Stikkord: Olsen Nauen Klokkestøperi

Odda kirke

Odda kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Odda er best kjent som industristed — eller tidligere sådan — men stedet har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er på grunnen til prestegården (gnr. 60), som i sin tid bar Odda-navnet. En steinkirke antas oppført på 1200-tallet og kan ha hatt en forgjenger i form av en trekirke. Steinkirken stod lenger nord enn dagens kirke. Den var en langkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Steinkirken ble revet etter langvarig diskusjon om utvidelse kontra nybygging.

Et par kleberteinshoder fra det nordvestre hjørnet er bevart, og i de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale. Maria med barnet er avbildet i midtfeltet, med fire andre bilder omkring. Frontalet er forklart her.

Odda kirke

Dagens kirke
Forbildet for dagens Odda kirke skal ha vært Øystese kirke , som ifølge «Norges kirker ble tegnet av en Erichsen samt Jacob Wilhelm Nordan (som formodentlig korrigerte førstnevntes tegninger). Byggmesteren var den samme for de to kirkene, Askild Aase. Odda kirke ble vigslet den 4. november 1870. Siden ble den omfattende fornyet i 1955 under ledelse av Torgeir Alvsaker.

Odda kirke

Odda kirke er en laftet langkirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, og koret er polygonalt avsluttet og har et utbygg på nordsiden som er blitt ominnredet til forsamlingsrom og kjøkken. Kirken er preget av sveitserstil, ikke minst vinduene.

Mot koret
Mot koret. Foto: Fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Middelalderkirkens inngangsdør står på utstilling i våpenhuset. Kirkerommet er delt i tre av to søylerader, og midtpartiet har tønnehvelv, mens sidepartiene har flat himling. Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. På hver side av midtgangen er et lavt korskille. Skråvinduene i koret har glassmalerier. Det til venstre (nord) fremstiller inntoget i Jerusalem, det til høyre oppstandelsen.

Altertavlen er opprinnelig et renessansearbeid som etter å ha vært ute av bruk har fått erstattet forsvunne deler. Tavlen har en rekke bilder. Predellaen har tre bilder med nattverden i midten, flankert av evangelistene Lukas og Johannes. I det store hovedfeltet ser vi korsfestelsen, flankert av Moses og evangelisten Matteus til venstre og Aron og evangelisten Markus til høyre. I midtfeltet øverst vises oppstandelsen — et senere bilde enn de andre. En malt innskrift på baksiden av predellaen daterer tavlen til 1688. En periode da kirken var ny, ble (deler av) den gamle altertavlen montert i en nygotisk ramme og farger endret. Toppstykket skal være sendt til Nordiska museet i Stockholm.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Fra Wikimedia Commons.

Den åttekantede prekestolen har seks fag med tomme speilfyllinger og står til høyre i koråpningen. Det finnes også en lesepult. Også døpefontetn (fra 1955) er åttekantet. Dagens orgel er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har to klokker støpt av det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi, i 1896 og én klokke støpt av Conradt Aach (Bergen) i 1756.

Fra sørvest
Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet sørover da dagens kirke ble oppført litt utenfor den gamle kirkegården. I dag er det ytterst få graver igjen, men vest for kirken står et minnesmerke over napoleonskrigene. I 1932 ble en ny gravlund tatt i bruk på Berjaflot, og det er den som brukes i dag. Et gravkapell etter tegninger av Torgeir Alvsaker ble oppført der i 1934. Et krematorium ble oppført i tilknytning til kapellet på nordvestsiden i 1958. Det ligger nærmest skjult bak kapellet inn mot skogen. Kapellet sies å ha et Jørgensen-orgel

Berjaflot gravplass
Berjaflot gravkapell
Berjaflot gravplass

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skare kirke

Skare kirke

Bakgrunn
Skare i Odda kommune er et godt stykke sør for selve Odda, ikke så langt nord for E134. Skare kirke ble tegnet av Olaf Nordhagen, og byggmester var Eirik Kvammen. Kirken ble vigslet den 5. oktober 1926.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke i en ganske nasjonalromantisk stil. Kirken har takrytter nær nordenden av mønet (eller nord-nordvest), og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier, slik at kor og sakristier til sammen har samme bredde som skipet. Kirken har ifølge Kirkesøk 230 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Tømmerveggene er bare. Tre vinduer i korveggen har glassmalerier formgitt av Torgeir Alvsaker og O. Rognaldsen, og øvrige vinduer er smårutete og har farget glass. Over koråpningen henger et krusifiks laget av Ståle Kyllingstad.

Altertavlen er snekret av Johannes Kinsarvik, og oppstandelsesbildet i det kvadratiske midtfeltet er malt av Moritz Kaland. Den åttekantede prekestolen står til høyre i i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten representerer vel et slags krysningspunkt mellom nasjonalromantikk og empire. Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1946 med en prospekt tegnet av Alvsaker. De to klokkene (klokke A, klokke B) er støpt av Olsen Nauen i 1926 og har Haakon VIIs monogram

Kirkegård
Kirkegården ble tatt i bruk like før kirken, som står på et høydedrag vest for selve gravplassen. Sørvest for kirken står et servicebygg.

Skare kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fana kirke

Fana kirke

Bakgrunn
Det som inntil 1972 var Fana kommune, utgjør i dag en stor del av Bergen kommunes areal. Fana kirke er fra middelalderen, men har naturligvis gjennomgått enkelte endringer opp gjennom årene. Kirken er første gang nevnt i 1228, da det er snakk om at Det hellige kors’ kirke og hospital har blitt grunnlagt på nytt eller fra nytt av. Det er uklart hvorvidt dette betyr at at kirke og hospital ble oppført på denne tiden, eller om det dreide seg om en ombygging eller gjenoppføring. Det eldste murverket sies å ha kjennetegn som gjør at det tidfestes til før 1200. Ting tyder ellers på at kirken var sognekirke i tillegg til å være hospitalskirke. Hospitalet skal ha ligget vest for kirken, og murrester fantes på slutten av 1700-tallet, men er borte i dag.

Fana kirke ble for øvrig overtatt av korsbrødrene ved Apostelkirken i 1303, og i 1308 ble det omtalt som et av de kongelige kapellene. Den ble solgt på auksjonen i 1723 og hadde flere private eiere før den havnet på kommunens hender i 1862. Kirken ligger på en voll nordvest for Fanaelva, som i middelalderen dannet grensen mellom Nordhordland og Sunnhordland.

Fana kirke
Slik så kirken ut fra 1870 til 1920-tallet. Foto: Christian Christiansen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no.

Kirkebygg
Fana kirke er en langkirke av stein med smalere og lavere, rett avsluttet kor. Ifølge «Norges kirker» har kirken trolig hatt et vesttårn som brant i 1644 etter lynnedslag. Christian Christie, som målte opp kirken i 1860, mente at skipet opprinnelig hadde vært lengre enn det var da; det er mulig han fant rester av en grunnmurt tårn. Det har vært flere ombygginger, så som i 1870 etter planer av Askild Aase og i 1926–27 og 1953 etter planer av Frederik Konow Lund. Ved Aases ombygging ble kirken forlenget, og de gamle vindusåpningene ødelagt, mens Konow Lunds ombygginger har forsøkt å rekonstruere noen av de tapte detaljene. Kirken har 450 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
I vest over våpenhuset er det orgelgalleri med spissbuet åpning inn til kirkerommet. Også koråpningen i øst er spissbuet, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alt det gamle inventar var blitt fjernet i 1870, og i 1926–27 fikk kirken igjen nytt inventar. Unntaket er altrbildet, som ble behold, men fikk ny omramming. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane. Det finnes for øvrig et par alterskapfigurer på Historisk museum som muligens stammer fra Fana. Hvis dette stemmer, har altså kirken hatt et alterskap.

Alterparti
Mot koret etter Aases restaurering

Vinduene i koret fikk glassmalerier i 1926–27, mens vinduene i skipet fikk det i 1953, alle ved Bernhard Greve. Middelalderdøpefontens fot og skaft er i Bergens museum, men fonten som brukes, er kopiert etter dette med tillegg av en kum rekonstruert etter en tegning av Christie. Det finnes et par middelalderklokker samt en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1971. Orgelhistorien kan følges i Norsk orgelregister. Kirken har i dag et Jørgensen-orgel fra 1969.

Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg opp skråningen vest for Titlestadvegen, og kirken står nær kirkegårdens sørvestre hjørne. Sørøst for kirken og forbundet med den via en lav fløy er en steinbygning med kapell/sakristi tegnet av Frederik Konow Lund og oppført i 1927. Nordøst for kirken er et menighetshus oppført i 1965–66 — også det tegnet av Konow Lund.

Fana kirke
Opp Titlestadvegen. Ved siden av kirken er et kapelltilbygg tegnet av Frederik Konow Lund, og lenger oppi veien ser vi menighetshuset, som er tegnet av samme arkitekt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjold kirke

Skjold kirke

Skjold kirke i Bergen ble tegnet av Peder Ristesund og vigslet den 5. april 1998. Det er en arbeidskirke — av «landsbykarakter», ifølge Bergen byleksikon. Kirkerommet har 280 sitteplasser, og tilstøtende menighetssaler 150 og 70, altså til sammen 500. Ansvarlig for interiør, liturgiske møbler mv. er interiørarkitekt Aud Hunskår.

Bygningskomplekset har sammensatt form, men selve kirkerommet er en langkirke med orientering fra nord-nordøst til sør-sørvest. I førstnevnte ende er inngangsparti og våpenhus, og nær skipets møneende er en takrytter. Det er et lite galleri innenfor inngangen, og skip og kor er i samme rom, med alteret på et lite podium innenfor alterringen.

Koret
Kor. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

Altertavlen er et glassmaleri laget av Gunnveig Nerol. Prekestolen er av tre og relativt enkel, slik det gjerne er i arbeidskirker. Døpefonten (av diabasstein med rennende vann) er laget av Marit Lyckander. Tre klokker er støpt av Olsen Nauen. Orgelet, som står på kirkegulvet, er bygget av Christian Scheffler.

Glassmaleri
Døpefont

Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Jakob kirke (Bergen)

Sankt Jakob kirke

Bakgrunn
Nygårdstangen sogn/menighet ble utskilt fra Johannes ved kgl. res. av 1917, ifølge «Norges kirker». Formodentlig var dette som småkirkemenighet under Johannes, for ifølge Arkivverket ble St. Jakob menighet (som det da het) utskilt først i 1957. I dag er både St. Jakob og Johannes innlemmet i Domkirken sogn.

Kirkebygg
Sankt Jakob kirke ble altså oppført som småkirke. Den ble tegnet av Daniel Muri, oppført i 1917–21 og vigslet den 5. mai 1921. Hovedfløyen går langs den trafikkbelastede Lars Hilles gate, med inngang i sør og kor i nord. I tillegg finnes en sidefløy, og tårnet er asymmetrisk plassert ved siden av inngangen, og kjelleretasjen er innredet med forskjellige slags rom. Kirken har 550 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, bortsett fra at øvre deler er delvis skjermet av den rundbuede koråpningen. Korgulvet er noe høyere enn skipets gulv, og det er korskille i form av en lav teglmur på hver side av midtgangen. Dette fortsetter rundt kirkerommet som en brystning av tegl, og teglen går igjen i alterringen, prekestolen og døpefonten. Altertavlen har form av en ramme (også av tegl) rundt det krusifikset som står på alteret. Det er glassmalerier i tre vinduer i korveggen. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1921, og orgelet (32/III+P) ble bygget av Frobenius i 1950.

Det går an å bli med på en virtuell omvisning i kirken via denne nettsiden.

Omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Granvin kirke

Granvin kirke

Bakgrunn
Granvins kirkested er ved Storegraven (gnr. 102), øst for Granvinsvatnet. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1306. Det var en stavkirke med svaler rundt hele. Skipet ble utvidet vestover med en tømret del i 1690–92. Kirken forfalt og ble revet like etter kirkesalget i 1723, og i 1726 ble det som er blitt til dagens kirke, oppført. Den ble ombygget i 1853 og kjøpt tilbake av menigheten i 1857. Kirken ble restaurert i 1911 og ble fredet i 2012. Den har 350 sitteplasser.

Fra gamlekirken er det bevart enkelte gjenstander i museer. For eksempel har Universitetsmuseet i Bergen et baldakinskap og en skulptur av Johannes evangelisten. Samme museum sies å ha et par prosesjonsstaver, og Granvin bygdemuseum sies å ha blant annet halsjern, gapestokk, alterlys og våpenskjold.

Kirkebygg
Granvin kirke er en laftet langkirke med takrytter ved vestenden av skipets møne. Den har våpenhus i vest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Det fra 1926, tilsynelatende i bindingsverk.

Granvin kirke

Interiør og inventar
Skipet har gallerier langs vest- og nordveggene. Kirken har markant korskille med portalaktig åpning i midten, og korgulvet er hevet to små trinn over skipets gulv. Rankene på korets fondvegg og diverse andre steder ble malt av Lars Osa til jubileet i 1926, og Osa malte også bilder av Peter og Paulus på korveggen.

Selve alteret er fra 1909. Det finnes tre altertavler. Den som er i bruk ved alteret, er snekret av Johannes Kinsarvik i 1909 og har et bilde av Jesus i tempelet som tolvåring malt av Nils Bergslien. De andre tavlene er en katekismetavle av tilsynelatende ukjent alder samt en tavle fra 1600- eller 1700-tallet.

Prekestolen står i skipets sørøsthjørne og har oppgang fra koret. Evangelistbildene er utført av Lars Osa. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen, og i tillegg finnes en dåpsengel som visstnok skal stamme fra Mariakirken i Bergen. Kirken har hele fem klokker: Klokke A er fra tidlig middelalder, klokke B fra sen middelalder og klokke C fra uspesifisert middelalder. Klokke D og klokke E er støpt av Olsen Nauen i 2001. Et harmonium fra 1907 ble avløst av et Jørgensen–orgel i 1960.

Granvin kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nederst på kirkegården, i dens sørvestre hjørne mot riksvei 13 og Granvinsvatnet. På kirkegården er blant annet et krigsminnesmerke.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ulvik kirke

Ulvik kirke
Bakgrunn, stavkirke
Dagens kirke i Ulvik er den tredje kjente. Den første var en stavkirke som stod på Hakastad nedre (gnr. 53), ved prestegårdstunet. Kirken hadde svaler rundt hele, og den hadde tårn. På slutten av 1600-tallet ble den beskrevet som gammel og forfallen, og i 1710 ble den revet. Fra stavkirken er bevart et par portalplanker fra 1200-tallet samt et alterfrontale på Bergens museum. En kopi av frontalet er å finne i dagens kirke.

Tømmerkirke 1711–1859
En laftet kirke avløste stavkirken i 1711. Den hadde tårn (i bindingsverk?) samt kor i øst. I «Norges kirker» antydes det at stavkirkens kor kan ha blitt gjenbrukt. I 1850-årene var det en strid mellom den private eieren og meingheten. Det fremgår av en rapport at koret og tårnet var så forfalne at de måtte rives. Det endte med at ny kirke ble oppført og kirkestedet flyttet. Blant bevarte interiørgjenstandre fra tømmerkriken er altertavlen.

Ulvik kirke

Dagens kirkebygg
Degens kirke er oppført etter typetegninger av Linstow. Byggmester var Christian O. Valand, og kirken ble vigslet den 5. mai 1859. Det er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 500 sitteplasser. Vesttårnet er i bindingsverk, og koret i østre korsarm er rett avsluttet og har sakristibygg oppført sekundært i to trinn i den østre forlengelsen.

Mot koret
Mot koret. Normann-bilde fra Nasjonalbibliotekets samling. Falt i det fri.

Interiør og inventar
Interiøret i dag er preget av endringer frem mot 1923 da den ble malt av Lars Osa og fikk korskille skåret av Lars Hæve. Det er gallerier i tre korsarmer og altså kor i østre. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv. På korveggen er det malt bilder av evangelistene samt Peter og Paulus.

Altertavle
Gammel altartavle

Til å begynne med hadde kirken en svært enkel altertavle med et korsfestelsesbilde. Dagens altertavle er nygotisk. Hovedbildet viser nedtagelsen fra korset og er malt av Anders Askevold i 1876. Teksten under bildet lyder: «Han frembar Offer for Folkets Synder, een Gang for alle, der han offrede sig selv.» (Hebr 7, 27) Dessuten er en altertavle fra tidlig 1600-tall tatt vare på og henger vest i skipet (på motsatt side av døren fra tavlen fra 1859). Den har bilder av nattverden og korsfestelsen.

Prekestolen er på alder med kirken og står til høyre i koråpningen. Den har oppgang fra koret. Døpefonten av kleberstein er fra middelalderen og altså overført fra tidligere kirker. Skaft og fot er uvanlig korte, og fonten har fått en nyere sokkel. Av de tre klokkene er én fra middelalderen, én fra 1932 og én fra 1996. De to sistnevnte er støpt av Olsen Nauen. Orgelet på nordgalleriet er bygget av Paul Ott i 1975.

Alterfrontale
Kopi av antemensale (alterfrontale) i kirken. Foto: Steinar Sneås Skauge, fra Wikimedia Commons.

«Norges kirker» gjør rede for en rekke andre inventargjenstander i kirken og på museer.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står nede ved havnen i Ulvik tettsted. I tillegg er det gravplass ved Rossvoll noen hundre meter oppi åsen. Det skal dessuten finnes bevarte gravminner ved Hakastad, der de tidligere kirkene stod.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kinsarvik kirke

Kinsarvik kirke

Bakgrunn, stolpekirke
Kinsarvik kirke er en steinkirke fra middelalderen. Den står på Kinsarvik allmenning (gnr. 141), i dagens Kinsarvik sentrum. Allmenningen skal være et utskilt stykke av grunnen til Kinsarvik gård. Det antas at kirken ble oppført i siste halvdel av 1100-tallet, og den er første gang nevnt i 1298. Et sagn vil ha det til at kirken er oppført av skotter. Ved arkeologiske utgravninger i 1960–61 er det funnet rester etter en stolpekirke, og det kan se ut til at steinkirken er oppført rundt stolpekirken, slik at man slapp å være kirkeløs i byggeperioden. I motsetning til det som er vanlig, later det til at skipet ble bygget før koret. I begynnelsen hadde man visstnok kor i østre del av det som nå er skipet, adskilt av et korskille. Så kom altså kortilbygget ikke lenge etterpå.

Vestportal
Sørportal
Korportal
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkebygg
Kinsarvik kirke er en langkirke med rett avsluttet kor, og den har ikke tårn. I vest er et våpenhus av tre (nåværende fra 1960). Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250. Noe som er spesielt med Kinsarvik kirke, er at alle portaler, vindusåpninger osv. i muren fra middelalderen er beholdt, og eneste senere tillegg er et vindu i korets nordvegg fra 1600-tallet. Likevel er det enkelte gåter knyttet til disse. Tidligromanske vederlagssteiner formet som sylindriske kapiteler med geometrisk dekor i skipets sørportal skiller seg fra de andre portalbuene, og relieffkorsene i skipets portaler i nord og sør ser også ut til å være eldre enn kirken ellers. Det er imidlertid ikke kjent hvor disse stilistisk avvikende elementene kommer fra.

Mot koret
Mot koret

Interiør og inventar
Kirken ble omfattende restaurert under ledelse av Christian Christie i 1880 i et forsøk på å gi kirken et middelalderpreg. Da ble mye av det nyere inventaret fjernet. I 1969 var det ny restaurering, denne gangen ved Håkon Christie. Det er orgelgalleri i vest, og den rundbuede koråpningen er smal og typisk for middelalderkirker. Det er ingen forskjell i gulvnivå i kor og skip. Øst i koret er det fradelt et slags sakristi, et rom med forskjellige funksjoner, ved hjelp av en halvhøy vegg, nærmest som et skjermbrett. På veggflater forskjellige steder i kirken er det avdekket kalkmalerier som antas å være fra 1200-tallet. Over korbuen er en kopi av en kirkemodell fra middelalderen.

Altertavle
Døpefont
Kalkmalerier

Kirken har et kassealter fra renessansen. Det ble tatt ut av kirken i 1880 og kom tilbake i 1961. Den barokke altertavlen er fra ca. 1690. Det er et sammensatt arbeid med søyler, gesimser og gjennombrutte vinger. Bildene i midten fremstiller nattverden og korsfestelsen. På sistnevnte ses også Johannes, jomfru Maria og Maria Magdalena. Nattverdsbildet er flankert av bilder av Moses og Aron, mens Paulus og Peter omgir korsfestelsesbildet.

Prekestol
Orgelgalleri
Antemensale

Prekestolen fra 1609 har en form som tilsier at den er blitt brukt som lektorieprekestol, og Christie mente at den i sin tid erstattet et lektorium. Stolen lå bortstablet på loftet før den ble tatt i bruk igjen i 1907. Den står nå i skipets sørøstre hjørne. Himlingen antas å være litt nyere enn selve stolen. Klebersteinsdøpefonten (på nordsiden av koråpningen) er fra middelalderen, tentativt datert til midten av 1200-tallet i «Norges kirker». Det er en tredelt font med kum, skaft og fot, og den er nokså grov i formen. Fonten har tidligere stått i et dåpshus som er beskrevet av B.E. Bendixen i hans bok om kirkene i Søndre Bergenshus amt. Orgelet (fra Paul Ott) kom på plass i 1961, og «Norges kirker» omtaler hele fire klokker: en fra 1776, en stålklokke fra 1800-tallet (fra Bochumer Verein) og to fra 2001 (Olsen Nauen). I Bergens museum finnes et gammelt alterfrontalefra Kinsarvik samt en lysekrone og en kirkemodell. I kirken henger et maleri av frontalet malt av Siri Herland. Foran det avblendede vinduet nord i skipets østmur henger et billedteppe laget av Dagfinn Instanes i 1993. Motivet er Maria med barnet.

Kinsarvik kirke
Kinsarvik kirke
Kinsarvik kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården lå tidligere utsatt til, og i 1743 vasket elven Kinso bort omtrent halve kirkegården og kister kom opp i dagen. Siden er elveløpet lagt om noe. Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1987. Vest for kirken er en murt kirkegårdsport fra 1724. Utenfor kirkegården på vestsiden står et minnesmerke over napoleonskrigene. På baksiden er det festet en minneplate med navn på ofre for 2. verdenskrig.

Kinsarvik kirke
Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ålvik kirke

Ålvik kirke

Bakgrunn
Ålvik i Kvam vokste frem som industristed på 1900-tallet, men folketallet har gått litt tilbake rundt årtusenskiftet. Kirken kom i 1960-årene. Den er tegnet av Esben Poulsson, som også tegnet en rekke andre bygg for A/S Bjølvefossen, og ble vigslet den 15. april 1962.

Kirkebygg
Ålvik kirke er en tilnærmet naustformet langkirke med 280 sitteplasser. Murene er av rød tegl som er hvitmalt utvendig. Kirken har takrytter i vest (eller vest-nordvest), og på nordøstsiden er et lite kontortilbygg. Det er bårerom i kjelleren under kirken.

Interiør og inventar
Kirken har galleri i vest (med rosevindu) og kor i øst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, slik at koret utgjør et slags podium. Det er ikke noe korskille utover dette.

Altertavlen er laget av Terje Grøstad. Den etterligner alterskap/triptykon, men er formodentlig fast, og har predella. Det store bildet i midten viser Kristus in mandorla. Rundt omkring ses bilder fra Kristi lidelseshistorie. Den åttekantede prekestolen er fremstilt ved Øystese trevarefabrikk, og døpefonten (også åttekantet) er av det tradisjonelle slaget med lokk som man finner i enkelte eldre kirker. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (opus 208) i 1962. Spillepulten er på vestgalleriet, mens pipene er en etasje lenger opp. De to kirkeklokkene (klokke A, klokke B) er støpt av Olsen Nauen, og den ene bærer Haakon VIIs monogram.

Kirkegård
Kirkegården ligger sør for kirken og er terrassert i tre nivåer. Det står et lite redskapshus sørvest for kirken, langs veien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fusa kirke

Fusa kirke

Bakgrunn, stedets kirkehistorie
Det ser ut til at Fusas hovedkirke har stått på Opsal (gnr. 34) siden middelalderen. Administrative grenser har riktignok variert litt gjennom tidene, og det har stått flere kirkebygg der. Vi vet om fire.

Den første var trolig en stavkirke. Dens skyldparter er omtalt i Bergens kalvskinn. En klebersteinsdøpefont herfra skal være å finne i Bergens museum. Middelalderkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1600. Dette ser ut til å ha vært en langkirke med takrytter, smalere kor og våpenhus, og regnskapene tyder på at det var svakheter ved konstruksjonen.

Fusa gamle kirke
Kirken som brant i 1959. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Kulturminnebilder.no

Etter at Fusa ble eget prestegjeld i 1855, fikk stedet ny kirke. Denne ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth og fikk endringer pålagt av stiftsdireksjonen. Kirken ble oppført av byggmester Johannes Øvsthus og vigslet den 24. november 1861. Dette var en langkirke med vesttårn. Det antas at kirken var laftet, og den hadde liggende panel utvendig. Søylerader gjorde kirkerommet treskipet. Bygningshistorie og inventar er gjennomgått i «Norges kirker». Denne kirken brant ned til grunnen den 11. januar 1959. Det kan tilføyes at Ole Vangberg bearbeidet tegningene, og hans bearbeidelser ble brukt ved oppføringen av Bruvik, Vinje og Oppheim kirker.

Dagens kirkebygg
Nåværende kirke er tegnet av Ole Halvorsen og ble vigslet den 2. september 1961. Selve kirken er en treskipet langkirke (med ganske smale sideskip). Koret er rett avsluttet og flankert av sakristier. Tårnet er asymmetrisk plassert til side for langskipet, og på motsatt side er et kjøkkenutbygg. Mellom tårnfoten og sakristiet på nordsiden går en åpen svalgang. Det er menighetssal under vestgalleriet. Alt i alt kan det argumenteres for at vi har å gjøre med en slags arbeidskirke.

Interiør og inventar
Orgelgalleriet er altså over menighetssalen i vest, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. På alterveggen er et murmaleri av Jesus og den samaritanske kvinne, utført av Bjørn Tvedt i 1962. Teksten under bildet lyder: «– og han gav deg levande vatn» (jf. Joh. 4, 10). Døpefonten forener korsform og kalkform og har en fordypning til dåpsfatet. Den ene klokken er støpt av Bochumer Verein i 1874, den andre av O. Olsen & Søn i 1961. Kirken overtok i 1962 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1916 fra Birkeland kirke. Dette ble i 2004 avløst av et orgel fra nederlandske Steendam.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke nord for kirken

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger helt sør på den gamle kirkegården, som langt fra er full. Langt fullere er kirkegården fra 1892, litt lenger øst-nordøst — og nordøst for veien som fører ned fra fylkesvei 552 og til (den tidligere?) Opsalneset fergekai. Prestegården er øst for denne. Øst for kirken og øst på kirkegården nord for kirken står to små bygg som kan tenkes å være servicebygg og redskapshus. På kirkegården er et krigsminnesmerke.

Fusa kirkegård
Kirkegården fra 1892

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden