Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Tverken sportskapell

Tverken sportskapell
Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons

Tverken sportskapell ligger i Finnemarka, ca. 4 km nord for Åssiden kirke, et stykke nordvest for Landfalltjernet, på en tomt som i sin tid ble kjøpt av gårdbruker Opsahl. Det var pengeinnsamling før byggingen, og kapellet ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge. 30. januar 1938 ble det innviet av biskopen.

Kapellet er laftet og har spontekket tak. Vegger og tak er tjærebredt. Skipet er rektangulært med saltak og har takrytter (i bindingsverk) i øst. I byggets østre del er det korparti i midten (med mansardtak) og birom på hver side. Det er våpenhus ved inngangen i vest. Antall sitteplasser er 125.

Skipets langvegger er delt i fem fag av tverrvegger som går 70 cm inn i rommet. De tre midterste feltene har rektangulære vinduer og knekket/hevet tak
Innvendig har kapellet et slags flattrykt tønnehvelv i midtpartiet langs lengdeaksen og flat himling mot langveggene. Korgulvet er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har flat himling. Det er skillevegg vest for skipet mot tilstøtende rom. I søndre del er det peisestue, mens nordre rom tjener som soverom og har trapper til annen etasje med sovesal. Søndre del av våpenhuset er fradelt med skillevegg og innredet som kjøkken. Det er dører fra skipet til birommene på hver side av koret. Over selve koret er et rom med tønnehvelv, og fra dette er det trapp opp til takrytteren.

Selve alteret er av finér, og det står et kors (krusifiks på trekors) i vinduet bak det. Prekestolen er til venstre for koret og har oppgang fra sakristiet. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet et elektrisk harmonium, spesifisert i «Norges kirker» som Eminent Unique 300. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1938.

Kapellet ligger i Åssiden sogn, men eies av de fleste menighetene i Drammensområdet, og det er søndagsgudstjenester der det meste av året (unntatt desember til midten av ferbruar, ifølge Wikipedia). Ikke langt fra kapellet er serveringsstedet Tverken.

Høsten 2019 ble det meldt at kapellet var i dårlig stand, preget av lekkasjer og råte. Det ser ut til at mye av dette er reparert takket være gaver fra Sparebanken Øst.

Koret
Alteret

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tyristrand kirke

Tyristrand kirke

Bakgrunn
Tyristrand sognet tidligere til Hole, men fikk eget sogn og kirke på midten av 1800-tallet. Stedet ligger ved Tyrifjordens vestbredd og var tidligere egen kommune, men inngår nå i Ringerike kommune. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl. Den ble innviet den 30. september 1857.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med panel både utvendig og innvendig. Stilen er nygotisk mot sveitser, og kirken har rektangulært skip med smalere kor som er omgitt av sakristier, slik at bygningskroppen har jevn bredde. I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. På hver side av våpenhuset ble det i 1911 oppført birom med pulttak, mens kirken ellers har saltak. Antallet sitteplasser er rundt 300.

Tyristrand kirke
Tyristrand kirke

Interiør
Innvendig gjør søylerader kirken nærmest treskipet, og det er også høydeforskjell under taket. Interiøret ble noe endret i 1875, da kirken fikk ny altertavle med et bilde malt av Adolph Tidemand. Endringene ble finansiert av enkefru Thora Roscher, som eide Ringerike(s) Nikkelverk. Hun sørget for å oppgradere utstyret noe. Gotiske spissbuer går igjen mange steder i kirkerommet. Dagens farger er fra 1949.

Inventar
Tidemands alterbilde betegnes gjerne som «Kristus i skyen», og det er kopiert til en rekke andre kirker. Den nygotiske innrammingen er utført av snekker Thrue. Predellaen har henvisninger til Matt 11, 28 og Matt 28, 20. Prekestolen (i sørkant av korskillet) har seks fag med fyllinger med spissbuemønstre som etterligner gotiske vinduer. Det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er syvkantet kalkformet.

Kirken overtok opprinnelig et gammelt orgel fra Norderhov kirke. Senere fikk den et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1925, men beholdt det gamle prospektet. Spillepulten er fra 1966. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, fra 1857 og 1895.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1947. Et gravkapell tegnet av Alf Hurum ble oppført nord for kirken 1914–15. Interiøret i kapellet ble malt i 1955, og det har en altertavle av Jørgen Tharaldsen. Nord for kapellet står noe som ser ut til å være et redskapshus.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal kirke

Uvdal kirke

Bakgrunn
Uvdal har sin stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er ombygget flere ganger opp gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var den i minste laget og dessuten ganske sliten, og det ble besluttet å oppføre ny kirke på stedet. Kirken ble tegnet av Henrik Bull og innviet den 30. mai 1893. Senere er den omfattende reparert og ombygget i 1961–63 etter planer av Henrik Nissen Biong. Kirken ligger nede i dalbunnen, langs fylkesvei 40, som er gjennomfartsveien i dalen.

Kirkebygg
Uvdal kirke er en langkirke som åpenbart er påvirket av stavkirkene. Utenfra ser vi nikk til stavkirkearkitekturen blant annet i tårnkonstruksjonen med dragehoder og i de svalganglignende sideskipene, som har sakristier i forlengelsen. Koret i sør er rett avsluttet og hadde tidligere et tredelt gavlvindu, men det ble blendet av ved ombyggingen. Også midtskipets vinduer er endret. Opprinnelig var det tre brede vinduer på hver side. Nå er det en rekke smalere vinduer. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble endret i 1961–63 etter forslag fra Henrik Biong.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors i storfeltet, men fikk det nåværende bildet i 1939. Det er signert Hein Holmen (?) og viser Kristus med disiplene i Emmaus, med et sitat fra Luk 24, 30: «Da tok han brødet.»

Prekestolen står i koråpningens venstrekant (øst) og har oppgang fra koret. Grunnflaten er som et kvadrat med avkappede hjørner, hvilket gir en kombinasjon av brede og smale fag, med dobbeltbuer i de brede og enkeltbuer i de smale. Døpefonten har rundt kum med lokk, en rund, dreid, profilert søyle og en fot med fire løvehoder.

Orgelet har tolv stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Ved samme anledning ble det harmoniet som til da hadde stått i kirken, overført til stavkirken. De to kirkeklokkene ble ifølge «Norges kirker» støpt av Olsen Nauen i 1967, mens kirkeleksikonet hevder at den ene er støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og den andre på Mesna Brug i 1866.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet er par ganger og er omgitt av et brunt gjerde. Mot fylkesveien i nord er en portal.

Uvdal kirke
Uvdal kirke
Uvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vats fjellkirke

Vats fjellkirke

Til Vats fjellkirke kommer man ved å følge fylkesvei 2930 nordover fra riksvei 7 forbi Leveld og Vats og et stykke opp på fjellet. Kirken ligger på et høydedrag med utsikt over Rødungen. Vats fjellkirke ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1988–90, for en stor del med dugnadsinnsats og med innvielse i september 1990. Fjellkirken sies å ha 130–140 sitteplasser, og som de fleste fjellkirker fungerer den også som overnattingssted og har kjøkken.

Ifølge dette oppslaget brukes kirken julaften, i vintersesongen, i påsken og 2-3 måneder om sommeren.

Kirkeleksikonet omtaler følgende inventar: Altertavlen er et lysende kors laget av G. Abelsnes i 1991. Prekestolen er laget av Trygve Helo i 1990. Orgelet er elektronisk, og kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1990.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Vats fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veikåker kapell

Veikåker kapell

Det hadde en stund versert planer om kapell i nordre del av Krødsherad da gårdbruker Thor Wegager i 1919 gav tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det innviet kirkegård i 1928, og i 1933 ble det gitt tillatelse til å bygge kapell. Dette ble tegnet av Sigurd Trøim og innviet den 28. september 1934. Kapellet er en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Det har takrytter på vestre del av bygningskroppen, som også inneholder våpenhus / vindfang med oppgang til galleri. Kapellet har kor i skipets fulle bredde (altså hallkirke), og østre del (som har samme bredde) inneholder dåpsventerom og prestesakristi.

Altertavlen har et oljemaleri av Den gode hyrde som ble malt av Per Vigeland i 1933. Under bildet står følgende tekst: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». På korveggen over altertavlen er en kalvariegruppe skåret av Klyver Rykken etter arkitektens tegning.

Prekestolen (forfra, bakfra) står ved korskillet nord for midtgangen. Det er egentlig en enkel plattform med halvrund front der midtbåndet har forgylte akantusutskjæringer og en medaljong med Guds lam.

Døpefonten er timeglassformet og har utskårne geometriske motiver.

På vestgalleriet stod først et harmonium som hadde en fortid fra NRK og var gitt i gave fra Ringnes bryggeri (hvis grunnleggere var fra Krødsherad). Dette er siden satt ned på kirkegulvet, og i stedet brukes det gamle Walcker–orgelet fra Olberg kirke. Det ble satt i stand og tatt i bruk i 1996.

Kapellets klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1928

Kirkegården er på sørsiden av kapellet. Øst for kapellet står et uthus med bod og toalett. Det ser ut til å være av nyere dato.

75-årsjubileum ble feiret i 2009.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veme kirke

Veme kirke

Veme kirke ligger mellom Hønefoss og Sokna. Det er en langkirke i rød tegl tegl med hvitmalt puss som kontrastfarge. Antall sitteplasser er rundt 200. Kirken har vesttårn (omgitt av trappehus), rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier: prestesakristi på nordsiden og dåpsventerom på sørsiden. Kirken ble innviet den 6. desember 1893, og arkitekt var Ingvar Hjorth , mens Anton Olsen fra Tønsberg var byggmester. I 1937 ble interiøret malt om etter forslag fra Domenico Erdmann. Til 75-årsjubileet i 1968 ble kirken omfattende restaurert etter planer av Bjarne Hvoslef og med Odd Helland fra Riksantikvaren som fargekonsulent. En av endringene var at prekestolen ble flyttet fra koret til skipets nordvegg.

Det antas at mye av inventaret ble tegnet av arkitekten da kirken var ny. Alterbildet i den nygotiske altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, uført av Christen Brun. Prekestolen har nærmest kvadratisk grunnflate, og den har tre fag med fyllinger. Døpefonten er firkantet (kvadratisk) kalkformet og har ganske grunn kum.

Kirken skal visstnok ha et fem stemmers orgel fra August Nielsen fra 1893. Hvis det stemmer, er det svært gammelt, og vi må anta at noe har vært gjort med det siden den gang det var nytt. Orgelet står på galleriet i vest, og det har et nygotisk prospekt. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Lars Rustad i 1887 og den andre av O. Olsen & Søn i 1893.

Kirkegården er omgitt av plankegjerde og ble utvidet i 1968. På kirkebakken mot parkeringsplassen står et murt bårehus med gavl av tre.

I desember 2010 ble det meldt at kirken kanskje måtte holde vinterstengt pga. det elektriske anlegget. Like etter kom det kontrabeskjed, men det kan synes som om sikringsanlegget måtte skiftes ut.

Veme kirke
Vindfløy
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vikersund menighetssenter

Vikersund menighetssenter

Vikersund menighetssenter ble innviet av biskopen i 1980 og avløste Vikersund bedehus (1889, fra 1901 Vikersund kapell). Senteret brukes til gudstjeneste omtrent en gang i måneden, ifølge Modum kirkelige fellesråd, og det brukes også til en rekke andre kirkelige aktiviteter, også i regi av Normisjon (som er medeier). Kirkeleksikonet omtaler kjøkken, smårom og peisestue, og opplyser at det finnes et korsformet glassmaleri fra 1980, og at kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1912. Antall sitteplasser oppgis til 150.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åros kirke

Åros kirke

Åros kirke i Røyken (fra 2020 i Asker kommune) minner i sitt ytre ikke så rent lite om Filtvet kirke i Hurum. Og det er ingen tilfeldighet, for arkitekten er den samme, nemlig Alfred Christian Dahl. Opprinnelig var det ment å være et bedehus, på grunn fra gården Lille Åros, gitt av Fredrik Flater. Innen man var ferdig, hadde man imidlertid gjort kapell av det, og det ble innviet den 28. juli 1903. I dag har bygget sitt eget sogn og tituleres som kirke.

Kirken er en laftet langkirke med 150 plasser, ifølge Kirkesøk, mens det ifølge en tidligere side hos fellesrådet bare er hundre plasser. Skipet er rektangulært, koret omtrent kvadratisk og noe smalere, og bygget har tegltekket saltak. Det er sakristier på begge sider av koret og våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter nær vestenden av skipet. Under kirken er det bårehus med utgang i nord. Kirken slik den fremstår i dag, er et resultat av endringer etter planer av Ragnar Nilsen i 1963–65, da bygget fikk utvendig tømmermannsbekledning. Veggene er beiset på innsiden.

Bondeblått går igjen i en god del interiør og inventar. To tidligere altertavler er erstattet med et alterkrusifiks skåret av Anthon Røvik, og det er et vindu med glassmalerier på fondveggen i koret, utført av Bjarne Strand. Disse er fra oppussingen i 1963–65 og erstattet tidligere glassmalerier. Et tidligere alterbilde av Jesus i Getsemane malt av Paul Widerøe henger på korets nordvegg. Kirken har en åttekantet døpefont i tre og en prekestol i samme stil. Nye benker ble installert i 1963-65. På orgelgalleriet i vestenden står det et Jørgensen-orgel fra 1965 (6 stemmer, 2 manualer). Nåværende kirkeklokke er fra 1907 fra O. Olsen & Søn. Kirken med inventar er beskrevet mer detaljert i Norges kirker.

Kirkegården ble innviet i 1916 og utvidet i 1941. Ifølge fellesrådet er kirkegården så full at det ikke lenger er anledning til nye kistebegravelser, men det er ledige urneplasser.

Åros kirke
Åros kirke
Åros kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åssiden kirke

Åssiden kirke

Bakgrunn
Åssiden ligger vest for Bragernes, et par kilometer fra det som inntil 2020 var kommunegrensen mellom Drammen og Nedre Eiker kommuner. Området sognet opprinnelig til Lier prestegjeld, men ble overført til Bragernes i 1774. Først på 1960-tallet førte befolkningsøkning til at det ble bygget kirke. Den ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og innviet av biskopen den 14. april 1967. Åssiden var blitt utskilt som eget prestegjeld 1. januar samme år. Menigheten skriver ellers litt om kirkens forhistorie her.

Kirkebygg
Åssiden kirke er en arbeidskirke i håndbanket tegl med en ganske spesiell utforming. Einar Dahle kaller den «kraftstasjonen» i verket «Kirker i Norge», og det er ingen dårlig beskrivelse. Hovedaksen er fra vest mot øst, som i kirker flest. Det er kor i øst og menighetssal i vest. Sistnevnte har 250 plasser og kan skilles fra eller kobles sammen med kirkerommet, som har 350 plasser. Det er gjerne sørfasaden med sylinderformene som avbildes, og litt vest for selve skipet står et frittstående klokketårn med kvadratisk grunnflate. Hovedinngangen er nær tårnfoten og leder inn til grenseområdet mellom menighetssalen og skipet. Terrenget er noe lavere på nordsiden, der det er inngang til kirkens underetasje, som inneholder en rekke av de rommene man gjerne finner i en arbeidskirke.

Interiør og inventar
Kirkerommet er mer eller mindre rektangulært og avsluttes i øst med et bredt, halvsirkelformet kor (en stor apsis). I tverretningen er kirkerommet inndelt i tre rektangulære områder av varierende bredde og høyde: bredest og lavest lengst vekk fra koret, så gradvis smalere og høyere. Hver del har halvsylindrisk avslutning i sør (jf. sylindrene man ser utvendig). Lys kommer inn gjennom spalter mellom rektanglene, mellom siste rektangel og koret og fra en rekke runde overlysvinduer i korhimlingen. Veggflatene er overveiende av tegl, taket er av umalt furu og gulvet av slipt betong. Kirkebenker, dører og orgelhus er av furu.

Selve alteret er av rød tegl og har en polert plate på toppen. Alterbildet er en skulptur eller et relieffbilde av messing og stål som forestiller livets tre. Det henger et stykke på alterveggen, og i det finner vi blant annet et kors, en due og andre kristne symboler og bilder. Det er utført av Antonius Govaart ved verkstedet Orion etter tegninger av Finn Christensen.

Prekestolen (i venstrekant av koret) er av rød tegl. På motsatt side i koret er en lesepult konstruert rundt en smijernsramme. Kirketekstilene er for øvrig laget av Grethe Lein Lange og Bjørg Abrahamsen. Også døpefonten er av rød tegl. Orgelet ble bygget av Ernst Junker ved Vestfold orgelbygg i 1967, og de tre kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1966. Åssiden kirke brukes endel til konserter.

Kirkegård
Åssiden gravlund ligger et godt stykke lenger vest, inntil den tidligere kommunegrensen, i motsatt ende av Betzy Kjelsbergs vei. På det står Åssiden kapell, en tidligere katolsk kirke som brukes både som gravkapell og til andre gudstjenester.

Åssiden kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Atneosen kirke

Atneosen kirke

Atneosen kirke tituleres ofte som kapell, men har i dag egen menighet ifølge Den norske kirkes nettsted. Det har imidlertid vært litt frem og tilbake med menighetsinndelingen i Stor-Elvdal kommune. Bygging ble muliggjort ved at Haagen N. Atneosen gav grunn og finansierte byggingen, mot at kommunen overtok eierskap og tilhørende utgifter etter fullførelse.

Kapellet, som det opprinnelig var, ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var fra starten Edvart Engebretsen, som flyttet til stedet fra Venabygd. Han døde imidlertid før kapellet ble ferdig, og han ble den første som ble gravlagt på kirkegården — faktisk før den ble vigslet. Man antar at hans fetter Ivar Eriksen overtok byggeledelsen, og kapellet ble innviet den 8. februar 1882. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse — ca. 100 plasser. Skipet er rektangulært, koret har samme bredde som skipet, og i den østlige forlengelsen er et polygonalt avsluttet sakristi. På hver side av sakristiet er det et lite utbygg som ser ut til å etterligne sakristier rundt et kor, og i østkant av sakristiet er en murt skorstein. I vest er et lite våpenhus fra 1964. Helt vest på skipet er en takrytter.

Kapellet var ikke fullt utstyrt fra starten av; noe inventar kom til etterhvert. Prekestolen er imidlertid opprinnelig og stod på samme sted som nå. Det gjelder også døpefonten (avbildet sammen med prekestolen). Man vet ikke hvordan alterpartiet så ut i begynnelsen, men altertavlen ble laget av August Sæthre i 1902 og er en kopi av Heinrich Hofmanns bilde av Jesus i Getsemane. Det sies i jubileumsheftet at Hofmanns bilde er i Trefoldighetskirken i Oslo, men det riktige er trolig Riverside church i New York. Altertavlen var en gave fra Anne og Haakon Øgle, som i 1940 gav kapellet en bibel fra 1589. Mer inventar er kommet til som følge av gaver gjennom årene.

Det gamle orgelet fra 1898 ble i 1970 skiftet ut med et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, formodentlig med en viss gjenbruk av piper. Orgelet ble formelt innviet 14. mars 1971. Som følge av oppvarmingen ble det allerede i jubileumsheftet fra 1982 meldt om problemer med det — det ble stadig ustemt — men det later likevel ikke til at orgelet er blitt omfattende restaurert. Kirkeklokken er fra 1898, fra Olsen & søn. Den erstattet en fra fra Rambech Knoff i Kvikne.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et hvitt stakittgjerde. Kirkegården ble utvidet sørover på 1950-tallet. Menighetsrådet fikk et gavebrev til oppførelse av bårehus i 1930, så vi må anta at resultatet er bygget som står på kirkegården øst for kirken. Ved parkeringsplassen i vest står et bygg som må være redskapsskjul.

Atneosen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden