Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Tønjum kirke

Tønjum kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tønjum i Lærdal siden 1200-tallet, da en stavkirke ble oppført omtrent på samme sted der dagens kirke står. Kirken skal ha lignet mye på Borgund stavkirke, men den blåste over ende den 12. januar 1823, ifølge en tavle fra 1837 i dagens kirke. (En rekke oppslag opererer med året 1824, muligens basert på Lorentz Dietrichson.) Portaler, deler av vegger mm. fra denne stavkirken er å finne på Universitetsmuseet i Bergen. Det skal også ha stått et par andre stavkirker i nabolaget, på Eri (ca. 2 km nord for Tønjum) og Rikheim (ca. 5 km øst for Tønjum).

Det tok noen år før ny kirke ble bygget, for sognepresten, Ludvig Daae, gikk inn for å bygge ny felles kirke for Tønjum og Hauge et sted imellom de daværende kirkestedene. Daae stod ganske steilt på sitt mot lokalbefolkningen, som ville ha ny kirke på Tønjum og kirkestedet for Hauge flyttet ned til Lærdalsøyri. Det skjedde lite før Daae døde 1831, men da ble det fortgang i sakene. Det ser ut til å råde usikkerhet om hvem som tegnet kirken, men den ble visstnok oppført av en mann ved navn Tøger fra Hatlo og innviet den 30. september 1832 av biskop Jacob Neumann.

Tønjum kirke som hvit
Tønjum kirke var tidligere hvit. Ukjent fotograf, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygg
Tønjum kirke er en tømret langkirke, skjønt Fylkesarkivet omtaler den som korskirke med en noe kryptisk forklaring. Skipet er bredere på midten, og det som kan se ut som våpenhus i vest, er i realiteten en fortsettelse av skipet, mens det i øst er en del med kor og sakristier. Det er en åttekantet takrytter midt på skipet. Kirken har åpenbart skiftet farge flere ganger og det har vært strid om hvilken farge kirken skulle ha, som det fortelles hos Fylkesarkivet. Etter å ha blitt malt hvit i 1988 er kirken i dag brun med noe rødskjær. Antall sitteplasser er 175. Med det er Tønjum den minste sognekirken i det tidligere Lærdal prestegjeld, men den er likevel hovedkirken.

Interiør og inventar
Også interiørfargene har vært endret noe gjennom tidene, slik det skildes hos Fylkesarkivet. Det er galleri innenfor vestinngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skiepts gulv. Altertavlen ble malt av Anders Olsen (1846–1921) i 1885. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er malt i kopi etter Otto Mengelbergs alterbilde i Grimstad kirke. Teksten under bildet lyder: «VAK OG BED» (jf. Mark 14, 38) På alteret står dessuten to messinglysestaker fra 1675. Prekestolen og døpefonten er begge i tre og antas å være på alder med kirken. Det henger et gammelt dåpsfat i messing på veggen, mens nytt dåpsfat og dåpsmugge i sølv ble tatt i bruk på midten av 1970-tallet. Orgelet (på nordsiden i skipet) er fra 1991, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal, og de to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen, fra 1989 og 1992. Dessuten oppbevares en middelalderklokke. Det som er nevnt her, er avbildet og omtalt mer detaljert i «Norges kirker».

I mars 2015 ble prekestolen fjernet for å frigi plass (og formodentlig fordi den er relativt lite brukt i kirken i dag sammenlignet med tidligere). Det ble det bråk av. Underskriftskampanje ble satt i gang i sognet, og i desember 2016 meldte NRK at prekestolen var kommet på plass igjen.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Prestegården ligger et kort stykke nærmere Lærdalsøyri, ikke langt fra E16. Den er fredet.

Tønjum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordsida kirke

Nordsida kirke

Nordsida arbeidskirke er den yngste kirken i Stryn kommune. NRKs fylkesleksikon forteller om lokale politiske forhandlinger som gjorde at den likevel ble liggende i Hornindal prestegjeld (i Nordfjord prosti). Den tidligere Hornindal kommune ble i 1965 delt mellom Eid og Stryn før den østlige delen, som altså var blitt slått sammen med Stryn, ble utskilt igjen i 1977 (for så å bli innlemmet i Volda i 2020). Storkommunen Stryn ble fordelt på tre prestegjeld, og bygging av Nordsida kirke var en del av forhandlingsresultatet. Stedet heter Roset, og kirken ligger på oversiden av fylkesvei 5742.

Nordsida kirke (Nordsida kyrkje) ble tegnet av Ørsta-arkitekten Alf Apelseth, mens interiøret er utformet av interiørarkitekt Kjell Sigmar Slinning. Kirken er oppført i betong (takkonstruksjon av tre) og ble innviet av biskopen den 9. desember 1973. Opprinnelig ble den titulert som kapell under Hornindal, men den har vært titulert som kirke siden 1981. Antall sitteplasser er 220. Bygningen inneholder rom til en rekke forskjellige aktiviteter, slik det fremgår av presentasjonen hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Da kirken var ny, hang det et stålkors på veggen over alteret. Dagens alterbilde ble tegnet av Ingjerd Pettersen-Hagh og laget av Jarle Myklebust i 1983. Prekestol og døpefont er begge av tre og på alder med kirken. Dåpsfatet er av tinn. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1974. Det to kirkeklokkene (fra 1969 og 1978) er fra Olsen Nauen.

Kirken er omgitt av kirkegården, og det er bårerom i kirkebygget.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leikanger kirke (Selje)

Leikanger kirke

Bakgrunn
Da det ble oppført ny kirke i kommunesenteret Selje i 1866, ble materialene gjenbrukt i Leikanger på den andre siden av Stadlandet. Kirken ble innviet 28. oktober 1866 som «Legangers Capel» og hadde et par hundre sitteplasser. Denne kirken ble raskt funnet å være for liten, og i 1895 ble den utvidet under ledelse av Lars Sølvberg. Kirken ble delt på langs og vestveggen flyttet utover. (Orienteringen er fra nord-nordvest mot sør-sørøst, slik at det dreier seg om langveggen.) Mye av materialene ble byttet ut, så man man kanskje like godt snakke om nybygging, men det skal finnes rester av gamle materialer i veggene her og der. Kirken fikk nytt tårn. Etter denne ombyggingen eller nybyggingen var kirken ikke til å kjenne igjen, og den var dobbelt så stor som før, med rundt 400 plasser. I dag opererer Kirkesøk med 370 plasser. Det kan legges til at Selje kommune ble slått sammen med Eid i 2020 til Stad kommune.

Kirkebygg
Leikanger kirke er en langkirke i tre med tårn ved inngangen i nord-nordvest, rektangulært skip, smalere og lavere kor og sakristiutbygg som er enda mindre igjen. Kirken ble tidligere titulert som kapell, men Leikanger fikk full sognestatus i 1997. Kirken ble omfattende restaurert i 1966.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korveggen er nokså bred, og det henger faktisk tre altertavler på den. Tavlen i midten er en katekismetavle fra rundt 1600, som et alterskap med dører som kan lukkes. Den er noe mer forseggjort enn de tidligste katekismetavlene etter reformasjonen. I midtfeltet står Fader vår, i gavlfeltet er misjonsbudet fra Mark 16, 15–16, og ellers finner vi sitater fra Joh 3, 16, Luk 22 (nattverdens innstiftelse) og Matt 28, 20.

Bildene i de to andre tavlene viser korsfestelsen med Maria og Johannes. Tavlen til venstre ble brukt før utvidelsen i 1895. Bildet ble malt i 1694 av kjøpmann og amatørmaler Alexander Didrichsøn Fester, som ellers har malt bl.a. altertavlen i Eid kirke på Nordfjordeid.

Tavlen til høyre hang bak alteret fra 1895 til 1966. Bildet er malt av Hanna Therese Lund (1849–1923) og har også med Maria Magdalena. Det går for å være en kopi etter Rubens. Undertegnede har ikke vært tett innpå bildet, men undres på om det ikke heller kan være kopiert etter et bilde i Louvre som er malt av Rubens-eleven Anthonis van Dyck. Teksten under bildet i tavlen lyder: «See det Guds lam» (Joh 1, 29)

Prekestolen er blant de eldre i norske kirker — fra 1592. Døpefonten antas å være fra 1866 og har et dåpsfat fra rundt 1600. Det finnes noe eldre nattverdsutstyr.

Orgelet har 17 stemmer og ble bygget av Vestre orgelfabrikk i 1970. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Da den ble tatt i bruk, ble gamleklokken overført til klokketårnet på Ervik kirkegård.

Kirkegårdsport

Kirkegård
På kirkegården i Leikanger står en minnebauta av stein med fire metallpaneler. Her minnes omkomne på havet og under krigen. Blant de førstnevnte er et eget panel til minne om Stavenesulykken i 1953.

Minnesmerke
Navneplate
Navneplate
Navneplate
Navneplate

Kilder og videre lesning:

Leikanger kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kjølsdalen kirke

Kjølsdalen kirke

Bakgrunn
Om formspråket er tradisjonelt, er ikke Kjølsdalen (et par mil vest for Nordfjordeid) noe gammelt kirkested. Kirken her er blant de få kirkebyggene i landet som ble innviet under andre verdenskrig, nærmere bestemt den 13. september 1940. Stedet sognet opprinnelig til Davik på sørsiden av fjorden både kirkelig og administrativt, og på 1870-tallet var det en bitter lokal strid om plassering av kirken. Sognestyret gikk inn for å bygge ny kirke på Haus på nordsiden av fjorden som hovedkirke for prestegjeldet. Det ble det aldri noe av, men i 1928 ble det anlagt hjelpekirkegård i Kjølsdalen da Davik kirkegård var for liten. I 1935 ble det også vedtatt å oppføre kirke, og i den forbindelse brukte man riksarkitekt Hans Fredrik Crawfurd-Jensens tegninger til Hildrestranda kapell (Haram kommune i Møre og Romsdal). Kirken ble oppført av Brattvåg-firmaet Tennøe & Skaar, som av kirkeleksikonet også krediteres for prekestol og døpefont, fra juni 1939.

Opprinnelig var bygget kapell i Davik sogn, men Kjølsdalen fikk eget sogn i 1954. I 1965 ble Kjølsdalen innlemmet i Eid kommune og Eid prestegjeld. Under nyttårsorkanen i 1992 var det ikke langt fra at kirken hadde blåst over ende, og den fikk omfattende skader. I etterkant er det montert ståldragere for å sikre kirken mot lignende uvær. Ellers er det bl.a. meldt om råteskader i 2009 og utbredringsarbeider i 2011.

Kirkebygg
Kjølsdalen kirke er en langkirke i tre som har rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn flankert av to små tilbygg. Koret i øst (eller strengt tatt sørøst) er flankert av små sakristier som gjør at bygningskroppen har samme bredde som skipet før den apsidale avslutningen. Ikke mye er endret utvendig gjennom årene, men i 1978–79 ble tilbygg med sanitærrom oppført av Mathias Nes etter tegninger av arkitektfirmaet Vaardal-Lunde.

Interiør
Også interiøret er lite endret siden innvielsen. Kirkerommet er enkelt utstyrt, og stilen omtales gjerne som kirkefunkis. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har orgelgalleri ved inngangen i nordvest.

Inventar
Alterbildet ble malt av Jørgen Stene i 1940 og tituleres gjerne som «Eit landskap med himmel over». På alteret står et krusifiks som antar å stamme fra gamle Davik kirke. Både prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det finnes også et dåpsfat i sølv fra 1940 og en dåpskanne i sølvplett fra 1960.

Et brukt harmonium ble innkjøpt i 1945, og i 1958 ble det skiftet ut med et harmonium fra Vestre orgelfabrikk. I 1998 fikk dette avløsning i form av et nyrestaurert Davies-orgel som skal ha blitt bygget i 1965 med enkelte eldre deler inkorporert. Restaureringen ser ut til å være utført av firmaet Bower & Company.

Kirkeklokken ble støpt i 1951 av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi. Tidligere brukte man en gammel klokke fra Davik kirke.

Kirkegård
Kirken står nær det østre hjørnet på kirkegården, som i likhet med kirken har akse fra nordvest til sørøst. Kirkegården ble utvidet i 1980. Gamle bilder viser at det før kirken ble oppført, stod et klokkehus på kirkegården, men det er revet for lengst.

Kjølsdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hauge kirke

Hauge kirke

Bakgrunn
Hauge kirke på Lærdalsøyri er et ganske festlig, stavkirkeinspirert byggverk. Det er stedets tredje kirke. De tidligere kirkene lå rundt en kilometer lenger sørøst, ved gården Hauge (gnr. 23).

Eldste kjente kirke var (formodentlig) en stavkirke. Ifølge «Norges kirker» er den første gang nevnt i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger i 1327, mens Brendalsmo (Riksantikvaren) viser til Bergens kalvskinn før 1340 for prest («sira Arne») og kirke («Kirkian a haughi»). Denne kirken ble avløst av en laftet kirke som ble oppført i 1649. Den er beskrevet i jubileumsboken for dagens kirke etter en oppmåling og i en skildring av arkitekt Johan Lindstrøm, og grunnmurene skal fortsatt være å se på det gamle kirkestedet. Det sies at kirken var ganske unnselig utvendig, men svært vakker innvendig, visstnok sammenlignbar med de gamle kirkene i Gaupne og Gimmestad. Dekorasjonene på vegger og tak er vel gått tapt, men noe av inventaret kan fortsatt beskues på museer. Således er et et alterfrontale fra 1200-tallet å finne i utstillingen for de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). I samme museums samlinger er en delvis ødelagt døpefont og et røkelseskar. De heibergske samlinger sies å ha altertavlen fra 1649 og et krusifiks fra 1100-tallet samt et par alterlysestaker fra 1500-tallet.

Denne kirken ser ut til å ha forfalt og blitt i dårlig stand utpå 1800-tallet. Med sine 140 plasser var den dessuten for liten, ikke minst etter at Tønjum stavkirke blåste ned i 1823, slik at folk fra det sognet måtte ty til Hauge kirke i en årrekke før Tønjum fikk ny kirke. Sognepresten, Ludvig Daae (1786–1831), var for øvrig imot at det skulle bygges ny kirke på Tønjum (som Hauge da var anneks til). Han ønsket å slå sammen sognene og bygge kirke et sted imellom, men det ble det aldri noe av. Det var noe strid omkring eierskapet til kirken, som hadde vært på private hender etter kirkeauksjonen i 1723. Den endte etter noen viderverdigheter opp hos menigheten.

I 1863 ble Henning Frimann Dahl (1813–97) sogneprest i Lærdal, og det ble fart i byggeplanene. Kirkestedet ble flyttet nærmere Øyri, uten at navnet ble endret. To bønder gav hvert sitt mål tomt til kirken like ved Ekserserplassen, etter at det var gitt avslag på søknad om tomt ved Øyramarki. Videre ble et ekstra mål solgt til kirkebruk, slik at tomten kom opp i tre mål, utskilt fra gårdene Øye og Stødnum. Tegninger utarbeidet av kirkebygger Øfsthuus ble innsendt til stifsdireksjonen, men ble avvist. Det sies at ordføreren så fikk se de tegningene som Fortidsminneforeningen hadde fått utarbeidet for ny Borgund kirke, og man henvendte seg så til Christian Christie, som tegnet ny kirke også for Hauge. Tegningene var klare på vårparten 1868, og byggetillatelse ble gitt. Kirken ble oppført av byggmester John Alvær, og den ble innviet den 6. mai 1869.

Hauge kirke

Kirkebygg
Det er en langkirke i bindingsverk med stående panel utvendig og innvendig. Kirken var tidligere brungul utvendig, men er i dag hvitmalt, men med brungult listverk. Den har to tårn i vestenden — ett på hver side av inngangspartiet, men de skjules dessverre av trær rett foran kirken og kommer til sin rett bare i enkelte skrå vinkler. Kløverbladdekor går igjen både i buegangene i vest, i vinduer, som alterdekor, på prekestolen og andre steder. Kirken har hevet midtskip og vinduer over sideskipene. Det er også vinduer øverst på korveggene på hver side. Koret er omgitt av sakristier.

Hauge kirke

Inventar
Kirken hadde ikke altertavle ved innvielsen, men byggmester Alvær laget et trekors til alteret. Etter fem år begynte man å arbeide for altertavle og henvendte seg til maleren Nils Bergslien, som malte et bilde som viser Jesus i bønn i Getsemane med tre sovende disipler og en trøstende engel (jf. Luk 22, 43). Bildet har nygotisk innramming. Prekestol og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. De ser ut til å være utført av byggmesteren.

Orgelet står på orgelgalleriet i vest og dekker delvis til for det store vestvinduet. Det ble bygget av Niels P. Kvarme i 1894 og utvidet med tre stemmer (til syv) av Jan Erik Spigseth i 1978.

En av kirkeklokkene i gamlekirken ble hengende igjen ved den gamle kirkegården til århudreskiftet, ifølge jubileumsboken. En annen ble støpt av Bochumer Verein i 1869. Den nyeste klokken ble støpt i 1968 av Olsen Nauen, som også skal ha reparert en av de eldre klokkene. Ellers verserte det en stund en strid omkring ringingen, idet kirketjeneren, som også var verneombud, forlangte at det ble installert elektrisk ringing. Støynivået ble målt til 140 dB, og resultatet ble et kompromiss der man støyisolerte tårnet og la til rette for ringing fra grunnplanet, noe lenger unna klokkene. Flere inventargjenstander er avbildet og skildret i Norges kirker.

Kirkegård
Kirkegården var som nevnt tre mål stor ved innvielsen av kirken. I 1895 var den på det nærmeste full, og den ble utvidet med ca. 2 1/2 mål. Senere er den utvidet med nye 2 1/2 mål vestover på det som var statsalmenning. Den omfatter ifølge jubileumsboken dermed 8134 kvadratmeter.

Hauge kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimmestad nye kirke

Gimmestad kirke

Bakgrunn
Gimmestad gamle kirke var etter 1880 regnet som utilfredsstillende for sognet. Den var liten (bare 70 plasser) og viste forfallstendenser. I 1902 var departementet for rivning, men lokale krefter arbeidet for bevaring, og gamlekirken står der den dag i dag, mens den nye kirken som ble oppført, nylig fylte hundre år. Den ligger på grunn fra gården Ytre Arnestad, rundt en halv kilometer øst for gamlekirken.

Kirkebygg
Gimmestad nye kirke ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff, oppført av byggmester Anders Karlsen fra Nordfjordeid og innviet av biskopen den 16. desember 1910. Det er en laftet langkirke i utpreget sveitserstil. Riktignok er det et par korte utbygg på hver side, men de er bare til pynt, og innredningen er helt som for langkirker. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten og trappehus på hver side, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Kirken har 315 sitteplasser, og den har utvendig panel.

Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret synlig. Det er et søylebåret orgelgalleri i vest, og i selve skipet er det fire søyler. Formen på vinduene gjenspeiles i koråpningen, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. For øvrig er det ingen korskranke. Det er glassmalerier (fra 1961) i vinduene i korets fondvegg, både i de to høye vinduene og i det runde i midten.

Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et kristusbilde malt av Bernt Tunold. Det sies at både kunstneren og menigheten var misfornøyd med bildet, som ble byttet ut allerede etter to år. I stedet har kirken en stor kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (original i Vor Frue kirke i København) på alteret. Den ble finansiert av utflyttede sørstrendinger i Amerika. Et maleri av Kjeld Heltoft fra 2000 er plassert i rammen fra den tidligere altertavlen på korets nordvegg.

Prekestolen er på alder med kirken og har utskjæringer, i likhet med den åttekantede døpefonten. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1959, og kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1910.

Kirkegård og omgivelser
Ved Gimmestad har man beholdt en særegen skikk med å synge hilsen fra liket ved begravelser. Dette skal være eneste sted der denne tradisjonen er bevart. Det er fortsatt kirkegård ved gamlekirken, men Fredly gravplass i Sandane er i ferd med å overta som gravplass også for Gimmestad.

Gimmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåm kirke

Flåm kirke

Bakgrunn
Det stod to kirker på Flåm i middelalderen: én på dagens kirkested og én på Fretheim. Begge var trolig stavkirker, og den siste var muligens privatkapell for gården der. Ny kirke skulle bygges der den nå står, men det sies at byggmesteren, Magne Essen, brøt avtalen og oppførte kirke på Fretheim i 1668 i stedet. Den blåste ned allerede året etter. Så bygget han kirken vi ser i dag, som ble innviet i 1670. Samme år ble stavkirken som stod ved siden av, revet.

Flåm kirke som hvit
Flåm kirke var hvit mellom ca. 1830 og 1926. Foto: Olaf Andreas Svanøe, fra Unimus. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirkebygg
Flåm kirke er en tømret langkirke av relativt beskjeden størrelse: 160 sitteplasser ifølge Fylkesarkivet, og kirkeleksikonet og Kirkesøk sier faktisk 80. Selve skipet er rektangulært med tårn eller takrytter helt i vest og våpenhus utenfor dette, og koret i øst er rett avsluttet. Det later til at kirken har byttet våpenhus et par ganger. Dagens er fra 1926, da tårnet også fikk sin nåværende form. I begynnelsen var kirken tjærebredt, så ble den malt hvit i perioden 1828–30, før den fikk dagens mørke brunfarge i 1926. Kirken ble rammet av flom høsten 2014 og var stengt i lang tid etterpå.

Interiør og inventar
Innvendig er dette en av de gjennomillustrerte kirkene med figurer over store deler av veggflatene i både skipet og koret. Det er dels rene forsiringer som akantusborder og roser, dels ganske naive figurer av løver, hare, rev og hjort samt landskaper og trær. Illustrasjonene i koret sies å være eldst, mens de i skipet antas å være fra rundt 1681–1700. Disse illustrasjonene ble overmalt i perioden 1828–30. Litt av overmalingen ble fjernet i 1929, men ellers drøyde det helt til 1960-tallet før de gamle illustrasjonene ble restaurert.

Kirkerom
Alterparti
Orgelgalleri

Om altertavlen foreligger tilsynelatende motstridende opplysninger. I «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» beskrives den som en ombygget renessansetavle fra 1600/1681. Ifølge «Norges kirker» ble den snekret i 1673, og det påmalte årstallet 1681 antas å vise til året for malerarbeidet. Tavlen har tre bilder, og motivene kretser omkring korsfestelsen, men her er selve korsfestelsen avbildet på det øverste bildet, mens Maria og Johannes opptrer på hvert sitt bilde under dette.

Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken har korskille i barokk stil fra sine tidlige dager. Prekestolen sies i «Norges kirker» å være innkjøpt i Bergen i 1671 og malt i 1680–81. Døpefontens alder er ukjent; «Norges kirker» antyder 1800-tallet. Det finnes også et udatert dåpsfat og en dåpsmugge fra 1982.

Et tøystykke i halvsilke fra 1300-tallets Venezia skal ha blitt brukt som messehagel og deretter som antependium helt til rundt 1930. Det ble funnet under restaureringen i 1967 og kan nå beskues i en monter i kirkestuen. Orgelet på vestgalleriet har fire stemmer og er bygget av Starup & Søn i 1979. Av de tre kirkeklokkene er én fra 1500, én er fra Laxevaags Værk fra 1864 og én fra Olsen Nauen fra 1992. Kirkebenkene har fortsatt dører, og kirken har nattverdssølv fra 1500-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nær det nordøstre hjørnet av den står en kirkestue, som er et tømmerhus fra rundt 1830 som skulle rives på en nabogård. Den ble imidlertid flyttet hit i stedet.

«Norges kirker» har langt flere og bedre bilder, og gjennomgår kirken og dens historie mer detaljert.

Flåm kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fet kirke (Luster)

Fet kirke

Bakgrunn
På Fet i Inde Hafslo (i dag i Luster kommune) har det stått kirke siden middelalderen. Den første kirken kan vært en stavkirke, kanskje fra 1200-tallet. Kirken er nevnt på et kalveskinn fra før 1340. Det er mulig at denne kirken ble avløst av en tømmerkirke omkring midten av 1600-tallet, for i 1686 er kirken ifølge bygdeboken sagt å være av tømmer. Den hadde 160 sitteplasser. På slutten av 1800-tallet ble ny kirke oppført ca. 100 meter vest for den gamle kirketomten. Ifølge Fylkesarkivet kan vi ikke være helt sikre på om det dreide seg om flytting eller opføring av fullstendig ny kirke. Byggmester for dette var John Alver, og kirken ble innviet den 12. november 1894. Sognet er for øvrig felles med Joranger kirke i dag, og de to kirkene ligger ikke så langt fra hverandre. Ifølge bygdeboken kan noe av grunnen til at det har stått to kirker så nær hverandre siden middelalderen, ha vært at de adelige eierne av gårdene kirkene er oppført ved, ikke kom frem til enighet om felles kirkested.

Kirkebygg
Fet kirke er en laftet langkirke med 220 sitteplasser. Vesttårnet (egentlig i sørvest) er omgitt av to sidebygg med pulttak, og koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1987) i forlengelsen. Vinduene er i utpreget sveitserstil. Kirken har liggende panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri i sørvest. I nordøst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv. Kirken er avstivet med fire tverrliggere inne i kirkerommet. Himlingen kan vel sies å være flattrykt tønnehvelv.

Inventar
Kirken har en katekismetavle. Tavlen sies å være laget i 1631 og malt i 1652. Sistnevnte årstall er påmalt i storfeltet, der tekststykkene dreier seg om dåpssakramentet, Fader vår og nattverden.

Prekestolen står til høyre (sør) for koråpningen og har oppgang fra koret. Den har åttekantet grunnform og fem enkle fag med fyllinger. I korets nordvestre hjørne er en klokkerbenk, og det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er åttekantet og stolpeformet.

Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted i 1992. Kirken har tre klokker som i «Norges kirker» er benevnt klokke A, klokke B og klokke C. Den siste ser ut til å være støpt (av Olsen Nauen?) i 2001, mens de to andre skal være fra 1200-tallet. A-klokken henger i våpenhuset og er ikke i bruk.

Flere inventargjenstander er omtalt i kildene, ikke minst «Norges kirker». Enkelte gjenstander fra Fet er å finne på Bergens Museum. Dette gjelder en armløs kristusfigur fra et krusifiks og et middelaldermaleri av bebudelsen. En fri kopi av sistnevnte fra 1994 er å finne i kirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Nordøst for kirken står et servicebygg. Det er parkeringsplass nordøst for dette igjen.

Fet kirke
Fet kirke
Fet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Feios kirke

Feios kirke

Bakgrunn
Feios hadde kirke i middelalderen, en stavkirke oppført på gården Rindes grunn (gnr. 60 = 160) og med gårdens navn. Takket være besiktigelsesrapporter og inventarlister samt tegninger utført av Georg Bull har vi relativt detaljert kunnskap om denne kirken (se «Norges kirker»). Den ble i 1858 betegnet som «aldeles casabel», og ikke mange år senere ble den revet til fordel for dagens kirke, som formodentlig er oppført på tilnærmet samme sted. En planke med dyreornamentikk i Urnes-stil i De heibergske samlinger knyttes av Roar Hauglid til Rinde-kirken. Med noen unntak later det ellers til at inventaret ble spredd for alle vinder etter rivingen. Enkelte ting skal fortsatt være å finne på gårder i distriktet.

Kirkebygg
Feios kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1864 og oppført av Johannes Øvsthus, som endret enkelte detaljer i forhold til Nordans tegninger. Kirken ble innviet den 12. desember 1866 og skal for en stor del være slik den var ved innvielsen for 150 år siden. Det er en langkirke med vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Skip og kor er tømret, mens tårn og sakristi er i bindingsverk. Antall sitteplasser er 220, ifølge Fylkesarkivet, mens enkelte andre kilder opererer med 300.

Vestfra
Vestportal
Altertavle

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde.

I begynnelsen stod det ved alteret et kors med grønn tekstilbakgrunn. Den nygotiske altertavlen fikk i 1883 et bilde av Jesus i Getsemane malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg. (Originalen er i Grimstad kirke.) Prekestolen er åttekantet og står i koråpningens høyrekant. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har fremdeles et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913, og ifølge kirkeleksikonet har den to klokker støpt av Olsen Nauen i 1983.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst (lengst sør) på kirkegården sør for Feiosvegen. En nyere og større kirkegårdsparsell ligger nedenfor (på nordsiden av) veien, og i sørøsthjørnet av denne står en liten klokkestøpul med en klokke fra 1903.

Feios kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Breim kirke

Breim kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
På Re(ed) i Gloppen har det vært kirke siden middelalderen. Eldste skriftlige belegg er fra 1308, og det antas at det dreier seg om en stavkirke fra 1200-tallet som brant i 1334. Ny kirke (trolig også stavkirke) skal ha blitt oppført kort etterpå og ha stått til tidlig på 1600-tallet. Videre omtales en kirke som ble oppført ca. 1620. Den skal ha vært dårlig bygget og ble avløst av en ny allerede i 1667 eller 1670, og denne skal ha vært forbilde for Gimmestad gamle kirke, som ble oppført i 1692. Dette var en tømret langkirke, og himlingen var blåmalt med stjerner, sol, måne og flere figurer. Kirken ble revet i 1887, året etter at dagens kirke stod klar. De nevnte kirkene stod ved gården Hetle, ca. 500 meter nord for dagens kirke. Flyttingen av kirkested ser ut til å ha sammenheng med at den gamle kirkegården var for liten og ikke kunne utvides. Uenighet med eierne gjorde at prosessen trakk litt ut i tid.

Breim gamle kirke
Kirken som ble revet da dagens kirke stod klar. Foto: Axel Lindahl, fra Digitalt museum.

Kirkebygg
Breim kirke ble tegnet av Håkon Thorsen og innviet av biskopen den 9. juli 1886. Det er en tømret (laftet) langkirke med ca. 500 plasser, hvilket gjør den til en av de største kirkene i Nordfjord. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Den ligner mye på Vik kirke i Sogn, som er tegnet av samme arkitekt og ble oppført noen år tidligere.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken fem søylepar. I vest er et søylebåret galleri. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og formen på koråpningen bringer tankene hen på vindusåpninger i sveitserstil. Det er korskille i form av lave balustrader. Først til femtiårsjubileet i 1936 ble kirken malt innvendig, og så ble den malt igjen i lysere farger i 1961 og deretter til hundreårsjubileet i dagens gulgrønne farge.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde av Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Bildet i Breim er ifølge Fylkesarkivet malt av Christi Bø, men det er mulig man mener Christen Brun, som har kopiert dette motivet en rekke ganger. Den opprinnelige underteksten ble overmalt i 1904, og i stedet ble teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25) satt inn i gavlfeltet over bildet. Senere ble det endret til nynorsk: «Eg er Oppstoda og Livet.» Også en katekismetavle fra 1615 henger i kirken.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1904. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1980, og av to klokker overført fra gamlekirken er én i bruk, ifølge kirkeleksikonet.

Krigsminnesmerke
Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i november 1875, altså litt før kirken. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. En gammel gapestokk fra den tidligere kirkegården skal være å finne i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Kapellangården ble solgt i 1995, og Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye kapellanboligen.

Breim kirke
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden