Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Hol kirke

Hol kirke

Bakgrunn
Før Geilo kirke ble innviet i 1890, var Hol gamle kirke den eneste kirken i Hol kommune og prestegjeld. Bygging av ny Hol kirke, som avløste gamlekirken, ble mulig etter en testamentarisk gave i 1914. Ole Stein tegnet kirken, og byggingen begynte i 1918, selv om kgl.res. (altså formell byggetillatelse) ikke forelå før i 1921. Kirken ble innviet i 1924.

Kirkebygg
Hol kirke er en åpenbart stavkirkepåvirket langkirke i tre som dessuten har klare likhetstrekk med andre Stein-kirker som Skute (1915) og Herad (1934). De lave sideskipene minner strukturelt mye om svalganger (inkludert bislag som minner om svalgangsportaler), og koret er avsluttet med apsis i øst (eller sørøst). Det er omgitt av sakristier i forlengelsene av sideskipene. Kirken ligger tett inntil riksvei 7 i krysset med fylkesvei 50, og omgivelsene er preget av trafikken. Kirken har 400 sitteplasser, ifølge Hol kirkelige fellesråd, mens Kirkesøk opererer med 450.

Interiør og inventar
Inne i kirken åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en relativt lav korskranke. I motsatt ende av kirkerommet er det orgelgalleri. Kirken fikk glassmalerier med forskjellige bibelmotiver og kristne og andre symboler i 1953. De er tegnet av Thorvald R. Ravn og utført av firmaet G.A. Larsen. Dagens interiørfarger er fra 1961.

Altertavlen er malt av Hans Brusletto og viser Jesus som velsigner barna. Prekestolen og døpefonten er skåret av Hans Borgersen. Orgelet (1980) er bygget av Eystein Gangfløt og har 18 stemmer, og de to kirkeklokkene (1922 og 1924) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Gravsøk kan utføres her. På kirkegården står et bårehus. Prestegården er skildret av Opplysningsvesenets fond.

Hol kirke
Hol kirke
Hol kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herad kirke

Herad kirke

Bakgrunn
Herad er noen få kilometer øst for tettstedet Gol. Det forelå visstnok planer om kirke på stedet allerede på slutten av 1870-tallet, da ny kirke for Gol ble planlagt. Siden dukket planene opp igjen nå og da, og arkitekt Ole Stein fremla et utkast i 1912. Det drøyde imidlertid helt til 1932 før arbeidene kom i gang, og byggmester var Johan Jensen. Kirken ble oppført på grunn fra gården Hoftun, og det ble også anlagt kirkegård. Kirken ble innviet den 30. september 1934.

Kirkebygg
Herad kirke er en langkirke i bindingsverk som har 200 sitteplasser. Utvendig er kirken åpenbart stavkirkeinspirert, og dette er kombinert med basilikaformen innvendig ved at de lave sideskipene befinner seg under det som utvendig etterligner svalganger. Vesttårnet er trukket inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble pusset opp og beiset utvendig i 2008–2009.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgaleri i vest (eller nordvest). På langveggene er det relativt store vinduer over sideskipene, og fire søyler er med og bærer disse veggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1953.

Altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Hans Brusletto. Prekestolen har åttekantet grunnflate og 5 1/2 fag med fyllinger. Den står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet ble ifølge bygget av P. Bruhn & Søn i 1986. Det avløste et orgel som ble overtatt fra Gol kirke i 1950, og som var bygget av Gustav O. Næss i 1889 eller 1891. («Norges kirker», dvs. Christie & Christie, er ikke enig med seg selv.) Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & søn i 1924, ifølge «Norges kirker» (mulig skrivefeil for 1934). Et eksotisk innslag i kirken ellers er fire ikoner som bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken på tre sider og er avlang og trukket ut i retningen nordvest til sørøst. Øst for kirken står en liten bygning som må antas å være redskapshus.

Herad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hedenstad kirke

Hedenstad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hedenstad er Sandsværs nordligste kirke, ikke langt fra Labro, som før 1964 var kommunesentrum i Øvre Sandsvær. Det er en langkirke i stein som trolig ble oppført på 1100-tallet. Biskop Øystein forteller i sin jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 3. mars. Etter reformasjonen ble Hedenstad anneks til Efteløt. Som andre kirker i landet ble Hedenstadkirken solgt på auksjon, og den var i privat eie til 1856, da kommunen overtok. I 1889 ble kirken pusset opp/restaurert under ledelse av Herman Backer og fikk det nåværende våpenhuset i tre. Kirken ble undersøkt av Domenico Erdmann i 1931 og ble etter krigen pusset opp etter planer utarbeidet av Thomas Tostrup og med Finn Krafft som konsulent.

Murene er 1,25–1,50 meter tykke. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk og noe lavere og smalere enn skipet. Skipet har vestportal (mot våpenhuset) og to sørvinduer (utvidet i forhold til det opprinnelige), mens koret har portal og vindu mot sør samt et gjenmurt østvindu (anlagt 1889, gjenmurt 1954). Omtrent midt på skipets saltak er en åttekantet takrytter med spiss hjelm. Skipets og korets gavler er av tre og har muligens alltid vært det. På nordsiden av koret og skipet er et tilbygg fra 1954 som inneholder sakristi og dåpsventerom samt bårerom i kjelleren. Kirken har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet og fikk muligens sin nåværende utforming i 1781–82. Korgulvet har fliser som gjør det et lite trinn høyere enn parkettgulvet i skipet, men skillet går et stykke innenfor korbuen. Kirken har vestgalleri med oppgang fra våpenhuset. Det strekker seg litt foran den ene vindusåpningen. I 1889 hadde kirken fått gallerier i vest og nord, men nordgalleriet ble fjernet i 1949 og vestgalleriet ombygget i 1954. Dekor fra en gammel galleribrystning ble innarbeidet i det nye galleriet i 1954.

En tidligere altertavle ble omarbeidet i 1699. Den skal ha hatt nattverdens innstiftelsesord, men det eneste bevarte er et nattverdsmaleri som skal være malt av Niels Bragernes på grunnlag av et stikk i Henrik Gerners huspostill. Dette bildet henger nå på skipets nordvegg, og kirken har dessuten et annet Bragernes-maleri («Ecce Homo»). Dessuten er bilder av Moses og Aron på galleribrystningen malt av Bragernes. Dagens altertavle er fra 1888 og har et bilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter et bilde av Anton Dorph i Emmauskirken. Motivet er naturligvis Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne. I fyllingene er bilder av Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi) samt Lukas og Johannes. De er malt av Bragernes og ble overmalt på 1800-tallet og restaurert i 1946. Den sekskantede foten (fra 1889) gjenspeiler stolens grunnflate, og oppgangen er også ny: fra 1966. En due fra en tidligere prekestolhimling er bevart. Det er dessuten en klokkerbenk (renessansestil, restaurert 1935) på nordsiden i koret.

Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1626/28 og ble staffert i 1634. Fonten har et åttekantet kjegleformet lokk. Også her har det vært overmalt, med avdekking i 1934. Et dåpshus er omtalt i 1699.

Norges kirker omtaler blindpiper fra et gammelt orgel (fra 1800-tallet). I 1908 fikk kirken et orgel levert av Olsen & Jørgensen. Dette ble restaurert i 1938 og ombygget i 1953-54 av J.H. Jørgensen. Etter dette hadde det elektrisk overføring og 21 stemmer (to manualer, pedal). I 1981 fikk kirken et 11 stemmers mekanisk orgel bygget av Bruno Christensen.

En gammel klokke som ble omstøpt i 1756, er bevart. I tillegg finnes en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1920.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av bygdeveien mot sørvest og har gjennom årene vært utvidet mot nord, øst og sør. Nordøst på kirkegården står et redskapshus. Det har tidligere vært et gravkapell for fogd Gørrisøn Klim med familie nord for kirken, men det ble revet allerede i 1781 og kistene begravet på kirkegården. Det finnes enkelte gamle gravmonumenter på kirkegården samt et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haug kirke (Ringerike)

Haug kirke

Bakgrunn
Haug kirke bærer sitt navn med rette der den ligger på en haug (eller knaus) ved Haugsbygd i Ringerike kommune, litt øst for Hønefoss by. Haugsbygd ligger vest for fylkesvei 241, som går mellom Norderhov og Jevnaker, men øst for Randselva. For en besøkende langveisfra passer det å svinge av fylkesveien ved Klekken.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i gråstein med 250 plasser. Kirken stammer fra 1200-tallet og var opprinnelig mindre. På 1600-tallet ble den beskrevet som forfallen og full av sprekker. I 1712 ble kirken restaurert. Murene ble satt i stand, det gamle koret ble revet, og kirken ble forlenget østover. Den fikk kor i samme bredde som skipet. I 1878 var det en ny stor ombygging. Da ble store deler av middelalderskipet, kirkens vestlige del, revet. Nye murer ble reist på restene av de gamle langmurene, og kirken fikk et vesttårn slik vi ser det nå. Den fikk sakristi ved samme anledning. I 1962–63 var det en omfattende restaurering ved Bjarne Hvoslef der ikke minst interiøret ble endret (se detaljer på Wikipedia).

Interiør og inventar
Inngangen er gjennom en sørportal i tårnet og dernest østover inn i skipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og koret i øst er hevet et lite trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen i samme stil som kirkebenkene. Himlingen er som et litt flattrykt tønnehvelv.

Før 1879 hadde kirken prekestolalter, men dette ble tatt ned. Dagens altertavle henger sammen med alteret. Alterbildet ble malt av Axel Ender og signert i 1878. Det er typisk for tidens anakronistiske dåpsbilder der Johannes Døperen heller vann over Jesu hode fra et skjell. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra inne i koret. Den er fra 1962 (i likhet med kirkebenkene) og har fire fag. Himlingen er sekskantet. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen.

Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn. Et gammelt orgel var dårlig og ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen (jf. dette oppslaget) , som gav det videre til Drammens museum. Et fem stemmers August Nielsen-orgel fra 1878 ble i 1964 byttet ut med et Jørgensen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og øst (eller nordøst) for kirken står et gravkapell. På nordsiden av kirken er et redskapshus som tidligere skal ha fungert som gravkapell for Andreas Tangen på Nærstad (død 1796). Det er opprinnelig skrint med jord rundt den knausen kirken ligger på, og det er blitt fylt på jord på kirkegården, slik at den skal egne seg som gravplass.

Haug kirke
Kirkegårdsport
Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Haglebu fjellkirke

Haglebu fjellkirke

Bakgrunn
Haglebu fjellkirke ligger på Grantangen, på vestsiden av Haglebuvatna, og har broforbindelse med fylkesvei 211. Samme sted stod Haglebuslaget i 1945. Det ble arrangert friluftsgudstjenester i området fra 1973 før fjellkirken ble oppført. Kirken ble tegnet av Reidar Sølvsberg og innviet den 24. august 1980. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Kirken er oppført i leca dekket med naturstein. Bygningen har form som fire kvadrater av ulik størrelse som er sammenkjededet, og hvert kvadrat har pyramidetak av tre. Det står mer om den historiske bakgrunnen på kirkens eget nettsted.

Inventar
På alteret står et enkelt trekors. Prekestolen og døpefonten er formgitt av arkitekten. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen og henger i en støpul ved siden av kirken. Orgelet er elektronisk. Kirketekstilene er laget av Vesla Rossfjord.

Annet
Kirken eies og drives av en stiftelse. Den har ikke fast betjening, men ser ut til å være et populært sted for brylluper og brukes også til barnedåp. Den er åpen for besøkende i juli måned. Det er ikke kirkegård på stedet. Ikke langt unna står en bauta over falne i Haglebuslaget.

Haglebu fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gulsrud kirke

Gulsrud kirke

Bakgrunn, tidligere kapell
Gulsrud i Modum er på sørsiden av Tyrifjorden, omtrent midtveis mellom Vikersund og Sylling langs Øst-Modumveien. Et bedehuskapell etter tegninger av Hans Horn ble oppført for Gulsrud kvinneforening etter pengeinnsamling og bevilgninger fra kommunen, og innviet den 18. september 1907. Dette kapellet brant i 1930, men er beskrevet i Norges kirker.

Dagens kirkebygg
Nytt kirkebygg ble tegnet av Sverre Poulsen og fikk omtrent samme grunnflate som det nedbrente kapellet. Innvielsen var den 25. november 1931, og det dreier seg om en langkirke i bindingsverk med puss innvendig og utvendig. Bygget ble tidligere titulert som kapell, men kalles nå kirke. Kirken har ca. 150 sitteplasser. Den største delen av bygningskroppen inneholder kirkeskip samt et tilbygg i vest med forrom, kjøkken og galleritrapp. Over dette er en takrytter. Den mindre delen i øst inneholder kor med sakristier i forlengelsen. Disse har flat himling, og over dem er et galleri mot koret som imidlertid ikke er i bruk og derfor avstengt. Vindusåpningene i kirkedelen (samt sakristidørene) er rundbuet. Det er også koråpningen, og det er galleri i vest. Når bygget brukes til andre formål enn rent kirkelige, trekkes det et forheng foran koråpningen, ifølge «Norges kirker», skjønt det kan være vanskelig å se opphenget på bilder på nettet. Kanskje er dette ikke lenger aktuelt.

Inventar
Altertavlen er malt av Anders Kongsrud i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann og viser Jesus som tolvåring i tempelet. Teksten under bildet lyder: «Jeg maa være i min fars hus.» (Luk 2, 49) Prekestolen har syv fag med fyllinger. Døpefonten er sekskantet. Kirken har et Eriksen-harmonium fra 1919 samt et flygel. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1931.

Kirkegård
På kirkegården sørøst for kirken står et bygg som må antas å være bårehus, og som later til å ha et slags møterom, kontor eller oppholdsrom i etasjen over.

Menighetsbladet for Modum kan leses her.

Gulsrud kirke
Gulsrud kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gullaug kirke

Gullaug kirke

Bakgrunn
Det var et kapell ved gården Huseby i middelalderen, men det kom ut av bruk ved reformasjonen og ble trolig revet tidlig på 1600-tallet. Så var det kirkeløst i nederste del av Lier kommune i 300 år, før det ble samlet inn penger og oppført et bedehus med navnet Betel på Linnesstranda. Gården Linnes tilhørte i sin tid Jens Nilssøn.

Betel bedehus ble innviet den 17. september 1905. Bygget ble vigslet til kirkelig bruk 3. juledag 1923 etter at blant annet alter og døpefont var kommet på plass. Betelnavnet ble imidlertid beholdt i lang tid. Bygget ble omfattende pusset opp i flere omganger i 1950- og 1970-årene. Det fikk takrytter (etter planer av arkitekt Ragnar Anker Nilsen) i 1950, og skal vi forstå det slik at bislaget utenfor er fra 1957, da bygget visstnok fikk ny hoveddør? Eierskapet ble overdratt til Frogner menighet i 1988, og i 1993 ble navnet endret til Gullaug kapell. Fra 1997 kalles det Gullaug kirke.

Kirkebygg
Gullaug kirke er en laftet langkirke med ca. 100 sitteplasser. Den har panel både utvendig og innvendig. Orienteringen er fra sørøst til nordvest, og kirken har en takrytter over inngangen i sørøst.

Interiør og inventar
Kirkerommet har vært møblert med stoler siden 1985, da benkene ble byttet ut. Dagens stoler var nye i 2017.

Kirken fikk nytt alterbilde i 2004. Bildet antas å ha hengt i Bragernes bedehus i Drammen (nedlagt 1978) og så i Nøste kapell. Kunstneren er ikke fastslått med sikkeret, men det kan dreie seg om en tegnelærer Scjelbred fra Drammen. Motivet er Jesus som tolvåring på vei til Jerusalem sammen med Josef og Maria.

Døpefonten ble overtatt fra Sjåstad kirke (i 1923, altså). Dåpsfatet er fra 1950. Ellers er alter, alterring og prekestol fra oppussingen i 1957, mens lesepulten er fra 1992. Kirken har aldri hatt pipeorgel, men tre forskjellige harmonier. Det nåværende er fra 1963 og ble bygget av Vestre orgelfabrikk. En kirkeklokke fra Olsen Nauen ble anskaffet i 1948.

Gullaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Glesne kapell

Glesne kapell

Bakgrunn
Glesne kapell er ved sørenden av innsjøen Krøderen, ikke langt fra tettstedet med samme navn. Kapellet er oppført på grunn avstått fra gården Søndre Glesne etter tegninger av Hans Horn. Byggmestre var Ole og Jakob Rødningen. Kapellet ble innviet den 24. februar 1909, ifølge bispedømmet, mens Norges kirker sier det skjedde året før.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre (antagelig i bindingsverk, ifølge «Norges kirker») med rundt 200 sitteplasser. Kapellet har vesttårn — eller snarere takrytter, på en bygningsdel som er ørlite smalere og lavere enn skipet og inneholder inngangsparti og galleri. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk. Det er omgitt av prestessakristi i sør og dåpsventerom i nord, begge noe kortere enn koret. Kapellet har utvendig og innvendig panel.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgalleri over inngangen i vest. Korets gulv er hevet to trinn over skipets, og prekestolen er i skipets sørørstre hjørne, med inngang gjennom en dør i sakristiveggen. Det kan se ut til at interiørfargene har vært endret opp gjennom årene. «Norges kirker» (1981) skildrer et kapell med lysegule vegger, mens koret tidligere hadde rødt brystningsfelt. I disse dager er imidlertid fondveggen rød og veggene i skipet hvite, med kontrastfarge på bærende konstruksjoner.

Altertavlen har et bilde av kvinnene ved graven, malt av Anders Kongsrud i kopi etter Axel Enders alterbilde i Molde domkirke (et motiv han først malte i Kampen kirke).

Prekestolen har fem brede og to smale fag med fyllinger, men ingen illustrasjoner. Døpefonten i tre er sekskantet og kalkformet. Orgelet har fem stemmer og kommer fra Olsen & Jørgensen. Det ble restaurert i 1990. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kapellet, ble innviet i 1911 og er siden utvidet i 1958. Nord for kapellet står et gravkapell i bindingsverk som ifølge «Norges kirker» ble oppført i 1927 (skjønt det står 1922 hos fellesrådet). Det er blitt ominnredet og brukes fra 1996 som kirkestue. Ved parkeringsplassen sørøst for kapellet står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ustedalen kapell

Geilo kirke

Bakgrunn
Geilo kan vel sies å være et slags sentrum for øvre Hallingdal, det siste tettstedet av særlig betydning før det bærer ut på vidda, når man reiser vestover. Stedet har en av relativt få stasjoner med billettsalg på strekningen, og stasjonen bidro nok til at stedet vokste. Det kom imidlertid kirke før det kom stasjon, og før kirken kom det hjelpekirkegård — i 1886.

Kirken var opprinnelig kjent som Ustedalen kapell før den i 1988 skiftet navn til Geilo kirke. Etter at Geilo kulturkirke ble tatt i bruk, har den fått tilbake sitt opprinnelige navn der den står et par hundre meter øst for stasjonen. Tegninger ble utarbeidet av Jacob Wilhelm Nordan i 1886, og byggetillatelse ble gitt året etter. Kapellet ble oppført av byggmester Ole Olssøn Sollie fra Torpo og innviet den 4. juni 1890. I 1958–60 ble det utvidet vestover med et større våpenhus tegnet av Leiv Tvilde. Samtidig fikk det dagens interiørfarger.

Kirkebygg
Ustedalen kapell er en langkirke i tre med ca. 190 sitteplasser. Skipet er rektangulært og har takrytter i vest, og det er altså våpenhus utenfor dette. I kjelleren under våpenhuset er det bårerom. I øst er et smalere og rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Inne i kapellet er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, idet korbuen er tredelt med smalere buer på sidene. Korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Prekestolen har oppgang gjennom den ene sidebuen. Altertavlen er bygget sammen med alteret. Bildet viser korsfestelsen. I vinduene på korveggen bak alteret er det farget glass. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.

Til innvielsen ble det brukt et lånt orgel, og så fikk kapellet sitt eget året etter. I 1960 ble nytt orgel anskaffet fra J.H. Jørgensen. Kapellet overtok i sin tid en klokke fra Torpo kirke som var støpt i 1886. Den klang ifølge fellesrådet ikke godt, og man kjøpte en ny fra O. Olsen & Søn i 1892 («Norges kirker» sier at den ble omstøpt).

Kirkegård og omgivelser
Til tross for at første begravelse skal ha funnet sted den 16. oktober 1886, påstår «Norges kirker» faktisk at vedkommende døde i 1875. Kirkegården er utvidet flere ganger etter den spede begynnelsen. Likevel har det ikke vært nok. I 1975 åpnet ny gravlund på Bruhaugen, like ved der Geilo kulturkirke siden er oppført. Det er nå hovedkirkegården for Geiloområdet, og kulturkirken har også overtatt som sognekirke. Gamlekirken ser ut til å brukes mest ved spesielle anledninger, og det sies hos fellesrådet at den skal bevares som den er. Gravsøk kan utføres her.

Geilo kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flå kirke

Flå kirke

Bakgrunn
Flå hadde egen kirke med prest og prestegård i middelalderen, men ble etter reformasjonen anneks til Nes. Stedets første kirke var, ikke overraskende, en stavkirke. Den lå på østsiden av Hallingdalselva, nær elvebredden et par hundre meter sør for husene på gården Ve. Elven var stadig en trussel mot kirkegården, og da ny kirke ble oppført, skjedde det på grunn fra gården Vold, på vestsiden av elven. Stavkirken hadde som stavkirker flest gjennomgått noen endringer før den ble avløst av dagens kirke på 1850-tallet. Dette er omtalt i Norges kirker. Den gamle kirketuften og kirkegården er siden dyrket opp. Den rikt utskårne vestportalen er bevart i Universitetets oldsaksamling.

Kirkebygg
Flå kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av tømmermester Hansen, innredet av snekkermester Olsen og innviet (av biskopen?) den 15. september 1858. Det er en korskirke i tre med orientering fra nord-nordvest til sør-sørøst. Gitt at samme tegninger like etter ble brukt ved oppføringen av Langset kirke, får vi anta at skipet og koret er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Uansett har kirken utvendig og innvendig panel. Den har altså inngangsparti — og tårn (strengt tatt våpenhus med takrytter) — omtrent i nord og kor omtrent i sør. Tverrarmene er litt lavere enn skipet, som går litt forbi krysset, og kordelen i sør er litt lavere og smalere enn skipet. Det er et sakristiutbygg i korets forlengelse (forlenget i 1993). Kirken har utvendig og innvendig panel, og antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 450.

Interiør og inventar
Snekkerarbeidet ved oppførelsen ble altså utført av snekkermester Olsen fra Drammen, og interiøret ble malt av en maler Halvorsen fra Modum. I 1940-årene ble det utført interiørarbeider i kirken etter Ole Steins utkast, og veggene fikk vekselspanel og korhimlingen kasettak. Kirken fikk nye interiørfarger i 1949 etter forslag fra Arnstein Arneberg. Dette er siden endret etter planer av malermester Sigmund Haraldseth (1992), etter at en god del arbeid var gjort fra 1987 og utover.

Det er gallerier i nord (med orgel) og i tverrarmene. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Grosch tegnet også prekestol og døpefont. Korvinduene har fire vinduer med glassmalerier som viser evangelistene, utført av Borgar Hauglid i 1953.

I begynnelsen ble det bare brukt et enkelt trekors ved alteret. Det fortelles imidlertid i jubileumsboken at alterbildet (1736) fra gamlekirken ble plassert foran korset til ny altertavle ble laget. Rammen til altertavlen ble tegnet av Ole Stein og bildet malt av Axel Ender i 1914. Bildet viser Jesus i Getsemane. Teksten under bildet lød opprinnelig: «Tag denne kalk fra mig.» (Mark 14, 36) Nå står det: «Skje ikke min vilje, men din.» (Luk. 22, 42) Nattverdsbildet fra stavkirken henger nå til høyre for koråpningen, og korset oppbevares i tårnet.

Prekestolen har åttekantet grunnform og fem fag med fyllinger. Den står til venstre for koråpningen, men var av arkitekten tenkt plassert på motsatt side.

Døpefonten er åttekantet og har et gammelt messingfat. I det er innpreget et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (4 Mos 13, 23). Kirken har et krusifiks skåret av Lars Kinsarvik. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1907.

Et harmonium bygget av Brødrene Hals i 1870 ble i 1922 avløst av et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette orgelet ble i 1984 avsløst av et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Et elektrisk piano er fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1851, altså litt før kirken, og er utvidet flere ganger. Et hvitmalt bårehus i bindingsverk (tegnet av Helge Skoug i 1957, oppført 1959) er oppført i kirkegårdens nordvestre hjørne. Dette er kombinert med rom med andre funksjoner og går under betegnelsen bisettelseshuset. Ved gjerdet i nord er en bauta over napoleonskrigene, mens det står et minnesmerke over den annen verdenskrig vest for kirken.

I middelalderen var det kirke også på Gulsvik, men det ser ut til at den gikk ut av bruk etter Svartedauden.

Det kirkelige fellesrådet dekker både Nes og Flå kommuner.

Flå kirke
Krigsminnesmerke 2
Krigsminnesmerke N

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden