Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Aulstad kirke

Aulstad kirke

Aulstad kirke har ikke noe med Bjørnsons hjem Aulestad å gjøre. Sistnevnte ligger mellom Follebu og Segalstad bru, mens Aulstad kirke ligger i søndre utkant av Olstadgrenda i Vestre Gausdal. Det er en trekirke fra 1864 der det er brukt materialer fra gamle Svatsum kirke (bygget i 1726, men avløst av en ny kirke i 1860). Vi har å gjøre med en liten laftet langkirke, bare 150 plasser. Den ligger langs fylkesvei 255, som går gjennom dalen. Kirken har lengdeakse parallelt med riksveien, med orientering fra nordvest til sørøst. I nordvest er det tårn med våpenhus i tårnfoten, skipet er rektangulært, og det er kor i skipets fulle bredde og sakristi i forlengelsen av dette. I korets sidevinduer er det installert glassmalerier i vinduene. Disse kommer fra firmaet G.A. Larsen, og motivene er Guds lam og Pelikanen.

Altertavlen, av Eistein Guttormsson Kjørrn, er fra 1768 og ble overtatt fra gamle Svatsum kirke. Den har motiver fra nattverden, korsfestelsen, den seirende Kristus, evangeliene og Moses og Aron. Prekestolen er fra 1500-tallet, og ved korets sørvegg er en fast benk som må antas å være klokkerbenk. Døpefonten i tre har inngravert årstallet 1760. Orgelet er bygget i 1969 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det later imidlertid til at det ikke er i god stand. Kirkeklokkene (1918) er fra O. Olsen & Søn.

Vestportal
Altertavle
Prekestol
Stol i koret
Døpefont
Orgelgalleri

En skulptur av Paulus fra ca. 1250 (som opprinnelig var i Svatsum kirke) er nå i publikumsutstillingen på Kulturhistorisk museum, og fra gjenstandsdatabasen er det publisert flere bilder fra Aulstad på Unimus, men i praksis dreier det seg om gjenstander fra Svatsum eller Bødalen.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2014, og i den forbindelse ble det ytret ønske om bl.a. å få den malt. Veggene var ved undertegnedes besøk året før angrepet av sopp, og det samme gjaldt gjerdet rundt kirkegården.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 603
  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. (Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 60–63 (kan lastes ned mot registrering)
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ormøy kirke

Ormøy kirke

Når man har manøvrert forbi havneanleggene og skal til å krysse broen over til Ormøya, er det som å komme til en annen verden, fjernt fra hverdagens mas, med velstelte hager og en havn med fine fritidsbåter. Ormøens kapell, som kirken opprinnelig het, ligger på et høydedrag i Ormøybakken, på en liten tomt (og derfor vanskelig å fotografere). Kapellet har hatt status som sognekirke siden 1997, og er som tatt ut av nasjonalromantikken. Den er en laftet langkirke med trekk fra nygotikk og dragestil. Arkitekt er tyskeren Bernhard Steckmest, som ellers samarbeidet med Paul Due i en årrekke. I kirkesammenheng gjelder dette f.eks. Oslos engelske kirke St. Edmund. En vei på Ormøya er oppkalt etter Steckmest.

Kapellet/kirken ble innviet av biskopen den 24. mai 1893 og har 130 sitteplasser, ifølge byleksikonet og «Oslos kirker». (Ellers varierer anslagene fra 150 til 200.) Interiøret er brunbeiset og oljet. Steckmest tegnet både prekestol og døpefont. Altertavlens krusifiks ble utført av Thorleif Sohlberg i 1931, og Trygve Torkildsen malte evangelistbildene på prekestolen ca. 1930. Et trekors tegnet av Steckmest hang opprinnelig over alteret, men henger nå på korveggen til høyre for prekestolen. Det finnes et kirkeskip som er en kopi av et Colin Archer-skute, bygget til jubileet i 1993. Fotografier av tidligere sogneprester henger i sakristiet. Orgeltgalleriet er blitt utvidet i forhold til det opprinnelige, og Olsen & Jørgensen-orgelet er fra 1924 (formodentlig satt i stand et par ganger). To kirkeklokker i tårnet er støpt hos det vi nå kjenner som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken ble påtent i 1992, men rask reaksjon fra en vaktmann gjorde at den ikke ble overtent. Kirken er populær til brylluper. I 2012 ble det meldt at det var bevilget penger til menighetshus, uten av undertegnede kjenner tingenes tilstand.

Ormøy sogn ble slått sammen med Bekkelaget med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård og Gamlebyen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppsal kirke

Oppsal kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Oppsal menighet ble utskilt fra Østre Aker i 1959, og Oppsal kirke ble innviet i 1961. Kirken ligger i Solbergliveien på Oppsal i Oslo, og arkitekter er Helge W. Simers og H. Chr. Gaaserud. Vi har å gjøre med en arbeidskirke i betong og naturstein med frittstående klokketårn. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, som kan utvides med ca. 200 i tilstøtende menighetssal ved at foldedører åpnes. Det finnes også kjøkken, og i underetasjen er det en mindre menighetssal og aktivitetsrom/tilfluktsrom. Ellers finnes en kontorfløy.

Interiør og inventar
Det som fremfor alt særpreger denne kirken, er Victor Sparres glassarbeider. Han står bak 220 kvadratmeter med glassmalerier — visstnok det meste i noen norsk kirke etter krigen. I disse inngår både figurative og nonfigurative deler, ikke minst et syv meter høyt krusifiks på alterveggen som fungerer som altertavle.

Prekestolen og alteret er i tre og døpefonten i kleberstein. Da kirken var ny, fikk den et orgel bygget ved Vestre orgelfabrikk. Det har visstnok aldri fungert spesielt bra, og i 2012 ble det meldt at det skulle byttes ut med et digitalt orgel. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund, Klemetsrud kirkegård og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Jubileum
Oppsal kirke feiret femtiårsjubileum i 2011, og i den forbindelse ble det ugitt et jubileumshefte som blant annet beskriver og forklarer glassmaleriene.

Oppsal kirke
Oppsal kirke
Oppsal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordberg kirke (Oslo)

Nordberg kirke

Bakgrunn
Nordberg menighet ble opprettet først i 1966, men var allerede i 1946 blitt utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og tegninger forelå i 1947. Likevel drøyde det med byggingen. Et ungdomshus stod klart i 1950 og utgjorde første del av det som ble kapellbygget. Resten av kapellet stod klart og ble innviet den 13. september 1953, etter tegninger av Kristen Bernhoff Evensen. Etter at kirken stod klar, er kapellet bygget om og brukt til ungdomsaktiviteter og barnehage.

Ungdomshuset
Sett fra Kringsjågrenda
Åpen kirke

Kirkebygg
Etter pengeinnsamlinger og mye om og men kom byggingen av selve kirken i gang, og bygget ble innviet av biskopen den 18. februar 1962. Arkitekter var Turid og Kristen Bernhoff Evensen, og byggematerialet er murstein og betong. Mest karakteristisk er vel det 32 meter høye tårnet. Kirken har drøyt 600 plasser. Kirkens historie er ellers fortalt på kirkens eget nettsted.

Kirkerom
Alter og alterbillde
Alter
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Interiør og inventar
Det var smått med penger til innredning i begynnelsen, og inventaret har kommet til etterhvert. Mest kjent er alterteppet Oppstandelsen av Kari-Bjørg Ile, som kom på plass i 1992. Prekestol og døpefont er utført etter arkitektenes tegninger, og det finnes to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Inntil nylig brukte man et Jørgensen-orgel fra 1971, men i 2015 fikk kirken digitalorgel av typen Johannus Monarke Präludium. Det finnes en liten YouTube-video om det.

Kirken ble pusset opp fra sommeren 2010. Blant annet ble taktekkingen skiftet ut, og spiret ble firet ned og restaurert. Femtiårsjubileum for kirken ble feiret i februar 2012.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Man benytter Grefsen kirkegård (eller urnegraver på Nordre gravlund).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke fra 2002 er en av Oslos nyeste kirker, men har sin unge alder til tross allerede oppnådd klassikerstatus og innkassert en rekke arkitekturpriser. Suksessen har imidlertid ikke kommet uten motstand. Arkitekter er Jensen & Skodvin, som består av (eller har navn etter) Jan Olav Jensen og Børre Skodvin, skjønt etter medieomtalen å dømme er Jensen hovedarkitekt. Kirkelig kulturverksted har vært kunstnerisk koordinator.

Kirken ligger innimellom furutrær på en avlang kolle langs en avstikker fra Mortensrudveien, litt unna T-bane, kjøpesenter og boligfelt. Formelt sett er det en langkirke med et frittstående klokketårn (kampanile) og med menighetshus på den andre siden av en liten plass (nedenfor kirkebakken, om man vil). Disse formalitetene til tross er det ingen tvil om at vi har med et moderne (eller postmoderne) byggverk å gjøre, som utvilsomt glir godt inn i landskapet. Ukonvensjonelt, men likevel uanstrengt er én karakteristikk jeg har sett, og kontrasten mellom moderne formspråk og det at visse formaliteter er overholdt, fremheves gjerne i omtaler.

Mortensrud kirke
Mortensrud kirke
Menighetshus
Kontordør

Undertegnede kjenner kirkens indre bare fra bilder og omtaler, så leserne skal spares for karakteristikker av det fra min side. I stedet vil jeg peke på noen kilder til informasjon om det (utover det å besøke stedet, da).

Kunsthistorie.com har en relativt omfattende beskrivelse av kirken og dessuten pekere til en rekke andre nettsteder med omtaler av den og stoff i tilknytning til den. Kirkelig fellesråd hadde tidligere en god del stoff om kirken, inkludert en PDF-brosjyre, men systemet er lagt om, og ikke alt har kommet med ennå. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder. Enda bedre inntrykk av interiøret får man imidlertid hos Google.

Den som vil vite mer, bør lese artikkelen om kirken i sjette bind av «Kirker i Norge», som bør finnes på ethvert bibliotek.

Ellers meldes det i Nordstrands blad at forfallet allerede har satt inn.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård.

Mortensrud og Klemetsrud menigheter ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016 og har administrasjon ved Mortensrud kirke. Sognet omfatter også Bjørndal kirke, som enn så lenge har en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Manglerud kirke

Manglerud kirke

Bakgrunn
Manglerud kirke ligger like ved Manglerud T-banestasjon og Manglerud senter, ikke langt fra Ryenkrysset i Oslo. Menigheten ble formelt utskilt fra Østre Aker i 1959, men hadde nok fungert noen år før det, for i 1946 fikk de seg et tømret menighetshus etter å ha fått avslag på søknad om byggebidrag til kirke fra kommunen. Dette huset ble kirkeviet i 1953.

Kirkedel
Klokketårn
Sørfra
Inngangsparti

Kirkebygg
Kirken vi nå ser, ble planlagt og bygget som arbeidskirke, tegnet av Carl Corwin (som vi ellers kjenner fra bl.a. Bredtvet kirke og fra Mariakirken på Lillehammer). Den ble innviet den 8. desember 1963.

Kirken har et hovedbygg med bratt, skifertekket saltak som går nesten ned til bakken (nærmest naustformet) og en sidefløy med menighetssal, dåpssakristi, kontorer og ungdomsrom. Det høye klokketårnet er frittstående. Kirkerommet har ifølge Kirkesøk 310 plasser, menighetssalen sies i litteraturen å ha 200, og det er 50 plasser i et lite kapell.

Kor
Mot orgelgalleriet
Orgel
Mot utgangen

Interiør og inventar
Korvinduet er 15 meter høyt og har glassmalerier av Sigurd Winge med tittelen Kristus — fra lidelse til seier. Dette fungerer som alterbilde. Døpefont, prekestol og lysarmatur er arkitektens verk, og det henger to tepper knyttet av Else Poulsson i koret. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1964 og tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. Google har panoramabilder der man får et bedre inntrykk av kirkerommet.

Alterparti
Prekestol
Lesepult
Døpefont

Utvikling
Det var lenge meldt om problemer ved Manglerud kirke, blant annet betong som løsnet fra fasaden. Gravferdsetaten meldte i en årsberetning at arbeidet med rehabilitering kom i gang sommeren 2008 og var forventet ferdig sommeren 2009, men det tok litt lengre tid. Siden er imidlertid kirken pakket ut igjen. De siste par årene (2015–16) har kirkens tak vært utnyttet til plantedyrking som redningsaksjon for bier og humler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Klemetesrud og Alfaset samt urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring. Det fikk nytt alter i 2016.

Presternes kirke
I begynnelsen hadde kirken barokkinventaret fra Oslo domkirke. Foto: Narve Skarpmoen, trolig litt før 1930. Fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons.

Inventar
Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850, men da domkirken ble restaurert, ble det tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk rykte på seg for å være «Kirken som aldri blir ferdig».

Mot koret
Orgelgalleri

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985–86. Foran dette er en kalvariegruppe skåret av Audun Bødtker etter utkast av Rigmor von Hanno, ifølge kirkeleksikonet. Prekestolen sies å være laget av Bødtker og døpefonten av von Hanno (skjønt «Oslos kirker» krediterer Bødtker for den også, og det som står i forskjellige oppslag, må trolig tas med en klype salt).

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister tidfester det til 1965. Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

Ortodokst kapell
Ortodokst kapell
Ortodokst kapell

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerte imidlertid lenge lokaler ved Majorstuen kirke, som det fremgikk av et dørskilt for få år siden.

I den senere tid
Kirken ble restaurert i 2009, og i 2011 fikk den et kontortilbygg på nordsiden og ble tilrettelagt for bevegelseshemmede. Menigheten er slått sammen med Bakkehaugen og Vestre Aker, og i 2015 ble Majorstuen kirke tatt i bruk av pinsemenigheten Filadelfiakirken, som leier lokalet av Oslo kirkelige fellesråd. Ved den anledning ble de fleste av benkene fjernet.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Majorstuen kirke
Majorstuen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lovisenberg kirke

Lovisenberg kirke

Bakgrunn
Lovisenberg kirke ligger på området for Lovisenberg sykehus og ble oppført for og eies av den samme stiftelsen som sykehuset, samtidig som den fungerer som sognekirke. Arkitekt var Harald Aars, og kirken ble innviet den 25. september 1912, etter at innsamling til bygging hadde begynt allerede i 1892.

Kirkebygg
Det er en nyromansk, treskipet basilika i håndbanket teglstein med elementer av grefsensyenitt. Tårnet er plassert til venstre for inngangen, over galleritrappen, og dåpssakristiet er til høyre for hovedinngangen. Tak og tårn er tekket med skifer fra Voss. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri (med rosevindu) innenfor inngangen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og i korveggen er tre glassmalerier av Maria Vigeland som fungerer som blikkfang istedenfor altertavle. De viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Engelen i graven. Vigeland har også laget 13 glassmalerier i sidevinduene i skipet. På alteret står et kors fra Oberammergau. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran av snekkermester A. Berger. Døpefonten er i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland, levert av Pettersen & sønner.

Kirken fikk i 1995 nytt orgel fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Lovisenberg kirke brukes endel til konserter.

Utvikling
Etter en omorganisering ble fem tidligere sogn (Lovisenberg, Markus, Gamle Aker, Trefoldighet og Domkirken) slått sammen til ett stort sogn kalt Sentrum og St. Hanshaugen, idet Markus gikk ut av bruk som sognekirke. Senere er dette delt opp, slik at St. Hanshaugen sogn omfatter kirkene Gamle Aker og Lovisenberg. Det har til tider vært antydet at leieforholdet kan bli sagt opp og Lovisenberg utgå som sognekirke, men per primo 2021 ser den fortsatt ut til å være i bruk.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lovisenberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ljan kirke

Ljan kirke

Bakgrunn
Da Nordstrand sogn ble utskilt fra Østre Aker, ble det samtidig avsatt penger til bygging av kirke på Ljan, som i begynnelsen ble titulert som kapell. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres på Skredderjordet, en gave fra godseier Ingier, men tomten ble solgt og den nåværende tomten Furumoen innkjøpt for pengene. Kirken ble innviet den 10. april 1932 og ligger altså innhyllet av furutrær på en kolle på vestsiden av Herregårdsveien. Det er senere bygget menighetshus like nedenfor.

Kirkebygg
Arkitekt var Olav Olson og byggmester Johan L. Vister. Stilen er nyromansk og middelalderinspirert. Her er det ingen lefling med modernisme. Vi snakker om en relativt liten langkirke i stein. Antallet sitteplasser oppgis til 180 på Kirkesøk. Kirken har tårn ved inngangen. Koret er noe smalere og kortere enn kirkerommet, og bygget er avsluttet med apsis. Det har to sakristier. Taket er tekket med kobberplater.

Ljan kirke
Hovedinngang i sørvest
Ljan kirke

Interiør og inventar
Kirken er rikt utsmykket. Trygve Dammen og Anthon Røvik har gjort treskjærerarbeid her. Dammen står bak for prekestol og døpefont. Sistnevnte kalles iblant et dåpsalter og har en treskulptur på en brakett samt baldakin, mens en annen treskulptur som bærer døpefatet. Dammen har også skåret treskulpturer på bjelkene i taket, mens Røvik sies å ha skåret ut søylekapitelene i kirken.

Alter
Prekestol
Himling over alterparti
Døpefont med baldakin
Døpefont med julekrybbe
Over sakristidør

Det er glassmalerier i alle vinduene. De er komponert av Rolf Klemetsrud og utført av glassmester G.A. Larsen. Smijernsarbeider i vinduene samt alterring er av Karl Bilgrei. Et krusifiks over hovedinngangen er av Halfdan Davidsen. Votivskipet, barken «Andreas», er bygget av Erling Magnus Holthe. Krufisikset over inngangsdøren er ifølge jubileumsboken en gave fra ingeniør Christen Segelcke, som sies å ha utført det selv. (Det sies at det er feil når byleksikonet tilskriver det Halfdan Davidsen, noe som har spredt seg til mange andre steder.) Segelcke har muligens også skåret krusifikset over korbuen. Det står mer om utsmykningen i jubileumsboken. Det er ellers interessant å merke seg at Strømmen kirke, som også er i nygammel stil, ble tegnet av samme arkitekt og bygget noen få år tidligere. Også der deltok Trygve Dammen, Rolf Klemetsrud og Anthon Røvik i utsmykningen.

Orgelet er ifølge Norsk kirkeleksikon fra 1932, og etter Norsk orgelregister å dømme dreier det seg om et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud og Nordstrand.

Kilder og videre lesning:

Tekst: © Jan-Tore Egge.
Bilder: © Jan-Tore Egge (eksteriørbilder) og © Sofie Railo (interiørbilder).

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Iladalen kirke

Iladalen kirke

Bakgrunn
Iladalen kirke er en av de oslokirkene som startet sin tilværelse som småkirke. Den ligger i Søren Jaabæks gate 5, i nordenden av parken i Iladalen. Mange suser av sted ned Uelands gate hver dag uten å tenke over at det ligger en kirke her, rett innenfor ring 2.

Menigheten ble utskilt fra Sagene i 1938. Kirken ble tegnet av Ragnar Nilsen og oppført for innsamlede midler. Biskop Eivind Berggrav nedla grunnstein den 10. desember 1939 og innviet kirken den 22. mai 1941, på Kristi himmelfartsdag.

Kirkebygg
Kirken er oppført i teglstein med puss både utvendig og innvendig. Den har et lavt valmtak. Kirkeskipet er rektangulært og koret noe smalere enn skipet. Kirken har et slankt tårn høyre for hovedingnangen. Stilen kan vel sies å være funkis. Kirken var tidligere hvit, men har etterhvert fått nærmest sennepsgul farge.

Antallet sitteplasser, inkludert stor og liten menighetssal, er til sammen ca. 700. Mellom menighetssal og kirkerom er det elektrisk senkbar vegg. Bygget huser også prestekontor, funksjonærleiligheter og barnehage, og det er innredet et hobbyrom under menighetssalen.

Interiør og inventar
Mest berømt av inventaret her er Per Vigelands freskomaleri på fondveggen i koret, som fremstiller himmelfarten og ble ferdigstilt i 1944. Flere av samtidens presteansikter er avbildet her. Vigeland har også tegnet alterbildet (to engler i tilbedelse ved korset; tavlen er skåret av Wilh. R. Sjøwall) og et glassmaleri bak orgelet (engel med lutt). Døpefont og nummertavler er skåret av Wilh. R. Sjøwall, mens lysekroner og lampetter er tegnet av arkitekten og utført av R. Althoff. Sørvinduene har antikkglass fra G.A. Larsen.

I 2004 fikk kirken et sidealter utformet av billedhuggeren Christine Aspelund med tittel Redemptor gentium (folkets frelser).

Orgelet er fra 1971 og kommer fra Brødrene Torkildsen. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Nordre gravlund.

Utvikling
Ifølge Oslo byleksikon er kirkens navn fra 2012 «Ila kirke». Dette er fulgt opp enkelte steder som her og på kirkens Facebook-side, men per 2021 brukes «Iladalen» fortsatt på en rekke kirkelige nettsteder som Kirkesøk og menighetssiden. («Ila» brukes ellers om Ilen kirke i Trondheim.) I desember 2018 meldte NRK at Iladalen kirke som en av fem kirker ville bli fristilt, hvilket blant annet innebærer at den går ut av bruk som regulær sognekirke.

Iladalen kirke
Iladalen kirke
Iladalen kirke
Iladalen kirke

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 77–78
  • Oslo byleksikon
  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 82–87
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 710
  • Kirkesøk
  • Sagene og Iladalen menighet: Om Ila kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden