liljer. En slags sen versjon av katekismetavle, altså, selv om de barokke innslagene skaper forventninger om bilder. Tavlen har for øvrig innlagt intarsia.

For prekestol har det vært en lignende utskifting, altså stol fra 1622 byttet ut i 1656. Dagens prekestol (i skipets sørøstre hjørne) er av eik og furu og har intarsia. Storfeltene har evangelistbilder, og stolen har spiraldreide hjørnesøyler. Himlingen er sekskantet. Både altertavlen og prekestolen var overmalt, men ble restaurert i 1922.

Døpefonten i kleberstein antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er i to deler og har et karakteristisk mønster rundt kummen. Det finnes en kopi av den i Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Full nedsenking har ikke vært praktisert på en stund, og et dåpsfat i messing dekker over kummen. Over dette igjen står et mindre, åttekantet fat fra 1735.

Av andre inventargjenstander kan nevnes en rekke forseggjorte stoler (brudestoler mm.) og gammelt kirkesølv, og fra kirkens historie er det mange beretninger om tyveri av sistnevnte.

Kirken fikk sitt første orgel (Olsen & Jørgensen) i 1897. Det hadde fire stemmer og ble skiftet ut med et litt større orgel i 1920. Dette var utsatt for mus, og ble sendt på museum i 1970, nærmere bestemt Halden historiske samlinger. Et ti stemmers orgel fra Jan Erik Spigseth kom på plass i kirken samtidig. Dette fikk relativt tidlig problemer som ikke har latt seg reparere, og allerede i 1989 fikk kirken et digitalt orgel av merket Allen.

Kirken har to kirkeklokker. Den ene ble støpt av av Nils Knudsen Dahl i 1766 og den andre av O. Olsen & Søn i 1845. Automatisk ringing ble installert i 1986.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger i det nordøstre hjørnet av kirkegården, som er blitt utvidet flere ganger. Et stykke sør for kirken står et gravkapell som ble oppført i 1937. Ved parkeringsplassen står en driftsbygning. Dessuten finnes et menighetshus ved Karsholm, noen hundre meter nordover langs fylkesvei 220. Prestegården ble lagt ut for salg i 2014.

Idd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gressvik kirke

Gressvik kirke
Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.

Gressvik kirke
Gressvik kirke
Gressvik kirke

Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.

Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.

Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.

Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.

Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.

Gressvik kirkegård
Gressvik kirkegård
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glemmen nye kirke

Glemmen nye kirke
Bakgrunn
Da Glemmen gamle kirke i 1851 kom i kommunal eie etter å ha vært på private hender siden den store kirkeauksjonen i 1723, var man for lengst enige om å oppføre ny kirke. Den gamle kirken ble nemlig ansett som usentralt plassert og for liten til det voksende folketallet. Tomt ble gitt av Jacob Apenes, og ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Murerarbeidet ble utført av murmester J.P. Lilje og tømmerarbeidet av tømmermester Bielenberg (formodentlig samme mann som litt senere oppførte Austmarka kirke).

Glemmen kirke før brannen
Glemmen kirke før brannen. Küenholdt-postkort fra 1920-årene, fra Wikimedia Commons.

Bygningshistorie
Glemmen nye kirke ble innviet den 30. november 1853 og var en langkirke i tegl. I 1883 ble Glemmen eget prestegjeld (etter at kirken til da hadde vært anneks til Fredrikstad), og i 1887-88 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Henrik Thrap-Meyer. Da økte antall sitteplasser fra 700 til 1200. Natt til 20. oktober 1944 brant kirken, og bare murene stod igjen. Menigheten henvendte seg til Arnstein Arneberg, som laget planer for gjenoppbygging av kirken på de gamle murene. Dette ble gjennomført etter krigen, og kirken slik vi ser den i dag, ble innviet den 30. oktober 1949. Kirken er stadig en korskirke i tegl. Den har ifølge Kirkesøk 300 sitteplasser, mens den noe eldre boken «På kirkevei i Domprostiet» opererer med 800.

Glemmen kirke
Glemmen kirke

Kirkebygg
Det ytre omrisset skal være ganske likt gamlekirkens, men koret ble utvidet, og under koret er det sprengt i fjellet og ryddet plass til et gravkapell med 200 plasser. Vesttårnet er også gjort høyere enn tidligere, og høyt oppe har det granittrelieffer av de fire evangelistene, modellert av Emma Mathiassen. Ved hovedportalen er et relieff som viser st. Mikaels kamp med dragen, og på hver side er det figurer av Moses og apostelen Johannes. De er modellert av Emma Mathiassen og utført av Håkon Helgesen.

Interiør og inventar
Interiøret er ganske forskjellig fra tidligere, med søylerader og tønnehvelv. Koret er utsmykket av Hugo Lous Mohr, som ofte fulgte med når Arneberg arbeidet med kirker. Bak alteret er en freske som kalles «Kristus i universet», og over det er et bilde av nattverdens innstiftelse. Korets takhvelving har en stilisert stjernehimmel.

På selve alteret står et krusifiks som er en kopi av kristusfiguren i Glemmen gamle kirke, skåret av Anthon Røvik. Røvik har også skåret figuren av den hellige Cecilia på orgelprospektet samt laget utskjæringene på prekestolen og døpefonten. Prekestolen er tegnet av Arneberg og har en johannesørn rett foran og medaljonger med duer på skråsidene samt lam på langsidene. Også den åttekantede, kalkformede døpefonten er i utgangspunktet tegnet av Arneberg.

Kåre Jonsborg har malt apostelfigurer over søylebuene og kristne symboler på galleribrystningen.

Den nye kirken fikk et 41 stemmers Jørgensen-orgel, og det orgelet er fremdeles i bruk. Det ble restaurert av Klais Orgelbau i 2008. Egil Hovland var organist her i en årrekke. Det er mye musikkvirksomhet knyttet til kirken, også korsang.

De to kirkeklokkene er støpt av det selskapet som nå kalles Olsen Nauen, med gjenbruk av metall fra de ødelagte gamleklokkene.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet ble ominnredet til menighetssal i 1964, og ved inngangen er det to bronsedører med navnene på 56 ofre for den 2. verdenskrig. Over disse er et relieff av en engel som kneler og ber, tegnet av Arnstein Arneberg. Det tidligere likrommet ved gravkapellet er nå kjøkken, og et mariakapell som var innredet over dåpskapellet, brukes i våre dager som kontor.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Kirkegården ble tatt i bruk i 1853, altså samme år som kirken opprinnelig ble innviet. Den er siden utvidet et par ganger. I 1922 ble et flott parkanlegg innviet. I tillegg til nevnte navneplater finnes et par krigsgraver på kirkegården.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden