Stikkord: Olsen & Jørgensen

Komnes kirke

Komnes kirke

Bakgrunn
Komnes har hatt kirke siden middelalderen, da en stavkirke ble oppført ved Komnes gård, som den har navn etter. Etter reformasjonen var den anneks til Efteløt, og den ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723 og hadde samme eier som hovedkirken til 1795, da den ble solgt til eieren av Komnes gård. Kommunen overtok i 1865. Stavkirken ble ansett som for liten og skrøpelig, og i 1873 ble det vedtatt å bygge ny kirke.

Opprinnelig ville man bygge i tegl, men pga. problemer med å skaffe tegl ble det trekirke. I 1881 ble ny kirke oppført og stavkirken revet, uten at det ble foretatt noen grundig oppmåling og dokumentasjon. Vår kunnskap om den stammer for en stor del fra Christian Christies beskrivelse og måleskisser fra 1860 og er nærmere beskrevet i Norges kirker. Stavkirkens materialer ble solgt på auksjon, og en god del havnet på Komnes gård og er avfotografert og beskrevet av Anders Bugge. Mye av inventaret (altertavle, prekestol, døpefont) er overført til Efteløt kirke, der det fortsatt er i bruk. Et antemensale fra midten av 1200-tallet er å finne i Oldsaksamlingen, mens to benkevanger i renessansestil med dør imellom samt to middelalderkister er å finne på Lågdalsmuseet.

Kirkebygg
Dagens Komnes kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk med utvendig panel. Kirken ble innviet den 4. september 1881. Den har tårn med våpenhus i sør-sørvest, rektangulært skip med kor i skipets fulle bredde og sakristiutbygg i nord-nordøst med rom for prest og dåpsbarn. Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser er ca. 170.

Interiør og inventar
De opprinnelige interiørfargene ble overmalt i 1908. I 1966 ble de mer eller mindre tilbakeført til det opprinnelige etter en fargeplan utarbeidet av Odd Helland. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et bilde av Jesu dåp malt av Jahn Ekenæs (og signert J.E.) i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Trefoldighetskirken i Oslo.

Både prekestolen (seks fag med smale fyllinger) og døpefonten (åttekantet) står inne i koret — prekestolen til venstre og døpefonten til høyre. Begge er på alder med kirken. Det finnes også en enkel lesepult.

På orgelgalleriet står et pipeorgel som ble bygget av Eystein Gangfløt i 1980. Tidligere hadde kirken et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1898. Kirken har to klokker. I tillegg til individuelle inskripsjoner har begge klokkene følgende tekst: «Støbt af IAS og AOS Holte paa Toten Aar 1880.» Sistnevnte forkortelse viser til Anders Olsen Holte.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordøstre del av den gamle kirkegården, men denne er utvidet, slik at kirken nå står omtrent midt på kirkegården. På kirkegården står et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Helt i nordøst står et bårehus som nå brukes som redskapshus, og på parkeringsplassen ved siden av er et servicebygg.

Komnes kirke
Komnes kirke
Komnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sjåstad kirke

Sjåstad kirke

Bakgrunn
Sjåstad kirke i Lierdalen var opprinnelig annekskirke (kapell) i Lier prestegjeld og ble så overført til Sylling da det ble skilt ut. I disse dager tituleres bygget som kirke i Sjåstad sogn. Kirken ble bygget på initiativ fra familien Hofgaard, som drev lokal industri. Den ble tegnet av Henry Bucher, som vi ellers kjenner fra et knippe Toten-kirker (Aas, Raufoss og Kapp), og Sjåstad kapell, som det da var, ble innviet den 26. september 1896.

Kirkebygg, bygningshistorie
Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl. Den har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Tårnet har et karakteristisk rundt vindu høyt oppe på alle fire sider, nesten som koøyer. Tårnhjelmen er åttekantet, og på vindfløyen finner vi årstallet 1895. Kirken har 370 plasser, og orienteringen er strengt tatt fra nordvest til sørøst, men beskrivelsene her følger de liturgiske retningene, om man kan si det sånn.

Kirken ble ombygget i 1959–61. Opprinnelig hadde skipet fire store rundbuede vinduer på hver side. Ved ombyggingen ble det østre vinduet på hver side gjenmurt, og de andre vinduene ble senket og gjort smalere. Korets østvindu ble gjenmurt ved samme anledning. Ellers ble bånd og markeringer i muren ble fjernet ved oppussingen, og innvendig fikk koret, som hadde åpnet seg i sin fulle bredde mot skipet, en smalere koråpning. Takhimlingen ble senket. Til hundreårsjubileet i 1996 ble kirken igjen pusset opp. Den fikk da sine opprinnelige interiørfarger tilbake. Det ble også gjennomført en rekke andre endringer for å bedre komfort, funksjonalitet og teknisk standard.

Interiør og inventar
I korets østmur, over alteret, er en stor gullmosaikk utført av Per Vigeland. Den viser Kristus som strekker armene ut over menneskene, og i bakgrunnen ser vi det himmelske Jerusalem. I 1960 fikk kirken et alter av gjellebekkmarmor fremstilt av Sigvartsens stenhuggeri i Lier. Det hadde et kristogram mellom alfa og omega på siden mot menigheten. Dette alteret ble demontert i 2002 og erstattet med det opprinnelige alteret, som ble malt. På alteret står et krusifiks skåret av familien Lang i Oberammergau.

Prekestolen (nå sør for korbuen, skjønt den har vært flyttet) sies å være fornyet i 1960, idet den ble utstyrt med fem relieffer utført av billedskjærer Wilhelm R. Sjøwall etter Per Vigelands tegninger. De fremstiller de fire evangelistene og pelikanen. Til jubileet i 1996 fikk kirken en lesepult tegnet og laget av Arne Sæther.

Døpefonten i marmor kommer fra Italia og skal være hugget rundt 1930. Den har form av en knelende engel, og den har også vært flyttet omkring, men står nå nord for korbuen.

Det later til at kirken fremdeles har det opprinnelige orgelet (1896) fra Olsen & Jørgensen (eller «Aug. Nielsens Efterfølgere»). Dette er et svært gammelt orgel, og det har bare seks stemmer, men det sies ved en bispevisitas i april 2008 å ha god lyd. Også de to klokkene er på alder med kirken, støpt av K.G. Bergholtz i Stockholm (nå i Sigtuna).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står i utkanten av kirkegården, som er omgitt av et brunt plankegjerde. I forlengelsen av aksen mot sørøst står et gravkapell fra 1916, restaurert i 1995. Bygget fungerer i dag som kirkestue. På kirkegårdens nordre del er familiegravstedet til familien Hofgaard, som gav grunn og sørget for kirkebygging. Som ved en rekke andre kirkegårder har man etterhvert gått bort fra steininnramminger av gravstedene, og vinteren 2004 ble mange trær på området hugget ned for å gjøre kirken mer synlig.

Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Sjåstad kirke
Sjåstad kirke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snarum kirke

Snarum kirke

Bakgrunn
Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet.

Stavkirken (middelalderen til 1702)
Stavkirken ble oppført på prestegårdens grunn (gnr. 159). Sognet er hos Jens Nilssøn (1595) omtalt som anneks til Modum, altså Heggen. Stavkirken ble etterhvert i minste laget, og den ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Av en besiktigelsesrapport fra 1689 fremgår det at kirken hadde svalganger — også rundt den laftede delen. Fra stavkirken er bevart en katekismetavle fra 1598. En døpefont skal være å finne i Drammens museum (nr. 3008).

Katekismetavle fra Snarum
Katekismetavle (1598) fra Snarum stavkirke på utstilling i Drammens museum

Tømmerkirken (1702–1869)
I 1702 ble stavkirken avløst av en laftet korskirke som ble kalt Vor Frelsers kirke. Veggplanker fra stavkirken skal ha blitt gjenbrukt i gulvet. Kirken ser ut til å ha hatt fire like lange korsarmer og sentratårn med spir og fire små fialer. Det var våpenhus i vest og sakristi i øst, og ved inngangen til våpenhuset ble stavkirkeportalen satt opp. Denne skal etter at kirken ble revet, ha blitt sendt til Oldsaksamlingen, men det har vært forvekslinger, og undertegnede er ikke helt sikker på hvilken portal der som faktisk er fra Snarum. Den «predickestoll» som Nilssøn omtaler i forbindelse med Heggen kirke — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet — ble i 1702 overlatt til Snarum, siden Heggen da fikk ny prekestol. Ifølge «Norges kirker» finnes det rester i form av fire fag i dagens Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (formodentlig menes Blaafarveværket). Denne kirken ble stående en stund (visstnok noen år) etter at dagens kirke var ferdig, og de to kirkene ble tegnet av J.N. Prahm i 1869.

Gudstjeneste i gamle Snarum kirke
Gudstjeneste i gamle Snarum kirke fra 1702. Illustrasjon fra Nordiske Billeder (København, 1870), fjerde bind. Fra Wikimedia Commons.

Dagens murkirke (fra 1869)
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Kirken står sør for Lofthusveien, mens kirkegården, der de tidligere skirkene stod, er nord for veien. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Ifølge fellesrådet har kirkerommet rundt 230 sitteplasser.

Snarum kirke
Snarum kirke
Snarum kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk omramming og en henvisning til Luk 22, 42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.

Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså over veien fra kirken. På den står et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Den tidligere prestegården ligger like nordvest for kirken, men er solgt til private.

Gravkapell
Gravkapell

Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuft kirke

Tuft kirke

Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Kirkebygg
Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Inventar
Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken visstnok et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen (deres opus 558). Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972. I 2015 ble det oppført en kirkestue.

Tuft kirke
Tuft kirke
Tuft kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veme kirke

Veme kirke

Veme kirke ligger mellom Hønefoss og Sokna. Det er en langkirke i rød tegl tegl med hvitmalt puss som kontrastfarge. Antall sitteplasser er rundt 200. Kirken har vesttårn (omgitt av trappehus), rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier: prestesakristi på nordsiden og dåpsventerom på sørsiden. Kirken ble innviet den 6. desember 1893, og arkitekt var Ingvar Hjorth , mens Anton Olsen fra Tønsberg var byggmester. I 1937 ble interiøret malt om etter forslag fra Domenico Erdmann. Til 75-årsjubileet i 1968 ble kirken omfattende restaurert etter planer av Bjarne Hvoslef og med Odd Helland fra Riksantikvaren som fargekonsulent. En av endringene var at prekestolen ble flyttet fra koret til skipets nordvegg.

Det antas at mye av inventaret ble tegnet av arkitekten da kirken var ny. Alterbildet i den nygotiske altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, uført av Christen Brun. Prekestolen har nærmest kvadratisk grunnflate, og den har tre fag med fyllinger. Døpefonten er firkantet (kvadratisk) kalkformet og har ganske grunn kum.

Kirken skal visstnok ha et fem stemmers orgel fra August Nielsen fra 1893. Hvis det stemmer, er det svært gammelt, og vi må anta at noe har vært gjort med det siden den gang det var nytt. Orgelet står på galleriet i vest, og det har et nygotisk prospekt. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Lars Rustad i 1887 og den andre av O. Olsen & Søn i 1893.

Kirkegården er omgitt av plankegjerde og ble utvidet i 1968. På kirkebakken mot parkeringsplassen står et murt bårehus med gavl av tre.

I desember 2010 ble det meldt at kirken kanskje måtte holde vinterstengt pga. det elektriske anlegget. Like etter kom det kontrabeskjed, men det kan synes som om sikringsanlegget måtte skiftes ut.

Veme kirke
Vindfløy
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Spone kirke

Vestre Spone kirke

Bakgrunn
Vestre Spone kirke er ikke så mange kilometer fra Blaafarveværket, men ligger i en sidedal til den dalen som dannes av elven Simoa. Planer om kirkebygg på stedet oppstod i løpet av 1870-årene, og man fikk ordnet finansiering og arkitekthonorar. Kirken er tegnet av Henrik Nissen, og de samme tegningene skulle brukes til kapell på Rud, men der drøyde det noe med gjennomføringen. Spone kapell ble oppført på grunn fra gården Amundrud og innviet den 21. september 1880. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Vestre Spone kirke er en langkirke i tre: Det meste av kirken er laftet, men vesttårnet er i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet, og det er omgitt av sakristier: prestesakristi i nord og dåpssakristi i sør. Kirken er hvitmalt, og takene er tekket med rød tegl (unntatt på spiret). Kirken har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble gjort om en god del innvendig i 1930-årene. Korbuen fremstår som rundbuet, og korhimlingen som tønnehvelvet. Korets gulv er et par trinn opp fra skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen (mot korets østvegg) har et korsfestelsesbilde som ble malt av Anders Kongsrud i 1934. Prekestolen (mot skipets østvegg nord for korbuen) har fem fag med buer nederst. Døpefonten (sør for korbuen) er åttekantet og har en firkantet sokkel.

Kirken fikk et 5 stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Om det er dette orgelet som står på galleriet nå, er ukjent for undertegnede, men kommunen diskuterte restaurering av orgel rundt 2007. De to kirkeklokkene er fra Bochumer Verein. De meldes i «Norges kirker» (1986) å være sterkt rustet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av stakitt. Et gravkapell (eller snarere bårehus?) ble oppført på kirkegårdens sørvestre del i 1964. Det har et relativt uvanlig utseende for slike hus. Ifølge «Norges kirker» ble kirkegården opparbeidet og tilsådd i 1975. Dette dreier seg formodentlig om en utvidelse eller istandsettelse.

Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vindfløy
Kapell
Kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Alvdal kirke

Alvdal kirke

Bakgrunn
Alvdal tilhørte tidligere Tynset prestegjeld, men ble sammen med Nedre Folldal utskilt som eget prestegjeld i 1863. (Ved årsskiftet 1864/65 ble Øvre Folldal overført til Lille-Elvdalen, som det da het. Folldal ble utskilt som egen kommune i 1914.) Dagens Alvdal kirke er ikke stedets første. En kirke viet til st. Nikolas ble oppført i 1639. I 1709 ble det bygget ny kirke på samme sted, men den ble visstnok ikke tatt i bruk før i 1715, og det var ingen formell innvielse. Alvdalkirken dekket på den tiden også Nedre Folldal, til Folldal fikk egen kirke i 1751. Disse to første kirkene lå ved Randmælen.

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret langkirke som ifølge Kirkesøk har 450 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1855–61 på et nytt kirkested. Kirken og kirkegården ble innviet den 12. oktober 1861. Karakteristisk for kirken er at skipets midtparti er litt høyere og bredere enn resten. Kirken har et ganske karakteristisk vesttårn, og den har tre gallerier. Kirken fikk utvendig panel og maling i 1867. Etter innvielsen er det naturligvis foretatt en rekke reparasjoner og istandsettinger, ikke minst til hundreårsjubileet i 1961. Det er også innredet bårerom under sakristiet.

Inventar
Altertavlen er fra 1882 og ble laget av Carl Frithjof Smith. Bildet viser Jesus i Getsemane, og vi ser en engel som nærmer seg med en kalk. Bildet er også kopiert til Landvik kirke i Grimstad. Tidligere hadde man brukt et stort trekors, etter at altertavlen fra gamlekirken ble noe skadet under rivingen. For øvrig fikk kirken nytt alter i 1986. Prekestolen ble laget i 1861 av en lokal kunstner. Døpefonten i kleberstein er fra 1930-tallet, og det finnes også dåpsfat med kanne.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble anskaffet i 1884. Det hadde fem stemmer, manual og pedal og kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Etterhvert vokste det frem et ønske om et større orgel, og etter noe frem og tilbake kjøpte man inn et nytt Jørgensen-orgel med tolv stemmer, to manualer og én pedal og solgte det gamle til Folldal. Det nye orgelet ble innviet den 12. mars 1922. I 1976 kom man frem til at orgelet burde skiftes ut, og den 14. september 1980 ble et 16 stemmers orgel fra Bruno Christensen innviet. I 2013 fikk kirken et digitalt kororgel etter å ha mottatt en pengegave.

Kirken har to klokker, etter at det opprinnelig ble overført tre fra de forrige kirke. Den store ble laget av Griproanus i Amsterdam i 1740. Den lille er fra 1778. Den aller største klokken som ble overført, fikk en brist i 1881 og ble solgt til et klokkestøperi.

Kirken har en rekke kirketekstiler laget av lokale kunstnere og noe gammelt kirkesølv.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig omgitt av steingjerde. I 1902–03 ble det meste av dette erstattet med stakitt, men det står igjen enkelte deler, så som mot parkeringsplassen. Det vil neppe overraske noen av Kjell Aukrust er begravet her. Prestegården ble tatt i bruk like etter 1870. Den ble fredet i 1990.

Alvdal kirke feiret 150-årsjubileum i mai 2011.

Alvdal kirke
Alvdal kirke
Alvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austmarka kirke

Austmarka kirke

Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Paul Eduard Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Det er en langkirke i tre (formodentlig laftet) med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Kirken led på 1800-tallet en stund under dårlig vedlikehold i den grad at kirkelige myndigheter påla menigheten å gjøre noe med det. Det ble purret gjentatte ganger, og kirken var nær ved å bli revet, men så ble den reparart i 1870-årene. I 1880-årene fikk den utvendig panel og ble malt innvendig. Det var et branntilløp i 1922, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. Taket måtte imidlertid repareres. Etterpå ble interiøret malt i «gilde og grelde farver», som av Riksantikvarens konsulent Ove Qvale ble omtalt som «svært uheldige». Så fulgte en omfattende oppussing (med gjenåpning i februar 1957) der fargene på interiør og inventar ble endret til slik de er i dag. Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. I fremstillinger av kirkens historie påpekes det gjerne at kirken er spartansk utstyrt, men den har i dag relativt kraftige interiørfarger som står godt til hverandre og skaper et stemningsfullt kirkerom.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Benkenes plassering er noe uvanlig for en langkirke: Like foran koråpningen er flere benker plassert sidelengs, som om det skulle være en korskirke. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et trekors istedenfor altertavle, som kom til først i 1903. Den har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av en ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.)

Prekestolen har oppgang fra koret. Den er like gammel som kirken og er utført av snekker Christian Guldbrandsen — i likhet med mye av inventaret, formodentlig inkludert døpefonten. Prekestol og døpefont var gråhvite i begynnelsen, men på 1920-tallet ble prekestolen påført fyllinger med evangelistbilder, og inventaret fikk altså ganske skarpe farger før dette ble endret på 1950-tallet.

I begynnelsen ble det brukt et husorgel som var plassert i skipets sørøstre hjørne på et lite galleri. I 1898 ble det anskafffet et Olsen & Jørgensen-orgel, og dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Til å begynne med måtte kirken nøye seg med en gårdsklokke. Kirkeklokker ble så gitt til minne om skomakermester Lars Erichsen fra Vastaberget av hans sønn og innviet i 1897. De er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger siden innvielsen i 1847. Typisk nok for en kirkegård i et landdistrikt som stort sett har vært befolket av småkårsfolk, er det få virkelig gamle gravminner som er bevart. På 1920-tallet hadde man tenkt å bygge gravkapell, men pengene strakk ikke til. I stedet ble det i 1927 innredet bårerom under kirken med inngang i øst.

Austmarka kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidskog kirke

Eidskog kirke

Bakgrunn
Selv om Skotterud i dag er kommunesentrum i Eidskog, har Matrand vært kirkested siden middelalderen. Bygningselementer ble avdekket ved utgravninger i 1965, og det skal dreie seg om to forskjellige stavbygg hvorav det eldste muligens ble reist rundt overgangen mellom 1000- og 1100-tallet. Kirken er omtalt i Håkon Håkonssons saga, i forbindelse med Håkons reise til Värmland i 1225. Denne skal ha brent like etter Svartedauden, og kirke nummer to, som var større, omtales bl.a. i Biskop Eysteins jordebok (1394). Middelalderkirkene var viet til Olav den hellige, som skal ha hvilt her under en flukt til Sverige i 1028.

Kirkebygg
Dagens kirke er fra 1665. Det er en laftet korskirke oppført av byggmester Knut Mortensen. Han hadde noen år tidligere oppført den noe mindre Kvikne kirke, og samme mønster er fulgt. Det etterhvert noe skjeve sentraltårnet ble oppført av Oluf Wernersen (sønn av Werner Olsen) i 1681. Kirken var opprinnelig upanelt, men har fått stående panel. (Fra 1814 til 1856 var det synlige kulemerker i panelet etter trefninger under krigen.) Taket var opprinnelig spontekket, men er nå (siden 1856) tekket med skifer. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 350.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er i østre korsarm og fremstår som et lavt podium hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Alterpartiet er enda et trinn høyere, og det er galleri bak alteret.

Inventar
Kirken har rester av en barokk altertavle fra 1667, med et krusifiks der Kristus bærer kongekrone snarere enn tornekrone, som er det vanlige. Restene er montert mellom et søylepar under galleriet og er tatt ut av en tavle som tidligere omgav den.

Prekestolen er i koråpningens venstrekant. Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den har en billedfrise om Sigurd Fåvnesbane. Et døpefat i messing (med inngravert bilde av syndefallet) ble gitt i gave til kirken i 1682.

Et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1898 ble restaurert i 1974. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen. I våpenhuset er en gammel minnetavle som nokså detaljert gjør rede for en sponsors bidrag til oppussing av og inventar til kirken. Det finnes også en utstilling av mynter og andre gjenstander fra nevnte arkeologiske utgravninger.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke nordover langs østsiden av Vrangselva. Like vest for kirken står et krigsminnesmerke for en som falt i Østre Gausdal. Prestegåden er et lite stykke vest for kirken, vest for riksvei 2 og Rødbergvegen (fylkesvei 331). Folkestua er imidlertid flyttet derfra til like ved siden av kirken. Den fungerte en periode som grendeskole, kirkestue og kommunehus. I dag huser den et skolemuseum.

Eidskog kirke
Eidskog kirke
Eidskog kirke
Krigsminnesmerke
Gamle gravminner
Tidligere allmuestue, nå skolemuseum

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn
Hof (hvis navn henspiller på et gammelt gudehov) utgjør sørlige del av det som nå er Åsnes kommune i Solør, med kirkested på vestsiden av Glomma, skjønt Glomma endret faktisk løp i området omkring 1450: Tidligere lå kirkestedet på østsiden. Det later til at Hof-området hadde en langt viktigere betydning som lokalt sentrum i tidligere tider. Da omfattet Hof kommune (eller formannskapsdistrikt) det som nå er Åsnes og Våler. Åsnes (en del av nåværende) med Våler ble utskilt fra Hof i 1848, Våler ble utskilt fra Åsnes i 1854, og i 1963 ble Hof innlemmet i Åsnes igjen.

Tidligere kirker
Det er dermed ikke overraskende at det har vært kirke i området i lang tid, og dagens kirke er den tredje i rekken. Minst. Den avløste en eldre kirke, som ble revet i 1861, da den nye kirken stod klar (Riksantikvaren sier 1858). Denne var viet til sankt Olav og har tradisjonelt vært betegnet som Hof stavkirke, men det er ikke enighet om at betegnelsen er berettiget. Før Olavskirken ble tatt ned, var folk fra Fortidsminneforeningen på stedet og tegnet plansjer av den. Kirken var korsformet og hadde stor grunnflate og bjelkespenn for en stavkirke, ifølge jubileumsboken fra 1985. Boken fra 2010 opplyser at den hadde firkantede stolper som hvilte på stein. Kirken var for øvrig blitt forlenget, utvidet og reparert, blant annet med en laftet del vestover.

Dørblad fra vestportalen
Portalplanker
Dørblad fra portal II

Roar Hauglid antar at den olavskirken som ble revet i 1861, neppe var særlig eldre enn fra rundt 1600, men at den hadde fått overført portaler (fra tidlig 1200-tall?) fra en tidligere kirke. Både dørblad (vestportal) og portalplanker (vestportal og en annen portal omtalt som portal II) skal være kappet ved overføring til den nyere kirken. Disse restene oppbevares i Universitetets oldsaksamling. At det har vært kirke på stedet i middelalderen, kan neppe bestrides. Det finnes omtale både i Biskop Eysteins jordebok og hos Jens Nilssøn. To altertavler og to prekestoler ble tatt vare på og lagt på loftet, mens andre materialer ble solgt på auksjon, slik det var vanlig. I tillegg til kirkene på Hof var det tidligere også en kirke på Kirkemo (eller bare Mo). Dette kirkestedet antas å være noe yngre enn Hof og lå i sin tid på motsatt side av Glomma.

Dagens kirkebygg
Hofskirken stod nødvendigvis ikke på nøyaktig samme sted, men ikke så langt unna. Det var strid om plasseringen av den nye kirken. Landhandler Hans Simonsen ville ha den nye kirken oppført ved Kvisler, der han hadde landhandel. Etter en strid som varte i flere år, nektet han å godta nederlaget og lot seg begrave på en egen kirkegård ved Kvisler sammen med et par andre. Disse gravene kan fortsatt ses på stedet. Det ble besluttet å oppføre den nye kirken i stein. Den ble tegnet av Chr.H. Grosch og minner av ytre fremtoning relativt mye om den nesten samtidige Strøm kirke i Sør-Odal (tegnet av H.E. Schirmer). Murmester Schøyen bearbeidet Grosch’ tegninger og stod for byggingen, som ble påbegynt i 1858 (et tall som står i tegl over vestportalen samt på vindfløyen i spiret). Kirken ble innviet den 17. oktober 1860. Vi har å gjøre med en korskirke i tegl med ca. 375 sitteplasser. Opprinnelig skal den ha hatt rundt 625, hvorav 145 på galleriene, men galleriene ble fjernet i 1954–55.

Hof kirke
Hof kirke 4
Gravkapell

Inventar
Altertavlen som nå er i bruk, er overtatt fra Hofskirken og ble skåret av Lars Pinnerud rundt 1740. I hovedfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen (med Maria og Johannes) og øverst den tronende Kristus. Fra gamlekirken hadde man også en tavle skåret av Johannes Skraastad i 1686, men det sies at den var for skrøpelig til å restaureres og tas i bruk, og det later til at det bare er rester igjen av den. Før Pinnerud-tavlen kom i bruk, hadde man et alterbilde malt av i 1885 Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Skiftet skjedde ved en restaurering i 1954–55, og da ble Tidemand-kopien hengt på nordskipets østvegg.

Også prekestolen er skåret av Pinnerud rundt 1740. Den er rund (tønneformet) og har himling og akantusutskjæringer. Den har enkelte likhetstrekk med den prekestolen som gikk med i brannen i Veldre kirke. På himlingen ser vi Kristian VIs kongemonogram. Stolen ble malt av Ole Rude først i 1754. (Den andre prekestolen fra Hofskirken er nå å finne i Hof Finnskog kirke.)

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Den hadde tidligere et kobberfat, men i 1941 fikk kirken døpefat og mugge i sølv i gave, begge to fremstilt av David Andersen i Oslo.

Kirken har hatt flere orgler (se Norsk orgelregister). I begynnelsen overførte man orgelet fra Olavskirken, som antas å ha vært fra ca. 1800. Det var ikke godt, men ble brukt også i den nye kirken helt til 1897, da et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble innviet 1. juledag. Dagens orgel (innviet 6. mai 1984) er bygget ved Johannes Menzel Orgelbyggeri i Sverige, som samtidig bygget orgel til Arneberg kirke. Orgelet står på galleriet i vest og ble restaurert av Ryde & Berg i 2014.

De to klokkene er overført fra gamlekirken. Den ene ble omstøpt i 1728, mens den største skal være støpt i Nederland, men den bærer ingen innskrift. Gamlekirken hadde tre klokker, og det antas at den minste (fra 1694) ble gitt til misjonen på Madagaskar da nykirken ble bygget. Blant annet gammelt inventar kan nevnes et skap fra 1500/1600-tallet, en lysekrone i messing fra 1723, en gammel messehagel, en gammel bibel og noen våpenskjold (i våpenhuset), hvorav det ene bærer årstallet 1730.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et gjerde, og det finnes et gravkapell i tegl nord for kirken. Det ble oppført i 1918 etter en gave fra gårdbruker Gustav Kirkemo. Kapellet ble restaurert i 1959 etter tegninger av arkitekt Asbjørn Stein. Det ble restaurert igjen på slutten av 1990-tallet og ser ut til å brukes nærmest som kirkestue. Under oppussing av kirken til jubileet fant kirkelige handlinger sted her. Hof prestegård ligger på sørsiden av bygdeveien. Den ble fredet i 1991 og er ifølge jubileumsboken fra 2010 solgt, skjønt det er mulig det gjelder drengstua og gårdsbruket. OVFs oppslag gir i alle fall inntrykk av at hovedbygningen fortsatt er i OVFs eie.

Som mange andre steder er det her meldt om behov for oppussing. Det gjelder både selve bygget og gamle gjenstander som prekestolen og altertavlen. Igangsetting av oppussing er dokumentert i jubileumsboken, men det later ikke til at den ble helt ferdig til 150-årsjubileet i 2010. I oppussingsperioden ble kirkelige handlinger flyttet til gravkapellet og Arneberg kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden