Stikkord: Olsen & Jørgensen

Eina kirke

Eina kirke

Bakgrunn
Arbeid for kirkebygging på Eina begynte på midten av 1880-tallet, da det ble nedsatt en byggekomité. En tomt på rundt fem mål var gitt av Ole Johnsrud i form av gavebrev. I 1888 mottok man tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Året etter ble det gitt formell byggetillatelse med bruk av nevnte tegninger med noen mindre endringer samt tillatelse til å anlegge gravplass. Kirken, som er tegnet for 280 sitteplasser (men har rundt 250 i dag), ble innviet den 11. desember 1890 av biskop Arnoldus Hille.

Eina kirke
Eina kirke
Eina kirke

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke: rektangulært skip, kort, rett avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Kirken var beskjedent utstyrt i begynnelsen, f.eks. uten altertavle, med en beskjeden døpefont og med harmonium istedenfor skikkelig orgel. Inventaret kom til etterhvert.

Inventar
Altertavlen ble malt av Helene Gundersen fra Brandbu i 1893. Bildet viser Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes, og er en kopi av et alterbilde som Eilif Peterssen malte til Johanneskirken i Oslo (revet 1928). Peterssens originalmaleri gikk tapt under krigen, men motivet overlever i kopier her og i Stavsjø, Aremark og Solvorn kirker.

Mot koret
Kor
Altertavle

Døpefonten i tre er fra 1926. Den første prekestolen ble laget av bygdesnekkeren Mathias Teiterudbakken (som sammen med et par andre snekkere laget alter med kors, alterring og kirkestoler). Nåværende prekestol er fra en større restaurering i 1958-60. Ved samme anledning fikk kirken nytt alter, ny ramme om alterbildet, alterring og kirkestoler, alt fremstilt ved Kloppen trevare, og sakristiene ble utvidet. Kirken ble gjenåpnet den 24. januar 1960.

Prekestol
Døpefont
Brudestoler
Orgelgalleri

Harmoniet ble i 1917 byttet ut med et orgel fra Olsen & Jørgensen. I 1975 ble det installert et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette er siden restaurert og tilført flere stemmer i 2004.

Det ble utgitt jubileumsbok i 1990, og i 2004 ble kirken igjen restaurert. Borgny Svalastog stod for utsmykning og fargevalg ved den anledning. I utsmykningen inngår 250 monotypier i taket samt en rekke broderte tekstiler.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt, og den er utvidet flere ganger, så som i 1977. Som flere andre steder har man etterhvert gått bort fra bruk av steinrammer. Her skjedde det ved en opprydning på 1950-tallet. Takket være en pengegave ble det oppført et gravkapell nord for kirken i 1932 (innviet 19. februar 1933). I 1982-83 ble kapellet omgjort til kirkestue og utvidet med fasiliteter for kirketjener og graver samt bårerom, redskapsrom og toalett. I 1988-89 ble det bygget nytt bårerom i forlengelsen av huset. Det står et krigsminnesmerke på gresset ved parkeringplassen.

Kirkegårdsport
Gravkapell
Krigsminnesmerke

Eina kirke er normalt åpen for forbipasserende noen uker hver sommer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ormøy kirke

Ormøy kirke

Når man har manøvrert forbi havneanleggene og skal til å krysse broen over til Ormøya, er det som å komme til en annen verden, fjernt fra hverdagens mas, med velstelte hager og en havn med fine fritidsbåter. Ormøens kapell, som kirken opprinnelig het, ligger på et høydedrag i Ormøybakken, på en liten tomt (og derfor vanskelig å fotografere). Kapellet har hatt status som sognekirke siden 1997, og er som tatt ut av nasjonalromantikken. Den er en laftet langkirke med trekk fra nygotikk og dragestil. Arkitekt er tyskeren Bernhard Steckmest, som ellers samarbeidet med Paul Due i en årrekke. I kirkesammenheng gjelder dette f.eks. Oslos engelske kirke St. Edmund. En vei på Ormøya er oppkalt etter Steckmest.

Kapellet/kirken ble innviet av biskopen den 24. mai 1893 og har 130 sitteplasser, ifølge byleksikonet og «Oslos kirker». (Ellers varierer anslagene fra 150 til 200.) Interiøret er brunbeiset og oljet. Steckmest tegnet både prekestol og døpefont. Altertavlens krusifiks ble utført av Thorleif Sohlberg i 1931, og Trygve Torkildsen malte evangelistbildene på prekestolen ca. 1930. Et trekors tegnet av Steckmest hang opprinnelig over alteret, men henger nå på korveggen til høyre for prekestolen. Det finnes et kirkeskip som er en kopi av et Colin Archer-skute, bygget til jubileet i 1993. Fotografier av tidligere sogneprester henger i sakristiet. Orgeltgalleriet er blitt utvidet i forhold til det opprinnelige, og Olsen & Jørgensen-orgelet er fra 1924 (formodentlig satt i stand et par ganger). To kirkeklokker i tårnet er støpt hos det vi nå kjenner som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken ble påtent i 1992, men rask reaksjon fra en vaktmann gjorde at den ikke ble overtent. Kirken er populær til brylluper. I 2012 ble det meldt at det var bevilget penger til menighetshus, uten av undertegnede kjenner tingenes tilstand.

Ormøy sogn ble slått sammen med Bekkelaget med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård og Gamlebyen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Olav katolske domkirke

St. Olav katolske domkirke

Bakgrunn
En periode var det ganske strengt når det gjaldt religiøs praksis i dette landet. Kristian VI innførte kirketukt (helligdagsforordningen, 1735) og tvungen konfirmasjon (konfirmasjonsforordningen, 1736), og i 1741 fikk vi konventikkelplakaten, som ble brukt mot legpredikanter som Hans Nielsen Hauge. Mange husker nok også Grunnlovens paragraf 2 fra sin skolegang, med de beryktede ordene «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Det var denne paragrafen Wergeland kjempet for å endre.

Utover 1800-tallet skjedde det en viss oppmykning — i første omgang for kristne. I 1842 ble det gitt dispensasjon til en katolsk dåp, og i 1843 gav kongelig resolusjon tillatelse til å opprette en katolsk menighet, den første etter reformasjonen — se Wikipedia-artikkelen om katolisismen i Norge. Dette var Sankt Olavs menighet, som feiret sin første messe i et provisorisk Sankt Olavs kapell den 16. april det året. Det var begrensninger på utadrettet virksomhet før man fikk dissenterloven i 1845, som gav større religionsfrihet for kristne generelt. Oslo apostoliske vikariat fikk status som bispedømme den 29. juni 1953. For øvrig står det om bispedømmets historie i Wikipedia og hos Den katolske kirke i Norge.

Kirkebygg
Sankt Olav domkirke ligger mellom Akersgata/Ullevålsveien og Akersveien og danner fondmotiv for den som kommer spaserende opp Akersgata. Denne nygotiske langkirken i tegl ble tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1852–56 av murmestrene F.W. Metz og brødrene Carl, Albert og Ferdinand Unger. Domkirken ble innviet den 24. august 1856 av daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz Studach. Kirken er pusset opp flere ganger etter innvielsen, så som til jubileet i 1956, i 1976 (da den fikk nytt interiør etter tegninger av Jan Sigurd Østberg og Thomas Thiis-Evensen) og i 1997.

Inventar
Istedenfor altertavle har kirken glassmalerier i korveggen, og skipet har åtte vinduer glassmalerier som avbilder norske helgener. Dronning Josefine — Oscar Is gemalinne, som var katolikk — skjenket et alterbilde til kirken til innvielsen, en kopi av Rafaels sikstinske madonna utført av grevinne Sophie Adlersparre. Dette henger nå til høyre for korbuen, og til venstre henger en kopi av Rafaels bilde Forklarelsen, som var en gave fra Sta. Eugenia katolske menighet i Stockholm. Dronning Josefine gav også kirken et korteppe med blomstermotiver som hun og hoffdamene hadde brodert. Det tas ut ved høytidelige anledninger.

Kirken har det som går for å være det eneste kjente relikvium fra Olav den hellige, Olavsarmen. Den ble gitt i gave til dronning Josefine fra den danske stat og kom til kirken under en høytidelighet den 3. august 1864. Korsveien fra ca. 1900 har en rekke relieffer. I enden mot Akersgata er det et stort mosaikkbilde med motivet Maria Mater Ecclesiae, en kopi fra 2000 etter et alterbilde i Peterskirken, utført i Vatikanets mosaikkverksted. Utenfor kirkedøren står en skulptur av sankt Olav utført av Ragnhild Butenschøn i 1984. Under bildet av den sikstinske madonna er en kopi av en madonnafigur fra Enebakk kirke (hvis original nå er på Kulturhistorisk museum), laget av Petter C. Omtvedt og anbragt i kirken i 1997.

Kirken har en lesepult med moderne stålramme, og døpefonten er av granitt. Orgelet er beskrevet her. I tårnet henger tre kirkeklokker støpt av Joh. A. Beckmann i Stockholm i 1866. Det finnes et fotoalbum med interiørbilder hos Den katolske kirke.

Omgivelser
Rett ved kirken ligger Sta. Sunniva skole og St. Joseph kirke.

Fra Akersveien
Veiarbeid rundt kirken
Fondmotiv i Sankt Olavs gate
Sankt Olav
Kirkerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Fredrikstad kirke

Østre Fredrikstad kirke

Bakgrunn
Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Kirkebygg
Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Kirkerom

Interiør og inventar
Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgel

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Galleri i tverrskip
Galleri i tverrskip

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Varteig kirke

Varteig kirke

Bakgrunn
Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma. Sogn/menighet er felles med Hafslundsøy.

Kirkebygg
Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Varteig kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se denne veiledningen). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet. Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er ikke omtalt på nettstedet til Opplysningsvesenets fond. Det betyr formodentlig at den er solgt.

Varteig kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården kalles også Sarpsborg vestre gravlund, og den har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torsnes kirke

Torsnes kirke

Bakgrunn
Torsnes er i dag i Fredrikstad kommune, men før 1994 var det i Borge, og fra 1910 til 1964 var Torsnes egen kommune. Stedet har hatt kirke siden middelalderen. Den ble oppført ved gården Holm — trolig en gang på 1100-tallet — og hadde i sin tid navn etter den, men kalles nå Torsnes kirke. Ved reformasjonen lå Torsnes under Skjeberg. Da Jens Nilssøn var på visitas i 1597, var Torsnes prestegjeldets hovedkirke med Borge (kalt Borre) som anneks, men siden er rollene byttet om.

Middelaldersteinkirken ble revet i 1859, da dagens kirke ble oppført på samme tomt. Den gamle kirken hadde kvadratisk kor, og både skip og kor hadde portal i sør. Vinduene var også på sørveggene. Under denne kirkens tårn var det en gravkjeller for familiene til herregårdene Thorsø og Nes. Disse ble i 1920 plassert i en krypt under den nye kirkens tårn, men ble etterhvert angrepet av sopp og råte, og en ny gravkrypt ble innredet under sakristiet og innviet i 1991. Andre kister funnet under gamlekirken er begravet på kirkegården. Selve bygget er beskrevet i Norges kirker.

Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet og oppført av byggmester J.C. Reuter i 1859–60. Det er en rektangulær steinkirke der koret er i samme bygningskropp som skipet, og den har tretårn (bindingsverk i tre etasjer) i vest med våpenhus i tårnfoten. Tårnets bordkledning er med tiden blitt dekket med puss på netting. Det murte sakristitilbygget i øst kom til i 1910 og ble utvidet i 1963. Koret hadde opprinnelig sørportal, men dette er endret til et vindu. Vestportalen var opprinnelig spissbuet, men dette er gjort om. Kirken ble i 1955–57 bygget om etter planer av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og med W.S. Dahl som kunstnerisk leder. Kirken har i dag 230 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Inventar
Altertavlen er overført fra gamlekirken og ble utført av «Niels Snedicher Sielffanden» i 1618. Den ble staffert samme år av Niels Lauridsen og i 1684 av Arnt Dubois.
Det er i utgangspunktet en katekismetavle med de ti bud og tre trosartikler, og nattverdsbildet i storfeltet kom til like etter kirkesalget i 1723. Tavlen ble overmalt på 1800-tallet og restaurert av Finn Krafft i 1922.

Prekestolen (formodentlig snekret av byggmesteren) har fem fag med fyllinger under bueportaler. I fyllingene har W.S. Dahl malt evangelisbilder samt et kristusbilde. Himlingen skal være fra den tidligere prekestolen, og det fortelles at byggmester Reuter fikk ta med seg den gamle prekestolen. Den skal befinne seg på et museum i Tyskland.

Den kalkformede klebersteinsdøpefonten er opprinnelig fra 1632, men den øverste delen er ny, hugget av Aksel Berg. Dåpsfatet i messing ble anskaffet i 1661. Berg har også laget en stein over inngangsdøren der det står «SOLO DEO GLORIA».

Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1900 (skjønt enkelte oppgir andre årstall). Orgelet har seks stemmer og ble restaurert av Venheim orgelbyggeri i 2006 med gjeninnvielse 8. november.

Kirkeklokkene ble støpt av Franciscus Voillard i Frankfurt an der Oder i 1640. Det sies at kvaliteten ikke er helt god.

Kirkegården har naturlig nok vært utvidet opp gjennom årene. Ved parkeringsplassen nord for kirken står en lav bygning som ser ut til å være redskapshus. Det skal ellers finnes et krigsminnesmerke ved kirkemuren.

Fra senmiddelalderen av var det prestegård på Heie, og klokkeren bodde i sin tid på Vestre Glosli. Den gamle prestegårdsbygningen ble imidlertid tatt ned i 1994.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjebergdalen kirke

Skjebergdal kirke

Bakgrunn
Skjebergdalen kirke er et stykke nordøst for Skjeberg og nesten rett øst for Sarpsborg by, men på den andre siden av Isesjøen. Kirken ble tegnet av ingeniør Gunerius Furuholmen og for en stor del finansiert med gaver. Kapellet, som det opprinnelig var, ble oppført av byggmester Fjellbråten i 1910 og innviet 8. februar 1911, men i dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Skjebergdalen kirke er en langkirke i bindingsverk med vesttårn (eller snarere våpenhus med takrytter) og en rektangulær del som inneholder både skip og kor. Øst for dette igjen er en lavere og smalere del med sakristier. Kirken har 125 sitteplasser.

Kirken er preget av nygotikk/sveitserstil, og koråpningen har form av en slags køverbue som er tredelt av søyler. Korgulvet er hevet et trinn eller to over skipets gulv, og ved inngangen i vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ser ut til å stamme fra en oppussing i 1949 etter forslag fra Finn Krafft.

Inventar
Opprinnelig hadde kirken et trekors i en nygotisk innramming som altertavle. I 1998 kom det imidlertid på plass et alterbilde i form av akvarellen «Kjærlighet» (et korsfestelsesbilde malt 1986) av Walter Aas, og det er et av kunstnerens siste bilder. Prekestolen er på alder med kirken. Det er også døpefonten, og til den hører fat og kanne (mugge) som ble gitt i gave i hhv. 1959 og 1961. (Tidligere hadde man brukt et ødelagt fat som ble funnet på kirkeloftet i Skjeberg og reparert.)

Kirken hadde opprinnelig et harmonium, men i 1918 kom det et orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette led etterhvert under manglende vedlikehold og ble lagret på loftet, mens kirken fikk et elektronisk orgel. Etter at orgelet hadde ligget på loftet i 27 år, ble det imidlertid restaurert av Flemming Arntzen og ble gjeninnviet i desember 2007. Man kjøpte i sin tid den gamle middelalderklokken fra Ullerøy kirke. Denne er nå lagret, og en nyere klokke av uspesifisert opphav brukes.

Kirkegård
Kirken står ganske langt nord på kirkegården, og nordvest for den står et par småbygg hvorav det ene blant annet inneholder toalett.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjeberg kirke

Skjeberg kirke

Bakgrunn
Borg (Sarpsborg) ble grunnlagt i 1016 som Østfolds første by og var faktisk regnet som landets hovedstad frem til 1030. Skjeberg er et lite stykke sørøst for dagens Sarpsborg sentrum. Tettstedet som sådan utviklet seg etter at jernbanen kom, og kalles iblant også Stasjonsbyen, men de eldste delene av kirken er fra middelalderen, da kirken var viet til jomfru Maria. 900-årsjubileum ble feiret i 1996. Kirken ligger på en lav høyde i et ellers ganske flatt landskap.

Kirkebygg
Skjeberg kirke er en langkirke av stein og har i dag rundt 360 sitteplasser. Den opprinnelige delen målte bare ca. 13,5 m x 11,5 m og hadde et 8,5 meter bredt kor med apsidal avslutning i øst. Rundt 1270–80 (eller ca. 1300) ble koret revet og kirken utvidet med 13 meter østover og 8,5 meter vestover under ledelse av «Bottolf Steinmester». Samlet lengde er dermed rundt 35 meter. På auksjonen i 1723 ble kirken kjøpt av eierne av Hafslund, og etter dette fulgte en periode med oppussing og utbygging der kirken fikk sakristi (nord for koret) og to såkalte gravkapeller på kirkegården (skjønt det ene er egentlig et overbygg for et monument). Interiøret ble også endret en god del; blant annet fikk galleriet mer eller mindre sitt nåværende utseende. Kirken ble for øvrig kjøpt av kommunen i 1853. Etter dette har det vært flere omganger med oppussing, men på 1960-tallet ble kirken restaurert tilbake til sitt 1700-tallsutseende. Dette skjedde ifølge Norsk kunstnerleksikon i 1961 ved Ragnar Nilsen, mens Wikipedia daterer restaureringen til 1968.

Skip og kor er i samme rektangulære bygningskropp, og det står en takrytter sånn noenlunne midt på mønet. Kirken var opprinnelig romansk og har fortsatt rundbuede vinduer, men vestportalen har gotisk spissbue. Murene er rappet utvendig og pusset og kalket innvendig. Murer fra forskjellige tider har forskjellige tykkelser, og det er ujevnheter i overgangene. Innverveggene er delvis forblendet med nyere tegl for å kompensere for dette. I sørmuren øst for korportalen er det innmurt en stein med runer fra ca. 1300.

Interiør og inventar
Galleriet i vest fikk sin nåværende form på 1700-tallet. Interiør og inventar ble restaurert i 1919–20 ved Domenico Erdmann.

Alteret har en hard klebersteinsplate med relikviegjemme. Altertavlen er fra ca. 1760 og består av tegl, gips og et oljemaleri. Selve bildet viser nedtagelsen fra korset og antas å være utført av Eggert Munch etter en radering, slik at motivet er speilvendt i forhold til Rembrandts originalbilde (nå i Alte Pinakothek i München).

Prekestolen av eik er fra 1623 og skal være skåret av Niels Snekker. Rundt stolen er det bueportaler med bilder under, bl.a. korsfestelsen og flere våpenskjold. Stolen var overmalt flere ganger og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1920. Himlingen antas å være skåret av Thomas Blix og fullført av Erik Revhaug. Den ble gitt til kirken etter 1730, og det skal muligens dreie seg om et omarbeidet renessansestykke.

Døpefonten fra 1100-tallet er kirkens eldste inventargjenstand. Den er av kleberstein, muligens fra et brudd ved Finken (i Aremark eller Øymark), og den antas å være skåret av en engelsk kunstner. Kummen er kvadratisk og er båret av fem søyler hvorav én ny. Rundt kummen er en rekke relieffer. (Fonten er også kopiert til Borgarsyssel museum i Sarpsborg.) Døpefonthimlingen antas i likhet med prekestolhimlingen å være laget av Blix og Revhaug. Den er altså fra 1700-tallet, mellom 1730 og 1732.

Kirken fikk sitt første orgel allerede på slutten av 1780-tallet. Dette er siden blitt solgt, men prospektet ble kjøpt tilbake under restaureringen i 1920 og restaurert av Domenico Erdmann. Dagens orgel skal være et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 som ble restaurert på 1970-tallet. De to kirkeklokkene er støpt i 1641 og 1644.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet flere ganger, og det er fremdeles gravkjeller under kirken. Ellers er altså kirken kjent for sine to gravkapeller/mausoleer, Det werenskiold-huitfeldtske gravkapell (oppført 1753) og Det holterske gravkapell (over Peder Holter, d. 1786).

Prestegården er rett øst for kirken og fremstår som intergrert i omgivelsene.

Skjeberg kirke

Et par kilometer vest for kirken lå i sin tid Bø kirke, som antas å ha blitt ødelagt før reformasjonen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rødenes kirke

Rødenes kirke

Rødenes kirke er Marker kommunes eneste middelalderkirke og ligger idyllisk til ved vestbredden av Rødenessjøen. Rødenes var egen kommune før den i 1964 ble slått sammen med Øymark til Marker kommune (med kommunesentrum i Ørje). Kirken, som hovedsakelig er av stein, antas å være bygget på siste halvdel av 1200-tallet. (Analyser utført våren 2009 tyder på ca. 1275–90.) Den var i middelalderen viet til Johannes døperen og til helgnene Margareta og Katarina, og den ble innviet den 11. februar — formodentlig en gang litt rundt 1300 eller litt før. Kirken gjennomgikk omfattende restaurering i 1703–09. Den ble da forlenget med 5,5 meter i vest og fikk det tårnet (eller den takrytteren) i bindingsverk som vi ser i dag. Det ble også bygget et tømret våpenhus i vest, men nytt våpenhus ble senere bygget i 1949-52, da kirken ble restaurert under ledelse av Ragnar Nilsen. Sakristiet på korets nordside, også det i tre, kom til på begynnelsen av 1700-tallet, men er siden endret i 1853 og i 1949–52 og pusset opp i 1996. Det var sponkledning i østgavlene også i middelalderen. Etter kirkesalget i 1723 hadde kirken mange eiere før den ble kommunal eiendom i 1850.

Kirken fungerte en stund også som garnisonskirke for Basmo festning (1683–1743, 5 km nord for Rødenes; det skal også ha vært et kapell der som nå er forsvunnet). Det sies at kommandanten der, Christian Hansen Sarpsborg, forærte altertavlen til kirken i 1720-årene. Hovedfeltet i altertavlen har et gotisk krusifiks (muligens fra 1200-tallet). Det var tidligere flankert av Maria og Johannes. Tavlen er forøvrig blitt overmalt og restaurert i tur og orden og med varierende resultater. Over og under krusifikset er det malte bilder, det nederste av nattverden, det øverste av kvinnene ved graven.

Prekestolen i eik har fire fag og er fra 1619, men har også vært overmalt og restaurert senere. Evangelistene er avbildet i storfeltene. Himlingen er på alder med prekestolen. Ved siden av prekestolen er det en liste over kirkens sogneprester. Døpefonten antas å være fra ca. 1700 og er muligens av Svend Svanneberg. En akantusprydet skål bæres av fire småbarn. Dåpsfatet i messing er fra 1709.

Kirken har galleri i vest og langs nordveggen av skipet. Orgelet er fra 1972, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Det avløste et gammelt Olsen & Jørgensen-orgel som deretter fant veien til Ljørdalen kirke. Av de to kirkeklokkene er én fra middelalderen og én fra 1588.

Kirkegården som omgir kirken, ble utvidet i sør i 1850, og muren ble satt opp i 1889–90. Gravsøk kan utføres her. Et gravkapell nordøst for kirken er tegnet av Johs. Th. Westbye og ble oppført i 1930. Sør for kirken, rett utenfor kirkegårdsmuren, står et servicebygg. Det har vært prestegård ved Rødenes siden middelalderen. Nåværende prestebolig ble oppført i 1799.

Rødenes kirke
Gravkapell
Rødenes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden