Bremanger kommune må sies å ha relativt mange kirkebygg i forhold til innbyggerantallet: åtte kirker og kapeller på under 4000 innbyggere. Berle kirke (før 1999 titulert som kapell) er det nyeste av disse. Det ble tegnet av Alf Apelseth og vigslet den 3. juli 1977. Vi har å gjøre med en arbeidskirke som har likhetstrekk med samme arkitekts kirker Nordsida og Kilsfjord. Berle er ganske langt øst på Bremangerlandet og har nokså spredt bosetning. Området sognet tidligere til Rugsund, og arbeidet for lokal kirke pågikk over det meste av 1900-tallet.
Arbeidskirken har ifølge Kirkesøk 210 sitteplasser, og selve kirkerommet er møblert som en langkirke. Den har jærstoler snarere enn tradisjonelle benker. Området innenfor alterringen utgjør et slags podium, litt høyere enn resten av kirkerommet. Altertavlen (fra 1992) er utskåret i tre av Ingjerd Pettersen-Hagh og Kari Melvær, og illustrerer Peters fiskefangst (jf. Luk 5, 1–11). Selve alteret er tegnet av arkitekt, i likhet med døpefonten og — formodentlig — prekestolen. Vestre-orgelet er også på alder med kirken, mens kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1932 til kirkegården.
Stedet fikk gravplass allerede i 1893. Den ligger noen titalls meter sørvest for kirken.
Bakgrunn
Første kirke i Stavang ble oppført i 1871–72, og sognet bærer fortsatt det gamle navnet Bru. Før flyttingen til Stavang lå kirkestedet på Svanøy, der det hadde vært kirke siden middelalderen. Denne kirken var etterhvert i svært dårlig stand, og da det ble aktuelt å dele det gamle Kinn prestegjeld, ble kirkestedet for Bru flyttet til Stavang, der ny kirke og prestegård ble oppført.
Stavang 1 Den første kirken ble tegnet av Christian Christie og oppført av byggmester John Alver. Den stod ferdig i oktober 1872, men ble vigslet først den 23. april 1873. Dette var en treskipet langkirke som hadde visse likhetstrekk med Kyrkjebø kirke, som også var et samarbeid mellom Christie og Alver. Denne kirken ble truffet av lynet natt til lille julaften 1951 og brant ned til grunnen. Altertavlen og noe kirkesølv ble imidlertid berget.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke er tegnet av Ole Halvorsen, og ansvarlig for murarbeidet ved oppføringen var Andreas Hjelmeland og for trearbeidet Jan Arvidson. Kirken ble vigslet den 16. juni 1957. Det er en langkirke i tegl med 312 sitteplasser. Kirken har tårn i vest-nordvest, og koret er rett avsluttet. Nord for koret er en fløy med menighetssal vinkelrett på kirkens langdeakse, og på sørsiden er det sakristi. Teglveggene er pusset og hvitmalt både utvendig og innvendig.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står til høyre for koråpningen og har oppgang fra sakristiet. Som alterbilde fungerer et glassmaleri i vinduet i korets fondvegg. Det er laget av Egill Rognaldsen og viser Kristi himmelferd. Altertavlen fra kirken som brant, henger i menighetssalen. Døpefonten (fra 1957) har en innfelte mosaikker av Ellen Hernæs på fire sider. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1957 og to klokker fra O. Olsen & Søn, formodentlig fra samme år (skjønt «På kyrkjeferd i Sogn & Fjordane» daterer dem til 1952).
Kirkegård og omgivelser Kirkegården ligger nordøst for kirken og er (for det meste) omgitt av en steinmur. Utenfor kirkegården er en minnebauta over krigsofre.
Bakgrunn
Rugsund i Bremanger (tidligere i Davik kommune og før det igjen i Eid prestegjeld) har hatt kirke siden middelalderen. Dagens kirke står på Hessevåg (gnr. 93) på fastlandet, mens de tidligere kirkene stod på Rugsund (gnr. 54 eller 91) på Rugsundøya, like over sundet. Kirken (eller presten) er omtalt i Bergens kalvskinn (ca. 1330). Dette var trolig en stavkirke, og den ble avløst av en tømmerkirke på midten av 1600-tallet, en langkirke med skip, kor og våpenhus. Kirken brant ned til grunnen etter lynnedslag den 5. mars 1834. Etter dette ble kirkestedet flyttet til fastlandet, og noe av grunnen skal være at grunnen ute på øya var dårlig egnet som kirkegård.
Kirkebygg
Byggingen er basert på typetegninger av H.D.F. Linstow, og kirken ble oppført av byggmestrene Strømme og Strømsheim fra Sykkylven. Den ble vigslet den 2. oktober 1838. Rugsund kirke er en langkirke i tre med rundt 250 (?) sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier på hver side. Kirken sammenlignes iblant med Utvik kirke (som har blitt litt endret gjennom årene), og det kan se ut til at samme tegninger ligger til grunn.
Interiør og inventar
Innvendig er kirken svært forskjellig fra Utvik og bærer preg av endringer gjort i 1911/1912. Takhimlingen er relativt uvanlig, og orgelgalleriet er over koret. Det er galleri også i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er dekormaling på korveggene. Vinduene i koret og skipet har glassmalerier fra 1911, til sammen 28.
Også mye av inventaret er fra 1911. Det gjelder altertavle, prekestol og døpefont samt den ene kirkeklokken. Alterbildet er malt av Lars Kinsarvik og viser Jesus som går på vannet. På vestgalleriet henger dessuten en eldre tavle med et nattverdsbilde malt av H. Reusch (formodentlig Hans Leganger Reusch).
Kinsarvik står også bak prekestolen og døpefonten, sistnevnte sammen med Rasmus Bortne. En lysekrone fra 1719 er blant de få gjenstandene som finnes etter gamlekirken (formodentlig sammen med en kalk og disk fra 1712). Av de to klokkene er én støpt av Wingaard & Bouilly, den andre av O. Olsen & Søn (til restaureringen i 1911). Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot fjorden. Nordvest for kirken står et servicebygg.
Mjømna er en øy i Gulen kommune, og dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet og oppført av byggmester Anders Korsvold og vigslet den 5. november 1901. Det dreier seg om en langkirke i tre med 310 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier. Kirken ble restaurert til femtiårsjubileet og fikk ved den anledning dagens farger.
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Kirken står i nordkant av kirkegården. På kirkegården er et krigsminnesmerke i form av en stor bauta avduket i 1945. Et bårehus/servicebygg er fra 1973.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 68–69
Det har stått kirke på Engja (gnr. 132) i Guddal (Fjaler kommune) siden middelalderen. Kirken er nevnt i 1327–28. Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (omtalt 1686). Denne kirken ble så grundig ombygget i 1870 (ved byggmester John Alver) at den gjerne regnes som nyoppført da. Kirken ble ellers påbygget sakristi rundt 1924 og restaurert til jubileet i 1970.
Guddal kirke er en laftet langkirke med 135 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Innvendig har den orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. To vinduer har glassmalerier av Kurth Rognaldsen fra 1941. De viser korsfestelsen og oppstandelsen.
Bakgrunn, kirkebygg Bjordal er på østsiden av Fuglsetfjorden, i den delen av Høyanger kommune som er sør for Sognefjorden. Dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet av Victor Nordan, oppført av byggmester Jo Hove fra Vik og vigslet den 1. november 1906. Det dreier seg om en liten langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 160 sitteplasser. Orienteringen er fra nord mot sør. Det er altså tårn i nord, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Ved tårnet er et par små tilbygg hvorav det ene inneholder kjøkken.
Interiør og inventar
Kirken var opprinnelig gulmalt innvendig, men fikk gråaktig interiørfarge i 1965. Bilder på Kirkesøk tyder på at det har foregått oppussing på 2000-tallet, og det kan se ut til at man har endret interiørfargene igjen. Det er orgelgalleri (1999, under oppussing) innenfor inngangen. Koret (1999, under oppussing) åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv. Blikkfanget er et fargerikt glassmaleri i fondveggens vindu. Det er laget av Egill Rognaldsen i 1935 og viser korsfestelsen. Det var opprinnelig tenkt brukt i en annen kirke. Prekestolen ble laget av byggmesteren da kirken var ny, og døpefonten er formgitt av arkitekten. Klokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Orgelet er ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1898, men kom til Bjordal i 1955. Orgelregisteret daterer det til 1910.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Tett inntil kirken på vestsiden står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 78–79
Margrethe Henden Aaraas: Bjordal kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
Flora kapell i Selbu ble tegnet av Anton Kjeldstad og Ivar Grylland og oppført i 1936. Det er en laftet langkirke med 140 sitteplasser. Skipet har valmtak med takrytter med løkkuppel midt på mønet, og koret er rett avsluttet.
Innvendig har kapellet orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Kirkeleksikonet opplyser følgende om inventaret: Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Anton Kjeldstad i 1936. Prekestolen er laget av John Renå og døpefonten av Olav Engen. To klokker er støpt av Olsen & Søn i 1936, mens orgelet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1959.
Kapellet står relativt langt sør på kirkegården, som ligger sør for fylkesvei 6730 (tidligere 976).
Pella forsamlingshus eller menighetshus ble oppført i 1876. I 1907 ble det overtatt av Borge menighet og bygget om for å brukes som kirke. Det ble oppført et tårn ved inngangen i nord og kor i sør. Bygget var i tegl som var upusset utvendig. Interiøret var nygotisk og hvitlakkert. Som altertavle brukte man ifølge Norges kirker et hvitt trekors på grønn filtbakgrunn, men Digitalt museum avbilder en altertavle med et bilde som åpenbart viser Jesus. Orgelet hadde seks stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen, mens klokkene var støpt av O. Olsen & Søn. Kapellet led etterhvert under dårlig vedlikehold og ble revet i 1977, noen år før Kjølstad kirke ble oppført.
Bakgrunn, tidligere kirke Odda er best kjent som industristed — eller tidligere sådan — men stedet har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på grunnen til prestegården (gnr. 60), som i sin tid bar Odda-navnet. En steinkirke antas oppført på 1200-tallet og kan ha hatt en forgjenger i form av en trekirke. Steinkirken stod lenger nord enn dagens kirke. Den var en langkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Steinkirken ble revet etter langvarig diskusjon om utvidelse kontra nybygging.
Et par kleberteinshoder fra det nordvestre hjørnet er bevart, og i de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale. Maria med barnet er avbildet i midtfeltet, med fire andre bilder omkring. Frontalet er forklart her.
Dagens kirke
Forbildet for dagens Odda kirke skal ha vært Øystese kirke , som ifølge «Norges kirker ble tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmesteren var den samme for de to kirkene, Askild Aase. Odda kirke ble vigslet den 4. november 1870. Siden ble den omfattende fornyet i 1955 under ledelse av Torgeir Alvsaker.
Odda kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er polygonalt avsluttet og har et utbygg på nordsiden som er blitt ominnredet til forsamlingsrom og kjøkken. Kirken er preget av sveitserstil, ikke minst vinduene.
Interiør og inventar
Middelalderkirkens inngangsdør står på utstilling i våpenhuset. Kirkerommet er delt i tre av to søylerader, og midtpartiet har tønnehvelv, mens sidepartiene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er et lavt korskille. Skråvinduene i koret har glassmalerier. Det til venstre (nord) fremstiller inntoget i Jerusalem, det til høyre oppstandelsen.
Altertavlen er opprinnelig et renessansearbeid som etter å ha vært ute av bruk har fått erstattet forsvunne deler. Tavlen har en rekke bilder. Predellaen har tre bilder med nattverden i midten, flankert av evangelistene Lukas og Johannes. I det store hovedfeltet ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og evangelisten Matteus til venstre og Aron og evangelisten Markus til høyre. I midtfeltet øverst vises oppstandelsen — et senere bilde enn de andre. En malt innskrift på baksiden av predellaen daterer tavlen til 1688. En periode da kirken var ny, ble (deler av) den gamle altertavlen montert i en nygotisk ramme og farger endret. Toppstykket skal være sendt til Nordiska museet i Stockholm.
Den åttekantede prekestolen har seks fag med tomme speilfyllinger og står til høyre i koråpningen. Det finnes også en lesepult. Også døpefontetn (fra 1955) er åttekantet. Dagens orgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har to klokker støpt av det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, i 1896 og én klokke støpt av Conradt Aach (Bergen) i 1756.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble oppført litt utenfor den gamle kirkegården. I dag er det ytterst få graver igjen, men vest for kirken står et minnesmerke over napoleonskrigene. I 1932 ble en ny gravlund tatt i bruk på Berjaflot, og det er den som brukes i dag. Et gravkapell etter tegninger av Torgeir Alvsaker ble oppført der i 1934. Et krematorium ble oppført i tilknytning til kapellet på nordvestsiden i 1958. Det ligger nærmest skjult bak kapellet inn mot skogen. Kapellet sies å ha et Jørgensen-orgel
Bakgrunn
Det som inntil 1972 var Fana kommune, utgjør i dag en stor del av Bergen kommunes areal. Fana kirke er fra middelalderen, men har naturligvis gjennomgått enkelte endringer opp gjennom årene. Kirken er første gang nevnt i 1228, da det er snakk om at Det hellige kors’ kirke og hospital har blitt grunnlagt på nytt eller fra nytt av. Det er uklart hvorvidt dette betyr at at kirke og hospital ble oppført på denne tiden, eller om det dreide seg om en ombygging eller gjenoppføring. Det eldste murverket sies å ha kjennetegn som gjør at det tidfestes til før 1200. Ting tyder ellers på at kirken var sognekirke i tillegg til å være hospitalskirke. Hospitalet skal ha ligget vest for kirken, og murrester fantes på slutten av 1700-tallet, men er borte i dag.
Fana kirke ble for øvrig overtatt av korsbrødrene ved Apostelkirken i 1303, og i 1308 ble det omtalt som et av de kongelige kapellene. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og hadde flere private eiere før den havnet på kommunens hender i 1862. Kirken ligger på en voll nordvest for Fanaelva, som i middelalderen dannet grensen mellom Nordhordland og Sunnhordland.
Slik så kirken ut fra 1870 til 1920-tallet. Foto: Christian Christiansen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.
Kirkebygg
Fana kirke er en langkirke av stein med smalere og lavere, rett avsluttet kor. Ifølge «Norges kirker» har kirken trolig hatt et vesttårn som brant i 1644 etter lynnedslag. Christian Christie, som målte opp kirken i 1860, mente at skipet opprinnelig hadde vært lengre enn det var da; det er mulig han fant rester av en grunnmurt tårn. Det har vært flere ombygginger, så som i 1870 etter planer av Askild Aase og i 1926–27 og 1953 etter planer av Frederik Konow Lund. Ved Aases ombygging ble kirken forlenget, og de gamle vindusåpningene ødelagt, mens Konow Lunds ombygginger har forsøkt å rekonstruere noen av de tapte detaljene. Kirken har 450 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Interiør og inventar
I vest over våpenhuset er det orgelgalleri med spissbuet åpning inn til kirkerommet. Også koråpningen i øst er spissbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alt det gamle inventar var blitt fjernet i 1870, og i 1926–27 fikk kirken igjen nytt inventar. Unntaket er altrbildet, som ble behold, men fikk ny omramming. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. Det finnes for øvrig et par alterskapfigurer på Historisk museum som muligens stammer fra Fana. Hvis dette stemmer, har altså kirken hatt et alterskap.
Vinduene i koret fikk glassmalerier i 1926–27, mens vinduene i skipet fikk det i 1953, alle ved Bernhard Greve. Middelalderdøpefontens fot og skaft er i Bergens museum, men fonten som brukes, er kopiert etter dette med tillegg av en kum rekonstruert etter en tegning av Christie. Det finnes et par middelalderklokker samt en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1971. Orgelhistorien kan følges i Norsk orgelregister. Kirken har i dag et Jørgensen-orgel fra 1969.
Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.
Kirkegård og omgivelser Kirkegården strekker seg opp skråningen vest for Titlestadvegen, og kirken står nær kirkegårdens sørvestre hjørne. Sørøst for kirken og forbundet med den via en lav fløy er en steinbygning med kapell/sakristi tegnet av Frederik Konow Lund og oppført i 1927. Nordøst for kirken er et menighetshus oppført i 1965–66 — også det tegnet av Konow Lund.
Opp Titlestadvegen. Ved siden av kirken er et kapelltilbygg tegnet av Frederik Konow Lund, og lenger oppi veien ser vi menighetshuset, som er tegnet av samme arkitekt.
Kilder og videre lesning:
Hans-Emil Lidén: «Fana kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 1; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27581-5), s. 1–23 (også arkivert nettside)
.jpg.iCf3jszrMeMHJUdjgBkA.DCv8VCT-bL.jpg){kind=link}
.jpg.iCf-mdLrMVvpO0djgBkA.R9rtVOGPs2.jpg){kind=link}
.jpg.iCfb98zrMYOfI0djgBkA.KxDw4zZHx8.jpg){kind=link}
