Bakgrunn
Første kirke i Stavang ble oppført i 1871–72, og sognet bærer fortsatt det gamle navnet Bru. Før flyttingen til Stavang lå kirkestedet på Svanøy, der det hadde vært kirke siden middelalderen. Denne kirken var etterhvert i svært dårlig stand, og da det ble aktuelt å dele det gamle Kinn prestegjeld, ble kirkestedet for Bru flyttet til Stavang, der ny kirke og prestegård ble oppført.
Stavang 1 Den første kirken ble tegnet av Christian Christie og oppført av byggmester John Alver. Den stod ferdig i oktober 1872, men ble vigslet først den 23. april 1873. Dette var en treskipet langkirke som hadde visse likhetstrekk med Kyrkjebø kirke, som også var et samarbeid mellom Christie og Alver. Denne kirken ble truffet av lynet natt til lille julaften 1951 og brant ned til grunnen. Altertavlen og noe kirkesølv ble imidlertid berget.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke er tegnet av Ole Halvorsen, og ansvarlig for murarbeidet ved oppføringen var Andreas Hjelmeland og for trearbeidet Jan Arvidson. Kirken ble vigslet den 16. juni 1957. Det er en langkirke i tegl med 312 sitteplasser. Kirken har tårn i vest-nordvest, og koret er rett avsluttet. Nord for koret er en fløy med menighetssal vinkelrett på kirkens langdeakse, og på sørsiden er det sakristi. Teglveggene er pusset og hvitmalt både utvendig og innvendig.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står til høyre for koråpningen og har oppgang fra sakristiet. Som alterbilde fungerer et glassmaleri i vinduet i korets fondvegg. Det er laget av Egill Rognaldsen og viser Kristi himmelferd. Altertavlen fra kirken som brant, henger i menighetssalen. Døpefonten (fra 1957) har en innfelte mosaikker av Ellen Hernæs på fire sider. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1957 og to klokker fra O. Olsen & Søn, formodentlig fra samme år (skjønt «På kyrkjeferd i Sogn & Fjordane» daterer dem til 1952).
Kirkegård og omgivelser Kirkegården ligger nordøst for kirken og er (for det meste) omgitt av en steinmur. Utenfor kirkegården er en minnebauta over krigsofre.
Bakgrunn
Rugsund i Bremanger (tidligere i Davik kommune og før det igjen i Eid prestegjeld) har hatt kirke siden middelalderen. Dagens kirke står på Hessevåg (gnr. 93) på fastlandet, mens de tidligere kirkene stod på Rugsund (gnr. 54 eller 91) på Rugsundøya, like over sundet. Kirken (eller presten) er omtalt i Bergens kalvskinn (ca. 1330). Dette var trolig en stavkirke, og den ble avløst av en tømmerkirke på midten av 1600-tallet, en langkirke med skip, kor og våpenhus. Kirken brant ned til grunnen etter lynnedslag den 5. mars 1834. Etter dette ble kirkestedet flyttet til fastlandet, og noe av grunnen skal være at grunnen ute på øya var dårlig egnet som kirkegård.
Kirkebygg
Byggingen er basert på typetegninger av H.D.F. Linstow, og kirken ble oppført av byggmestrene Strømme og Strømsheim fra Sykkylven. Den ble vigslet den 2. oktober 1838. Rugsund kirke er en langkirke i tre med rundt 250 (?) sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier på hver side. Kirken sammenlignes iblant med Utvik kirke (som har blitt litt endret gjennom årene), og det kan se ut til at samme tegninger ligger til grunn.
Interiør og inventar
Innvendig er kirken svært forskjellig fra Utvik og bærer preg av endringer gjort i 1911/1912. Takhimlingen er relativt uvanlig, og orgelgalleriet er over koret. Det er galleri også i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er dekormaling på korveggene. Vinduene i koret og skipet har glassmalerier fra 1911, til sammen 28.
Også mye av inventaret er fra 1911. Det gjelder altertavle, prekestol og døpefont samt den ene kirkeklokken. Alterbildet er malt av Lars Kinsarvik og viser Jesus som går på vannet. På vestgalleriet henger dessuten en eldre tavle med et nattverdsbilde malt av H. Reusch (formodentlig Hans Leganger Reusch).
Kinsarvik står også bak prekestolen og døpefonten, sistnevnte sammen med Rasmus Bortne. En lysekrone fra 1719 er blant de få gjenstandene som finnes etter gamlekirken (formodentlig sammen med en kalk og disk fra 1712). Av de to klokkene er én støpt av Wingaard & Bouilly, den andre av O. Olsen & Søn (til restaureringen i 1911). Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot fjorden. Nordvest for kirken står et servicebygg.
Mjømna er en øy i Gulen kommune, og dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet og oppført av byggmester Anders Korsvold og vigslet den 5. november 1901. Det dreier seg om en langkirke i tre med 310 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og flankert av små sakristier. Kirken ble restaurert til femtiårsjubileet og fikk ved den anledning dagens farger.
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Kirken står i nordkant av kirkegården. På kirkegården er et krigsminnesmerke i form av en stor bauta avduket i 1945. Et bårehus/servicebygg er fra 1973.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 68–69
Det har stått kirke på Engja (gnr. 132) i Guddal (Fjaler kommune) siden middelalderen. Kirken er nevnt i 1327–28. Middelalderkirken antas å ha vært en stavkirke som ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet (omtalt 1686). Denne kirken ble så grundig ombygget i 1870 (ved byggmester John Alver) at den gjerne regnes som nyoppført da. Kirken ble ellers påbygget sakristi rundt 1924 og restaurert til jubileet i 1970.
Guddal kirke er en laftet langkirke med 135 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Innvendig har den orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. To vinduer har glassmalerier av Kurth Rognaldsen fra 1941. De viser korsfestelsen og oppstandelsen.
Bakgrunn Ortnevik er en liten bygd i Høyanger kommune på sørsiden av Sognefjorden. Dagens kirke er stedets første og har faktisk adskillig flere sitteplasser enn det er fastboende på stedet. Det skyldes nok at man så for seg befolkningsvekst, mens det motsatte har skjedd. Kirken ble tegnet av Lars Norevik, som også virket som byggmester sammen med Emil Geithus, og den ble vigslet i 1925.
Kirkebygg
Ortnevik kirke er en langkirke i tre med 292 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Kirken er treskipet og har takrytter ganske nær inngangspartiet, men med våpenhus utenfor. Koret er apsidalt avsluttet og har små sakristier på hver side av den rektangulære delen. Kirken sies å være fylkets yngste dragestilskirke.
Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i tilnærmet full bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Rundbuer går igjen i kirkerommet — i korbuen og andre steder. Stavkirkenes terningkapiteler er en åpenbar inspirasjon.
Inventar
Altertavlen er laget av Johan Tenold Tuxen. Bildet har julemotiv: Hyrdene på marken blir varslet av en engel om Jesu fødsel. Norevik står bak både prekestolen og døpefonten. Kirkens kompliserte orgelhistorie er gjort rede for hos Fylkesarkivet. Den ene klokken er en aluminiumsklokke støpt i Høyanger i 1980, den andre er støpt av Olsen Nauen i 1968. Begge var gaver fra NACO.
Kirkegård
Kirken står i den lille kirkegårdens vestre hjørne.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 80–83
Margrethe Henden Aaraas: Ortnevik kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
Bakgrunn, kirkebygg Bjordal er på østsiden av Fuglsetfjorden, i den delen av Høyanger kommune som er sør for Sognefjorden. Dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet av Victor Nordan, oppført av byggmester Jo Hove fra Vik og vigslet den 1. november 1906. Det dreier seg om en liten langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 160 sitteplasser. Orienteringen er fra nord mot sør. Det er altså tårn i nord, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Ved tårnet er et par små tilbygg hvorav det ene inneholder kjøkken.
Interiør og inventar
Kirken var opprinnelig gulmalt innvendig, men fikk gråaktig interiørfarge i 1965. Bilder på Kirkesøk tyder på at det har foregått oppussing på 2000-tallet, og det kan se ut til at man har endret interiørfargene igjen. Det er orgelgalleri (1999, under oppussing) innenfor inngangen. Koret (1999, under oppussing) åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv. Blikkfanget er et fargerikt glassmaleri i fondveggens vindu. Det er laget av Egill Rognaldsen i 1935 og viser korsfestelsen. Det var opprinnelig tenkt brukt i en annen kirke. Prekestolen ble laget av byggmesteren da kirken var ny, og døpefonten er formgitt av arkitekten. Klokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Orgelet er ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1898, men kom til Bjordal i 1955. Orgelregisteret daterer det til 1910.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Tett inntil kirken på vestsiden står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 78–79
Margrethe Henden Aaraas: Bjordal kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
Bergmo småkirke var en arbeidskirke på Bergmo i Molde. Menigheten fikk overta et tidligere samvirkelag, og dette ble bygget om til kirke etter tegninger av Trond Lage Edvardsen og innviet i 1982. Senere er det tilbygget søndagsskolerom, lager mm. I 1985 fikk kirken klokketårn. Kirken ble renovert til jubileet i 2007. I 2015 ble bygningen solgt til Molde kommune. Den ble imidlertid brukt som kirke frem til sommeren 2017, da den ble avvigslet.
Alter, alterring, prekestol og lesepult ble laget av Karl Nerbø. Altertavlen ble laget av Trond Fiske og innviet i 2001. Døpefonten sies å komme fra en nedlagt kirke på Nøtterøy, uten at undertegnede vet hvilken det siktes til. Den sies i kirkeleksikonet å være av tre.
Et fire stemmers orgelpositiv skal være bygget av Hallstein Runshaug ved Vestre orgelfabrikk og sies å ha vært et halvfabrikat. Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen.
Nord-Heggdal kapell på Otrøya i Midsund (fra 2020 i Molde kommune) er en langkirke som ifølge Kirkesøk og kirkeleksikonet har 98 sitteplasser. Arkitekt var Jostein Heggdal, og kapellet ble vigslet i 1974. Det er naustformet og har en kjelleretasje av betong. Orienteringen er omtrent fra sørvest til nordøst.
Interiøret og inventaret er for en stor del trehvitt. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Området innenfor alterringen utgjør et podium hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen har form av to tepper som henger utenpå hverandre. Det bakerste illustrerer treenigheten og det fremste et kors med tornekroner. Kirkeleksikonet krediterer Gjertrud Hals for disse og daterer dem til 1986. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. To klokker skal være støpt av Olsen Nauen i 1988, men undertegnede klarer bare å se én på bildet av klokekstøpulen hos Kirkesøk.
Det er kirkegård nordøst for kapellet. Der er et minnesmerke for et krigsoffer.
Flora kapell i Selbu ble tegnet av Anton Kjeldstad og Ivar Grylland og oppført i 1936. Det er en laftet langkirke med 140 sitteplasser. Skipet har valmtak med takrytter med løkkuppel midt på mønet, og koret er rett avsluttet.
Innvendig har kapellet orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Kirkeleksikonet opplyser følgende om inventaret: Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Anton Kjeldstad i 1936. Prekestolen er laget av John Renå og døpefonten av Olav Engen. To klokker er støpt av Olsen & Søn i 1936, mens orgelet er bygget av Brødrene Torkildsen i 1959.
Kapellet står relativt langt sør på kirkegården, som ligger sør for fylkesvei 6730 (tidligere 976).
Øystese i Kvam har hatt kirke siden middelalderen, men kommunesenteret og nabotettstedet Norheimsund fikk det først relativt nylig. En stiftelse kalt «Nytt kyrkjebygg for Norheimsund» ble dannet i 1985. Grunnstein ble nedlagt året etter, og kirken ble vigslet den 4. juni 1989. Den er tegnet av bergensarkitekten Peder Ristesund, og det dreier seg om en arbeidskirke med rom for en rekke aktiviteter. Byggeprosjektet omfattet også barnehagen på nordsiden, og vest for kirken er det parkeringsplass og vest for denne igjen idrettsplass.
Kirkebygget er preget av store takflater og hvite murer (leca) med vinduer. Selve kirkerommet ser ut til å være kvadratisk med midtgang langs diagonalen, altså med kor i det ene hjørnet. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 700.
Altertavlen av betong (laget av Audun Storaas) etterligner et triptykon med en kristusfigur i det store midtfeltet og basunengler på fløyene. Prekestolen og døpefonten er relativt tradisjonelle i formen, men har sokler/skaft kledd med røde teglfliser. Orgelet er bygget av Ryde & Berg (deres opus 24) og innviet i 1993. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen.
Det er ikke gravplass ved kirken. Menigheten sogner til kirkegården ved Vikøy kirke.
.jpg.iCf3jszrMeMHJUdjgBkA.DCv8VCT-bL.jpg){kind=link}
.jpg.iCf-mdLrMVvpO0djgBkA.R9rtVOGPs2.jpg){kind=link}
.jpg.iCfb98zrMYOfI0djgBkA.KxDw4zZHx8.jpg){kind=link}
/RA3/RA3/Fotografer/Kyrkjene%20i%20M%C3%B8re_Max_Ingar_M%C3%B8rk/Molde%20kommune/Bergmo%20sm%C3%A5kirke/Bergmo_sm%C3%A5kirke_04.jpg.info){kind=link}
