Nannestad kirke

Nannestad kirke

Bakgrunn
På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirkebygg
Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest.

Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Nannestad kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oscar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Det ble installert et Riegerorgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» (1677), som ble skjenket av Peter Grüner, samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Nannestad kirkegård
Kirkegården nordover fra kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Garder kirke

Garder kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Garder i Vestby kommune har vært kirkested siden middelalderen. Kirken var i sin tid viet til Laurentius (Lavrans) og hadde festdag den 6. november. Etter reformasjonen var den anneks til Vestby, og ved kirkeauksjonen i 1723 ble den kjøpt av sognepresten. Så gikk den via flere mellomledd før den endte opp på kommunens hender i 1877. Da gikk det ikke lang tid før kirken ble revet og dagens kirke bygget.

Det har vært flere kirker på stedet gjennom årene. Middelalderkirken vet man ikke all verden om. En madonnafigur fra tidlig 1500-tall herfra er bevart i Oslo bispegård. Det antas at en tømmerkirke ble oppført tidlig på 1600-tallet. Den skal ha lignet på nabokirken Såner og hatt en liten takrytter midt på det rektangulære skipet med saltak, smalere kor i øst og våpenhus i vest. Sakristi (muligens øst for koret) er først omtalt i 1732, og det er mulig at kirken ble ombygget i 1745. Kirken ble kjøpt og materialene gjenbrukt av byggmester Andreas Keitel ved oppføringen av dagens kirke.

Kirkebygg
Garder kirke ble altså oppført av Andreas Keitel i 1881, etter omtrent samme tegninger som han hadde brukt til Oppegård kirke få år tidligere. Garder er imidlertid noe større og har tre vinduer i hver langvegg istedenfor to, og det rett avsluttede koret har både eget vindu og sakristi på både nordsiden og sørsiden (mens Oppegård har sakristi bare på nordsiden), men ikke noe østvindu. Det er altså tårn i vest (høyere enn Oppegårds), med våpenhus i tårnfoten. Kirkens saltak er tekket med skifer. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1881, og kirken har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser. Byggingen gikk relativt raskt: Siste gudstjeneste i gamlekirken var 23. januar 1881, og dagens kirke ble innviet den 20. desember samme år.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og koråpningen er rundbuet. Interiørfargene ble satt av Ulrik Hendriksen i 1939. Korhimlingen har påmalte stjerner. Sidevinduene i koret har glassmalerier. Disse er ikke omtalt i undersøkt litteratur, men motivene ser ut til å være Jesu dåp og Jesus som velsigner barna. (Kirkeleksikonet omtaler glassmalerier som illustrerer Via Dolorosa.)

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen». Prekestolen står i nordkant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten står like ved siden av. Den er av stein og er laget av en svensk steinhugger til innvielsen av kirken. «Norges kirker» omtaler også et senmiddelaldersk dåpsfat fra Tyskland, og døpefonten fra gamlekirken skal være å finne på gården Drømmerud. Ved korets sørvegg står en klokkerbenk.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et Rieger-orgel fra 1900. Dette ble ifølge kirkeleksikonet restaurert av Albert Lang i 1988. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. De er støpt i Sheffield (av Vickers & Sons) og ser ut til å være av stål.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I området øst for kirken ligger en relativt stor samling gravfelt fra jernalderen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden