Stikkord: Ulrik Hendriksen

Høvåg kirke

Høvåg kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Høvåg kirke stammer fra middelalderen, trolig fra 1100-tallet. Opprinnelig var det en langkirke av stein som var rundt ti meter lang, og den er oppført tett inntil berget uten utvidelsesmuligheter mot øst. I 1767 ble den forlenget vestover til omtrent dobbel lengde ved byggmester Lars Albretsen Øvernes. I 1787 ble sørmuren reparert, og det fortelles at nytt tårn ble bygget. Det dreide seg om en takrytter på steinkirkedelen som var ganske lik den nåværende, og den som utførte arbeidet, var byggmester Nils Gamelsen S. Øresland. I 1828 fikk kirken en korsarm på nordsiden, slik at bygget fikk T-form. Denne siste armen er nå hovedskip, og alteret er altså midt på sørveggen. Resultatet er omtrent som en korskirke der koret ikke er i en egen fordypning. Derimot er det sakristi bak alterpartiet, slik at bygningen nesten kan se ut som en korskirke på kartet. I 1831 ble kirken ytterligere forlenget vestover med våpenhus av tre og en takrytter som oftest omtales som tårn. Årstallet 1831 er å finne på vindfløyen. Kirken har ifølge Kirkesøk 315 sitteplasser.

Høvåg kirke
Høvåg kirke
Høvåg kirke

Rundt 1900 var det store endringsplaner på gang, men ikke alle ble gjennomført. Av eksteriør fikk kirken et nytt våpenhus i enden av nordre korsarm — uten at relevant tillatelse var gitt. Det ble i 1912 beskrevet som tarvelig og falleferdig, og i 1913 ble det nyoppført i mer solide former. Interiøret ble betydelig endret rundt 1900. Altertavlen ble overmalt, og prekestolen ble plassert bak og over alteret, altså som et slags prekestolalter. (Litt av sørveggen er skavet ut for å få plass til prekestoltrappen.) Senere fulgte en restaurering som begynte i 1934 og ble fullført i 1966. I 1960 ble våpenhuset i tårnfoten gjort om til menighetshus med møterom (og et alter inntil den ene veggen), men etter at bedehuset kom til, ble rommet under tårnet igjen ominnredet og huser nå (bl.a.) dåpsventerom. I 1957 ble det innredet bårerom i kjelleren under denne delen, og i 1998 kom det til toalettilbygg på sørsiden. Kirken hadde faste benker for gårdene helt til 1935. Jubileumsboken fra 2004 skildrer dessuten diverse andre endringer samt planer som har versert uten å bli gjennomført. Kirken var under oppussing da undertegnede fotograferte den første gang i april 2011.

Inventar
Både altertavle og prekestol er i renessansestil og antas å være fra midten av 1600-tallet. De ble staffert i 1743 og har senere altså vært overmalt og blitt restaurert og komplettert (av Ulrik Hendriksen). Altertavlen har et bilde av den oppstandne Kristus i midten, omgitt av bilder av de allegoriske figurene Fides og Spes. Prekestolen har bilder av evangelistene, og her ser det ut til å dreie seg om en rekonstruksjon. Det finnes dessuten en lesepult fra 1777.

Kirkeleksikonet nevner også en renessansedøpefont fra 1650, men ifølge jubileumsboken er døpefonten som brukes, fra rundt 1900 og kommer muligens fra en annen kirke. Dåpsfatet (av omtrent samme alder) passer visstnok ikke helt til fonten. Et gammelt dåpsfat skal være gitt til Folkemuseet i 1902 (skjønt det står 1898 i Digitalt museum). På alteret står et krusifiks og to lysestaker i massivt sølv som skal være hittegods fra et grunnstøtt skip, og kirken fikk i 1834 et kirkeskip i form av fregatten Prøven.

Det er orgelgalleri i nord. Kirken fikk sitt første orgel i 1904. Det hadde fem stemmer og var bygget av Lars Brynhildsrud, og det var plassert helt ved kanten av orgelgalleriet. Dagens orgel står litt lenger inn, slik at prospektet (visstnok laget hos Brynhildsrud til det første orgelet) ikke kommer helt til sin rett. Orgelet har 15 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1966.

De to kirkeklokkene er fra 1660 (Hans Meyer) og 1937 (O. Olsen & Søn). Elektrisk ringing ble installert på 1980-tallet.

Kirkegårder og omgivelser
Kirkegården ligger nordvest for kirken, på den andre siden av veien. Det dreier seg om flere parseller som er opparbeidet til forskjellige tider, og det er dessuten en annen kirkegård 7–800 meter fra kirken lenger mot nordvest. I parkmiljøet rundt kirken er også et krigsminnesmerke og et minnesmerke (av Nic Schiøll) over Gabriel Scott, som tilbragte noen ungdomsår her og skildret stedet i fortellingene sine. Det er også et minnesmerke over eidsvollsmannen Hans Jacob Grøgaard. Kapellangården (ofte kalt prestegården) er like nord for kirken og kirkegården.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Hans Jacob Grøgaard
Gabriel Scott ved Høvåg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bykle gamle kirke

Bykle gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Bykle gamle kirke er Setesdalens eldste kirke der den står øverst i dalen. Mens de fleste av dalens kirker er fra 1800-tallet, er denne fra ca. 1620. Vi befinner oss i kommunesenteret Bykle, og det har vært kirke her siden middelalderen. En sådan er omtalt i pavelige dokumenter i 1327 og antas å ha vært oppført på 1200-tallet, men man vet ikke mye om den. Den forfalt etterhvert, og i 1619 søkte menigheten om å få bygge opp igjen kirken. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse: bare 11 meter lang. Kirken har rektangulært skip med takrytter vest for midten og rett avsluttet kor i øst. Våpenhuset i vest (i bindingsverk) har innrisset årstallet 1700 på innsiden, og det dreier seg muligens om byggeåret. Det er ikke kjent når kirken fikk tømmermannspanel på ytterveggene. Kanskje omtrent på samme tid? I 1803–06 var det en større reparasjon der det også ble bygget gallerier i vest og nord inne i kirken. Denne begivenheten omtales vekselsvis som ombygging og nybygging (i så fall med gjenbruk av materialer), og det er vanskelig å bedømme hvor dyptgripende endringene var. Kirken fikk nytt kirkesølv i 1870-årene, og det er mulig at hvitfargen utvendig stammer fra slutten av 1800-tallet. (Tidligere var kirken tjærerød.) Takene fikk bølgeblikk på 1920-tallet og nytt bordtak i 1939, etter at interiøret var restaurert kort tid i forveien.

Interiør
Bykle gamle kirke er ikke minst kjent for det rosemalte kirkerommet. Dette arbeidet ble utført i 1826 av Aslak Ånundson Vasshus, som hadde med seg Knut Åvoldsson Byklum. Og vi har virkelig å gjøre med en gjennomillustrert kirke. Veggene har roser og ranker på lys bunnfarge, mens taket har en blåsvart bunnfarge med stjerner og skyer. Veggene har også spor etter eldre rankedekor. Den malte dekoren ble restaurert i 1938 (av Ulrik Hendriksen; da ble også bildene på altertavlen og prekestolen, som hadde vært overmalt, restaurert), i 1967 og i 1997. Utenom selve dekormalingen er imidlertid kirkerommet og inventaret først og fremst preget av 1600-tallet. Kirken sies å ha 140 sitteplasser. Den ble avløst av en ny kirke i 2004 og brukes i dag mest ved spesielle anledninger. Ellers er den åpen for turister om sommeren.

Inventar
Altertavlen har fremskutt baldakin, og de to storfeltene (side om side) har bilder av Jesus som bærer korset, og av selve korsfestelsen. Over dette ser vi englehoder, og under storbildene er det tre felt med sitater fra skriftsteder. Malerarbeidene på tavlen er fra 1700-tallet, og ifølge «Kirker i Norge» er det avdekket av andre malte dekorasjoner under som kan tenkes å være opprinnelige.

Prekestolen er i likhet med altertavlen i renessansestil. Den har tre buefelt med evangelistene Markus, Lukas og Johannes med symboler. Hvor Matteus er, sier undersøkt litteratur intet om. Stolen har oppgang fra koret. Døpefonten fra ca. 1600 har form som to kjegler som er satt sammen til timeglassform, og dåpsfatet av bronse er fra første halvdel av 1600-tallet.

Kirkerommet har faste benker, og den tradisjonelle inndelingen med kvinneside i nord og mansside sør for midtgangen er dokumentert på et maleri av Lars Osa fra 1916. Blant stolene på nordsiden skal ha vært en som ble kalt «tausestolen» for kvinner med barn utenfor ekteskap. Det skal også finnes en armstol fra første halvdel av 1600-tallet som sies å ha vært bispestol og dessuten å ha fungert som skriftestol. Det finnes benkedører fra kirken på Norsk folkemuseum.

Ved nordveggen står et fire stemmers orgel fra 1989, og kirken har en nederlandsk klokke fra 1683 med latinsk insripsjon. Messehagler ble levert av Kirkelig kulturverksted i 1992.

Kirkegård og omgivelser
Det ser ut til at kirkegården fortsatt er i bruk, for det er ingen kirkegård rundt den nye kirken hundre meter unna. Vest for gamlekirken, ut mot parkeringsplassen, står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hobøl kirke

Hobøl kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hobøl kirke ligger på et høydedrag et par kilometer sør for Elvestad og har vært områdets hovedkirke siden middelalderen. Kirken antas å ha blitt oppført mot slutten av 1100-tallet, og den var viet til den hellige Margareta. Det dreier seg om en langkirke av stein som er pusset utvendig og innvendig. Skipet er relativt kort og høyt, og øst for dette er et lavere og smalere kor med apsidal avslutning. Nord for koret er et sakristi av stein (visstnok fra tidlig 1600-tall), og vest for skipet er et våpenhus av tre. Gavlene er av tre, og midt på skipet er en åttekantet takrytter med et slankt, åttekantet spir. Takene er tekket med teglstein. Kirken har 250 sitteplasser. Den skal ha brent et godt stykke tilbake i tid (før 1600). Kirken fremstod som nyoppusset utvendig ved undertegnedes fotografering i mai 2012.

Kirkegårdsportal
Hobøl kirke
Krigsminnesmerke

Interiør
Inne i kirken er det gallerier langs skipets vestvegg (med orgel i søndre hjørne) og nordvegg. Koråpningen er rundbuet, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er et korskille i form av en lav skranke, og korets guld er et ørlite trinn hevet ver skipets gulv.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Altertavlen, som står langt inne i koret, er fra rundt år 1600 og ble staffert i 1630. Den ble dekket med et stort nattverdsbilde i 1761, men ble restaurert av Ulrik Hendriksen i 1938.

Prekestolen (i korbuens høyrekant og med oppgang fra koret) er fra 1602. Den har åttekantet grunnflate og fem fag med fyllinger, hvorav fire har naive egvangelistbilder under rundbuer. Himlingen er åttekantet og har åtte bøyler inn mot en midtstokk og akantusblader imellom. Øverst finner vi Kristian VIs kongemonogram flankert av to engler.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Døpefonten fra 1629 stod i gamle dager nederst i kirken, men i dag står den nær korets nordvegg med en kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusfigur bak. Kummen er av granitt og foten av kleberstein, og fonten har en åttekantet himling med akantusbøyler. Like ved siden av, i korbuens venstrekant, står en klokkerstol.

Kirken fikk et Eriksen-orgel i 1870. Det ble i 1937 avløst av et ti stemmers Jørgensen-orgel med prospekt av Harald Sund. I oktober 2009 ble det så innviet et orgel bygget av engelske Peter Collins. Det meste av Sunds prospekt er beholdt.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

En kirkeklokke ble støpt i 1655 og så omstøpt av O. Olsen i 1855. En annen ble støpt av Michael Troschel i 1758. Mye annet inventar er beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, og blant gravmonumentene er flere smijernskors. På kirkeveggen henger et krigsminnesmerke i form av en plakett med navneliste. Et gravkapell tegnet av Harald Sund ble oppført i 1950 til erstatning for et gravkapell oppført på prestegårdstunet i 1902. Kapellet er åttekantet og i bindingsverk, og Sund har også tegnet inventaret. Prestegården ligger like inntil kirken, og kirkestallen der er innredet til forsamlingshus. Ellers er det innredet et slags museum på prestegården med bl.a. kirkens første orgel og tidligere altertavle.

Kirkegårdsport
Gravkapell på kirkegården
Tidligere kirkestall

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heidal kirke og Bjølstad kapell

Heidal kirke

Dagens Heidal kirke er den fjerde i rekken, og Bjølstad kapell, som står ved siden av, er nummer to. Opprinnelig var kirkestedet ved det som nå er Nørdre Prestgard, et par kilometer lenger opp i dalen. Der ble det oppført en liten stavkirke på 1000-tallet. Tuften kan visstnok fortsatt påvises, og det har vært gjort funn der som viser at det var kirkegård på stedet. På 1500-tallet ble kirken flyttet til nabogården Bjølstad.

Bjølstad kapell
Bjølstad kapell
Bjølstad kapell
Bjølstad kapell

Etterhvert utover 1500-tallet økte folketallet i Heidalen, og den lille stavkirken ble for liten. Den ble da avløst av en laftet langkirke med takrytter. Ifølge et hefte om Heidal-kirkene målte den 6,95 m x 6,65 m, men det gjelder formodentlig selve skipet. Materialer fra stavkirken sies å ha blitt gjenbrukt i kor, sakristi og sannsynligvis vindfang (våpenhus). Kirken var enkelt utstyrt. Mest bemerkelsesverdig var (og er) et par portalvanger fra stavkirken med dyreskurd som sies å representere noe av det eldste bevarte i sitt slag. I 1598 omtalte Jens Nilssøn denne kirken som anneks til Vågå, og Heidalen tilhørte da også Vågå kommune helt til 1907.

Det var vanskelige år, og denne kirken forfalt fra ganske tidlig av. Den ble solgt på auksjonen i 1723, men mens kjøperen betalte 20 riksdaler for selve kirken, betalte han 80 for jorden (kirkegården) som fulgte med. I 1754 ble ny kirke innviet på dagens sted, og Bjølstadkirken ble en stund brukt som låve, før huset ble flyttet i 1820, slik at tuften kunne brukes til et stabbur som var kornmagasin. Før det var sakristiet og vindfanget blitt revet. I 1933 ble gjenværende bygningsmaterialer gitt til bygda med tanke på gjenoppføring. Den ble gjennomført først fra 1950-tallet av, med innvielse 26. juli 1964. Arkitekt ved den anledning var Bredo H. Berntsen, og byggmester var Trygve Fjerdingren. Det er altså det Bjølstadkapellet vi ser i dag, og det fikk nytt kor og sakristi. Trygve Fjerdingren stod også for mye av innredningsarbeidet, mens Mathias Fjerdingren laget altertavle, benker mm. etter gamle tegninger. Borgar Hauglid malte altertavlen og tegnet et antependium. Finn Krafft var konsulent og rekonstruerte dekoren på den gamle prekestolen. Døpefonten i kleberstein er rekonstruert på grunnlag av en gammel skisse.

Heidal kirke
Heidal kirke
Heidal kirke

Ny Heidal kirke ble oppført på nåværende sted (like nedenfor gården Kruke, på grunn fra gården Heringstad) på begynnelsen av 1750-tallet med innvielse 11. mars 1754. Det var en laftet korskirke som fikk navnet Tabor. Kirken var ikke minst kjent for Jakob Klukstads inventar, et av bare fire sådanne. Klukstad laget altertavle, prekestol og korskille til kirken, og det fortelles at han bodde hos Eistein Kjørrn mens han gjorde det. Som hjelper hadde Klukstad med seg Sylfest Skrinde. Kjørrn studerte Klukstads arbeid og laget selv flere altertavler etterpå. Tavlene i Kvikne og Sel har begge likhetstrekk med Heidal-tavlen, ikke minst i komposisjonen. Prekestolen omtales av Roar Hauglid som «vel den vakreste av de tre stolene Klukstad har skåret». Kongemonogrammet på korskillet var for Kristian VII. En rekke ting ble overført fra kirken på Bjølstad til denne kirken. 26. juli 1933 slo lynet ned, og kirken brant ned til grunnen med det meste av inventaret. Bare noe kirkesølv, lysestaker, krusifiks og alterbøker ble reddet ut.

Etter brannen ble det ganske fort besluttet å bygge opp igjen en kirke som lignet mest mulig på den gamle, på tuftene etter denne, men det sies at den er litt større. Arkitekt var Bredo Berntsen, og Knut Villa var byggmester. Også dagens kirke er altså en laftet korskirke, og den har ifølge Kirkesøk 292 sitteplasser. Kirken ble innviet den 8. juni 1941 (som en av svært få kirker i landet som ble innviet under krigen).

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgel
Takhimling over krysset

Hovedansvarlig for utsmykningen var Mathias Fjerdingren, som samarbeidet med Anders Johnsgård og Paul Sørhaugen, og inventaret er i tradisjonell stil med akantus på både altertavle, prekestol, orgelprospekt, benkevanger mm. Malerarbeidet på altertavlen, i taket og ellers ble utført av Ulrik Hendriksen, og mye av taket er altså utsmykket med himmel, skyer, basunengler og figurer som muligens forestiller evangelistene. Prekestolen er noe nær en kopi av Klukstads prekestol i gamlekirken. Døpefonten er av kleberstein. Det første orgelet ble levert av J.H. Jørgensen, men dagens orgel ble bygget av Robert Gustavsson i 1991. De tre klokkene er fra Olsen Nauen.

Heidal kirke og Bjølstad kapell
Fra kirkegården
Gamle gravminner under tak

De to kirkene står altså på samme kirkegård, der det finnes en rekke gamle gravminner. Disse er fotografert og registrert, og en rekke av dem er utstilt under egne spesiallagede takoverbygg. Ved kirkegården er det også et bårehus (fra 1970-tallet) og en kirkestue (et gammelt tømret hus som ble flyttet og gjeninnviet i 1986).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skiptvet kirke

Skiptvet kirke

Bakgrunn
I Skiptvet er vi på landet i Østfold, vest for Glomma. Steinkirken har stått der siden middelalderen, selv om den har blitt endret litt gjennom årene. Kirken var opprinnelig viet til jomfru Maria og hadde festdag 28. november. Den står på et høydedrag litt i utkant av kommunesenteret, som bærer kommunens navn eller kalles Meieribyen.

Kirkebygg
Kirken antas å være oppført rundt år 1200. Den ble som andre kirker solgt på den store kirkeauksjonen i 1723, og den hadde flere private eiere før kommunen kjøpte den på tvangsauksjon i 1855. Ellers er nok den mest dramatiske begivenheten i kirkens liv en brann i 1762 så bare steinmurene var igjen. Sørmuren var imidlertid «gandske forbrændt og unyttig». Dessuten ble vesttårnet revet så bare tårnfoten gjenstod, og kirken har fått takrytter i stedet, altså motsatt av det vi ofte ser på gamle kirker.

Da det på 1800-tallet kom en bestemmelse som krevde at 3/10 av sognets befolkning måtte få plass i kirken, ble det vurdert å rive kirken. Kommunen hadde imidlertid for dårlig råd til å bygge ny kirke, så en annen løsning ble valgt: Kirkerommet ble forlenget inn i tårnfoten, som fikk galleri (og saltak), og det ble bygget sidegalleri langs skipets nordvegg. Et våpenhus vest for dette ble oppført i tre i 1887, i likhet med dagens sakristi i øst, som erstattet et tidligere sakristi. Korbuen er også utvidet i forhold til det opprinnelige, og det antas at vinduene ble utvidet etter brannen. Dagens takrytter midt på skipet er fra 1895. I 1937 ble kirken restuarert av Harald Sund og Ulrik Hendriksen. Antall sitteplasser er rundt 250.

Inventar
I og med brannen er det neppe noen overraskelse at middelalderinventaret ikke er bevart. Altertavlen er fra 1768 og har et nattverdsbilde malt av Albert Lobech, omgitt av pilastre og litt pjuskete akantusranker. Under bildet står non linjer med nattverdens innstiftelsesord. Tavlen kom tilbake fra Norsk Folkemuseum i 1937. Før det hadde kirken en altertavle fra 1898 som så ble flyttet til gravkapellet. På korvinduene ble det i 1937 malt symboler og innskrifter: due, kristusmonogram, ixtys og et keltisk kors.

Prekestolen (i korbuens høyrekant og med oppgang fra koret) er også fra 1760-årene. Den har fire fag med to fyllinger i hver. Storfeltene har evangelistbilder malt av Egil Weiglin, og over dette ser vi evangelistenes navn. Himlingen er fra restaureringen.

Dagens sekskantede døpefont er tegnet av Harald Sund. Den har et høyt lokk formet som en sekskantet kjegle. Utførelsen er ifølge kirkeleksikonet ved Helge Amundsen. Ellers meldte Skiptvet kirkelige fellesråd i 2012 at et dåpsfat fra 1675 var på vei tilbake til kirken, og det må vel ha kommet hjem innen dette leses.

Orgelet står helt i øst på nordgalleriet, altså nær korbuen. Det har 14 stemmer og mekanisk overføring, og ble bygget i 1991 av Ryde & Berg, som har spesifikasjoner. De to kirkeklokkene er støpt av Knud C. Schmidt (Christiania) i 1836 og 1837. En rekke andre inventargjenstander er skildret i Norges kirker og i kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Nord for kirken, rett utenfor kirkegården, står et gravkapell i bindingsverk fra 1936, der blant annet altertavlen fra 1898 er å finne. Nord for dette igjen står et bygg som ser ut til å være redskapshus / driftsbygning — og kanskje kirkestue? Alderen til tross skal kirkegården ikke ha noen spesielt gamle gravminner, men et hjulkors er murt inn i korveggen, og det finnes enkelte jernkors fra 1800-tallet. Det finnes også et krigsminnesmerke. Prestegården ligger like nord for kirken.

En kirke kalt Skau, som ble oppført i middelalderen, ble visstnok brukt istedenfor hovedkirken en periode etter brannen, for så å bli revet på 1800-tallet. Den avstanden på ca. 4 km som nevnes i «Norges kirker», er formodentlig langs landeveien snarere enn i luftlinje, og vi skal nok nordøstover snarere enn øst. Det bringer oss til et nes som stikker ut i Glomma. (4 km rett øst blir i Rakkestad.) Ved Vister, nord i Skiptvet kommune, skal det også ha vært en kirke en gang i tiden.

Skiptvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brunkeberg kirke

Brunkeberg kirke

Bakgrunn
Brunkeberg (i Kviteseid kommune) ligger der riksvei 41 møter E134, og kirken ligger på en høyde med flott utsikt over bygda. Stedet hadde tidligere en stavkirke som sies å ha vært noe mer sentralt plassert på kirkegården. (Hos Jens Nilssøn omtales Brunckeberg som anneks under Huidesiø, dvs. Kviteseid.) Stavkirken brant omkring 1680 og ble avløst av ny kirke fem år senere. Denne ble raskt for liten utover 1700-tallet.

Kikebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble innviet den 20. oktober 1790. Kirken hadde 250 sitteplasser i begynnelsen. Dette ble utvidet med 50 ved hjelp av et galleri i 1861, men er siden noe redusert igjen, skjønt Kirkesøk opererer med 303 plasser. Kirken ble bygget av Saamund Gjersund. Fire år etter innvielsen ble kirken malt inni av Aslak Nestestog, som blant annet malte bibelmotiver i himlingen. (De beskrives gjerne som «naive, men dramatiske».) Disse ble overmalt på 1870-tallet, men på 1930-tallet var det ønske om restaurering. Domenico Erdmann utarbeidet en plan i 1934 som i hovedsak ble gjennomført i 1939–1941, med gjeninnvielse den 31. august 1941. Erdmann skulle ha gjennomført fargerestaureringen, men døde i 1940. I stedet ble dette arbeidet gjort av Ulrik Hendriksen, som avdekket tak og vegger.

Kirken har vesttårn, og det er sakristi i øst (innviet 19. oktober 1997; slik så kirken ut før utvidelsen). I kjelleren under kirken er det møterom som ble innredet i 1954. Utvendig har den hvitmalte kirken panelte vegger, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken.

Interiør og inventar
Det er galleri i vestre korsarm. Det er kor i østre korsarm, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til gulvet i skipet. I himlingen er det malt bibelmotiver som altså var overmalt, men kom frem ved restaureringen av kirken.

En altertavle fra 1920 ble ved restaureringen byttet ut med et kors fra 1860-tallet. Senere er et gammelt krusifiks festet oppå dette. Prekestolen er ved hjørnet mellom koret og søndre korsarm og har oppgang fra koret.

Kirken har to døpefonter: En dåpsengel (der engelen holder dåpsfatet) er laget av Olav Fjødde og ble pusset opp ved restaureringen. Den henger ned fra taket og kan fires ned. Den var i 1846 blitt erstattet med en font laget av Aasmund Saamundsen Nordgaard (sønn av Saamund Gjersund).

En 14-armet messinglysekrone ble gitt til kirken av Jacob Aall i 1799, og det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet. En gammel bronsefigur samt en messehagel fra middelalderen ble funnet gjemt i alterbordet på 1930-tallet. To messinglysestaker fra 1750 står på alteret. Det finnes også en bibel fra 1738.

Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975. Det var to små klokker i tårnet på gamlekirken. Det skal ha vært problemer med dem, og i 1880 sprakk den ene. Begge klokkene ble sendt til omstøping hos O. Olsen & Søn, og resultatet er én klokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, ble fylt opp i 1986 og fikk da sitt nåværende utseemde. Vest for kirken er et kombinert bårehus og redskapshus som ble oppført i 1982. Selve bårerommet ble malt om i nye farger i 1999. Den gamle prestegården ble solgt i 1861.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Valebø kirke

Valebø kirke

Bakgrunn
Valebø er den delen av tidligere Holla kommune som i 1964 ikke ble innlemmet i Nome, men i Skien, samtidig som storkommunen slukte opp Gjerpen og Solum. Vi befinner oss på østsiden av Norsjø, nord for Skien by på vei mot Nordagutu og Notodden. Historisk sognet Valebø kirkemessig til Romnes på den andre siden av Norsjø. På slutten av 1860-tallet ble Romnes kirke nedlagt som sognekirke, og områdene som hadde sognet til den, ble liggende under Holla. Det betydde lengre kirkevei fra Valebø, og det ble protestert, men man fikk tillatelse til å anlegge kirkegård på Valebø. Den ligger ikke langt fra Norsjø.

Kirkebygg
Rundt århundreskiftet ble det også besluttet å bygge kirke på stedet. Den ble tegnet av H. Lie og oppført av byggmester Svend Sigurdsen i 1902–03. Innvielsen skjedde på sankthansdagen — altså 24. juni — 1903. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk som i dag er godkjent for 150 personer, selv om den i sin tid visstnok ble bygget for 172. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og et lite, polygonalt avsluttet kor i øst. Utenfor tårnfoten i vest er et lite bislag. Bygget ble opprinnelig titulert som kapell (jf. f.eks. kirkeleksikonet), men i dag brukes kirkebetegnelsen. Sognet er Gjerpen.

Kirken ble pusset opp til femtiårsjubileet og fikk interiørfarger satt av Finn Krafft. Han tegnet også brudestoler, som ble fremstilt ved Telemark yrkesskule i Lunde. Også til nittiårsjubileet var det en runde med oppussing, og til hundreårsjubileet ble kirken malt og det skal ha blitt utgitt et jubileumsskrift.

Interiør og inventar
Vinduene byr på en variasjon over sveitserstilen, og søyler med kontrastfarge i kirkerommet er relativt typisk for nygotikken. Under vestgalleriet er det nærmest en form for kløverbuer. Korguvet er et lite trinn høyere enn skipets gulv, og koret har tønnehvelv.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til høyre like utenfor korbuen. Døpefonten sier ikke kildene så mye om. Kapellet fikk et amerikansk harmonium i 1911, men dagens orgel (på vestgalleriet) er et fem stemmers Jørgensen–orgel fra 1973. Kirkeklokken er overtatt fra gamle Romnes kirke og ble brukt ved kirkegården før kirken ble oppført.

Kirkegård og omgivelser
Det er altså ikke kirkegård ved kirken, men et par kilometer unna, i skogskråningen over Norsjø. Sørvest for kirken står et lite hus som formodentlig er bårehus. På vestsiden er et enda mindre hus som kan tenkes å være redskapshus. Øst for kirken er en gammel gravhaug.

Valebø kirke
Valebø kirke
Bårehus/servicebygg

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oddernes kirke

Oddernes kirke

Bakgrunn
På Odderneset, øst for Otra ved Kristiansand, har det vært bosetning siden steinalderen. Det er mange fornminnefelt i området med boplasser, gravhauger og gjenstandsfunn, og en runestein som stod øst for kirken, er nå utstilt i våpenhuset. Ifølge den skal det ha blitt reist kirke her av Øyvind, som var gudsønn til Olav den hellige eller skakke eller sleipe (derom strides de lærde). Kirkestedet som sådan skal gå tilbake til 1000-tallet, og da dreier det seg om en liten trekirke som gikk forut for steinkirken som er skildret her. Oddernes kirke ble oppført på 1100-tallet på gården Oddernes’ grunn, og kvadraturen i Kristiansand er også på grunn som tilhørte denne gården. Oddernes kirke betjente byen til den fikk egen kirke (Trefoldighetskirken, omtrent der Domkirken står) i 1646. Kirken er ombygget en rekke ganger i løpet av sin historie. La oss se litt på det.

Oddernes kirke
Oddernes kirke
Oddernes kirke

Kirkebygg
Kirkebygget er altså en langkirke i hovedsakelig stein, men med våpenhus og tårn samt sakristi i tre. Middelalderdelen av kirken skal ha utgjort omtrent 21 meter i lengde. Den omfattet en del av det nåværende skipet samt rektangulært kor med apsis. Kirken er skjev: Skipet er over en meter bredere i vest enn i øst. Det ble forlenget vestover i 1630, og skipets vestgavl, som er i bindingsverk, samt deler av takkonstruksjonen skal være fra 1661. Kirken fikk ny støpul i 1642-44, men i 1699 bygget man våpenhuset med det åttekantede tårnet. Samlet lengde er nå ca. 37,5 meter. Korbuen antas å ha blitt utvidet på 1600-tallet, mens sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1828. Også formen på de store sørvinduene er fra 1800-tallet. Opprinnelig var det trolig ingen vinduer i skipets (eller korets) nordvegg. I tillegg til den opprinnelige vestinngangen skal det ha vært presteinngang i korets sørvegg. Ingen av disse portalene er bevart, men man kan ane omrisset av sørportalen. På 1700-tallet var det inngang midt i søndre langvegg, men den ble murt igjen i 1845. En gammel kobberhane i spiret er erstattet med en vindfløy med årstallet 1895. Kirken har 510 sitteplasser.

Vestfra
Vestportal
Vindfløy

Interiør og inventar
Interiør og inventar er preget av 1600- og 1700-tallet. Skipets og korets himling har skymalerier på himmelblå bakgrunn. Det er galleri langs skipets nordvegg samt i vest med brystning i behersket renessansestil og illustrasjoner under rundbuene (hele 44 bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer, malt i forskjellige perioder). Både altertavlen og prekestolen (begge fra 1704) har svulmende akantusbarokk. Hovedfeltet i altertavlen (som står ved apsiden, dypt inne i koret) viser Kristus på korset med kremskyer og englehoder. På hver side av dette finner vi korintiske søyler (eller snarere pilastre) med drueklaser, og så akantus med engler i bladverket. Det er engler og akantus også øverst, og englene holder bånd med givernes navn.

Den åttekantene prekestolen har dype nisjer med figurer av de fire evangelistene, Peter og Paulus (med sverd og bibel) samt Kristus (Salvator Mundi). En figur av Moses med lovens tavler bærer selve stolen, som har en himling med bl.a. en englefigur (og — som relativt vanlig — helligåndsduen på undersiden). Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne.

I skipet nord for korbuen samt i vest er det altså galleri, og der finner vi billedfelt med noen av de samme skikkelsene samt andre skikkelser fra bibelen og allegoriske figurer. Rett over korbuen er en maske (populært kalt «djevlehodet»). Det er også et kalkmaleri på veggen over korbuen. Døpefonten står i nordkant av korbuen litt inne i koret. Den er av tre og ble laget av Ulrik Hendriksen i 1927. Sistnevnte ble laget i forbindelse med en restaurering der overmaling ble fjernet og kirkens interiør fikk omtrent dagens utseende, med gjenåpning julen 1927.

Det kan legges til at den gamle altertavlen og prekestolen fra 1634 ble fjernet fra kirken da den fikk nytt inventar i 1704. Altertavlen ble overført til Herefoss kirke, og prekestolen stod i Austad kirke i Setesdalen til 1878. Etter bruk som kateter en periode står den fra 1930 i bårehuset ved Austad kirke.

Orgelet på vestgalleriet er det fjerde i rekken. Det har 22 stemmer og er bygget av det nederlandske firmaet Verschueren Orgelbouw Heythuysen B.V. og ble innviet i 1993. Prospektet sies på dette nettstedet å være fra 1950, laget for å stå i stil til det barokke inventaret, mens det forrige prospektet var fra 1893. Kirken har tre klokker, fra ca. 1200, 1697 og 1901 (sistnevnte fra O. Olsen & Søn). NRK har lydopptak av dem. Det finnes også en god del gammelt kirkesølv samt, naturligvis, kirketekstiler fra forskjellige tidsaldre, deriblant noen fra siste jubileum.

Det ble feiret 950-årsjubileum i 1990, med forutgående restaurering samt utgivelse av jubileumsbok (se litteraturliste). 950 år må vel i denne sammenheng sies å gjelde kirkestedet som sådan, altså oppføringen av trekirken som gikk forut for dagens kirke. Senere er kirken restaurert i 2010.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt omfattende og naturligvis gammel. På den finnes mange gamle gravminner, hvorav et par av de mer berømte er den såkalte liljesteinen (en gravplate fra slutten av 1100-tallet) og en gravstein fra ca. 1700 med hodeskalle og korslagte knokler. Det finnes også flere imponerende gravmonumenter for innflytelsesrike familier. I 1950 ble kirkegården gjort om til plenkirkegård, og endel støpejerngjerder ble fjernet.

Oddernes menighetshus (tegnet av Søndrol & Hartvoll) ligger nordvest for kirken og ble innviet i mai 1974. Øst for menighetshuset er prestegården. Oddernes krematorium og kapell ligger nord for disse igjen, på den nordlige delen av kirkegården. Første byggetrinn stod ferdig på begynnelsen av 1980-tallet etter en prosess som gikk over flere tiår. Anlegget, som betjener hele byen, har livssynsnøytralt seremonirom ifølge denne brosjyren. Kapellet har et orgel som ble bygget av Henrik Brinck Hansen og innviet 25. januar 2004. Det har 16 stemmer og skal være bygget med en rekke piper fra kirkens forrige orgel.

På kirkegården sør for kirken står et krigsminnesmerke laget av Ingemund Berulvson og avduket i 1948.

Oddernes kirkegård
Kirkegården ved kapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fon kirke

Fon kirke

Bygningshitorie
Fon kirke er en middelalderkirke i stein, kanskje i sin tid bygget til avløsning for en trekirke, slik det var vanlig. Den ble oppført på 1100-tallet nær Fon-gårdene etter at det hadde vært en viss strid om plasseringen. Eldste skriftlige belegg er fra 1359, og det fremgår av biskop Eysteins jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael. Den hadde festdag 23. mars (mens Mikael vanligvis feires den 29. september, på mikkelsmesse). Det er altså steindelen — skip og kor — som er (eller var) fra middelalderen. Kirken er bygget med kistemur, slik det var ganske vanlig. Dørene i skipets sørvegg og korets østvegg er blitt murt igjen, og kirken har gjennom årene fått flere og større lysåpninger. Dagens vesttårn i tre er fra 1839 og sakristiet på nordsiden av koret (også i tre) fra 1916 (arkitekt: Carl Berner; sakristiet har to rom som tidligere var adskilt med dobbeltdør). Kirken har i dag 130 sitteplasser, ifølge Kirkesøk.

Fon kirke
Fon kirke
Fon kirke

Det kan se ut til at det gikk nedover med kirken i lang tid etter Svartedauden. Det rapporteres om vedlikeholdsbehov. Som andre kirker i området kom Fon kirke i grevens eie i 1673. Bare fem år senere ble den beskrevet som falleferdig. Så i 1688 kom det som gjerne beskrives som kirkens gjenoppbygging, og som er minnet med en minentavle i våpenhuset. Etter dette kan det se ut til at det igjen var noe forfall også under grevens eie. I 1768 solgte den gjeldstyngede greven kirken til bøndene i området. En rekke reparasjoner måtte til på 1800-tallet. Blant annet var det en større restaurering i 1872 ledet av Gulbrand Johnsen, som vi kjenner som byggmester for en rekke kirker på Romerike. Dette gjaldt både eksteriør og interiør. Sistnevnte hadde det utseendet det da fikk, til kirken ble restaurert igjen i 1940–41 og fikk dagens interiør. Det skal i stor grad ha vært et barn av sin tid, altså nygotisk. I 1903 ble for øvrig kirken overdratt til menigheten.

Interiør og inventar
Koråpningen var opprinnelig mindre enn i dag. Altertavlen står innerst i det litt dype koret. Den er opprinnelig i jarlsbergrenessanse fra 1633. I det store midtfeltet har den et bilde av korsfestelsen med Maria og Johannes (altså en kalvariegruppe). Dette er omgitt av tolv rektangulære bilder som viser apostlene. Det har vært gjort om på tavlen flere ganger, og den ble restaurert i 1940 av Ulrik Hendriksen. Det opprinnelige midtbildet ble muligens overmalt med et rokokkobilde for så å bli ødelagt ved en restaurering i 1873 og erstattet med et bilde malt av grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922). Dette henger nå et annet sted i kirken etter at midtfeltet fikk et nytt maleri i 1940. Apostelbildene skal være fra 1700-tallet og sies å dekke over bemalingen fra 1633 av apostlenes navn i gull samt bibelord. Over bildene er et trekantet gavlfelt med et monogram som til tider har vært oppfattet som for stort og dominerende for så å bli gjort om på.

Prekestolen (i skipets sørøstre hjørne) er fra 1603 og ble restaurert i 1940–41 (også av Ulrik Hendriksen). Stolen har fire buefelt der evagelistene er avbildet med sine attributter, muligens malt i 1688. Ved korets sørvegg er en klokkerstol.

Døpefonten består av fire deler. Den tredelte søylen er av gotlandsk kalkstein og dateres til 1200-tallet. Overdelen (også av kalkstein) er fra 1714. Dåpsfatet i messing er også fra 1714. En periode før 1714 brukte man en trefont etter at øvre del av den gamle fonten var blitt ødelagt.

Kirken har hatt flere orgler. Et orgel fra 1952 fungerte ikke tilfredsstillende. Det sies at orgelet stod på kirkeloftet, og at lyden kom til kirkerommet gjennom en åpning i taket. Dessuten var materialkvaliteten ikke god, slik vi har sett i en rekke orgler fra tidlig etterkrigstid. Dagens orgel på vestgalleriet har ni stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet i april 1986.

Begge kirkeklokkene er støpt hos det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen i Sem ved Tønsberg, den eldste og største i 1849, den minste i 1911.

Benkevangene ble endret under krigen etter tegninger av Ragnar Nilsen, som også tegnet fire brudestoler, som kom på plass i 1943. Skikken med at kvinner og menn satt på hver sin side av midtgangen, holdt seg her helt til midten av 1900-tallet.

Kirkegårdsport
Bårehus
Fra kirkegården

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av steinmur (tørrmur). Et bårehus finansiert av bygdefolket stod ferdig i 1971. På kirkegården er en stein med minnetavle over døde under krigen (av samme type som ved prestegjeldets øvrige kirker). Gravsøk kan gjøres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden