Stikkord: Olsen og Jørgensen

Evanger kirke

Evanger kirke
Foto: Kirkesøk.no. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Bakgrunn
Evanger var tidligere egen kommune. Dagens Evanger kirke ser ut til å ha hatt et par forgjengere. En middelalderkirke (formodentlig en stavkirke) ble avløst av en tømmerkirke på 1600-tallet som ble avløst av dagens kirke i 1851. Oppføringen er basert på en typetegning av H.D.F. Linstow, og byggmester var Ole Syslak.

Kirkebygg
Evanger kirke er en laftet langkirke med et vesttårn i bindingsverk med et utbygg/våpenhus med saltak på vestsiden. Koret i øst har samme bredde som skipet og er rett avsluttet kor. Det er sakristi i forlengelsen (tilsynelatende sekundært). Kirken har 250 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets guld, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Det er lukkede stoler i koret langs begge langveggene. Prekestolen er til høyre (sør) for midtgangen og har oppgang fra koret.

I begynnelsen stod et kors på alteret. Dagens altertavle er laget av Magnus Dagestad i 1917 og har et bilde som er malt av Lars Osa i kopi etter et bilde av Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. Teksten over bildet lyder «Herre, frels meg» (Matt 14, 30).

De to klokkene er fra hhv. senmiddelalderen og 1673 (Adam Høeg, Bergen), og orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen (opus 492).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestre del av kirkegården, som er omgitt av et steingjerde.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åsane gamle kirke

Åsane gamle kirke
Foto: B. Ystebo, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirken som brant
Åsane kirke var i nyhetsbildet tidlig på 1990-tallet da kirken ble påtent og brant, slik at bare murene stod igjen. I 1995 ble kirken bygget opp igjen som tro kopi av slik den var før brannen. Men la oss ta det fra begynnelsen.

Det stod en kirke på Saurås (gnr. 90) i senmiddelalderen, etter alt å dømme en trekirke. Denne ble avløst av en ny kirke (opprinnelig titulert som kapell) i 1795. Åsane var opprinnelig i Hamre (eller Hammer) sogn og prestegjeld. Fra 1871 var Åsane annekssogn under Hamre, og i 1956 ble Åsane utskilt som eget prestegjeld. 1795-kirken var en langkirke i mur (men med tre i gavlene) med et enkelt, rektagulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. Skipet ble forlenget med ca. 4 m vestover i 1891–93 og fikk et murt våpenhus på vestsiden. I 1935 ble kirken restaurert ved Ole Landmark og fikk et murt sakristi vinkelrett på korets nordmur.

Denne kirken hadde glassmalerier av Gabriel Kielland fra 1935. Altertavlen var laget av Michel Wedel i 1740-årene og ble overmalt av Johan Ludvig Losting i 1846. Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 var blitt utvidet av Heggen & Ivers i 1935. Julaften 1992 ble kirken påtent, og etter brannen stod altså bare murene igjen.

Mot koret
Mot koret. Fra Wikimedia Commons.

Kirkebygget i dag
Det ble raskt besluttet å gjenoppføre kirken som tro kopi av den gamle. Kirken, som har 240 sitteplasser, ble vigslet den 19. november 1995. Mange gjenstander gikk tapt i brannen. Enkelte ble kompensert med gaver fra andre steder, så som et krusifiks fra 1600- eller 1700-tallet, som skal stamme fra en tysk kirke. Den gamle kirken er virkelig forsøk rekonstruert i detalj. Det gjelder for eksempel glassmaleriene og benkene (også de modellert på forbilder fra 1935). Altertavlen er også forsøkt gjort lik den gamle, men korskillet er ikke rekonstruert. Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted. Det ser ut til at kirken brukes mest til bryllup og begravelser, men også til enkelte vanlige gudstjenester samt konserter.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig liten og mest brukt til barnebegravelser, mens de fleste begravelser foregikk ved Hamre kirke. Etter 1795 og opp til våre dager er kirkegården utvidet en rekke ganger. I 1950 ble det oppført et gravkapell/bårehus etter tegninger av Ole Landmark. Utenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig, og på kirkegården står også et minnesmerke over russiske krigsofre.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Russisk minnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vinje kirke

Vinje kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, tidligere kirker
Vinje i Vossestrand har hatt kirke siden middelalderen. Middelalderkirken stod på Vinje øvre (gnr. 4 = 260), mens dagens står på Draugsvoll (gnr. 7 = 263), et utskilt part av Vinje nedre. Middelalderkirken er første gang nevnt i 1329, og det antas at det dreide seg om en stavkirke. Fra denne kirken er bevart (muligens i Nationalmuseum i Stockholm) en figur (bestående av en løvekropp med menneskehode) fra et kapitel på en portal. I Bergens museum (katalognummer MA 317) skal det finnes en benk fra Vinje, mens en kirkeklokke er overført til dagens kirke. I nordøstre del av gårdstunet er en tuft som ifølge muntlig tradisjon var middelalderens kirketomt, men det er også mulig at kirken stod samme sted som den senere tømmerkirken.

Stavkirken ble avløst av en tømmerkirke i 1670-årene. Denne ble oppført litt sørøst for tunet på Vinje. Det var en langkirke med lavere og smalere kor i øst og med vesttårn med inngang gjennom tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Denne kirkens bygningshistorie kan følges nokså detaljert i «Norges kirker». Av bevarte gjenstander herfra kan nevnes fire vinduer med glassmalerier i Bergens museum (Andreas, Peter, Jakob den yngre og Jakob den eldre) og ett i Nasjonalmuseet (Johannes). Middelalderklokken hang i denne kirken og ble overført til dagens kirke sammen med en nyere klokke.

Dagens kirkebygg
I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke, og som for Oppheim kirke ble det brukt tegninger utarbeidet av Ole Vangberg for Bruvik kirke. Også her var byggmester John Alver (eller Alvær), og kirkestedet ble altså flyttet ned i dalen, slik at kirken i dag står like nord for E16.

Vinje kirke ble vigslet den 3. oktober 1871. Det er en laftet langkirke med tårn ved inngangen, som i dette tilfellet ligger i øst. Koret er rett avsluttet og har sakristi (fra 1963) i forlengelsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i takhimlingen gir kirkerommet et treskipet preg, men det er ingen klerestorievinduer som gir ekstra overlys til midtskipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koret i vest åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiøret ble malt i 1929 og veggene avlutet i 1971.

Altertavlen er snekret av byggmesteren og hadde opprinnelig et kors (malt av A. Olsen) i billedfeltet, men det nåværende alterbildet er (i likhet med det i Oppheim kirke) malt av Nils Bergslien. Bildet viser Jesus i Getsemane, og teksten under bildet lyder: «Ikkje som eg vil, berre som du vil.» (Luk 22, 42) Alterkrusifikset ser ut til å være fra 1821.

Den åttekantede prekestolen har syv fag og står i korbuens høyrekant. Det finnes også en lesepult. Døpefonten er skåret av en trestamme, og er laget av Størk Hirth i 1919. Den ene klokken er fra ca. 1300, den andre er støpt av O. Olsen & Søn i 1911. Det ser ut til at kirken fortsatt har et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1923, og det finnes også et Schimmel-piano.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i 1873, et par år etter kirken. Kirken står på den sørlige delen av kirkegården, relativt nær E16. Blant mange minnesmerker på kirkegården er en minnestein over spillemannen Sjur Helgeland. Det finnes også et minnesmerke over den utvandrede haugianeren Elling Eielsen Sundve. Den gamle kirkegården ble nedlagt i 1873, men kjøpt tilbake i 1890 for å brukes som hjelpekirkegård. Den er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Askvoll kirke

Askvoll kirke
Foto: Roger Grimelid, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk

Bakgrunn
Askvoll har hatt kirke siden middelalderen — på Askvoll øvre (gnr. 22). Den er nevnt i Bergens kalvskinn rundt 1330, da det etter alt å dømme stod en stavkirke på stedet. Denne ble avløst av en laftet kirke i 1604 eller 1605, idet det stavbygde våpenhuset med tårn ble gjenbrukt, og kirken fikk en korsarm mot nord i 1709. En laftet korskirke fra 1859 (tegnet av Jacob Wilhelm Nordan) brant etter lynnedslag allerede i 1862, og dagens kirke ble oppført på den gamle branntomten året etter. Kirken ble tegnet av Anders Askevold, byggmester var Ole Syslak, og vigslingen var den 13. desember 1863. Tårnet (som var lavt og hadde et kors på toppen) vakte imidlertid mishag lokalt, og i 1896 ble det gjort høyere, visstnok etter forbilde av Dale kirke i Fjaler.

Kirkebygg
Askvoll kirke er en langkirke i tre med 425 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og har små sakristier på sidene innenfor bredden av skipet og med gallerier oppå.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Prekestolen står til høyre i koråpningen.

Den nygotiske altertavlen etterligner et alterskap/triptykon (men kan formodentlig ikke lukkes) og har et getsemanebilde malt av Askevold. Motivet er inspirert av Luk 22, 43, men teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd!» (Joh 1, 29). Man kan stusse over dateringen. Ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane skal Askevold ha malt bildet i hjembygden da han var 25 år, dvs. ca. 1859. Før dette oppholdt han seg imidlertid flere år i Düsseldorft, og motivet er påfallende likt alterbildet i Grimstad kirke, som skal være malt av Düsseldorf-maleren Otto Mengelberg i 1864, altså fem år senere.Hvem har påvirket hvem her? Var motivet allerede utbredt i denne formen, eller er Mengelbergs bilde eldre enn vi har antatt? Askevold har malt samme motiv til Solund (1860) og Brekke (1862), og Mengelbergs bilde skal være kopiert til flere norske kirker (f.eks. Kyrkjebø, Feios, Tønjum og Blaker).

I nordvesthjørnet oppe på galleriet henger noe som ser ut som det kan være en katekismetavle eller en del av en slik. Kan dette være fra 1600-tallskirken? To nummertavler fra den kirken har for øvrig havnet på Bergens museum.

Døpefonten er fra 1863 og har et fat fra 1960, klokken er støpt i 1882 (av Bochumer Verein), og orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1904.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt øst på kirkegården. Det finnes et krigsminnesmerke på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rugsund kirke

Rugsund kirke
Foto: Ivar Husevåg Døskeland, fra Flickr via Wikimedia Commons

Bakgrunn
Rugsund i Bremanger (tidligere i Davik kommune og før det igjen i Eid prestegjeld) har hatt kirke siden middelalderen. Dagens kirke står på Hessevåg (gnr. 93) på fastlandet, mens de tidligere kirkene stod på Rugsund (gnr. 54 eller 91) på Rugsundøya, like over sundet. Kirken (eller presten) er omtalt i Bergens kalvskinn (ca. 1330). Dette var trolig en stavkirke, og den ble avløst av en tømmerkirke på midten av 1600-tallet, en langkirke med skip, kor og våpenhus. Kirken brant ned til grunnen etter lynnedslag den 5. mars 1834. Etter dette ble kirkestedet flyttet til fastlandet, og noe av grunnen skal være at grunnen ute på øya var dårlig egnet som kirkegård.

Kirkebygg
Byggingen er basert på typetegninger av H.D.F. Linstow, og kirken ble oppført av byggmestrene Strømme og Strømsheim fra Sykkylven. Den ble vigslet den 2. oktober 1838. Rugsund kirke er en langkirke i tre med rundt 250 (?) sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier på hver side. Kirken sammenlignes iblant med Utvik kirke (som har blitt litt endret gjennom årene), og det kan se ut til at samme tegninger ligger til grunn.

Interiør og inventar
Innvendig er kirken svært forskjellig fra Utvik og bærer preg av endringer gjort i 1911/1912. Takhimlingen er relativt uvanlig, og orgelgalleriet er over koret. Det er galleri også i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er dekormaling på korveggene. Vinduene i koret og skipet har glassmalerier fra 1911, til sammen 28.

Også mye av inventaret er fra 1911. Det gjelder altertavle, prekestol og døpefont samt den ene kirkeklokken. Alterbildet er malt av Lars Kinsarvik og viser Jesus som går på vannet. På vestgalleriet henger dessuten en eldre tavle med et nattverdsbilde malt av H. Reusch (formodentlig Hans Leganger Reusch).

Kinsarvik står også bak prekestolen og døpefonten, sistnevnte sammen med Rasmus Bortne. En lysekrone fra 1719 er blant de få gjenstandene som finnes etter gamlekirken (formodentlig sammen med en kalk og disk fra 1712). Av de to klokkene er én støpt av Wingaard & Bouilly, den andre av O. Olsen & Søn (til restaureringen i 1911). Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot fjorden. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjordal kirke

Bjordal kirke
Foto: «Frokor», fra Wikimedia Commons

Bakgrunn, kirkebygg
Bjordal er på østsiden av Fuglsetfjorden, i den delen av Høyanger kommune som er sør for Sognefjorden. Dagens kirke er stedets første. Den ble tegnet av Victor Nordan, oppført av byggmester Jo Hove fra Vik og vigslet den 1. november 1906. Det dreier seg om en liten langkirke i tre med (ifølge Kirkesøk) 160 sitteplasser. Orienteringen er fra nord mot sør. Det er altså tårn i nord, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Ved tårnet er et par små tilbygg hvorav det ene inneholder kjøkken.

Interiør og inventar
Kirken var opprinnelig gulmalt innvendig, men fikk gråaktig interiørfarge i 1965. Bilder på Kirkesøk tyder på at det har foregått oppussing på 2000-tallet, og det kan se ut til at man har endret interiørfargene igjen. Det er orgelgalleri (1999, under oppussing) innenfor inngangen. Koret (1999, under oppussing) åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to lave trinn over skipets gulv. Blikkfanget er et fargerikt glassmaleri i fondveggens vindu. Det er laget av Egill Rognaldsen i 1935 og viser korsfestelsen. Det var opprinnelig tenkt brukt i en annen kirke. Prekestolen ble laget av byggmesteren da kirken var ny, og døpefonten er formgitt av arkitekten. Klokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906. Orgelet er ifølge På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane opprinnelig bygget av Olsen & Jørgensen i 1898, men kom til Bjordal i 1955. Orgelregisteret daterer det til 1910.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Tett inntil kirken på vestsiden står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nord-Heggdal kapell

Nord-Heggdal kapell
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Nord-Heggdal kapell på Otrøya i Midsund (fra 2020 i Molde kommune) er en langkirke som ifølge Kirkesøk og kirkeleksikonet har 98 sitteplasser. Arkitekt var Jostein Heggdal, og kapellet ble vigslet i 1974. Det er naustformet og har en kjelleretasje av betong. Orienteringen er omtrent fra sørvest til nordøst.

Interiøret og inventaret er for en stor del trehvitt. Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Området innenfor alterringen utgjør et podium hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Altertavlen har form av to tepper som henger utenpå hverandre. Det bakerste illustrerer treenigheten og det fremste et kors med tornekroner. Kirkeleksikonet krediterer Gjertrud Hals for disse og daterer dem til 1986. Orgelet er ifølge Norsk orgelregister et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. To klokker skal være støpt av Olsen Nauen i 1988, men undertegnede klarer bare å se én på bildet av klokekstøpulen hos Kirkesøk.

Det er kirkegård nordøst for kapellet. Der er et minnesmerke for et krigsoffer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandvikskirken

Sandvikskirken
Foto: Petr Šmerkl, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Sandviken hørte i sin tid kirkemessig til Hamre prestegjeld, men ble fra 1750 Korskirkens landsogn. I 1875 ble Sandviken utskilt som eget prestegjeld, og to år senere ble området innlemmet i Bergen kommune. En begrenset arkitektkonkurranse mellom Conrad Fredrik von der Lippe, Giovanni Müller og https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Norgrenn ble vunnet av sistnevnte. Han døde imidlertid i 1880, før kirken var ferdig, og arbeidet ble fullført av hans assistent Schak Bull. Kirken ble vigslet den 30. desember 1881.

Kirkebygg
Sandvikskirken er nygotisk langkirke i tegl forblendet med gneis. Stilmessig er den ikke helt ulik Bragernes kirke, som også er tegnet av Norgrenn, men drammenskirken er ikke forblendet med stein. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Det søndre sakristiet ble utvidet så det ble likt det nordre, i 1903. I 1917–18 ble så begge sakristier utvidet etter planer av Kaspar Hassel. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 500.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Altertavlen er en slags baldakinkonstruksjon med et krusifiks foran (modellert av Sofus Madsen, støpt av Thorvald Olsen). Både prekestolen og døpefonten er åttekantet. Orgelet er et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1920, og det finnes også et kororgel fra Bruno Christensen fra 1991. Kirken har to stålklokker fra Bochumer Verein.

Det er mulig å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Pella kapell

Pella forsamlingshus eller menighetshus ble oppført i 1876. I 1907 ble det overtatt av Borge menighet og bygget om for å brukes som kirke. Det ble oppført et tårn ved inngangen i nord og kor i sør. Bygget var i tegl som var upusset utvendig. Interiøret var nygotisk og hvitlakkert. Som altertavle brukte man ifølge Norges kirker et hvitt trekors på grønn filtbakgrunn, men Digitalt museum avbilder en altertavle med et bilde som åpenbart viser Jesus. Orgelet hadde seks stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen, mens klokkene var støpt av O. Olsen & Søn. Kapellet led etterhvert under dårlig vedlikehold og ble revet i 1977, noen år før Kjølstad kirke ble oppført.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirke

Mo kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Modalen kommune må sies å ligge litt avsides til. Stedet fikk fast veiforbindelse først i 1976. Det har imidlertid stått kirke på Mo (gnr. 76) siden middelalderen.

«Præster tæiker a moo j. tysnin» kan vi lese i Bergens kalvskinn. «Moskirkiu sokn i Eikangra skipreidhu» er omtalt i 1382. En jordebok for Bergen bispedømme fra rundt år 1600 omtaler Mo kapell i Hamre prestegjeld og fastslår: «Mou copelle haffuer jngen renthe.» I 1749 ble Mo lagt til det nyopprettede Hosanger prestegjeld, og i 1967 ble Mo overført til Osterfjorden prestegjeld. Siden er prestegjeldene faset ut.

Den første kirken var trolig en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Denne ble utvidet med nytt kor i 1550, og i 1593 ble den avløst av en tømret kirke med 130 plasser som stod til dagens kirke ble oppført. Denne kirkens bygningshistorie kan leses i «Norges kirker». En rekke gjenstander er bevart fra den. Det gjelder blant annet midtre del av altertavlen fra 1612, som er i dagens kirke. Der er også fire benkevanger fra kvinnesiden i gamlekirken og en bøyle til å bære dåpsfatet. To portrettmalerier av kong Frederik IV og hans dronning Louise skal være å finne på Mo folkebibliotek. Se også denne inventarlisten.

Dagens kirkebygg
Mo kirke ble oppført ved byggmester Johannes Øvsthus, som fikk sine tegninger korrigert av Jacob Wilhelm Nordan. Den ble innviet den 11. juli 1883 og har ifølge Kirkesøk 190 sitteplasser. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor med sakristi i den østre forlengelsen. Kirken ble restaurert i 1976–77 under ledelse av arkitekt Einar Vaardal-Lunde med blant annet avluting av malte vegger i kirkerommet. Ved samme anledning ble restene av altertavlen fra 1612 restaurert og plassert på korets nordvegg.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Skipet har et tredelt, basilikaaktig preg med søyler, idet midtskipet har tønnehvelv og sideskipene flat himling. Interørfargene er satt i 1976–77.

Inventar
Altertavlen er fra 1893. Rammen er laget av brødene Hans og Ivar Moss etter forelegg av Lars Osa, som har malt bildet etter et maleri av Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen. (Originalen er alterbildet i Dreifaltigkeitskirche i Hannover.)

Prekestolen står i sør (koråpningens høyrekant) og har oppgang fra koret, og det finnes også en enkel lespult. Døpefonten av tre er åttekantet og kalkformet. 1908 fikk kirken et åtte stemmers Olsen & Jørgensen-orgel. Dette ble i 1981 byttet ut med et åtte stemmers orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er ifølge kirkeleksikonet støpt av Ingebriktsen i Bergen i 1883. Det skal dreie seg om en omstøping. Kirkebenkene er fra 1990.

Kirkegård
Kirken står på søndre del av kirkegården, som ble utvidet mot vest i 1982. På kirkegården står et par krigsminnesmerker. Det er parkeringsplass på vestsiden, og nordvest for kirken står et servicebygg. Mo kirke var for øvrig kommunens tusenårssted. Det finnes også en gravlund ved Farestveit, lenger opp i Modalen.

Krigsminnesmerke
Mo kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden