Stikkord: Ulrik Adolph Hendriksen

Høvåg kirke

Høvåg kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Høvåg kirke stammer fra middelalderen, trolig fra 1100-tallet. Opprinnelig var det en langkirke av stein som var rundt ti meter lang, og den er oppført tett inntil berget uten utvidelsesmuligheter mot øst. I 1767 ble den forlenget vestover til omtrent dobbel lengde ved byggmester Lars Albretsen Øvernes. I 1787 ble sørmuren reparert, og det fortelles at nytt tårn ble bygget. Det dreide seg om en takrytter på steinkirkedelen som var ganske lik den nåværende, og den som utførte arbeidet, var byggmester Nils Gamelsen S. Øresland. I 1828 fikk kirken en korsarm på nordsiden, slik at bygget fikk T-form. Denne siste armen er nå hovedskip, og alteret er altså midt på sørveggen. Resultatet er omtrent som en korskirke der koret ikke er i en egen fordypning. Derimot er det sakristi bak alterpartiet, slik at bygningen nesten kan se ut som en korskirke på kartet. I 1831 ble kirken ytterligere forlenget vestover med våpenhus av tre og en takrytter som oftest omtales som tårn. Årstallet 1831 er å finne på vindfløyen. Kirken har ifølge Kirkesøk 315 sitteplasser.

Høvåg kirke
Høvåg kirke
Høvåg kirke

Rundt 1900 var det store endringsplaner på gang, men ikke alle ble gjennomført. Av eksteriør fikk kirken et nytt våpenhus i enden av nordre korsarm — uten at relevant tillatelse var gitt. Det ble i 1912 beskrevet som tarvelig og falleferdig, og i 1913 ble det nyoppført i mer solide former. Interiøret ble betydelig endret rundt 1900. Altertavlen ble overmalt, og prekestolen ble plassert bak og over alteret, altså som et slags prekestolalter. (Litt av sørveggen er skavet ut for å få plass til prekestoltrappen.) Senere fulgte en restaurering som begynte i 1934 og ble fullført i 1966. I 1960 ble våpenhuset i tårnfoten gjort om til menighetshus med møterom (og et alter inntil den ene veggen), men etter at bedehuset kom til, ble rommet under tårnet igjen ominnredet og huser nå (bl.a.) dåpsventerom. I 1957 ble det innredet bårerom i kjelleren under denne delen, og i 1998 kom det til toalettilbygg på sørsiden. Kirken hadde faste benker for gårdene helt til 1935. Jubileumsboken fra 2004 skildrer dessuten diverse andre endringer samt planer som har versert uten å bli gjennomført. Kirken var under oppussing da undertegnede fotograferte den første gang i april 2011.

Inventar
Både altertavle og prekestol er i renessansestil og antas å være fra midten av 1600-tallet. De ble staffert i 1743 og har senere altså vært overmalt og blitt restaurert og komplettert (av Ulrik Hendriksen). Altertavlen har et bilde av den oppstandne Kristus i midten, omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides og Spes. Prekestolen har bilder av evangelistene, og her ser det ut til å dreie seg om en rekonstruksjon. Det finnes dessuten en lesepult fra 1777.

Kirkeleksikonet nevner også en renessansedøpefont fra 1650, men ifølge jubileumsboken er døpefonten som brukes, fra rundt 1900 og kommer muligens fra en annen kirke. Dåpsfatet (av omtrent samme alder) passer visstnok ikke helt til fonten. Et gammelt dåpsfat skal være gitt til Folkemuseet i 1902 (skjønt det står 1898 i Digitalt museum). På alteret står et krusifiks og to lysestaker i massivt sølv som skal være hittegods fra et grunnstøtt skip, og kirken fikk i 1834 et kirkeskip i form av fregatten Prøven.

Det er orgelgalleri i nord. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det hadde fem stemmer og var bygget av Lars Brynhildsrud, og det var plassert helt ved kanten av orgelgalleriet. Dagens orgel står litt lenger inn, slik at prospektet (visstnok laget hos Brynhildsrud til det første orgelet) ikke kommer helt til sin rett. Orgelet har 15 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1966.

De to kirkeklokkene er fra 1660 (Hans Meyer) og 1937 (O. Olsen & Søn). Elektrisk ringing ble installert på 1980-tallet.

Kirkegårder og omgivelser
Kirkegården ligger nordvest for kirken, på den andre siden av veien. Det dreier seg om flere parseller som er opparbeidet til forskjellige tider, og det er dessuten en annen kirkegård 7–800 meter fra kirken lenger mot nordvest. I parkmiljøet rundt kirken er også et krigsminnesmerke og et minnesmerke (av Nic Schiøll) over Gabriel Scott, som tilbragte noen ungdomsår her og skildret stedet i fortellingene sine. Det er også et minnesmerke over eidsvollsmannen Hans Jacob Grøgaard. Kapellangården (ofte kalt prestegården) er like nord for kirken og kirkegården.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Hans Jacob Grøgaard
Gabriel Scott ved Høvåg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bykle gamle kirke

Bykle gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Bykle gamle kirke er Setesdalens eldste kirke der den står øverst i dalen. Mens de fleste av dalens kirker er fra 1800-tallet, er denne fra ca. 1620. Vi befinner oss i kommunesenteret Bykle, og det har vært kirke her siden middelalderen. En sådan er omtalt i pavelige dokumenter i 1327 og antas å ha vært oppført på 1200-tallet, men man vet ikke mye om den. Den forfalt etterhvert, og i 1619 søkte menigheten om å få bygge opp igjen kirken. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse: bare 11 meter lang. Kirken har rektangulært skip med takrytter vest for midten og rett avsluttet kor i øst. Våpenhuset i vest (i bindingsverk) har innrisset årstallet 1700 på innsiden, og det dreier seg muligens om byggeåret. Det er ikke kjent når kirken fikk tømmermannspanel på ytterveggene. Kanskje omtrent på samme tid? I 1803–06 var det en større reparasjon der det også ble bygget gallerier i vest og nord inne i kirken. Denne begivenheten omtales vekselsvis som ombygging og nybygging (i så fall med gjenbruk av materialer), og det er vanskelig å bedømme hvor dyptgripende endringene var. Kirken fikk nytt kirkesølv i 1870-årene, og det er mulig at hvitfargen utvendig stammer fra slutten av 1800-tallet. (Tidligere var kirken tjærerød.) Takene fikk bølgeblikk på 1920-tallet og nytt bordtak i 1939, etter at interiøret var restaurert kort tid i forveien.

Interiør
Bykle gamle kirke er ikke minst kjent for det rosemalte kirkerommet. Dette arbeidet ble utført i 1826 av Aslak Ånundson Vasshus, som hadde med seg Knut Åvoldsson Byklum. Og vi har virkelig å gjøre med en gjennomillustrert kirke. Veggene har roser og ranker på lys bunnfarge, mens taket har en blåsvart bunnfarge med stjerner og skyer. Veggene har også spor etter eldre rankedekor. Den malte dekoren ble restaurert i 1938 (av Ulrik Hendriksen; da ble også bildene på altertavlen og prekestolen, som hadde vært overmalt, restaurert), i 1967 og i 1997. Utenom selve dekormalingen er imidlertid kirkerommet og inventaret først og fremst preget av 1600-tallet. Kirken sies å ha 140 sitteplasser. Den ble avløst av en ny kirke i 2004 og brukes i dag mest ved spesielle anledninger. Ellers er den åpen for turister om sommeren.

Inventar
Altertavlen har fremskutt baldakin, og de to storfeltene (side om side) har bilder av Jesus som bærer korset, og av selve korsfestelsen. Over dette ser vi englehoder, og under storbildene er det tre felt med sitater fra skriftsteder. Malerarbeidene på tavlen er fra 1700-tallet, og ifølge «Kirker i Norge» er det avdekket av andre malte dekorasjoner under som kan tenkes å være opprinnelige.

Prekestolen er i likhet med altertavlen i renessansestil. Den har tre buefelt med evangelistene Markus, Lukas og Johannes med symboler. Hvor Matteus er, sier undersøkt litteratur intet om. Stolen har oppgang fra koret. Døpefonten fra ca. 1600 har form som to kjegler som er satt sammen til timeglassform, og dåpsfatet av bronse er fra første halvdel av 1600-tallet.

Kirkerommet har faste benker, og den tradisjonelle inndelingen med kvinneside i nord og mansside sør for midtgangen er dokumentert på et maleri av Lars Osa fra 1916. Blant stolene på nordsiden skal ha vært en som ble kalt «tausestolen» for kvinner med barn utenfor ekteskap. Det skal også finnes en armstol fra første halvdel av 1600-tallet som sies å ha vært bispestol og dessuten å ha fungert som skriftestol. Det finnes benkedører fra kirken på Norsk folkemuseum.

Ved nordveggen står et fire stemmers orgel fra 1989, og kirken har en nederlandsk klokke fra 1683 med latinsk insripsjon. Messehagler ble levert av Kirkelig kulturverksted i 1992.

Kirkegård og omgivelser
Det ser ut til at kirkegården fortsatt er i bruk, for det er ingen kirkegård rundt den nye kirken hundre meter unna. Vest for gamlekirken, ut mot parkeringsplassen, står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heidal kirke og Bjølstad kapell

Heidal kirke

Dagens Heidal kirke er den fjerde i rekken, og Bjølstad kapell, som står ved siden av, er nummer to. Opprinnelig var kirkestedet ved det som nå er Nørdre Prestgard, et par kilometer lenger opp i dalen. Der ble det oppført en liten stavkirke på 1000-tallet. Tuften kan visstnok fortsatt påvises, og det har vært gjort funn der som viser at det var kirkegård på stedet. På 1500-tallet ble kirken flyttet til nabogården Bjølstad.

Bjølstad kapell
Bjølstad kapell
Bjølstad kapell
Bjølstad kapell

Etterhvert utover 1500-tallet økte folketallet i Heidalen, og den lille stavkirken ble for liten. Den ble da avløst av en laftet langkirke med takrytter. Ifølge et hefte om Heidal-kirkene målte den 6,95 m x 6,65 m, men det gjelder formodentlig selve skipet. Materialer fra stavkirken sies å ha blitt gjenbrukt i kor, sakristi og sannsynligvis vindfang (våpenhus). Kirken var enkelt utstyrt. Mest bemerkelsesverdig var (og er) et par portalvanger fra stavkirken med dyreskurd som sies å representere noe av det eldste bevarte i sitt slag. I 1598 omtalte Jens Nilssøn denne kirken som anneks til Vågå, og Heidalen tilhørte da også Vågå kommune helt til 1907.

Det var vanskelige år, og denne kirken forfalt fra ganske tidlig av. Den ble solgt på auksjonen i 1723, men mens kjøperen betalte 20 riksdaler for selve kirken, betalte han 80 for jorden (kirkegården) som fulgte med. I 1754 ble ny kirke innviet på dagens sted, og Bjølstadkirken ble en stund brukt som låve, før huset ble flyttet i 1820, slik at tuften kunne brukes til et stabbur som var kornmagasin. Før det var sakristiet og vindfanget blitt revet. I 1933 ble gjenværende bygningsmaterialer gitt til bygda med tanke på gjenoppføring. Den ble gjennomført først fra 1950-tallet av, med innvielse 26. juli 1964. Arkitekt ved den anledning var Bredo H. Berntsen, og byggmester var Trygve Fjerdingren. Det er altså det Bjølstadkapellet vi ser i dag, og det fikk nytt kor og sakristi. Trygve Fjerdingren stod også for mye av innredningsarbeidet, mens Mathias Fjerdingren laget altertavle, benker mm. etter gamle tegninger. Borgar Hauglid malte altertavlen og tegnet et antependium. Finn Krafft var konsulent og rekonstruerte dekoren på den gamle prekestolen. Døpefonten i kleberstein er rekonstruert på grunnlag av en gammel skisse.

Heidal kirke
Heidal kirke
Heidal kirke

Ny Heidal kirke ble oppført på nåværende sted (like nedenfor gården Kruke, på grunn fra gården Heringstad) på begynnelsen av 1750-tallet med innvielse 11. mars 1754. Det var en laftet korskirke som fikk navnet Tabor. Kirken var ikke minst kjent for Jakob Klukstads inventar, et av bare fire sådanne. Klukstad laget altertavle, prekestol og korskille til kirken, og det fortelles at han bodde hos Eistein Kjørrn mens han gjorde det. Som hjelper hadde Klukstad med seg Sylfest Skrinde. Kjørrn studerte Klukstads arbeid og laget selv flere altertavler etterpå. Tavlene i Kvikne og Sel har begge likhetstrekk med Heidal-tavlen, ikke minst i komposisjonen. Prekestolen omtales av Roar Hauglid som «vel den vakreste av de tre stolene Klukstad har skåret». Kongemonogrammet på korskillet var for Kristian VII. En rekke ting ble overført fra kirken på Bjølstad til denne kirken. 26. juli 1933 slo lynet ned, og kirken brant ned til grunnen med det meste av inventaret. Bare noe kirkesølv, lysestaker, krusifiks og alterbøker ble reddet ut.

Etter brannen ble det ganske fort besluttet å bygge opp igjen en kirke som lignet mest mulig på den gamle, på tuftene etter denne, men det sies at den er litt større. Arkitekt var Bredo Berntsen, og Knut Villa var byggmester. Også dagens kirke er altså en laftet korskirke, og den har ifølge Kirkesøk 292 sitteplasser. Kirken ble innviet den 8. juni 1941 (som en av svært få kirker i landet som ble innviet under krigen).

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgel
Takhimling over krysset

Hovedansvarlig for utsmykningen var Mathias Fjerdingren, som samarbeidet med Anders Johnsgård og Paul Sørhaugen, og inventaret er i tradisjonell stil med akantus på både altertavle, prekestol, orgelprospekt, benkevanger mm. Malerarbeidet på altertavlen, i taket og ellers ble utført av Ulrik Hendriksen, og mye av taket er altså utsmykket med himmel, skyer, basunengler og figurer som muligens forestiller evangelistene. Prekestolen er noe nær en kopi av Klukstads prekestol i gamlekirken. Døpefonten er av kleberstein. Det første orgelet ble levert av J.H. Jørgensen, men dagens orgel ble bygget av Robert Gustavsson i 1991. De tre klokkene er fra Olsen Nauen.

Heidal kirke og Bjølstad kapell
Fra kirkegården
Gamle gravminner under tak

De to kirkene står altså på samme kirkegård, der det finnes en rekke gamle gravminner. Disse er fotografert og registrert, og en rekke av dem er utstilt under egne spesiallagede takoverbygg. Ved kirkegården er det også et bårehus (fra 1970-tallet) og en kirkestue (et gammelt tømret hus som ble flyttet og gjeninnviet i 1986).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valebø kirke

Valebø kirke

Bakgrunn
Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og områdene som hadde sognet til den, ble liggende under Holla. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Kirkebygg
Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902–03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell (jf. f.eks. kirkeleksikonet), men i dag brukes kirkebetegnelsen. Sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Interiør og inventar
Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen–orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Valebø kirke
Valebø kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden