Rossabø kirke er en arbeidskirke i et boligstrøk i Haugesund, litt sør for sentrum. Kirken ble tegnet av Per Riseng og Jan Stensrud, som vant en åpen arkitektkonkurranse i 1966. Kirken ble oppført i betong og vigslet i 1972. Bygningskomplekset har sammensatt form, men selve kirkedelen er omtrent kvadratisk og har tak med form som en skjev pyramide med en lanterne på toppen. Kirken har vært sammenlignet med en varde og anses å passe godt i et barskt vestlandsklima med sterk vind. Klokketårnet er da også relativt lavt. Kirken har 600 sitteplasser fordelt på 360 i selve kirkerommet og 240 i tilstøtende menighetssal. Bygget inneholder også andre rom. Undertasjen har blant annet kontorer og forsamlingssal.
Hovedinngangen er i øst (eller sørøst), inn fra siden i kirkerommet. Alterparitet utgjør et podium mot nordøstveggen med orgelet (Jehmlich Orgelbau, 1972) til venstre. Alterutsmykningen er ved Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Herman Søndenaa står bak prekestolen. Døpefonten er fremtilt av en granittblokk ved Vestlandske steinindustri. De tre klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Menighetssalen er til venstre (sørvest) for selve kirkerommet. Riksantikvaren har erklært kirken verneverdig.
Det er ikke kirkegård ved kirken. Sørøst for kirken er en barnehage. Havåsen skole ligger nord for kirken.
Kilder og videre lesning:
Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 226–29
Norheim kirke er en arbeidskirke i pusset tegl. Kirken ble tegnet av Bjarne Gjerde og vigslet i 1978. 40-årsjubileum ble feiret i april 2018. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 425 sitteplasser og betjener fastlandsdelen av Karmøy kommune. Før kirken ble oppført, sognet Norheim til Avaldsnes kirke.
Selve kirkerommet er en langkirke med litt lavere og smalere kor. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alterutsmykningen har form av et gresk trekors plassert asymmetrisk på korveggen. Ifølge kirkeleksikonet er også det sentrale inventaret ellers på alder med kirken: prekestol, døpefont, klokker (2 fra Olsen Nauen, orgel fra Jehmlich Orgelbau). Det er galleri bakerst i kirkerommet, dvs. i vest, men orgelet står sørøst i skipet.
Kirkegården vis-à-vis kirken
Norheim gravplass på vestsiden av Salhusvegen ble tatt i bruk i 1957. Den er utvidet i flere etapper, men er på det nærmeste full. Kirkegården på motsatt side av Norheimvegen fra kirken ble vigslet den 26. november 2006. Her er det fortsatt arealer for noen år fremover. Gravsøk i Karmøy kan gjøres her, her og her.
Bakgrunn
Det antas at det stod en kirke på Ferkingstad (gnr. 22) vest på Karmøy i middelalderen, selv om eldste kjente omtale av Ferckingstad kiercke» er fra 1620. De tidligere kirkene stod et stykke nord for dagens kirkested, som er på gården Kvilhaug (gnr. 26). Blant Riksantikvarens publikasjoner er det delte oppfatninger om hvor mange kirker som har stått på den gamle kirkegården. I Jan Brendalsmos kildegjennomgang opereres det med to, mens Kulturminnesøk sier tre. Middelalderkirken skal ha fått avløsning tidlig på 1600-tallet (eller før 1600). Så fikk neste kirke muligens avløsning en gang mellom 1755 og 1820. Jubileumsboken daterer kirkebyggingen til ca. 1628–30, ut fra altertavlens alder, og gamlekirkens tømmer skal ha blitt taksert for eventuell gjenbruk i 1633. Det sies at ny kirke ble oppført i 1820. Sistnevnte stod i så fall i bemerkelsesverdig kort tid.
Dagens kirkebygg
Ferkingstad kirke skal være bygget på grunnlag av typetegninger av slottsarkitekt Linstow. Det dreier seg om type R, samme type som for Falnes kirke, som er noe større enn kirken på Ferkingstad. Ferkingstad kirke har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser mot Falnes’ 600. Uansett dreier det seg om en laftet langkirke med rett avsluttet kor i samme bygningsdel som skipet og med et senere sakristitilbygg i den østre forlengelsen. Kirken ble vigslet den 26. juli 1854. Den ble restaurert til hundreårsjubileet , som ble feiret palmesøndag 1955. Torgeir Alvsaker var arkitekt ved den anledning, og fargekonsulent var Finn Krafft.
Interiør og inventar
Ferkingstads interiør er mer som Falnes-interiøret var opprinnelig: Det er gallerier i vest, sør og nord, og nordgalleriet går helt frem til korveggen. Det opprinnelige prestesakristiet sør for koret går ikke opp til taket, men har galleri på toppen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.
Altertavlen er fra første halvdel av 1600-tallet. Tavlen var ovemalt, men ble restaurert til kirkens hundreårsjubileum. Prekestolen og døpefonten er ifølge jubileumsboken trolig fra 1700-tallet. Ifølge regnskapene ble det laget en ny prekestol til kirken i 1723, og det kan tenkes at det er denne som er i bruk. Klokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av O. Olsen & Søn i 1955, og orgelet (12/II + P) er ifølge orgelregisteret bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1970.
Kirkegård og omgivelser
Sørøst for kirken står et kvadratisk bårehus fra 1977 med pyramidetak. Det er faktisk noen ytterst få gravminner utenfor kirken, men ellers er gravplassen ved Langåker (gnr. 25) lenger nord. Den gamle kirkegården er nord for dette igjen, og er holdt i hevd selv om den ikke er i bruk. Den er fredet.
Brandasund bedehuskapell er en langkirke i tre med rett avsluttet kor og med en liten takrytter på skipets møne. Orienteringen er fra nordvest til sørøst. Kapellet har kors snarere enn altertavle, prekestolen er åttekantet, og det er også døpefonten (tegnet av Vaardal-Lunde). Klokken er støpt i 1958 av O. Olsen & Søn, og kapellet sies å ha et Snertingdal-orgel.
Det er ikke gravplass ved kapellet.
Kilder og videre lesning:
Hans-Emil Lidén: «Brandasund kapell», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27315-4), s. 59–60
Bakgrunn Utsira er en øy og kommune i Nordsjøen et stykke vest for Karmøy. Med sine 200 innbyggere er den Norges minste kommune i folketall. En kirke på Nordvik (gnr. 26) er omtalt ca. 1620, men det tas for gitt at det stod kirke her i middelalderen. Den var i sin tid underlagt Halsnøy kloster, som fikk hele tienden fra øya. Det het seg i 1620 at kirken hverken hadde inventar eller ornamenter. Kirken lå under Torvastad da den i 1704 ble omfattende reparert. Den ble da beskrevet som en liten laftebygning. I 1785 ble den erstattet med en ny kirke, som fortsatt står med enkelte endringer.
Slik så kirken ut i 1913, før utvidelsen. Foto: Anders Beer Wilse, fra Kulturminnebilder.no.
Kirkebygg
Utsira kirke er en laftet langkirke med rundt hundre sitteplasser. Hele kirken — også tårnet — har saltak, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Sakristiet og selve tårnet er fra 1954. Før den tid gikk tårnfoten (eller hva vi skal kalle det) bare opp til skipets mønehøyde. Kirken har liggende panel utvendig.
Interiør og inventar
Laftetømmeret er malt inne i kirkerommet. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde (bortsett fra at øvre del er noe skjermet av korbuen), og korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv.
Den nygotiske altertavlen er fra 1870 og har et gullfarget kors snarere enn et bilde. Også døpefonten er fra 1870, mens prekestolen ifølge kirkeleksikonet er fra 1685. Samme sted opplyses at kirken har et elektronisk Yamaha-orgel (skjønt det finnes piper på orgelgalleriet) og en klokke støpt av Olsen Nauen i 1991.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård som er omgitt av en steimur. På denne er det et fåtall gjenværende gravmonumenter samt et lite hus (redskapshus?) etter at kirkegården gikk ut av bruk på 1970-tallet. Noen hundre meter lenger sør er en nyere gravplass som også omgitt av en steinmur.
Bakgrunn
Dagens Ølen kirke er stedets tredje, men de to tidligere stod på Nerheim store (gnr. 90), der kirkegården fortsatt er. Dette er rundt 300 meter sørøst for dagens kirke. Den første kirken (Niarðhæims kirkiu») er omtalt i 1326. I Bergens kalvskinn er den nevnt i registeret, men det aktuelle tekststedet mangler. Det fremgår av en besiktigelsesrapport fra 1661–67 at dette var en stavkirke, og av en rapport fra 1722 har man sluttet at den var treskipet. Den hadde takrytter samt sval på nordsiden, og den var malt innvendig. Det antas at stavkirken ble avløst av en treskipet tømmerkirke rundt 1733. Kirkeeier etter auksjonen var presten i Fjelberg (som Ølen var anneks til). Han var ansvarlig for opppførelsen, og det ble delvis gjenbrukt materialer fra gamlekirken. Denne kirken ble så revet etter at dagens kirke var oppført i det som er sentrum av Ølen. Fundamentene etter de gamle kirkene er fjernet, men rester av en kjellermur fra under koret skal ha vært synlige i 1900.
Kirkebygg
Ifølge «Norges kirker» (som viser til kontrakt) er dagens Ølen kirke oppført av byggmester Tjerand Tjerandsen Søndenaa, mens B.E. Bendixen krediterer byggmester Solem. Det dreier seg om en laftet langkirke som ble vigslet den 20. november 1874. Den har ifølge «Norges kirker» 550 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 450. Kirken har takrytter nær vestenden, og koret er rett avsluttet. I hjørnene mellom kor og skip er det prestesakristi på røsdien og tidligere dåpsventerom på nordsiden. Vest for skipet er et tilbygg fra 1990 med to sidebygg.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Da kirken var ny, sto et kors på alteret. Dagens altertavle ble skåret av Ingebrigt Gulliksen Brekke i 1850 og ble tatt i bruk etter restaurering i 1909 med et nytt maleri av en Holgersen i Stavanger. På korets nordvegg henger dessuten en rekonstruert katekismetavle som ble restaurert av Bjørn Kaland i 1959. Den åttekantede prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har et 16 stemmers Snertingdal–orgel fra 1969. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. I tillegg henger en klokke fra 1824 i støpulen på kirkegården.
Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet, og vest for kirken står et krigsminnesmerke. Kirkegården på det gamle kirkestedet brukes fortsatt. På kirkegården står et redskapshus/servicebygg som er dels laftet, dels i bindingsverk. I laftedelen er det gjenbrukt vegger fra våpenhuset i den tidligere kirken. Kirkegården ble utvidet i 1995, og ved den anledning ble det oppført en støpul langs muren i vest, der landskapet faller rett utenfor gravplassen.
Bakgrunn
Vikedal har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Wigedalz kirkio») er fra 1534, og presten («sira Halwarðr j Uika dale») er nevnt i 1311. Det antas at middelalderkirken var en stavkirke, og den stod noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Den ble omfattende reparert i 1620-årene og revet i 1670. En ny kirke ble da oppført. Denne ble reparert i slutten av 1820-årene samt i 1834, da den ble truffet av lynet. Den ble revet i 1883, et par år etter at dagens kirke ble tatt i bruk.
Dagens kirkebygg
Vikedal kirke er basert på typetegninger av Jacob Wilhelm Nordan og ble vigslet i 1881. Den skal være påbygget i 1973, ifølge kirkeleksikonet, som opplyser at kirken har 400 sitteplasser. Det dreier seg om en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men øvre del av rommet er noe skjermen av korbuen, der det står en søyle på hver side av midtgangen med en lav skranke utenfor. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.
Den barokke altertavlen er overført fra gamlekirkene. Den skal være snekret av en Thomas Snekker i 1654 (hvilket stemmer dårlig med at han skal ha dødd rundt 1640) og ble restaurert i 1902. Det er en etasjetavle med en rekke billedfelt, hvorav det største viser korsfestelsen.
Prekestolen står i korbuens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er åttekantet, i likhet med døpefonten, som er av nyere dato (1950). Av de to kirkeklokkene er én fra rundt 1300 og en annen fra 1914 (støpt av O. Olsen & Søn). I tillegg til et 11 stemmers Gangfløt-orgel fra 1981 (formodentlig dette) finnes et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 eller 1917 (formodentlig dette).
Krigsminnesmerke
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Det er også et kirkegårdsstykke på østsiden av Kyrkjevegen. I tillegg finnes altså middelalderkirkegården omtrent en halv kilometer mot sørvest.
Røvær er et lite øysamfunn i havet nordvest for Haugesund by med omtrent 100 personer.
Røvær bedehuskapell ble oppført som bedehus i 1892 og vigslet som kapell i 1915. Det ble ifølge kirkeleksikonet påbygget i 1965. Kapellbygget er et toetasjers hus (pluss kjeller) med saltak, og ved siden av huset står en støpul.
Sentralt inventar som altertavle (et kors), prekestol og døpefont er fra 1915. Et husorgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1953, og kirkeklokken (formodentlig i støpulen) er støpt av Olsen Nauen i 1989.
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kapellet. Røvær gravlund er på Hillerøya, øst for Røvær. Den ble anlagt etter den katastrofale orkanen som forårsaket Røværulykken i 1899, der et tredvetalls personer fra øysamfunnet omkom på vei tilbake fra begravelse ved Udland.
Dagens kirke (vigslet den 27. august 1995) er den første i kommunesenteret Aksdal i Tysvær kirke. Det har trolig sammenheng med at Førre kirke bare er et par kilometer unna. Aksdal kirke er en arbeidskirke med langplan som er tegnet av Stein Jarle Helgeland. Den har for en stor del tegl i fasaden samt store takflater. Det er 250 sitteplasser i selve kirkerommet, men dette kan utvides til 440 når menighetssal/kirketorg i vest tas i bruk. Det finnes også rom for andre aktiviteter, og kjelleretasjen inneholder blant annet kontorer, som det fremgår av fellesrådets oppslagsside om kirken.
Utsmykningen er ved Per Odd Aarrestad (glassarbeider langs midtaksen bak alteret) og Else Marie Jakobsen (en rekke billedtepper på begge sider av dette). Alterringen utgjør et podium på midtaksen, mens prekestolen/lesepulten er til venstre for dette og døpefonten til høyre. De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen, og kirken har et seksten stemmers orgel fra 1996 fra Ryde & Berg.
Bakgrunn, tidligere kirker Sund var den sørligste av de to kommunene på Sotra inntil den i 2020 ble slått sammen med Fjell og Øygarden til nye Øygarden kommune. Sund har hatt kirke siden middelalderen. Hans-Emil Lidén («Norges kirker») mener at det kan være Sund kirke som er nevnt i et diplom fra 1337. En omtale i Bergens kalvskinn — der det er snakk om «kirkiu vppgærðar», å bygge opp kirken — gjør det nærliggende å anta at en større reparasjon/ombygging eller en gjenoppbygging etter brann skjedde på den tiden. I en besiktigelsesrapport fra 1659–68 beskrives en stavkirke uten tårn. Den var åpenbart i dårlig stand, og i 1673 ble den revet og erstattet med en tømmerkirke, trolig på samme sted. Denne er skildret i «Norges kirker». En ny kirke ble oppført i 1876–77 og vigslet den 6. juni sistnevnte år. Året etter ble gamlekirken revet.
Kirken fra 1877
Kirken fra 1877 ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe og Hans Heinrich Jess, og var senere forbilde for Varaldsøy og Manger kirker (fra henholdsvis 1885 og 1891). Det var en trekirke som ifølge kirkeleksikonet hadde 450 sitteplasser. «Norges kirker» gir inntrykk av at skipet var av tømmer som var flattelgjet inn mot kirkerommet, og vesttårnet var i bindingsverk. Det polygonalt avsluttede koret var flankert av små sakristier. Nær tårnet var et kort utbygg på hver side, slik at det kan være fristende å kalle kirken en korskirke, men kirkeleksikonet betegner den som langkirke. I 1977 fikk kirken et lite tilbygg på hver side av tårnet med dåpssakristi og garderobe/toalett.
Søylerader og forskjeller i takhøyde gjorde kirkerommet treskipet. Det var galleri i vest og ved utbyggene. Korbuen var nygotisk, og koret åpnet seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet var tre trinn høyere enn skipets gulv, og det var korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vinduet i korets fondvegg hadde glassmaleri av Jesus som den gode hyrde, utført av Dr. H. Oidtmann i Linnich. Det siste orgelet var bygget av Vestre orgelfabrikk i 1972, og klokken var støpt av Bocuhmer Verein. Denne kirken brant ned til grunnen den 13. mars 1994. Bare noe altersølv, som var oppbevart i et brannskap, ble reddet.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Peder Ristesund og vigslet den 18. mai 1997. Det er en arbeidskirke med 350 sitteplasser. Bygget er i betong med puss utvendig og innvendig. Kirken har sekskantede kaskader av tak over tak som er trukket mot øst, slik at det ser størst ut fra inngangspartiet i vest-sørvest.
