Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Eidsland kapell

Eidsland kapell

Bakgrunn
Eidslandet i Vaksdal kommune ligger innerst i Eidsfjorden. Stedet ligger i Stamnes sogn, og kirkesøkende måtte da også til Stamnes før kapellet ved Eidslandet ble oppført. Det kom gravlund før kapell. Den ble tatt i bruk i 1892. Etter århundreskiftet ble det arbeidet for bedehus. Andre ønsket kapell ved kirkegården, og det later til at planlegging og pengeinnsamling foregikk parallelt. Midlene ble slått sammen, og tillatelse til å oppføre kapell ble gitt ved kgl. res. av 22. juni 1923.

Kirkebygg
Kapellet ble tegnet av herredsagronom R. Njerve og oppført av byggmester Sigurd Olsen. Det ble brukt til møter i november 1924, mens første gudstjeneste var den 29. april 1925. Eidsland kapell er en langkirke i tre med vesttårn og med koret i samme bygningsdel som skipet. Øst for koret er et tilbygg fra 1979 med sakristi og andre rom, tegnet av kommuneingeniøren i Vaksdal. Dette var opprinnelig et bedehuskapell, eller et korbedehus, som det kalles i jubileumsboken for Stamnes kirke. Det vil si at koret kunne skilles fra skipet, slik at bygget kunne brukes til andre arrangementer enn regelrette gudstjenester. Den opprinnelige foldeveggen mellom kor og skip er imidlertid fjernet. Kapellet sies å ha 90 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri innenfor inngangen, og himlingen er buet i det meste av rommets bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv, som et podium, og dette er utvidet litt på nordsiden, slik at orgelet står oppe på podiet, og ved prekestolen. Det kan se ut til at interiørfargene ble satt ved en innvendig oppussing i 1935.

Korsfestelsesbildet i altertavlen er ifølge Vaksdal historielag malt av en ukjent maler i 1957. Det erstattet et bilde malt av Sigurd Lunde i 1935 som viste Kristi korsfestelse mellom de to røverne og med Johannes, jomfru Maria og Maria Magdalena som tilskuere. Under bildet er det sitert fra Joh 19, 30: «Det er fullført.» Lunde var fargekonsulent ved oppussingen samme år og skal også ha malt prekestolen, som har evangelistbilder i storfeltene og evangelistenes attributter i de lave feltene over dette. Døpefonten står i nordkant av koret, ved siden av skaporgelet, som er bygget av G.F. Husted i 2001. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kapellet står helt sør på kirkegården, som er omgitt av et steingjerde. Utenfor dette er det jordbruksland på tre kanter.

Eidsland kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidfjord nye kirke

Eidfjord nye kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Eidfjord har en middelalderkirke som er besluttet bevart slik den står. I tillegg har bygda en arbeidskirke som også inneholder barnehage. Eidfjord kirke, som også kalles Eidfjord nye kirke, ble tegnet av Sigurd Sekse og oppført i 1979–81, med vigsling den 31. mai i sistnevnte år. Kirkebygget har tilnærmet kvadratisk grunnplan og et skjevt, pyramideformet tak. Ved siden av kirken står en støpul. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 375. Ifølge kirkeleksikonet er 200 av disse i selve kirkerommet — og resten formodentlig i tilstøtende menighetssal.

Interiør
Selve kirkerommet er rektangulært og ligger inne i komplekset, med rom for andre funksjoner på begge sider. Kirkerommet er møblert som en langkirke. Det er ikke noe markert korskille, men gulvet innenfor alterringen er litt høyere enn i resten av rommet.

Inventar
Altertavlen har form av et relieff med figurer direkte på teglveggen, laget av Dagfinn Instanes. I midten er et kors omgitt av en ring, og omkring ses forskjellige symboler og bibelreferanser, som lam, duer, gudsøye og blomstene på marken. Til høyre ses den tomme graven etter oppstandelsen. Prekestolen er av tre, og den åttekantede døpefonten er av granitt. Orgelet er bygget av Hammarberg i 1981. De to klokkene (klokke A og klokke B) er støpt av Olsen Nauen i 1980.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet. Det er kirkegård på den andre siden av veien og ved gamlekirken hundre meter eller så unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dale kirke

Dale kirke

Bakgrunn, kapell
Dale i Vaksdal vokste opp omkring kraftproduksjon og Dale fabrikker, som ble grunnalgt i 1879. Sognet ble utskilt fra Bruvik i 1911 og overført til Vaksdal prestegjeld i 1968. Først var det meningen å oppføre et bedehus, men stedets første kirkebygg var et kapell som ble oppført av entreprenør Johannes Haldorsen og innviet den 15. november 1896. Kapellet var nygotisk i stil og hadde 380 sitteplasser, medregnet galleriet. Det er skildret hos Vaksdal historielag og i Norges kirker, som påpeker at bygget bar noe preg av å ha vært planlagt som bedehus i utgangspunktet. Den tredelte altertavlen var malt av Nils Bergslien (motiv: kvinnene ved graven), og orgelet var bygget av Nils P. Kvarme på Voss. Kapellet ble revet i slutten av 1950-årene, og materialer fra det skal blant annet være brukt i et bedehus på Stanghelle.

Dagens kirke
Arbeid for ny kirke begynte i 1930-årene. I 1936 gikk Arnstein Arneberg seirende ut av en lukket arkitektkonkurranse med to andre arkitekter. Arbeidet stoppet opp under krigen, men Arneberg leverte tegninger i 1947. Det tok imidlertid noen år til før kirken ble oppført: Byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 25. september 1953, grunnstein ble nedlagt i 1954 og kirken ble vigslet den 16. desember 1956. Den står på en tomt som ble ble gitt av Dale fabrikker, under Kvamstoberget og omgitt av bygninger på alle andre kanter.

Dale kirke er en langkirke i mur (armert betong). Vesttårnet er trukket litt inn i skipet, og inngangen er gjennom våpenhuset i tårnfoten. Koret i øst er noe smalere enn skipet, og det er prestesakristi og dåpsventerom i et tilbygg sør for deler av skipet og koret. Koret er under samme saltak som skipet. Murene er pusset og hvitkalket utvendig og innvendig. Kirken har rundt 500 sitteplasser, ifølge Vaksdal historielag (mens Kirkesøk opererer med 600).

Interiør
Himlingen i kirkerommet (både skipet og koret) er spissbuet, men gir mye av det samme inntrykket som den parabelformen som er typisk for flere av Arnebergs kirker. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Det er orgelgalleri ved vestinngangen. I vinduene finnes blyglass i lyse sjatteringer av brunt og grønt.

Inventar
Altertavlen er malt av Hugo Lous Mohr. Den har form av et bilde malt på plater og montert på korets fondvegg, og motivet er nattverdens innstiftelse. Alterbildet fra kapellet er anbragt i en nisje i korets nordvegg med døpefonten utenfor. Sistnevnte sies å være fremstilt ved Os dørfabrikk og har treskjæringsarbeid av Jakob Hjelle. Den er firkantet med brutte hjørner, og på den finner vi en englefigur med barn og en helligåndsdue.

Prekestolen (av eik) er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen er utformet av Arneberg og fremstilt ved Os dørfabrikk, med treskjærerarbeid av Jakob Hjelle. På stolen ses blant annet figurer av Jesus som såmann (i storfeltet i midten) og av de fem kloke og fem dårlige jomfruene (eller brudepikene, jf. Matt 25). På himlingen er en skulptur av den oppstandne Kristus. Det finnes også en svært enkel lesepult.

Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, visstnok med pipeverk fra Steinmeyer. Arneberg har formgitt prospektet. I tillegg finnes ifølge «Norges kirker et Yamaha-flygel og et Classica-piano. Kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Litteraturen har langt flere detaljer om bygg, interiør og inventar.

Kirkegård(er)
Dale sognet (i likhet med Vaksdal) først til Stanghelle kirkegård før Dale fikk egen gravplass i 1907. Denne ligger sørvest for tettstedet og stasjonen, på sørsiden av Bergensbanen. Gravplassen er utvidet flere ganger, senest i 2007, og i 2020 var det aktuelt med ny utvidelse.

Dale kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lavik kirke

Lavik kirke

Bakgrunn
Lavik var tidligere egen kommune og hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet sogn i det som nå er kommunene Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger. Da kommer det neppe som en overraskelse at det lille fergestedet har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Ecclesie de Risnapyrdi et Lambuikum») er fra 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger). Den daværende kirken var en stavkirke som ifølge en tradisjon skal ha blitt tatt ned og gjenoppført på gården Kvammen i 1594. Samme år fikk Lavik en tømret langkirke der skipet målte 15 x 12 alen og koret 9 x 12 alen. Den hadde et lite våpenhus i vest. De to første kirkene antas å ha stått noe øst for den nåværende kirken.

Kirkebygg
Lavik kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført av byggmester Johannes Øvsthus. Vigslingen skjedde den 10. desember 1865. Vi har å gjøre med en åttekantet trekirke — og en av relativt få slike i fylket. Skipet er i åttekantdelen, mens koret er i et utbygg i øst som har sakristi i forlengelsen. I vest er et utbygg med våpenhus. Midt på åttekantdelen er en åttekantet takrytter med en åttekantet struktur på toppen. Den sveitserstilpregede kirken har 380 sitteplasser.

Interiør
Innvendig er det søylebårne gallerier langs fem av de åtte veggene. Orgelet står på galleriet helt i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alle benkene er plassert i samme retning, som i en langkirke. Interiøret var for en stor del umalt i begynnelsen, før det ble malt og senere gjennomgikk avluting og forsiktig nymaling.

Inventar
Altertavlen skal være fra rundt 1880. Bildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og gjentar kirkens åttekantform. Den har ingen billedutsmykning. Også døpefonten er åttekantet.

En prosesjonsfane fra stavkirken fra ca. 1450 er nå i Bergens museum, men det finnes en kopi fra 1960-årene i kirken. Kirken har et elleve stemmers Walcker-orgel fra 1979, og det kan se ut til at et eldre Nicholson-orgel også er å finne i kirken. Av de to klokkene er én fra 1914. Den andre var fra 1852, men ble skadet i 1983 og omstøpt av Olsen Nauen året etter. I Bergens museum er også et del av et steinkors som skal ha vært ved Lavik kirke, og ellers omtales andre inventargjenstander i litteraturen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på grunn fra gården Lavik (tidl. gnr. 4, nå 73). Prestegården (Laviks bnr. 1) antas å ha blitt opprettet først etter at Lavik ble eget prestegjeld i 1809. Den ligger ca. 150 meter nordøst for kirken og har to fredede bygninger. Kirken er omgitt av kirkegården, og det er en ikke spesielt stor parkeringsplass på sørsiden. Kirken er godt synlig fra fergekaien og fjorden.

Lavik kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Folkestad bedehuskapell

Folkestad bedehuskapell

Bakgrunn
Folkestad bedehuskapell i Fjaler er strengt tatt litt nord for Folkestad, ved Våge. Området sognet tidligere til Vilnes kirke og Askvoll kirke, begge på den andre siden av Vilnesfjorden. (Først i 1991 ble det formelt overført til Fjaler prestegjeld.) At det til slutt kom kapell her, skyldtes i utgangspunktet behovet for hjelpekirkegård. Finansieringen ble hjulpet av utvandrere til Amerika. Det var først snakk om ungdomshus før interessen penset over på bedehus.

Bygningshistorie, kirkebygg
Bygget ble altså opprinnelig oppført som bedehus; dette var den nåværende midtdelen, som ble oppført i 1913 av byggmester Gerhard Folkestad. Samme byggmester stod i 1940 for ombyggingen til kapell. Det tidligere bedehuset utgjorde da skipet, og bygget fikk kor i øst med sakristi på nordsiden. Kapellet ble vigslet den 4. september 1940. Under krigen ble imidlertid bygget inntatt av tyskerne, og inventargjenstander ble oppbevart hos private rundt om i bygda. I 1983 kom den vestre delen av bedehuskapellet til. Den inneholder våpenshus, tårn og andre rom. Det finnes også forskjellige rom i kjelleretasjen. Kapellet har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirkesalen buet himling, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Altertavlen har tittelen «Jesus som gartneren i vingården» og er laget av Sigurd Folkestad. Prekestolen sies å være fra 1913 (trolig laget av byggmesteren) og døpefonten fra 1940 (laget av Johannes Hovland). Et fem stemmers Venheim-orgel fra 1994 står til venstre for koråpningen. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1914.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg fra bedehuskapellet oppe ved fylkesveien og ned mot fjorden.

Folkestad bedehuskapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viksdalen kirke

Viksdalen kirke

Bakgrunn
Viksdalen i Gaular (fra 2020 i Sunnfjord kommune) har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Viken (gnr. 43), og sognet og kirken het Vik inntil 1960. Eldste omtale av «kirkian j wik» er i Bergens kalvskinn midt på 1300-tallet, da det formodentlig stod en stavkirke på stedet. Denne ble rundt 1620 avløst av en tømmerkirke som stod til dagens kirke ble oppført.

Viksdalen kirke
Viksdalen kirke
Viksdalen kirke

Kirkebygg
Viksdalen kirke er en laftet langkirke som ble oppført fra mai 1847 til november 1848 med gjenbruk av materialer fra gamlekirken. Ifølge Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ble kirken trolig oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow. Den ble vigslet den 5. november 1848. I 1889 ble den ombygget, visstnok nesten til det ugjenkjennelige. Blant annet ble den gamle tårnhjelmen byttet ut med et spir, og kirken fikk tilbygget kor. I 1938 fikk kirken et tilbygg i rett vinkel på nordsiden av koret. Her er det innredet prestesakristi og konfirmantrom. Arkitekt ved den anledning var Wilhelm Essendrop. Kirken har også gjennomgått andre endringer utvendig og innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 284 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er himlingen i skipet og koret svakt buet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen. Galleriet strekker seg et lite stykke langs sør- og nordveggen.

Altertavle i Viksdalen kirke
Altertavle. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Både alteret og altertavlen er overført fra gamlekirken. Selve alteret skal være fra rundt 1600. Altertavlen er fra da gamlekirken var ny altså ca. 1620. Det er en renessansetavle med tre buefelt og et gavlfelt — og med en kombinasjon av bilder og tekst. I de tre buefeltet (f.v.) ses nattverden, korsfestelse og den seirende Kristus med tilhørende tekstsitater. I gavlfeltet avbildes Kristi himmelfart. Årstallet 1734 og bokstavene «SHK» er skåret inn på baksiden, trolig signaturen til den som malte tavlen.

Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, altså 1848. Prekestolen ble noe ombygget i 1939 for å stå i stil med altertavlen. Den ble da malt av Egil Hendriksen og fikk evangelistbilder. Dåpsfatet er fra slutten av 1500-tallet. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1998, og en klokke fra 1534 oppbevares i våpenhuset. Kirken har ifølge orgelregisteret et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1924.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården nord for Gaulas utløp i Viksdalsvatnet. Vest (eller sørvest) for kirkegården er en steinportal datert 2000 ut mot åkerlandet utenfor. I bygda er også et bedehus.

Viksdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sæle kirke

Sæle kirke

Bakgrunn
Sæle kirke er den første kirken på stedet, et resultat av endret bosetnings- og kommunikasjonsmønster. Områdets tradisjonelle sognekirke var Kvamsøy kirke, men etter langvarige diskusjoner (for ikke å si stridigheter) ble det besluttet å flytte kirkestedet vestover til Sæle, og middelalderkirken på Kvamsøy gikk ut av vanlig bruk.

Kirkebygg
Sæle kirke ble tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført av byggmester Anders Korsvold — akkurat som den nesten samtidige Gaupne kirke. Sæle kirke ble vigslet den 28. april 1903 (og Gaupne fire år senere).

Sæle kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk. Koret er rett avsluttet. Det er våpenhus i tårnfoten, og på hver side av tårnet er det utbygg med trapper samt dåpsventerom i nord. Det er sakristi på nordsiden av koret, ved østenden av sideskipet. Kirken er åpenbart stavkirkeinspirert med sideskip som lukkede svaler. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 170.

Interiør og inventar
Kirken sies å være lite endret utvendig. Innvendig ble veggene avlutet i 1970, noe som visstnok gav et lunere inntrykk. Orgelgalleriet i vest er for en stor del over våpenhuset. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Anton Gundrosen i 1935. Teksten under bildet lyder: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» (Luk 23, 46)

Prekestolen står til høyre i koråpningen. Denne og døpefonten er på alder med kirken. Kirkeklokken er støpt i 1902 av det firmaet som nå kalles Olsen Nauen. Kirken har et digitalt Allen-orgel fra 1997.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården i skråningen nedenfor riksvei 55. Kirkegården er omgitt av et høyt nettinggjerde. På kirkegårdsporten ned mot kirken står årstallet 1905.

Sæle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kyrkjebø kirke

Kyrkjebø kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Den første kirken i det som nå er Kyrkjebø sogn, stod på Austrheim (gnr. 53). Denne er omtalt tidlig på 1300-tallet og antas å ha blitt revet på 1600-tallet, skjønt et sagn vil ha det til at den ble flyttet til Kyrkjebø (gnr. 49). Rundt 1600 lå det imidlertid i Kirkebø (eller Kirckebøe) en skyldpart til mensa ved hovedkirken i Vik (altså Hopperstad). Omtrent på denne tiden ble det oppført en tømmmerkirke på Kirkebø, og denne ble i 1670 utvidet med tverrskip mot nord og tårn over våpenhuset. Denne stod til dagens kirke ble oppført.

Da formannskapsdistriktene ble innført i 1837, lå Kyrkjebø i Lavik, men ble utskilt som egen kommune i 1858 for så å bli slått sammen med Lavik (og litt av Vik) til Høyanger kommune i 1964.

Kirkebygg
Kyrkjebø kirke ble tegnet av Christian Christie og må sies å være en typisk Christie-kirke. Særlig Stedje kirke ligner, skjønt Kyrkjebøs kor er rett avsluttet. Byggmester var John Alver. Kyrkjebø kirkje er altså en stavkirkeinspirert langkirke med vesttårn, og i østendene av de svalganglignende sideskipene er det sakristier. Kirken ble vigslet den 7. oktober 1869 og har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre (eller to og et halvt) trinn over skipets gulv. I korbuen henger et krusifiks fra første halvdel av 1200-tallet.

Altertavlen har et getsemanebilde malt av Anders Olsen i 1869 i kopi etter et bilde av Otto Mengelberg (samme motiv som finnes i Feios kirke). Prekestolen er på alder med kirken, og den sekskantede døpefonten ser ut som den kunne være det, men både På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane og kirkeleksikonet insisterer på at den er fra 1600-tallet, visstnok av tysk eller nederlandsk opphav.

Ifølge orgelregisteret hadde kirken i sin tid et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910 som i 1969 ble avløst av et orgel fra Vestlandske orgelverksted. Det ser ut til at dette fikk avløsning i mai 2018 i form av et brukt orgel fra 1868 som i sin tid var brukt i en engelsk kirke for så å bli satt i stand i Nederland.

Kirken sies å ha én kirkeklokke fra 1200-tallet og én fra 1988, sistnevnte støpt av Olsen Nauen. I boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skildres også andre inventargjenstander i kirken.

I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen finnes flere gamle gjenstander fra de tidligere kirkene. Det gjelder en madonna, en olavsfigur og en kristusfigur fra et krusifiks. Dessuten sies det i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» at enkelte gjenstander som er katalogisert som gjenstander fra ukjente kirker, trolig er fra Kyrkjebø. Det gjelder en altertavle fra 1613, en prekestol fra 1600-tallet og tre kristusfigurer fra middelalderen. I tillegg skal en benkevange fra 1662 være i privat eie.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av fylkesvei 55. Den relativt smale kirkegården strekker seg østover og vestover fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Høyanger kirke

Høyanger kirke

Bakgrunn
Høyanger er kanskje ikke det første stedet det ville falle en inn å anlegge et større tettsted. Stedet var opprinnelig veiløst, og Høyangertunnelen mot øst kom først på 1980-tallet. Det meste av nåværende Høyanger kommune hørte i sin tid til Lavik kommune (og prestegjeld), og det er først over tid at Høyanger tettsted har fremstått som naturlig kommunesentrum.

Det tok tid før industristedet fikk kirke, og planene for kirke og tettsted ble noe endret underveis. Et bedehus stod ferdig i 1927. Før det hadde skolens klasserom vært brukt til kirkelige handlinger. Kirken, som ble finansiert av Norsk Aluminium Company, ligger på et lite platå øst for sentrum, ved enden av den aksen som følger Marcus Thranes gate og krysser Dalelva, opp for en liten skråning med trapp.

Høyanger kirke

Kirkebygg
Høyanger kirke ble tegnet av Arnstein Arneberg og Olav S. Platou og vigslet den 11. september 1960. Den sies å ha 374 sitteplasser. Det er en langkirke i mur som utenfra kan synes å ha et litt basilikaaktig preg med tak over tak og vindusrad imellom.

Interiør og inventar
Dette inntrykket bekreftes ikke innvendig, der man mer slås av spenningen mellom takformen og den parabelformen som Arneberg så ofte bruker i sine kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er som et podium tre trappetrinn høyere enn skipets gulv, men for øvrig finnes ikke noe markant korskille.

Litt uventet går altertavlen, en mosaikk laget av Ragnvald Andersen, nesten helt ned til gulvet, slik at deler er skjult bak alteret. Motivet er Fugl Føniks. Over denne i fondveggens parabelformede vindu er et glassmaleri i form av et krusifiks laget av Borgar Hauglid.

Prekestolen er til høyre for koret og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den er formgitt av Arneberg og skåret av Svein Valevatn. Den korsformede døpefonten er av stein og dåpsfatet av sølv. Det opprinnelige orgelet var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men i 2003 fikk kirken et Conacher-orgel som opprinnelig var fra 1901. De tre klokkene (1960) er støpt av Olsen Nauen. De er stemt i molltreklang.

Høyanger kirke

Kirkegård og omgivelser
Det er bårerom i kirkekjelleren, men ikke kirkegård ved kirken. Høyanger har to gravplasser: Sæbø noen hundre meter nordøst for kirken og Tunga i åsen på den andre siden av elven.

Høyanger med kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Førde kirke

Førde kirke

Bakgrunn
Førde bys fremvekst som regionsenter er et relativt nytt fenomen, men stedet har hatt bosetning lenge og kirke siden middelalderen. Den første ser ut til å ha vært oppført på 1100- eller 1200-tallet, og en prest i «Fyrði» er omtalt i 1327–28. Kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved Skei (gnr. 21), på et nes like ved det som inntil 1780 var elven Jølstras løp. Rundt 1620–25 ble det oppført nytt skip, mens middelalderkirken (en liten stavkirke) ble beholdt som kor. I 1838–39 ble gamlekirken avløst av en liten langkirke (avbildet i jubileumsboken) som måtte vike plassen for dagens kirke allerede i 1884. Dagens kirke ble vigslet den 1. oktober 1885.

Kirkebygg
Førde kirke er en laftet langkirke med 550 sitteplasser (opprinnelig 700). Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Iver Løtvedt. Vik kirke skal ha vært modell for Førde kirke. Likheten er ikke slående i dag, men det henger sammen med at kirken i Førde ble en god del endret i 1941–51 etter planer av Finn Bryn. På eldre bilder (f.eks. her) er de betydlig likere, selv om de ikke ligner hverandre til forveksling. Begge kirkene er typiske barn av sin tid, skjønt Førdekirken var det kanskje mer før. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Dette er en av de største kirkene i fylket.

Interiør og inventar
Kirken er treskipet, med lavere himling i sideskipene. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble satt ved en grundig oppussing i 1995.

Kirken er kjent for sitt barokkinventar, men det ble ikke tatt i bruk umiddelbart. Det later til at det drøyde med altertavle. Kirken hadde først en altertavleramme med et enkelt kors på grønn bakgrunn, men den barokke altertavlen fra 1643 (skåret av Anders Smith), som hadde ligget lagret på loftet i skolestuen, ble plassert ved korets nordvegg i 1920. Til gudstjenesten 1. juledag 1925 ble den satt på hovedplassen, visstnok til overraskelse for både presten og menigheten. I 1928 ble det tatt et initiativ for å la Ferdinand Kjerulf Tranaas male nytt alterbilde til kirken. Det brøt ut en strid med flere avstemninger der Tranaas fornærmet trakk tilbudet tilbake, og hans alterbilde ble i stedet brukt i Sande kirke før det ble byttet ut der og sendt til Kåfjord kirke i 1954. Barokktavlen er en av de staseligste slike i norske kirker. Den har 16 illustrasjoner som følger et luthersk billedprogram, og den er utformet nærmest som et epitafium over giveren, Peder Jørgenson Finde, med familie. Bildene er forklart i jubileumsboken. Mens tavlen ble restaurert i 1993–98, ble billedveven «Kyrkjeåret» av Maren Erlend brukt som altertavle i koret. Den henger nå på skipets langvegg.

Den barokke prekestolen er fra 1672. Treskjæreren er ukjent, men tavlen ble malt av Caspar Helvig i 1682. Den har bilder av Kristus og evangelistene, og kom på plass i 1942. Den antas å ha hatt himling tidigere.

Den åttekantede døpefonten er fra 1951. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. Om klokkene foreligger det motstridende opplysninger, men ifølge fellesrådet er det to klokker i tårnet samt en fra 1776 som ikke er i bruk (støpt av Paulus Gottlob Lebrecht). Andre kilder opererer med bare én nyere klokke i tillegg til den fra 1776. Denne skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står på den vestre delen av denne. Dessverre gjør en rekke store trær at kirken ikke kommer til sin rett der den står. Ikke langt unna stod det i middelalderen dessuten en høgendekirke ved gården Vie (gnr. 43; jf. Brendalsmo, s. 173).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden