Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Rødtvet kirke

Rødtvet kirke

Bakgrunn
Til tross for Rødtvet-navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien. Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Kirken ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Kirkebygg
Rødtvet kirke er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Inngangen er i sør og koret i nord. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. På kirkens ytre sørvegg er et stort keramikkors av Konrad Galaaen. Det står et frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen.

Interiør og inventar
Inne i kirken står alteret på et lite podium to trinn opp fra resten av kirkegulvet, omgitt av prekestolen (kreditert P. Solemdal i kirkeleksikonet) og lesepulten på hver sin side. Døpefonten sies å være tegnet av arkitekten. Alterbildet på fondveggen er utført av Jens Johannessen. Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Litteraturen vil ha det til at kirken har to vinduer med glassmalerier. Det eneste vi har sett avbildet, er det i sørveggen bak orgelgalleriet. Dette forestiller ifølge Wikipedia en engel som trøster Jesus etter hans førti dagers faste i ørkenen (jf. Matt 4, 1–11, Mark 1, 12–13 og Luk 4, 1–13), og Wikipedia krediterer Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Ifølge Oslo byleksikon og boken «Oslos kirker» står Nystedt Stoltenberg bak et glassmaleri hvis motiv ikke er omtalt, mens et glassmaleri på galleriet ved sørveggen (det som er lenket til her) sies å være laget av E. Kristiansen i 1928, jf. kirkeleksikonet, og motivet sies å være Jesu kamp i Getsemane. Vi kan vel si at det dreier seg om engelen som trøster Jesus i Getsemane før han tas til fange, jf. Luk 22, 43. Dette bildet ser faktisk ut til å være signert av Karl Kristiansen (se venstre hjørne nederst), og vi tror det dreier seg om et av de glassmaleriene han i sin tid laget for Pipervikskirken. Hvor Veslemøy Nystedt Stoltenberg kommer inn i bildet, synes usikkert, men vi mottar gjerne tips om det.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Rødtvet kirke
Rødtvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sinsen kirke

Sinsen kirke

Bakgrunn
Sinsen kirke ligger ved krysset Sinsenveien/Lørenveien i Oslo. Den er tegnet av Turid og Kristen Bernhoff Evensen og ble innviet den 7. november 1971. Sinsen menighet var blitt opprettet allerede i 1957 (utskilt fra Østre Aker og Grefsen), og Sinsen kapell (oppført 1939 på initiativ fra Oslo Indremisjon) ble brukt til kirken stod klar. Det tidligere kapellet er nå Sinsen kulturhus.

Kirkebygg
Sinsen kirke er en arbeidskirke i betong. I tårnkonstruksjonen finnes også kontorer og hybler. I selve kirkerommet er det 300 sitteplasser. Dette kan utvides med menighetssal, våpenhus og sakristi til ca. 1000. Ellers inneholder bygget også møtesal, foreningsrom, diverse aktivitetsrom og kjøkken. Det drives også barnehage i tilknytning til kirken.

Inventar
Alterutsmykningen er 4,5 meter høy og skåret i tre av Torvald Moseid. Den fremstiller den korsfestede Kristus flankert av Maria og Johannes. Prekestol og døpefont er begge i tre og fra 1971. Kirketekstiler er gitt i gave fra kirkeringene. Kildene komtaler ellers altertavle av Per Vigeland, overtatt fra kapellet i likhet med noe annet inventar. Orgelet er fra Brødrene Torkildsen og kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Grefsen kirkegård benyttes.

Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirkes barnehage
Sinsen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skøyen kirke

Skøyen kirke

Bakgrunn
Nederst i Skøyenveien ligger denne arbeidskirken fra 1989. Oslo småkirkeforening byttet til seg tomten etter at Piperviken småkirke ble revet i 1959, men det tok en stund før Skøyen ble grunnlagt som eget sogn. Grunnsteinen ble nedlagt i mai 1988, og kirken ble innviet av biskop Aarflot den 29. januar 1989. Kirken er tegnet av Hille Melbye Arkitekter.

Kirkebygg
Kirken er en relativt lav teglsteinsbygning med slakt saltak og sidestilt tårn. Det kan se ut til at den er bygget for ikke å dominere nabolaget. Kirkerommet har knapt 200 plasser, mens det er 500 plasser i hele bygget, som ellers har rom for ulike aktiviteter: menighetssal, kirkestue, kontorer, speiderlokaler, barnehage og ungdomsrom.

Interiør og inventar
Kirken har to glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Det dreier seg om Treenighetsrosen over alteret på fondveggen og et vindu med en helligåndsdue på sideveggen. Orgelet ble bygget av den svenske orgelbyggeren Knut Kaliff i 1990. To kirkeklokker og et klokkespill med 16 klokker kommer fra Olsen Nauen. Undersøkt litteratur sier intet om prekestolen og døpefonten. Kirkerommet er møblert med stoler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken, men Vestre gravlund er ikke langt unna.

Skøyen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stovner kirke

Stovner kirke

Stovner kirke er en arbeidskirke med fasader av rødbrun tegl, tegnet av Harald Hille og innviet 16. desember 1979. Den har 210 plasser i kirkerommet og 250 i menighetssalen. Videre har den kirkestue og dåpsrom møblert for hhv. 40 og 60 personer. Skyvedører gjør at disse rommene kan slås sammen. Det finnes også et kirketorg (vestibyle) for selskapelig samvær. Eiendommen ble gitt til kirkeformål av Martin Fossum allerede i 1951. Menigheten ble dannet i 1972, da den ble utskilt fra Høybråten. I 2012 ble menigheten slått sammen med Høybråten og Fossum til et sogn som bærer alle de tre kirkenes navn. Det gjenstår å se hva følgene blir når det gjelder bruk som sognekirker.

Kirkens alterbilde har form av et bronserelieff som viser Kristi himmelfart, laget av Nina Sundbye i 1979. Det er å finne et stykke opp på fondveggen bak alteret. Prekestolen og døpefonten, begge av tre, er formgitt av arkitekten. Kirkerommet er møblert med stoler. Tre veggtepper av Rigmor Bové er fra 1993. Kirkens orgel er fra 1981 og ble bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden. De to kirkeklokkene er støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi og henger i et frittstående tårn.

Det er ikke egen kirkegård her. Kirkegården på Høybråten benyttes.

Klokketårn
Kors på veggen

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Søndre Skøyen kapell

Søndre Skøyen kapell

Søndre Skøyen kapell ligger i et boligområde i Skøyenåsen, vest for Godlia T-banestasjon. Kapellet eies og drives i et sameie mellom Oppsal menighet og Normisjon.

Det er en kvadratisk trebygning med pyramidetak og et lite klokketårn (takrytter) på toppen. Arkitekt er Elisabet Fidjestøl, og kapellet ble innviet den 19. oktober 1980. Det har 250 sitteplasser (hvorav 180 i selve kirkerommet). I kjelleren er det kirkestue og bomberom, og det leies ut til en barnehage.

Mest kjent av inventaret her er glassmalerier og krusifiks malt av Ingjerd Pettersen-Hagh, som også har laget et krusifiks til kapellet. Kirken sies å ha et digitalt Allen-orgel og en klokke fra Olsen Nauen.

Det er ikke gravplass her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tonsen kirke

Tonsen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Tonsen kirke på Årvoll i Oslo er en arbeidskirke med rektangulær form og vesttårn. Menigheten ble opprettet i 1959, og kirken stod ferdig i 1961. Den er bygget i mur, tegl og skifer. Arkitekt var Georg Greve, tidligere kommunearkitekt i Aker og Oslo. (I enkelte oppslag nevnes også Geir Grung, som Greve var i kompaniskap med.) Kirkesalen har 400 sitteplasser, og ifølge Wikipedia er det 200 plasser i tilstøtende sal.

Interiør og inventar
I vestibylen (våpenrommet) i tårnfoten er et glassmaleri (blyglassbilde) laget av Bernhard Greve. Det kan skues gjennom de nærmest kinoaktige inngangsdørene.

Et alterkrusifiks er modellert av Ståle Kyllingstad. På fondveggen er en freske som illustrerer Bergprekenen, utført av Kåre Jonsborg i 1963. Prekestol og alterring er støpt, og døpefonten er i teak — alle fra 1961. Ifølge orgelregisteret har kirken et Vestre–orgel fra 1961. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Tonsen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Aker kirke

Vestre Aker kirke

Bakgrunn
Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.

Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke

Kirkebygg
Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.

Vestportal
Tårn
Vestprtal

Intriør og inventar
Det er orgegalleri innenfor inngangen, og kirkerommet er preget av teglsøyler og ribbehvelv. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduer med glassmalerier (av Bernhard Greve) innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke. Smaalenenes Avis meldte for noen år siden at det hang bortgjemt bak det egentlige alterbildet der. Det kan imidlertid se ut til at bildet er tilbakeført til Vestre Aker, for Kirkesøk avbilder det i oppslaget om kirken.

Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940 og kom ifølge kirkeleksikonet på plass i Vestre Aker i 1969. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont fra 1855 av sandstein. Denne er ifølge byleksikonet plassert ved inngangen, og fonten som brukes, er av eik. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Foruten de nevnte vinduene bak alteret fra 1939 står han bak sidevinduer fra 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Den ble også bygget et nytt dåpssakristi. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.

Den gode hyrde
Jørgen Moe
Halfdan Egedius

Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er gravlagt her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Allstad.

Annet
Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.

Det ble utgitt jubileumsbøker i 1955 og 2005. Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Aker kirke

Østre Aker kirke

Bakgrunn
Østre Aker kirke hilser veifarende på E6 nordfra velkommen til Oslo der den kneiser på en høyde på Ulven, mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det er en flott beliggenhet, selv om kirken er blitt et offer for veiutviklingen i denne delen av byen. Kirkegården og de nære omgivelsene er visuelt idylliske, men trafikksuset høres alltid i bakgrunnen.

Kirkebygg
Østre Aker kirke må sies å være et motstykke til Vestre Aker kirke. Aker kommune solgte Aker kirke (som vi kjenner som Gamle Aker kirke) til Christiania i 1852 (og den ble liggende i Christiania ved grensereguleringen i 1859). Aker trengte ny sognekirke og bygget det som nå kalles Vestre Aker kirke, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og innviet i 1855. I 1856 ble det besluttet å bygge Østre Aker kirke, mens sognet ble formelt delt i to først i 1861. Grunnstein ble nedlagt i 1857. Murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger fikk i oppdrag å lage kirken mest mulig lik Vestre Aker. Riktignok må det ha kommet til visse detaljkrav underveis, og midtpartiet er bygget slik at det skulle være mulig å utvide til korskirke ved behov. Kirken ble innviet av biskopen den 5. september 1860, med prins Oscar til stede.

Sognet dekket til å begynne med enorme områder, som opplevde dramatisk folkeøkning i løpet av det drøye århundret som fulgte. Først i 1902 ble Grorud kirke oppført som første kirke i Groruddalen utenom Østre Aker, men deretter gikk det slag i slag med oppdeling og utskilling av kirkesogn etter som befolkningen i området økte.

Interiør og inventar
I begynnelsen hadde kirken 800 plasser, men dette er siden redusert til ca. 500 (ifølge Kirkesøk). Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylene har et litt annet preg enn i Vestre Aker, men også her er det nygotikken som rår, med spissbuer og ribbehvelv. Korgulvet er hvet tre trinn over skipets gulv.

Mye av inventaret ble skaffet til veie gjennom gaver. Endel er kommet til gjennom årene. Døpefonten i sandstein er fra 1860, mens altertavlen, en kalvariegruppe i tre skåret av Torleif Sohlberg, er fra 1928. (Den opprinnelige altertavlen, malt av Christen Brun, ble flyttet til kirkens langside.) Prekestolen er til venstre for korbuen. Et rosevindu der Jesus velsigner de små barn, ble tegnet av Frøydis Haavardsholm og utført av G.A. Larsen i 1928. Det er plassert over alterpartiet.

Det foreligger motstridende opplysninger om orgelet. Ifølge fagtidsskriftet «Orgelspeilet» (samt Norsk orgelregister) er det bygget av Eriksen & Svendsen i 1860, mens boken «Oslos kirker» sier at det har 45 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen (August Nielsen?) i 1876. Det kan se ut til at Jørgensen bygget om det gamle orgelet i 1952 (eller laget et mer eller mindre nytt med gjenbruk av noen stemmer), jf. orgelregisteret og denne jubileumsboken. Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1859.

Det sies at kirken i begynnelsen var så kald om vinteren at folk skydde den. Det fantes bare to vedovner foran i kirken. Elektrisitet ble innlagt i 1925, og kirken fikk lysekroner i 1928. Rundt denne tiden ble det også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider, som vi ser av det nevnte inventaret, og enkelte vinduer ble gjenmurt. Georg Greve og Helge Thiis var ansvarlige for planlegging av hhv. interiørutforming og utsmykning, og planen ble ferdigstilt til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Ellers ser det ut til å være bårehus under kirken. Dette er formodentlig det som i litteraturen beskrives som kapell, innviet i 1958.

Kirkegård og omgivelser
På sørsiden av kirken er det en stor og velholdt kirkegård med løvtrær. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter. Vest for kirken ble det i 1970 anlagt en minnelund for uidentifiserte graver med skulpturen Hvilende kvinne av Maria Vigeland. Det ligger en driftsbygning i bakken nedenfor kirkegården, mot Strømsveien.

Det er ellers menighetskontor og menighetshus — begge i rød tegl som kirken — på nordsiden av kirken. Like ved innkjørselen til kirkens parkeringsplass ligger prestegården, der det var et branntilløp i 2008.

Nyere tid
I 2012 overtok Grorud kirke som prostikirke etter Østre Aker i en omorganisering som bispedømmerådet vedtok i september, og i mars samme år anbefalte bispedømmetrådet at Østre Aker kirke utvikles som katedral- og kulturkirke med vekt på seremonier og kulturtiltak, idet det skinner igjennom at kirkens trafikkmessige beliggenhet gjør den problematisk for enkelte andre aktiviteter. Sognet er slått sammen med Haugerud. I 2015 var det brann i kirkegårdskontoret, og i 2016 ble en av fialene på spiret fjernet fordi den var løs.

Vestportal
Bårehus
Hvilende kvinne
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vålerengen kirke

Vålerengen kirke

Bakgrunn
Vålerengen kirke tilhører — sammen med Grorud kirke, Fagerborg kirke og Frogner kirke — en gruppe av natursteinkirker i Oslo fra rundt forrige århundreskifte som markerer et oppbrudd fra tradisjonen med nygotiske kirker, og der man også brøt opp forventede symmetrier. I denne kirken er faktisk inngangspartiet i øst (vis-à-vis Vålerenga skole) og apsis i vest, og tårnet er plassert ved siden av apsis. Inngangspartiet (våpenhuset) ser utenfra ut som et kor, så hadde det ikke vært for apsen i vest, ville en intetanende person ha trodd at orienteringen gikk i motsatt retning.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen, som vant førstepremie i en arkitektkonkurranse i 1893. Jürgensen trakk seg senere, så Sinding-Larsen ble utførende arkitekt. Hovedmaterialet i kirken er iddefjordsgranitt, men det er også brukt en rekke andre materialer, såsom amfibolitt i grunnmuren, kleberstein (fra Lygra i Lindås) i innrammingen av dører og vinduer samt i tårnet, grefsensyenitt i trappetrinn og trondhjemitt i trappevanger.

Kirken ble innviet den 10. oktober 1902. Den fikk blant annet fresker og glassmalerier av Emanuel Vigeland utført i 1905-07. Det fortelles at Vigeland brukte levende modeller, og at flere av samtidens presteansikter var å gjenfinne i disippelflokken. Det ble også satt inn noen små glassmalerier i nordveggen i 1915.

Brann og rehabilitering, inventar
Kirken brant den 18. september i 1979. Brannen startet idet blikkenslagere skulle reparere taket, og inventaret samt fresker og glassmalerier gikk tapt i (bortsett fra enkelte fragmenter av glassmalerier, som er restaurert). Det ytre steinskallet stod igjen, men også steinen er rapportert å ha tatt skade, og skolen vis-à-vis kirken tok også fyr.

Kirken ble gjenoppbygget etter arkitekt Asbjørn Steins anvisninger og innviet på ny den 2. desember 1984. Planløsningen ble da endret noe. For eksempel ble det tidligere koret fradelt kirkerommet og innredet i tre etasjer med menighetssal, kirkestue og orgelgalleri samt kontorer. Det er ungdomsrom i kjelleren. Ny innredning kom bl.a. i form av glassmalerier av Håkon Bleken med motiver fra det nye og gamle testamente, utført i 1986. Et alterkrusifiks ble utført av Boge Berg i 1984. Prekestol og døpefont står arkitekt Stein bak, men døpefatet er fra den gamle kirken fra 1902. I 1998 fikk menighetssalen deponert en halvsirkelformet altertavle av Emmanuel Vigeland med den gode hyrde som motiv. Denne altertavlen hadde hengt i Paulus menighetshus, som ble solgt da.

Kirkerom
Alterparti
Orgel
Mot utgangen
Prekestol
Døpefont
Den gode hyrde
Menighetssal
Korsfestelsen

Orgelet ble laget hos Carsten Lund i Danmark i 1986, og tårnet har et klokkespill med 12 klokker fra Olsen Nauen.

I løpet av interen 2007–2008 begynte det å falle ned kleberstein fra tårnet, og området ble stengt av sikkerhetshensyn. Sommeren 2009 er det åpnet igjen. Siden kleberstein ikke er produsert i Lygra siden 1930-tallet, er erstatningssteinen nødvendigvis fra et annet sted, nærmere bestemt Målselv. Ellers ble det i juni 2009 meldt om forsøk på brannstiftelse.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Sørfra
Apsis i vest
Hjulkors i vest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bekkelaget kirke

Bekkelaget kirke

Bekkelaget småkirkemenighet ble utskilt fra Nordstrand i 1913, og en kirkekomité ble nedsatt samme år. Prosessen trakk av forskjellige grunner i langdrag, men tomt ble inkjøpt i 1917, kirken ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker i 1920, grunnstein nedlagt i 1921 og kirken innviet den 27. mai 1923. Kirken ligger i Sandstuveien med flott utsikt over Oslofjorden.

Vi har å gjøre med en hvitkalket langkirke i pusset tegl. Den er nyromansk i stil og har tønnehvelv — i armert betong. Kirken føyer seg etter terrenget og har inngang i nord og kor og apsis i sør. Tårnet er plassert til side for nordgavlen. Har jeg forstått riktig, er det møtesaler på vestsiden av skipet, både i den delen som ser ut som et tverrskip, og mellom dette “tverrskipet” og tårnet. Selve kirken har 420 sitteplasser. Enevold Thømt har planlagt utsmykning og utstyr ned i minste detalj, slik at det fremstår som enhetlig og gjennomført.

Mot koret
Mot orgelgalleriet

Alterbildet er en freske som viser Kristi gjenkomst. Prekestolen står i korbuens venstrekant. Kirken fikk i 1986 et 21 stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson Orgelbyggeri AB. Ellers står det ifølge «Oslos kirker» et Jørgensen-orgel fra 1932 som trenger restaurering, i et sidegalleri. I tårnet henger to kirkeklokker støpt hos det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Bekkelaget urnelund, som omgir kirken, ble innviet i 1937 og er siden blitt utvidet. Muren på urnelunden ble rehabilitert i 2011. I 1958 ble en tyskerbrakke flyttet hit fra Frognerparken og brukt som driftsbygning. I 1970 ble det oppført et menighetshus i et hjørne av urnelunden. Menighetssenteret ble oppført i 2001, ifølge «Bygg uten grenser». I 2009 ble det meldt at urnelunden skulle stenges for uttak av nye graver. Ellers henviser Gravferdsetaten til Klemetsrud og Gamlebyen for vanlige begravelser.

Bekkelaget sogn ble slått sammen med Ormøy med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden