Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Lundersæter kirke

Lundersæter kirke

Bakgrunn
Ved Brandval Finnskog hadde det vært gravplass en stund før det kom kirkebygg. Første kirkegård ble anlagt på en liten furukolle sør for oppkjørselen til kirken i 1851. Ingen gravminner er synlige lenger, men området er ryddet og holdt pent. Området gikk ut av bruk i 1868, da kapellet ble oppført

Kirkebygg
Lunderseter (eller Lundersæter) kapell (som nå tituleres som kirke) ble oppført av byggmester Ole Bergqvist, som ligger begravet på kirkegården her. Den laftede langkirken ble innviet den 2. desember 1868. Bygget var da noe enklere enn nå og hadde takrytter over vestre del av skipet. Skipet er rektangulært, med kor i samme bredde, og det er et lite sakristiutbygg mot øst. Innvendig panel kom til i 1923, og i 1934 ble kapellet beiset og malt innvendig. Det fikk elektrisk lys i 1948-49, men den mest omfattende ytre endringen kom i 1954, da vesttårnet ble bygget og tårnfoten ble innredet som våpenhus. Arkitekt for tårnet var Ola B. Aasness, og byggmester var Mentz Sæter. I 1962-63 ble kapellet pusset opp grundig innvendig etter Finn Kraffts planer, og kirkerommet fikk sitt nåværende utseende både fargemessig og når det gjelder innredning. Opprinnelig hadde benkene vært smale og bratte i ryggen, og det hadde vært plass til 250 personer. Antall sitteplasser i dag oppgis av fellesrådet til 160.

Før ombygging
Mot koret

Inventar
Opprinnelig stod det en tretavle på alteret på størrelse med en vanlig dør, ifølge jubileumsboken. Dagens alterbilde har tittelen «Kristus på Bergprekenens fjell» og ble malt av Valborg Luth i 1899. Tavlen har nygotisk innramming, og teksten under bildet lyder: «Kommer hid til mig» (Matt. 11, 28).

Prekestolen er på alder med kirken og har fem fyllinger uten bilder. Døpefonten er en enkel, sekskantet trefont. Jubileumsboken tidfester den til 1868, som kirken, mens kirkeleksikonet og Wikipedia sier at den er fra 1905. Dåpsfatet i sølv er fra 1905, mens det opprinnelige, som trolig var av blikk, ikke har latt seg oppspore. En dåpskanne i aluminium er fra 1938.

I 1905 fikk kirken orgel fra Berntzens orgelbyggeri på Gjøvik (det som senere ble Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal). Det hadde seks stemmer, og det ble etterhvert temmelig upålitelig. I 1963 ble det uvidet med en stemme og reparert, og det later til at det er dette orgelet som fortsatt er i bruk.

Opprinnelig hadde kapellet en liten klokke på bare 40 kg i takrytteren. Etter ombyggingen i 1954 ble det innkjøpt en ny kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den veier 140 kg og avgir tonen E.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken (kapellet) ble inngjerdet og viet til kirkegård i 1868. Det sies at grenser for kirkegården ble fastsatt i 1950, og det later til at den ble planert og beearbeidet i 1964. I 1937 ble det bygget gravkjeller (bårerom) i betong.

En kirkestue ble oppført på kirkebakken i 1883 i form av et lite tømmerhus. Dette ble revet da dagens kirkestue ble oppført og stod ferdig i 1904. Denne er større enn den gamle og hadde flere uthus omkring seg der den står nede i kirkebakken. Den har også vært brukt som møtelokale og klasserom. Etter at disse bygningene stod og forfalt noen år, ble de vedtatt revet på 1960-tallet, men menighetsrådet grep inn og satte i stand selve kirkestuen i 1965 med hjelp fra en rekke frivillige.

Ellers finnes et par bedehus i området, nemlig Øieren bedehus (oppført 1938, innviet 8. januar 1939) og Gressberget bedehus (innviet 5. november 1950).

Lunderseter kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mesnali kirke

Mesnali kirke

Bakgrunn
Messendølene ivret for egen kirke pga. lang og vanskelig vei til Brøttum kirke, og tomten på Havrehaugen ble avstått gratis av Oline og Even Sagstuen, som begge døde i 1928 og ikke rakk å se kirken ferdigbygget. De ble begravet ved Brøttum kirke, men senere flyttet til Mesnali. Klokketårn ble reist i 1927, og kirkegården ble innviet den 11. desember 1928. Som i andre slike tilfeller var det innsamling og byggekomité og arkitektkontakt. Kirken, som er en laftet korskirke, ble tegnet av Ingeborg Kraft i en stil som minner om korskirker i Gudbrandsdalen. Grunnmuren ble satt opp i 1932 og kirken fullført året etter. Den ble innviet den 19. september 1933.

Mesnali kirke
Mesnali kirke
Vindfløy

Kirkebygg
Kirkens orientering er omtrent fra sørøst til nordvest, altså nesten motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser er 147 i selve kirkeskipet og 16 på sidene i koret. Ved åpningen var det visstnok rundt 300 mennesker i bygget. Frem til bygget fikk kirkestatus i 1978, ble det betegnet som kapell. Taket, som er tekket med skifer (kobber på spiret), ble restaurert i 1983.

Interiør og inventar
Prekestolen samt alteret med alterkors er laget av Nils Myhren etter tegninger av Ingeborg Kraft. Man brukte en stund en døpefont fra Brøttum kirke fra 1880-tallet (fra 1952 en kopi av samme), men til femtiårsjubileet i 1983 fikk kirken en ny døpefont laget av Johan Prøitz. Det er en bordkonstruksjon i tre med dåpsfat og mugge.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Glassmalerier av Per Vigeland
Glassmalerier av Borgar Hauglid
Orgelgalleri

I koret er det glassmalerier av Per Vigeland på sørvestveggen (til venstre for alteret) og av Borgar Hauglid på nordøstveggen (til høyre for alteret). Sigrid Undset, som oppholdt seg på Mesnalia endel mot slutten av sitt liv, er gravlagt her, og hun har også gitt et krusifiks til kirken. Det finnes også malte dekorasjoner (bl.a. brystningen på orgelgalleriet) av Ragnvald Einbu. Ellers er utsmykningen preget av detaljer som vitner om bevisst symbolbruk. Et kirkeskip er gitt av forfatterinnen Barbra Ring.

Kirken hadde tidligere et harmonium fra Bernhard Berntsen på Gjøvik. Dette ble etterhvert avløst av et ni stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som ble innviet den 22. november 1970. De to kirkeklokkene er fra 1928, fra Olsen Nauen. Kirken skal også ha en alterkalk som har tilhørt Lars Skrefsrud.

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 73–76 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 48–66 (v/Jarle Rømo)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Osen nye kirke

Nordre Osen nye kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kirken ved Nordre Osen ble etterhvert for liten, og den var kald og trekkfull. Det verserte forskjellige planer om å utvide og oppgradere den, men det ble til slutt besluttet å bygge ny kirke. Den ble tegnet av Ivar Viehe-Næss, som var født i Osen, men holdt til i Chicago. Kirken er en laftet langkirke med asymmetrisk plassert vesttårn med våpenhus ved siden av. I øst er et polygonalt avsluttet kor, og det er sakristier på hver side av østenden av skipet. Nytt på den tiden — og visstnok et amerikansk innslag — var at kirken hadde en underetasje, som i dag rommer forsamlingssal, kjøkken, toaletter og bårerom, sistnevnte med nedgang i øst under koret. Kirken ble innviet den 24. august 1923. Den hadde opprinnelig 286 plasser i skipet og 60 på gallerier før orgelet ble satt inn. I dag sies den å ha ca. 315 plasser.

Inventar
Altertavlen ble laget av Maria Vigeland og fremstiller bebudelsen. Prekestolen i tre og døpefonten i kleberstein er også på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Karsten Liberg. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken overtok i 1935 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1921 fra Nordstrand kirke. Det var lenge dårlig, men er blitt restaurert og nyinnviet.

Kirkegård
Det sies at kirkegården ikke var helt ferdigstilt ved innvielsen av kirken. Den nye delen av kirkegårdsområdet mellom de to kirkene ble innviet den 15. juni 1930. Det går an å søke på gravlagte på kirkegården.

Nordre Osen nye kirke
Nordre Osen nye kirke
Inngang til bårerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Roverud kirke

Roverud kirke

Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasness. Kirken har 140 sitteplasser.

Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.

Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted på Brandval. Derimot er det prestekontor mm. ved Roverud samfunnshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sand kirke

Sand kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Sand kirke i Nord-Odal ligger i kommunesenteret Sand, på nordvestsiden av Storsjøen. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, i katolsk tid viet til Olav den hellige. Middelalderkirkestedet var ca. 700 meter nordvest for dagens kirkested. Det skulle bli utpå jordet nordøst for fylkesvei 24 like før man kommer til Sand nordfra. Som for dagens kirke lå grunnen opprinelig til gården Nedre Sand (gnr. 34). Gården forble ifølge bygdeboken udelt til 1887. Mye av Sand tettsted ligger for øvrig på grunn som var festet under gården, noe som i en årrekke var kilde til konflikt om festepris og innløsningspris.

Middelalderkirken antas av Riksantikvaren å ha vært en stavkirke, men noen nærmere skildring av den lar seg vanskelig oppdrive. «Sandzkirkia» er omtalt i Biskop Eysteins jordebok (1394), og for øvrig er sognet ifølge bygdeboken nevnt flere ganger i 1390-årene og på 1400-tallet. Det fremgår av Pavel Huitfeldts stiftsbok (1570-årene) at «Sannd Capel» lå under Strøm kirke ved Skarnes. Jens Nilssøns rapporter fra Sand er ikke helt til å bli klok på. I et register over prestegjeld og kirker (fra 1591?) sies det «…men Sand ligger øde.» I 1597 heter det imidlertid: «Til Strøm ere 4. annexer […] 3. annex, Sandskircke ligger i norduest 2 1/2 mijll, der giøris tienniste huer femte Søndag.» Hadde kirken blitt satt i stand, og hvordan hadde det stått til i 1570-årene, som Huitfeldt rapporterte fra? I Odalsboka omtales en rekke reparasjoner på 1600-tallet, og det fortelles at kirken fikk nytt alter i 1620-årene. På overgangen mellom 1600- og 1700-tallet skal tre av fire annekser under Strøm ha vært «gamle og brøstfeldige annekskirker», og Sand var formodentlig blant disse.

Ifølge boken Minder fra gamle dage i Nordre Odalen ble kirken på et tidspunkt flyttet til nåværende sted og satt i stand. Riksantikvaren antyder at det kan ha skjedd en gang rundt 1690, uten at det egentlig dokumenteres. Ifølge Odalsboka var kirken i god stand i 1732. Den var da i privat eie etter at landets kirker ble auksjonert bort i 1720-årene. Det fremgår av «Minder…» at sogneprestens sønn var en av tre kjøpere av prestegjeldets kirker, og at han etterhvert overtok enda en tredjedel til av eierskapet. I 1796 var det besiktigelse etter reparasjoner.

En blyanttegning samt omtale tyder på at kirken var en langkirke i tre, skjønt hva som var igjen av middelalderens angivelige stavkirke, kan man jo lure på. I Odalsboka sies det at kirken var laftet og hadde utvendig panel. Prestegjeldet ble delt i Nord-Odal og Sør-Odal i 1819, og Nord-Odal var da også egen kommune (eller eget formannskapsdistrikt) fra 1838. Dermed ble Sand prestegjeldets hovedkirke. Særlig mer forteller ikke de undersøkte bygdebøkene, men vi kan kanskje anta at kirken forfalt noe og ble for liten, ikke minst etter bestemmelsen som kom i 1851 og krevde at 30 % av menigheten skulle ha plass i kirken samtidig. Vi må nok også anta at kommunen kjøpte kirken tilbake fra de private eierne. Dette munnet så ut i ønske om nybygging

Av inventar i gamlekirken ramser Minder… opp kalk og disk, en messehagel, en messeserk, to store og to små lysestaker, et messingbekken til fonten, en liten klokke som har sprukket og er ubrukelig, og en alterbok som brukes i begge Nord-Oddal-kirkene. Av litt større interesse er kanskje en prekestol fra 1600-tallet (eller 1717?) som i dag befinner seg på Norsk folkemuseum. Den har evangelistbilder. Nord-Odal bygdebok omtaler også en altertavle som kirkeverge Per Tjøstelsen skal ha gitt til kirken i 1684. Bygdebokforfatteren mistenker Tjøstelsen for å ha malt tavlen selv, og den skal ha blitt sendt til Folkemuseet i 1903.

Dagens kirkebygg
Kirken ble tegnet av Günther Schüssler. Ifølge Arkitekturhistorie.no stod han også bak oppføringen. Mot dette sier Nord-Odal bygdebok at Karl Gunerius Christoffersen var byggmester. Kirken ble oppføtrt like nord for gamlekirken og innviet i 1891. Den kan utenfra se ut til å være en korskirke med svært korte tverrarmer, men møbleringen er som for langkirke. Kirken er av tre og har vesttårn, og koret i øst er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Antall sitteplasser oppgis til 525.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men er noe avskjermet i høyden. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen er fra 1891 og har en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator (trøsteren). Videre skal også prekestolen være fra 1891, mens døpefont og dåpsfat ifølge kirkeleksikonet er overført fra den tidligere kirken. To kirkeklokker er fra O. Olsen & Søn fra 1891. Ifølge orgelregisteret hadde kirken tidligere et Næss-orgel fra 1893. Dette ble i 1978 byttet ut med et orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1978, men den gamle fasaden er beholdt.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag, og kirkegården strekker seg nedover mot Sollauståa. Nordvest for kirken står et gravkapell som ifølge Nord-Odal bygdebok er oppført av Karl Fr. Christoffersen (sønn av byggmesteren som oppførte kirken). Nord for kirken står en minnebauta over napoleonskrigene og et minnesmerke over lokale ofre for andre verdenskrig.

Tidligere nevnte Nedre Sand var prestegård. Ifølge bygdeboken lå gården under prestegården i Odal minst siden 1500-tallet, og det antydes at den kan ha blitt uteglemt i Biskop Eysteins jordebok. Det kan se ut til at første prest som det finnes belegg for at bodde på Nedre Sand, var Søren Dahl, som bodde der i 1828–34. Før det holdt presten til ved Oppstad. Den tidligere prestegården er ikke lenger eid av Opplysningsvesenets fond, men av Prestgarden Kulturfellesskap.

Fra sørvest
Fra vest
Krigsminnesmerker
Port mot gravkapellet
Gravkapell
Kirkegård ned mot Sollauståa

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sjusjøen fjellkirke

Sjusjøen fjellkirke

Bakgrunn
Det hadde lenge vært ytret ønske om en kirke på Sjusjøen da innsamling begynte under krigen. Etter krigen stoppet det opp før det i 1954 ble nedsatt en byggekomité. Tegninger ble utarbeidet av arkitektene Gunnar Fougner og Anne og Einar Myklebust, og byggevedtak fulgte. Tomt ble avstått gratis, og byggingen ble ledet av byggmester Sverre Olsen fra Brøttum.

Sjusjøen fjellkirke
Sjusjøen fjellkirke
Sjusjøen fjellkirke
Sjusjøen fjellkirke

Kirkebygg
Bygget er for en stor del av naturstein fra nærområdet, og det glir godt inn i omgivelsene. Kirken ble innviet den 8. april 1962, og den eies og drives av en stiftelse. Den har 150 sitteplasser. Kirken er malt innvendig av Magne Gaden og Kristian Afseth.

Interiør og inventar
Selve alteret har utskjæringer av Odvar Smaaberg. Altertavlen i furu er skåret av treskjæreren Johan Amrud fra Fåvang (med hjelp fra Smaaberg) og ble avduket i 1991. Tidligere hadde man brukt et gammelt gravkors fra Fron som var blitt pusset opp og dekorert av Magne Gaden, men det ble flyttet til korveggen. Dekorasjonene på prekestolen er skåret av Smaaberg. Døpefonten er nesten 300 år gammel og kommer fra Brøttum kirke. Den var overmalt med blått, men ble restaurert på Maihaugen før den kom til fjellkirken. Døpefat og mugge er gaver fra 1962.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel
Brudestoler, prosesjonskors, døpefont
Kirkerommet

Et harmonium fra kirkens tidlige dager ble erstattet med et elektronisk Johannus-orgel med 18 stemmer i 1991. Dette fikk kort levetid og ble i 2001 erstattet med et seks stemmers pipeorgel fra Robert Gustavsson (innviet 24. juni). Kirken har også et piano. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen.

Av annen utsmykning kan nevnes glassmosaikker i fem vinduer på nordveggen laget av Jørgen Skaare, et kristusmaleri på korets sørvegg malt og gitt av Arvid Rødberg og et langfredagsmaleri gitt av Oscar Bengtson. Smaaberg har dessuten skåret og gitt et prosesjonskors og to brudestoler, og det finnes et lysestaker fra 1827.

Fjellkirken feiret femtiårsjubileum påskeuken 2012, og det kom i den forbindelse ut et ekstranummer av menighetsbladet for Brøttum med informasjon om kirken. Dessuten ble det utgitt en jubileumsbok som er til salgs ved kirken. Vinteren 2013 var det lekkasjer i taket som måtte repareres.

Kilder og videre lesning:

  • Sjusjøen Fjellkirke 50 år 1962–2012 (Ekstranummer av menighetsblad for Brøttum)
  • Ringsaker prosti
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 77–78 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 66–77
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stavsjø kirke

Stavsjø kirke

Bakgrunn
Stavsjø kirke avløste Baldishol kirke — se Helgøya kirke — og byggmester var Ole Stensrud, akkurat som for Helgøya kirke. Dessuten ble samme tegninger brukt, ifølge boken Kirker i Ringsaker, slik at Stavsjø kirke nesten er som Helgøya kirke, men bygget av stein istedenfor tre. (Sigurd Muri og kirkeleksikonet krediterer riktignok en Hesler uten fornavn som arkitekt.) Mureren var svensk og gikk under en rekke navn, såsom Anders Murer, Anders Andersen, Anders A. Kise og Anders Berger. Det meste av kirketomten ble tatt fra Penningrud gård.

Byggetillatelse ble gitt i 1874, men på grunn av økonomiske problemer stod ikke kirken ferdig før i 1880, og den ble innviet den 15. september det året. I mellomtiden ble Baldishol kirke revet, slik at man var uten kirke et par år. Videre var det forvirring rundt navnebruken: Både Jevne, Penningrud og Stavsjø ble brukt om denne kirken i Baldishol annekssogn, før Stavsjø-navnet ble banket gjennom, formelt først i 1911.

Nordfra
Port mot vestinngang
Vestportal

Kirkebygg
Det dreier seg altså om en langkirke i stein med 260 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken har vesttårn, rektangulært skip med kor i samme bygningskropp og et lite sakristitilbygg i øst som er rett avsluttet og har valmet tak. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest (eller vest-sørvest), og korgulvet er hevet et lite trinn (eller halvannet) over skipets gulv. Prekestolen står inntil nordveggen med døpefonten like ved siden av.

Inventar
En god del av inventaret ble skaffet til innvielsen, hvorav noe overtatt fra Baldishol kirke. Ellers finnes bl.a. et alterbilde fra 1886 etter Eilif Peterssens altertavle i Johanneskirken i Oslo (Kristiania), malt av M.A. Finborud. Prekestol og døpefont — begge i tre — ble laget av Bertil Hægsvold fra Hamar. Han antas også å ha skåret alterrringen og innfatningen til altertavlen. Kirken har glassmalerier fra 1937 og er ellers utsmykket av bl.a. Tove Tandberg Krafft. Det finnes også en rekke eldre gjenstander.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Kirkens første orgel ble bygget av August Nielsen i 1877. Det begynte visstnok å falle fra hverandre i 1960-årene, hvoretter det ble restaurert og utvidet fra 6 til 11 stemmer av Jan Erik Spigseth. Dette ble gjort etter at kirken ble restaurert i 1973. Kirken hadde opprinnelig bare én klokke, men til femtiårsjubileet i 1930 fikk den en til, støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, der det etterhvert ble oppført et bårehus, som stod ferdig i 1965, tegnet av arkitekt Scheffler. I 1988 ble det oppført en kirkestue med forsamlingslokale, kjøkken og toalett.

Annet
Som en kuriositet kan det nevnes at kirken fikk endel presseomtale i 2008 da det viste seg at støvpartikler fra panelovner hadde misfarget kirkeveggene. I en slik gammel kirke må alle inngrep godkjennes av Riksantikvaren, som i dette tilfellet påla de ansatte å vaske veggene med fettfri loff, noe de nektet. Året etter meldte imidlertid NRK at de slapp å gjøre dette og fikk bruke monuklin i stedet.

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 65–68 (v/Gunhild Kolstad)
  • Anne-Marit Bækkevold og Nils Røhnebæk: Kirkene på Nes (Skolehefte utgitt i 1992)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s.  636
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strøm kirke

Strøm kirke

Bakgrunn
Strøm er det største sognet i Sør-Odal, og Strøm kirke den største kirken. Den ligger noen kilometer øst for Skarnes, på motsatt (nordlig) side av Glomma på det som sies å være det første faste bostedet i kommunen. Her har områdets hovedkirke vært siden middelalderen, kanskje helt siden midten av 1000-tallet. I katolsk tid var kirken viet til Olav den hellige. Biskop Eystein omtaler Strøm kirke i sin jordebok fra 1300-tallet, og det samme gjør Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1597. Det er ikke helt klart hvor mange kirker det har vært før dagens, men de tidligere kirkene var av tre, og den siste skal ha blitt oppført rundt 1590 og utvidet rundt 1700.

Kirkebygg
Dagens Strøm kirke ble tegnet av H.E. Schirmer i 1853 og ble oppført i 1854–57 og innviet den 17. juli 1857. Det er en korskirke i tegl, et bygningsmateriale som ble stadig vanligere for litt større kirker etter kirkebrannen i Grue i 1822. Kirken har 500 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Dette er noe mindre enn før: Kirken har på det meste hatt 720 plasser. Det er tårn i vest, og koret i østre korsarm er polygonalt avsluttet. På nordsiden av koret er det prestesakristi, mens det er dåpsventerom ved inngangen i vest.

Strøm kirke
Strøm kirke
Strøm kirke

Teglveggene er upusset utvendig og pusset inne i kirken. Kirken ble omfattende restaurert i 1950–53 med Finn Krafft som konsulent, og interiøret ble noe endret i den forbindelse. Gallerier som var satt inn i nordre og søndre tverrarm ble fjernet, men orgelgalleriet i vest ble beholdt og noe forlenget. (Fra arkitektens side var orgelet tenkt plassert over våpenhuset i tårnet, der det er en høy bueåpning mot skipet.) Kirken ble restaurert også i 1991, og da undertegnede tok bilder vinteren 2009, var taket nettopp reparert.

Kirkerom
Kor

Inventar
Altertavlen fra 1892 har nygotisk innramming tegnet av Peter Lauritz Lowzow og utført av snekkermester Jens Olsen og visstnok malt av G. Klouman. Bildet ble malt av Helene Gundersen i kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke. I korveggene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Finn Hansen fra 1915. På nordsiden ser vi Johannes Døperen som døper Jesus i Jordan-elven, mens vinduet på sørsiden viser Maria med Jesusbarnet og De tre vise menn.

Prekestolen er på alder med kirken, mens den åttekantede døpefonten av tre er fra ca. 1800 og overført fra tidligere kirke. Dåpsfatet av messing er fra ca. 1700. Kirken har ellers et gammelt epitafium, flere presteportretter og en Kristian III-bibel fra 1550. Annet inventar fra gamlekirken ble solgt på auksjon da den nye kirken stod klar. Mye gammelt kirkesølv ble stjålet fra kirken i september 2012, men er siden kommet til rette.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kirkens første orgel var et 15 stemmers Hollenbach-orgel fra 1881. Det ble i 1966 avløst av et 23 stemmers orgel (2 manualer og pedal, gjenbruk av seks stemmer) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble en stund meldt om problemer med dette orgelet, og det var pengeinnsamling og forskjellige arrangementer for å få inn penger til nytt orgel. I april 2010 ble så et nytt orgel fra Ryde & Berg installert, og det ble feiret med to ukers orgelfest. Kirken er ellers kjent for å ha god akustikk og blir mye brukt til konserter.

Den eldste kirkeklokken er fra rundt 1600. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1991.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er utvidet flere ganger, senest i 1974. Nær kirkegårdsporten i vest er et minnesmerke over fire krigsofre fra 1940 — tre fra aprildagene og ett fra en englandsoverfart på høsten. Det finnes også et monument over Samson Schjervheim, stifteren av Sør-Odal sanitetsforening. Ved oppkjørselen vest for kirken står et bårehus fra slutten av 1950-tallet som ble utsmykket av Kåre Tveter i 1960. Ved siden av er allmuestuen fra 2000. Strøm prestegård, hvis område kirken ligger på, er fredet. Den består av bl.a. hovedbygning fra 1818, forpakterbolig fra 1830 og stabbur fra 1791, mens et kornkammer ble flyttet til Odalstunet i 1961.

Krigsminnesmerke
Kirkegård ned mot Glomma

Strøm kirke feiret 150-årsjubileum i 2007.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sømådal kirke

Sømådalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Sømådal kirke ligger vest for Femunden — i Engerdal kommune nær grensene til Rendalen, Tolga og Os. Det er en laftet langkirke med galleri og 150 sitteplasser. Kirken har rektangulært skip, kort og smalt, rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen samt våpenhus med takrytter i vest. Orienteringen er egentlig fra sørvest til nordøst. Byggmester var Gustav Knutsen. Både bygning og inventar er frembragt med stor lokal innsats. Kapellet (som det da var) ble innviet den 1. september 1937, etter at det hadde vært gravplass på stedet siden 1923.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiøret er overveiende trehvitt.

Altertavlen ble laget av Hans Sorken til kirkens innvielse og viser korsfestelsen. Om prekestol og døpefont opplyser ikke kildene noe spesielt, men kirkeleksikonet, som ble utgitt i 1993, opplyser at orgelet er «nytt». Kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Den ble gitt av dr. Alexander Malthe til gravplassens klokketårn, og han har også fått sitt navn inngravert i den.

Ellers rapporterer kirkeleksikonet og kommunen om alterduker fra prestefruen Astrid Sveinar fra 1937 og lysekrone og lampetter fra lærer Julius Rye på Tolga. Dørlås ble laget av Fred Julius Trøan fra Hodalen.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av stakittgjerde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
I Stange kommune har det visst alltid vært mange storgårder, og endel av dem hadde gårdskirker i gamle dager. Slik var det også ved Tangen, der det var gårdskirke ved Vik gård frem til noe før 1600. I 1837 gav Berte og Jon Grimerud menigheten tomt fra gården Tangen, og i 1857 ble Tangen sogn utskilt fra Stange. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Hans Gulbrandsen Røisi. Tangen kirke ble innviet den 9. august 1861 av prosten i Vang, Paul Winsnes (mannen til Hanna Winsnes med kokeboken).

Vestfra
Port i sør
Oppussing i 2008

Kirkebygg
Kirkebygget er i laftet tømmer, og det har etterhvert fått stående panel innvendig og utvendig. Den hevede kuppelaktige midtdelen er i bindingsverk. Hoveddelen er åttekantet, med kor og våpenhus nærmest hektet på. Det er sakristier i forlengelsen av koret. Grosch står bak en rekke åttekantede kirker, men visstnok ingen andre med hevet midtparti som denne, som skal være påvirket av stavkirkearkitektur. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 450 plasser. Det var en større oppussing/restaurering til 75-årsjubileet i 1936, og interiøret ble da fargesatt av Domenico Erdmann. Disse fargene ble for en stor del beholdt ved oppussingen i 1986, men i 2010 ble interiørfargene tilbakeført mot det opprinnelige, med antikkhvitt på innerveggene istedenfor Erdmanns blåfarger osv., som er avbildet her. (Se bilder på Kirkesøk.) Kirken ble malt utvendig i 2008.

Inventar
I 1861 var det et enkelt trekors på alteret, men ca. 1876 anskaffet man altertavlen med gotiserende innramming og et bilde malt av Christen Brun etter Carl Blochs kjente maleri Christus Consolator. I forbindelse med dette Bloch-bildet henvises det gjerne til 2 Kor. 1, 5–7, men Bloch har også malt et bilde som henviser til Matt 11, 28, og det er sistnevnte skriftsted som er gjengitt på altertavlen i Tangen kirke.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen, som er på alder med kirken, ble malt om av Einar Rønning til jubileet i 1936 og fikk da bilder av evangelistene i fyllingene. Døpefonten er i polert granitt og fra 1880. Den ble overført fra Stange kirke i 1898. På skråveggen til venstre for koråpningen henger en kalvariegruppe (korsfestelsesgruppe) av Simen Olsen Hammerstad laget til kirkens åpning.

Kalvariegruppe
Orgel

Tangen kirke overtok først et orgel fra Stange kirke. Så fikk kirken et nytt Olsen & Jørgensen-orgel i 1901, mens dagens orgel er et snertingdalorgel fra 1961. De to kirkeklokkene er fra 1860, fra det som nå er kjent som Olsen Nauen. Den store lysekronen midt i kirkerommet er fra tiden da kirken fikk elektrisk lys, i 1919. Kirken har gallerier på begge sider av orgelet, og det er vinduer både på galleriene og over dem.

Kirkegård
Kirken ligger på en høyde og er omkranset av kirkegården, som er innmuret. Blant dem som er begravet der, er Ingeborg Refling Hagen (sammen med sin søster) og Eivind Groven (som var gift med en annen søster av Ingeborg). På den andre siden av parkeringsplassen er et gravkapell (som ser ut til å ha overtatt det gamle Olsen & Jørgensen-orgelet) samt et servicebygg. På vollen ved siden av oppkjørselen står et krigsminnesmerke. Området rundt kirken er blitt ryddet for endel høye trær i de senere år, slik at kirken er bedre synlig i landskapet enn den var for noen år siden.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden