Stikkord: Ole Stein

Spydeberg kirke

Spydeberg kirke

Bakgrunn
Spydebergs første kirke ble muligens oppført på 1200-tallet og var viet til den hellige Margrete. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok (1398). Vi snakker om bygdas tradisjonelle hovedkirke. Denne steinkirken gikk som andre kirker på auksjon i 1723 og hadde etter det flere eiere. Natten mellom 20. og 21. oktober 1841 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Det som stod igjen, ble revet, men noe stein ble gjenbrukt. Steiner med buet overflate blant disse tyder på at den tidligere kirken hadde apsis, selv om ingen slik er omtalt i litteraturen. Noe inventar ble reddet ut, deriblant døpefonten, et krusifiks og to madonnaskulpturer.

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Den har visse fellestrekk med en tegning av H.D.F. Linstow fra 1829, skjønt denne hadde vesttårn. Lührs tegning(er) ble sett over av Johan Henrik Nebelong, som anbefalte at kirken fikk vesttårn, men slik ble det ikke. Spydeberg kirke har rektangulær form og valmtak med en åttekantet takrytter midt på. Formen er strengt klassisistisk og symmetrisk om to akser. Det er altså en steinkirke, og den er pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirken ble innviet i 1844 og har 230 sitteplasser.

Spydeberg kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier rundt alle veggene. Under hvert av galleriene i nord og sør er det to doriske søyler. Det er ikke noe markert korskille, men korets gulv er litt høyere enn skipets. Innenfor vestportalen er det vindfang under vestgalleriet med trapper opp til galleriet. Under østgalleriet er det vindfang mot østportalen og inngang til sakristier. I koret er det stol for prestefamilien i nord og klokkerfamilien i sør, og det sies at førstnevnte stol ble ødelagt i 1955 da prekestolen fikk sin nåværende plassering. Norges kirker forteller om fargene fra empiretiden, og sier at interiør og inventar ble endret i 1950–55 etter planer av arkitekt Asbjørn Stein. Man skal ha gått tilbake til de opprinnelige fargene.

Alteret hadde en kopi i gipsrelieff av Leonardo da Vincis nattverdsbilde (fra Santa Maira delle Grazie i Milano). Selve altertavlen er utført av (formodentlig A.C.) Furuholmen, og bildet er malt av Dina Aschehoug i 1900 etter alterbildet i Emmauskirken i København, som er malt av Anton Dorph, visstnok etter forelegg av Carl Bloch. Bildet viser emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos os, Herre!» (Luk 24, 29).

Prekestolen står på nordsiden i koret, som sies å være den opprinnelig tiltenkte plasseringen, men i begynnelsen og frem til 1887 var stolen plassert over alteret. Da fikk kirken en prekestol tegnet av Furuholmen, for så å bli skiftet ut i 1955. Ifølge Norges kirker dreide det seg om en ny prekestol.

Den kalkformede døpefonten er av kleberstein og har tre border. Den var overmalt, men ble renset i 1900.

Ifølge Norges kirker fikk Spydeberg kirke i 1888 et orgel bygget av J.D. Engh (hvis det da ikke menes Isak Olsen Engh). Dagens orgel ser ut til å være et ble bygget av Jørgensen-orgel fra 1955. I 2012 ble det meldt at orgelet skulle repareres, og vi må vel kunne anta at dette har skjedd. De to kirkeklokkene er fra 1595 og 1625.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård som har vært utvidet flere ganger. Hoveddelen strekker seg nordover fra kirken, for på sørsiden begynner det å skrå nedover bakken. Et gravkapell ble oppført i 1922 og restaurert i 1939–40 etter planer av Harald Sund. Også senere er det pusset opp, skjønt pussen flasset av litt per 2012. Kapellet har ca. 30 sitteplasser. Altertavlen er malt av Ragnhild Ender i 1925 i kopi etter et bilde av faren. Det viser kvinnene ved graven (opprinnelig malt til Kampen kirke i Oslo). Det finnes et harmonium fra Hörügel. Over østinngangen er et relieff av erkeengelen Mikael laget av Arthur Gustavson. Tidligere var det staller på kirkebakken.

Prestegården er fra 1700-tallet og ligger på østsiden av fylkesvei 122. Gården ble solgt for noen år siden og drives av en stiftelse. Den har et eget nettsted.

Spydeberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsberg kirke

Eidsberg kirke

Bakgrunn
Eidsbergs hovedkirke er fra middelalderen, selv om dagens utseende bærer sterkt preg av en utbygging i 1880–81. Kirken har navn etter prestegården, og det er vel grunn til å tro at denne delen av bygda var viktigere i tidligere tider. I dag bor over halvparten av kommunens befolkning i kommunesenteret Mysen. Norges kirker omtaler en tidligere kirke som så skal ha blitt avløst av den som fortsatt står, på siste halvdel av 1200-tallet. Ellers varierer tidsangivelser, idet noen kilder snakker om siste halvdel av det 12. århundre (dvs. 1100-tallet).

Kirkebygg
Vi har uansett å gjøre med en gotisk korskirke i stein som i middelalderen var viet til Olav den hellige. Den brant en gang i middelalderen. Det finnes fortsatt steiner med brannskader, og noe er erstattet med tegl. Kirken gikk på auksjon i 1723 som andre kirker her til lands før den i 1849 havnet på kommunens hender sammen med to andre kirker (formodentlig Trømborg og Hærland). I 1880-81 var det en omfattende ombygging (ved Paul Due) der koret, sakristiet og østre tredjedel av skipet ble revet. Kirken fikk nye deler av pusset tegl og ble til den korskirken vi ser i dag. Tverrarmene har sakristier i øst og trappehus i vest. Øvre del av vesttårnet ble murt om. Middelalderdelen av tårnet har svært kraftige murer — opp mot 2,5 meter — og eneste inngang til tårnet og til loftet over skipet er gjennom en smal dør i østre hjørne av tårnets sørvegg innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser. Dette er noe mindre enn det som står i eldre oppslagsverker, så det er grunn til å tro at det er blitt redusert.

Interiør
Innvendig har kirken gallerier i vest og i tverrskipene. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Veggene er pusset.

Inventar
Altertavlen er i bruskbarokk. I midtfeltene ser vi korsfestelsen og oppstandelsen (eller himmelfarten). Korsfestelsesbildet er flankert av figurer av Moses og Aron. Øverst troner den seirende Kristus, og rundt omkring er det apostelfigurer. Tavlen ble malt om på slutten av 1700-tallet.

Prekestolen i eik er utført av to bilthuggere i 1662, hvorav den ene antas å være Christopher Ridder. (Wikipedia tilskriver også altertavlen til Ridder, uten at det fremgår hva dette bygger på.) Stolen har fem fag med fyllinger, og under bueportaler ser vi Kristus og de fire evangelistene. Den gamle oppgangen er gått tapt. Den hadde figurer av Adam og Eva. Døpefonten av kleberstein er fra midten av 1200-tallet. Den stod tidligere i et dåpshus.

Kirken hadde tidligere et 8 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1889. Dagens orgel ble bygget i 2000 av Ryde & Berg. Lokalavisen har et intervju med organisten, som åpenbart er begeistret for orgelet, som sies å være et godt konsertorgel.

Kirken har tre klokker. Den eldste er fra 1582, men ble omstøpt rundt 1730 av Friderich Meier. En annen er fra 1625. Den tredje ble støpt av O. Olsen & Søn i 1863. Kirken har en rekke steinskulpturer, og «Norges kirker» beskriver også en rekke andre inventargjenstander, men har ikke bilder. Det har derimot Wikimedia Commons og Kirkesøk. Det finnes også gjenstander fra Eidsberg på museer, for eksempel et relikvieskrin på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har en rekke gamle gravminner. I 1976 ble 25 av dem fredet. Vest for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Ole Stein og oppført i 1932. Kapellet har et apsidalt avsluttet kor med malte draperier og forskjellige figurer samt katedralglass med korsmotiv utført av G.A. Larsen. Like nord for kirken er en kirkestue, mens prestegården ligger øst for kirken, på den andre siden av Rakkestadveien (fylkesvei 124)

I området har det tidligere vært andre kirker. Folkenborg kirke lå ca. 4 km nordover, mens Hen kirke lå rundt 5 km lenger sør.

Eidsberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berg kirke

Berg kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Berg kirke er den største av Haldens middelalderkirker og antas også å være den eldste, fra begynnelsen av 1100-tallet. Vi er et par kilometer nord for Iddefjorden og nordvest for Halden by. Denne steinkirken har rektangulært skip og et rett avsluttet kor som er smalere enn skipet og usedvanlig langt, muligens etter en utvidelse i senmiddelalderen. På vestre del av skipets møne står en takrytter. Et murt sakristi med pulttak ble oppført øst for koret i 1876. Ved samme anledning ble restene av et gravkapell fra ca. 1643 fjernet. Kirken har i perioder vært i dårlig stand, og murene slo sprekker på 1600-tallet. Kirken ble kommunal eiendom i 1850 og ble restaurert etter tegninger av Christian Christie i 1876 og i 1936–37 under ledelse av Andreas Nygaard. Dagens korbue stammer fra sistnevnte anledning. For øvrig later det til at dør- og vindusåpninger har vært endret endel gjennom tidene. Derimot har Berg kirke i motsetning til f.eks. Rokke beholdt sørportalen som hovedinngang, og kirken har ikke vestportal eller våpenhus. Kirken ble restaurert også i 1967 og er pusset opp flere ganger siden. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 240.

Berg kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. I koret er det faste benker langs nord- og sørveggen.

Alteret og altertavlen står langt øst i koret. Alteret i renessansestil har to buefelt. Altertavlen ble trolig skåret av en Niels snekker i 1615 og er også i renessansestil, mens vingene i bruskbarokk er skåret av Lars Ovesen i 1697. Det er en katekismetavle med nattverdens innstiftelsesord, men den har også enkelte utskårne figurer, deriblant et krusifiks midt i hovedetasjen mellom et par buefelt. Tavlen bærer dessuten Kristian IVs våpenskjold. Tavlen var overmalt, men ble restaurert i 1936.

Prekestolen er i korbuens sørkant. Også den skal være skåret av Niels snekker — i 1629. I de fire hovedfeltene finner vi evangelistene. Også prekestolen var overmalt og ble restaurert i 1936. Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1150 og står på en sokkel fra 1936.

Kirken fikk orgel i 1858. I 1884 ble det installert et syv stemmers orgel fra August Nielsen. Dagens orgel (1967) har ti stemmer og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det er litt motstridende rapporter om kirkeklokkene, men ifølge «Norges kirker» er den ene støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1791 og den andre av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det eldste gravminnet på kirkegården skal være fra 1600-tallet. På kirkegården står en bauta over eidsvollsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount. Et lite gravkapell ble oppført på kirkegården i 1914. Dette ble i 1940 avløst av et noe større gravkapell med 120 sitteplasser, tegnet av Ole Stein. Det har alter med altertavle laget av Borgar Hauglid. Prestegården ligger like sør for kirken.

Menighetsbladet for Halden-menighetene kan leses på fellesrådets nettsted.

Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lademoen kirke

Lademoen kirke
Foto: Petr Šmerkl, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirkebygg
Lademoen kirke er Trondheims nest største kirke, bare overgått av Nidarosdomen. Den ligger i Lademoparken, mellom Innherredsveien og Mellomveien. Kirken ble tegnet av Ole Stein, mens Ingvald Alstad var utførende arkitekt. Den ble innviet 15. november 1905. Lademoen menighet ble formelt utskilt fra Bakke først i 1908. Kirken hadde opprinnelig 1054 sitteplasser, men har i dag rundt 500, ifølge Kirkesøk.

Merkelapper som nyromansk og jugendstil har vært brukt på denne kirken, som ble bygget omtrent samtidig med flere natursteinkirker i Oslo — også de med asymmetrisk plassert tårn. I Lademoens tilfelle er steinvalget granitt, som altså er grovt tilhugget (råkopp). Det vil si: Det er fasaden som er laget av dette. Inni er det tegl. Kirken er formelt en korskirke, men tverrskipene har ulik lengde, og tilbygg som kontorer og sakristier bryter også opp symmetrien.

Kirken måtte fundamenteres bedre og var stengt i 1954–56. Taket ble reparert i 1966, og i 1986 ble det gjort store endringer i interiøret. Det har vært indre og ytre vedlikehold på 2000-tallet.

Inventar
Det sentrale inventaret er for en stor del opprinnelig, selv om kirkebenkene er byttet ut med stoler (plassert som om det dreier seg om en langkirke, altså alle i samme retning). Gabriel Kielland står bak altertavlen og glassmalerier. Førstnevnte har motivet Jesus og Emmausvandrerne (jf. Luk 24). Glassmaleriene har forskjellige kristne symboler. Både tavlen og glassmaleriene er fra 1905, og det er også prekestol, døpefont (hugget av Ludvig Olsen i Domkirkens verksted) og kirkeklokker (to fra O. Olsen & Søn). Det er forøvrig et alter også ved sørveggen — med krusifiks.

Hovedorgelet ble bygget av Adolf Fosnæs i 1905 og er kandidat til tittelen Norges eldste bevarte orgel med pneumatisk traktur. Det skal ha versert oppgraderingsplaner siden 1940-tallet, men til slutt brøt orgelet sammen og stod urørt i en årrekke, mens ryggpositivet ble bygget inn i et kororgel av Brødrene Torkildsen i 1985. Orgelet ble imidlertid restaurert av Theodor Zuber og gjeninnviet den 6. mars 2005. Likevel skrev Adresseavisen — visstnok i 2008 — om orgeltrøbbel, men det er muligens bare etterslep. I alle fall har ikke orgelet satt spor etter seg på nettet etter dette.

Kirkegård
Kirkegården ligger et lite stykke øst for kirken (utover Innherredsveien).

Jubileum
I forbindelse med jubileet i 2005 ble det utgitt et jubileumsskrift, og det er også utgitt en rekke småskrifter om kirken og omgivelsene. Trondheim byarkiv har et par historiske bilder fra området.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Årnes kirke

Årnes kirke

Bakgrunn
Årnes kirke ligger på et høydedrag ikke langt unna jernbanestasjonen og Årnes sentrum. Etter først å ha tilhørt Nes prestegjeld var den hovedkirke i det som var Årnes prestegjeld, som bestod av to sogn: Årnes og Auli. Prestegjeldene er imidlertid blitt faset ut fra 2004 av.

Det var særlig etter at gamle Nes kirke brant i 1854, at det ble aktuelt med kirkebygg øst for Glomma. Nye Nes kirke stod klar i 1860. Gulbrand Johnsens tegninger for Årnes kapell ble godkjent i 1876, byggmester var Günther Schüssler, og kapellet ble innviet den 23. oktober 1878. Men bygget tituleres altså som kirke i dag.

Kirkebygg
Det dreier seg om en nygotisk langkirke i tegl med 375 plasser. Kirken har rektangulært skip, vesttårn og polygonalt avsluttet kor. Det er sakristi på nordsiden av koret, og i 1930 ble det tilføyd bårerom og venterom for dåpsbarn på hhv. nordsiden og sørsiden av tårnet (arkitekt: Ole Stein). Taket er tekket med skifer.

Interiør og inventar
Innvendig er det vestgalleri med orgel, og fargene ble satt i 1954 etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen, som viser Jesus i Getsemane, ble malt av Marie Sverdrup i 1911 etter et bilde av Heinrich Hofmann (ikke Ludwig von Hofmann, som det står i Norges kirker). Tidligere stod en gipskopi av Bertel Thorvaldsens Kristus-statue på alteret. Prekestolen (sør for korbuen) er på alder med kirken og har seks fag. Døpefonten er åttekantet og står på nordsiden av korbuen. (Kirkeleksikonet omtaler en klebersteinsdøpefont fra 1200, men det er mulig at det er en glipp og egentlig gjelder for Nes kirke.) Kirken har to klokker fra 1878 støpt av J.G. Große i Dresden. Når det gjelder orgelets opphav, er det litt motstridende opplysninger mellom «Norges kirker» og kirkeleksikonet. Ifølge orgelregisteret fikk imidlertid kirken et seks stemmers August Nilsen-orgel i 1881, og i 1978 bygget Jørgensen nytt orgel (13/II + P) med gjenbruk av deler av det gamle orgelet. Inventaret (og kirken ellers) er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og ved parkeringsplassen står et hus som later til å være kombinert bårehus og servicebygg. Årnes var tidligere prostesete for Østre Romerike, men det ble i 2013 flyttet tilbake til Nes (Vormsund).

Ved gården Drognes, omtrent en halv kilometer sør for Årnes, var det en sognekirke i middelalderen, men den ble antageligvis nedlagt omkring reformasjonen.

Årnes kirke
Årnes kirke
Årnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sørum kirke

Sørum kirke

Bakgrunn
Sørum kirke feiret 800-årsjubileum i 1966. Dateringen bygger på Snorres skilding i Magnus Erlingssons saga av en tildragelse (se kap. 32–33) der Erling Jarl var i messe og noen av hans menn ble lurt i bakhold. Ut fra mureteknikken antydes det derimot i kirkens jubileumshefte at dagens kirke kan være fra første halvdel av 1200-tallet. Samtidig sies det at det trolig har vært kirke i Sørum allerede på 1000-tallet. Sørum var en av tre tridjungskirker eller fylkeskirker på Romerike (sammen med Nes og Ullensaker). De ble bekostet av kongen, mens menighetene måtte sørge for sognekirkene ellers. Huseby, som antas å ha vært krongods, ble prestegård.

Kirkebygg
Selv om det har vært gjort endringer, fremstår kirken fortsatt som en middelalderkirke. Den var viet til Peter og Paulus på st. Blasi dag (3. februar), og den ble solgt på auksjonen i 1723 og igjen i 1765 før den havnet på allmuens hender i 1825. Vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein med 310 plasser (ifølge Kirkesøk). Det dreier seg mest om relativt lokal bruddstein av granitt og gneis, med kalkstein langveisfra til hjørner og portaler. Skipet er rektangulært og relativt langt, mens koret er lavere, smalere og kortere. Sakristier ble bygget nord og sør for koret på 1800-tallet, mens dagens sakrsistibygg, som er på nordsiden, er fra 1953 og har rom til både prest og dåpsbarn.

Interiør og inventar
Kirkerommet var tidligere mer lukket og mørkt enn i dag. Koråpningen skal ha vært bare tre alen bred (ca. 185 cm), mens den i dag er på 4,4 meter. Det var få og små vinduer: to i skipets sørvegg, ett i korets sørvegg og ett mot øst. Sistnevntes form er bevart (det er blitt dekket av altertavlen), mens de andre er blitt utvidet. Takrytteren med kirkeklokkene skal ha vært der i minst 400 år, skjønt det er usikkert når den stammer fra. Inngangene har opprinnelig plassering, men bare den i vest har sin opprinnelige form. Selve døren der er skiftet ut (og hengslet om fra innovervendt til utovervendt), men smijernsdørringen og gangjernene er overført. Det skal tidligere ha vært våpenhus eller bislag ved sørportalen. Gjennom den ble koner som gikk til kirke første gang etter en fødsel, ført inn i kirken av presten.

Interiøret har vært endret en god del gjennom tidene. Mye ble fornyet på midten av 1800-tallet, blant annet med galleri langs skipets vest- og nordvegg, og i 1931 ble kirken restaurert under ledelse av Domenico Erdmann. Benkevangene fikk da sitt nåværende utseende, og interiørfargene ble endret.

Alteret er fra ca. 1600. Altertavlen antas å være skåret av Torsten Hoff. Den ble staffert i 1733, og har kjente motiver som nattverden, korsfestelsen og den oppstandne Kristus, innrammet i akantus og med givernes navn påført.

Prekestolen antas å være fra rundt 1600. Den har ganske typisk renessansedekor, som er blitt restaurert etter at stolen var blitt overmalt både i barokken og på 1800-tallet. Evangelistene er avbildet i storfeltene, og året for stafferingen er 1606.

Døpefonten i kleberstein er fra første halvdel 1200-tallet, kirkens eldste inventarstykke. Den var overmalt, men ble restaurert av Domenico Erdmann i 1931. I 1733 fikk den en himling som trolig ble skåret av Torsten Hoff, og som nå befinner seg på Folkemuseet. Det sies at den skjemmes av overmaling. Det finnes et dåpsfat fra det sørlige Tyskland fra 1500-tallet som ble forært kirken i 1685, samt to nyere dåpsfat, ett fra Tostrup (Christiania) og ett fra Th. Martinsen (Tønsberg). Eldre litteratur omtaler også et dåpshus som skal ha stått nederst ved kirkedøren, slik skikken en gang var.

Av annet gammelt inventar kan nevnes en stol fra 1600-tallet, en almissetavle fra 1782 og noe kirkesølv fra 1700-tallet. Litteraturen omtaler også eldre kirkesølv som har vært i kirken.

Kirken har hatt flere orgler. Dagens orgel har 16 stemmer og er fra 1965, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De tre kirkeklokkene er av ulik alder og temmelig gamle. Den eldste antas å være helt fra 1200-tallet. En annen er fra 1701 og skal ha vært støpt på kirkegården. Den tredje er fra 1829, støpt av Knud Schmidt i Christiania.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av en mur av naturstein, bortsett fra i vest. Nordøst for kirken står et gravkapell i pusset tegl tegnet av Ole Stein og oppført i 1934. Kirkegården har en rekke interessante gravminner, hvorav det mest berømte er et middelaldergravmæle i stein med to hjulkors. Det står nå på sørsiden av koret. Det finnes en rekke monumenter med støpejernplater fra 1800-tallet samt noen støpejernskors. De som studerer lokal bygdehistorie, kan nok finne mye interessant her. På kirkebakken står dessuten et krigsminnesmerke. Prestegården ligger noen hundre meter unna, på den andre siden av fylkesvei 171.

Ellers har det eksistert flere andre kirker i Sørum i middelalderen, så som Imshaug, Skea, Asak og Refsum.

Sørum kirke nordfra
Vestportal
Sørveggen
Hjulkors
Jernkors
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ski middelalderkirke

Ski kirke

Bakgrunn
I Ski er det en gammel kirke og en ny kirke. Den nye ligger i sentrum like ved stasjonen, mens middelalderkirken ligger et par kilometer øst for stasjonen, omtrent der man kommer ut på landet. I likhet med Kråkstad kirke feiret Ski kirke 850-årsjubileum i 2010. Etter reformasjonen var Ski anneks til Kråkstad.

Bygningshistorie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring midten av 1100-tallet, og de eldste delene er skipet og koret, begge med rektangulær form og ganske tykke murer (150–160 cm). Vi snakker altså om en langkirke i stein som er pusset og kalket. På 1600-tallet hadde kirken takrytter og våpenhus. I 1688 slo lynet ned, og taket måtte repareres. Korets østgavl er bevart, men ellers er det gjort om noe på gavlene. Skipets østgavl ble murt om i 1697, og skipets vestgavl, som er tildekket av tårnet, er delvis revet. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til komunnen overtok i 1851. Da var kirken svært forfallen, og det var ikke langt fra at den ble revet og erstattet med en ny, men i stedet ble den restaurert og reparert. Tårnet, som har tårnfot av stein (med våpenhus) og øvre del av tre, kom til i 1860. Ved samme anledning ble kirkens portaler og vinduer revet, endret eller gjenmurt. Sakristiet i øst er tegnet av Ole Stein og ble oppført i 1934 til erstatning for et sakristi fra 1720. Året etter (altså i 1935) ble kirken restaurert etter Steins tegninger, mens Domenico Erdmann valgte interiørfarger. Kirken har 200 sitteplasser, og den har galleri i vest (til orgel) og langs skipets nordvegg.

Strengt tatt er kirken litt skjev, slik det ofte er, og koret er ca. 40 cm smalere i øst enn i vest. Opprinnelig var det ikke vinduer i nordveggen. De ser ut til å ha kommet til i 1860, samme år som korbuen fikk sitt nåværende utseende. Før 1860 hadde kirken flere lukkede gårdsbenker. Det ble gjort om på benkene også i 1935. Det står en klokkerbenk ved korets nordmur. I vinduene er det farget antikkglass fra glassmester G.A. Larsen.

Ski kirke

Inventar
Kirken hadde en altertavle fra 1621–22, men fikk i 1890 en nygotisk tavle med et alterbilde malt av Thorolf Holmboe i kopi etter Adolph Tidemands da så populære bilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Bildet ble flyttet over i dagens tavle i 1935. Tavlen har figurer av evangelistene, Moses og en helgen.

Tre prekestoler er kjent i kirkens historie. En prekestol med himling fra 1626–28 ble reparert i 1685. En prekestol fra 1860 stod i skipets nordøstre hjørne og hadde en åttekantet himling. Dagens prekestol er fra restaureringen i 1935. Den står i skipets sørvestre hjørne, har tre fag ut mot skipet og er enkelt dekorert med korsmotiv i det største feltet i midtre fag.

Døpefonten i kleberstein er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den er i ett stykke og har en ganske spesiell form, en firkantet kum med avrundede hjørner. Øverst skråner den noe, og det er skåret ut border (bladranker med masker og et dyr) langs kanten. Kummen har ben og står på en sokkel.

De to kirkeklokkene er fra 1668 (Michael Kessler) og 1871 (L.H. Hagen). Kirken fikk et Hollenbach-orgel i 1890, men dette ble i 1952 byttet ut med et 17 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen med et prospekt tegnet av Asbjørn Stein. I 2015 ble det gamle orgelet demontert og nytt orgel fra Marcussen & Søn installert. Det ble innviet i november samme år.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på den nordlige delen av kirkegården, som ble betydelig utvidet sørover i 1921 — og dessuten i 2002. Like utenfor kirkegården står et krigsminnesmerke. «Norges kirker» omtaler et gravkapell av pusset tegl vest for kirken, omtrent ved parkeringsplassen. Der skal det også ha stått en kirkestall, som ble revet i 1955. Nå er også gravkapellet borte, men det er et bårehus (formodentlig) øst for kirken, muligens fra 1960-tallet. Det var for øvrig gravkammer under kirkeskipets nordøstre hjørne tidligere. Der er det funnet kister fra 1700-tallet. Man kan søke på graver på kirkegården her og her. Det er menighetshus i Kirkeveien 3, nærmere sentrum. (Ellers er kirkens administrasjon ved Ski nye kirke.)

Ca. 1 1/2 km vest for kirken skal Sander kapell ha stått, men det later til å ha vært ute av bruk allerede da Jens Nilssøn var på visitasreise i området i 1594. Det er ikke funnet rester etter det.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mogreina kirke

Mogreina kirke

Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.

Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.

Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.

Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.

Mogreina kirke
Årstall over vinduet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogner nye kirke

Frogner nye kirke

Bakgrunn
Frogner gamle kirke ble truffet av lynet sankthansaften 1918 og brant ned, så bare murene stod tilbake. Kirken var uansett for liten, og det ble søkt om og gitt tillatelse til å bygge ny kirke — mot at man skulle ta best mulig vare på ruinene etter den gamle. Det tok en stund før dette ble etterlevd, men den gamle kirken med inventar er etterhvert rekonstruert. I mellomtiden bygget man altså en ny.

Kirkebygg
Frogner nye kirke, som i dag er sognekirke i Frogner, ble tegnet av Ole Stein og bygget på grensen mellom Nordre og Søndre Frogner. Grunnstein ble nedlagt i april 1924, og kirken ble innviet den 9. oktober 1925. Det er en tømret langkirke med 350 plasser. Skipet er rektangulært, koret er kort og smalere/lavere enn skipet med apsidal avslutning. Det er tårn i vest omgitt av utbygg som trolig huser trapper til galleriet. På hver side av koret er det sakristier, og det er bårerom under koret.

Inventar
Altertavle, prekestol og døpefont er på alder med kirken. Altertavlen ble malt av August Eiebakke, og motivet er Jesus som viser seg for den tvilende Tomas. Under bildet står teksten «Vær ikke lenger vantro, men troende». Orgelet er ifølge kirkeleksikonet et Jørgensen-orgel fra 1977. (Kirkens første orgel — fra 1925 — kom også fra Jørgensen.) Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen. De er fra 1918 (den minste) og 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østre del av kirkegården, som elers strekker seg sørover fra gamlekirken. Kirken og kirkegården ligger like utenfor Frogner tettsted på østsiden — og øst for Hovedbanen, men vest for Gardermobanen.

Frogner nye kirke
Frogner nye kirke
Kor
Alterbilde
Prekestol
Døpefont

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsvoll kirke

Eidsvoll kirke

Bakgrunn
Eidsvoll kirke har spilt en fremtredende rolle gjennom historien. Den hadde nær tilknytning Eidsivatinget, og det skal i deler av middelalderen ha vært forbindelser med Oslo domkapittel. Blant kjente sogneprester her er Nicolai Wergeland og Eilert Sundt. Hvorvidt det har vært kirke her allerede på Olav den helliges tid, vet man visst ikke sikkert, men den nåværende stammer fra ca. 1200 og har sitt nåværende utseende fra etter en brann i 1883, da gjenoppbyggingen ble planlagt av Carl Konopka, mens Günther Schüssler var byggmester.

Kirkebygg, bygningshistorie
Eidsvoll kirke av i dag er en korskirke i stein og tegl, og veggene er pusset. Kirken har form som et latinsk kors med tårn over krysset, og vestre korsarm er lengst. Utseendet har imidlertid blitt endret flere ganger, ikke minst fordi kirken gjentatte ganger har vært herjet av brann. For et par eldre branner kjenner vi ikke detaljene, men brannene i påsken 1762 og 17. juli 1883 er godt dokumentert, og innebar i praksis at bare murene — eller deler av dem — var igjen. Underveis har også eierskaps- og maktforhold skiftet. For eksempel gikk kallsretten til prestegjeldet i 1649 til stattholder Hannibal Sehested. På auksjonen i 1723 ble kirken solgt til Hans Nobel, som umiddelbart overdro den til den samme biskop Deichman som hadde administrert auksjonene for kong Frederik IV. Siden gikk kirken via flere mellomledd til Eidsvoll kommune i 1853. Etter brannen i 1883 ble det meste av koret og tverrskipenes steinmurer beholdt (men gavlene ble murt opp på nytt), mens murene i skipet (vestre korsarm) ble regnet som for svake og ble revet og erstattet med teglvegger på de gamle fundamentene. Siden teglmurene var tynnere, gav de litt større plass på samme areal, men forskjellen var ikke dramatisk. Det er sakristi i hjørnet mellom koret og nordre korsarm.

Kirkebyggets tekniske sider er skildret mer detaljert i Norges kirker. Vi skal nøye oss med å konstatere at åpningene mellom tårnfoten (altså krysset) og skip / kor / tverrarmer er blitt adskillig større enn de var i riktig gamle dager. Interiøret har gjennomgått endringer i 1915 (altertavle og døpefont restaurert ved Domenico Erdmann), 1927 (under ledelse av Ole Stein) og frem mot 1966 (etter planer av Bjarne Hvoslef). 21. august 2000 var det igjen brann i kirken med betydelige skader, skjønt mediereportasjene virker ikke så veldig presise. I alle fall måtte blant annet altertavlen og dens bilder restaureres.

Interiør
Inne i kirken er det vestgalleri med orgel, og gallerier strekker seg østover langs skipets nordre og søndre vegg. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i dens nordre kant.

Inventar
En altertavle fra begynnelsen av 1600-tallet er nå å finne i Feiring kirke. I 1678 skar Johannes Skraastad ny altertavle til kirken. Denne ble staffert av Peder Joensen (kontrakt inngått i 1681). Denne altertavlen gikk formodentlig tapt i brannen i 1762. Altertavlen som er i kirken, er fra 1765. Den har tre etasjer med oljemalerier i midtfeltene omgitt av pilastre og med rokokkovinger. Bildene forestiller (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen har vært overmalt, og den har blitt restaurert flere ganger, senest etter brannen i 2000.

Det har vært flere prekestoler. Den nåværende er fra 1956 og ble «rekonstruert etter forslag fra Bjarne Hvoslef», ifølge «Norges kirker». I dette inngår blant annet tre rokokkostaver fra 1765. Himlingen er laget i 1956.

Rokokkodøpefonten fra 1765 ble reddet ut ved brannen i 1883. «Norges kirker» omtaler også en middelalderdøpefont av kleberstein.

Kirken har naturlig nok hatt en rekke orgler. Det nåværende er fra 2003 og ble bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn (som også leverte det store orgelet til Uranienborg kirke i 2009 og har restaurert Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen). Det ser dessuten ut til å stå et kororgel i søndre korsarm (fabrikat ukjent for undertegnede; det tidligere brant visstnok opp i 2000). På veggen under orgelgalleriet henger en rekke portrettbilder av prestene, men denne skikken ser ut til å ha opphørt i 1978. De tre klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, to i 1885, én i 1898.

Kirkegård og omgivelser
Deler av kirkegården er omgitt av en steinmur, og det fines nyere parseller omgitt av plankegjerde. Ved utgravninger under koret, tverrarmene og krysset i 1964-65 er det funnet begravelser som antas å være eldre enn kirken. Sør for kirken står et tømret bårehus. Utenfor kirken finner vi også et krigsminnesmerke, en minnestein over Henrik Wergeland og en statue av hans søster Camilla (gift Collett). Det er også en tavle med informasjon om Wergelandfamilien. Området innbyr i det hele tatt til wergelandsturisme, og det er relativt korte avstander til prestegården (selv om hovedbygningen fra Wergelands tid er brent ned), Eidsvoll Verk (med Eidsvollsbygningen) og bygdetun. Kort sagt: Et område for den historieinteresserte.

Eidsvoll kirke før brannen i 1883
Kirken i 2014
Glassmaleri i et nordvindu
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over Henrik Wergeland
Minnesmerke over Camilla Collett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden