Bjugn kirke

Bakgrunn
Bjugn er ikke det eldste kirkestedet i det som var Bjugn kommune; både Nes og Jøssund er eldre. Både kirkemessig og kommunemessig har Bjugn blitt utskilt fra Ørland for så å bli innlemmet igjen. Kommunene ble slått sammen i 2020 under Ørland-navnet, men med Bjugn tettsted (Botngård) som administrasjonssenter.

Ifølge Lorentz Dietrichson hadde Bjugn eget sogn i middelalderen. Området antas å ha blitt lagt under Ørland etter Svartedauden, og da Reformatsen ble forfattet (1589), inngikk Bjugn i Ørland hovedsogn, mens Nes var annekssogn. Området hadde rikt sildefiske, og dette bidro til å finansiere kirke for Bjugn. Det ble ved brev fra Kristian IV av 31. januar 1633 gitt tillatelse til å oppføre kirke i Bjugn. Det ser ut til at kirkestedet er på prestegårdens grunn (gnr. 30), et stykke vest for tettstedet. Kirken ble innviet i 1637 og betegnes gjerne som en benådningskirke. Den ble liggende i hovedsognet inntil Bjugn prestegjeld ved kgl.res. av 21. juli 1852 ble utskilt fra Ørland prestegjeld med Stjørna i hovedsognet og Nes som annekssogn.

Kirken fra 1637 var en laftet korskirke, men utover dette er undersøkt litteratur påfallende gjerrig på detaljer om kirken, som ble truffet av lynet den 8. januar 1952 og brant ned. Etter dette ble det oppført en kopikirke etter tegninger av John Tverdahl. Den ble vigslet i 1956.

Kirkebygg
Bjugn kirke er en laftet korskirke som ifølge Kirkesøk har 286 sitteplasser. Orienteringen ar fra sør mot nord. Kirken har stående panel utvendig. Den er rødmalt, mens gamlekirken var hvitmalt og hadde mørkt tårn. Vinduene i dagens kirke ser ut til å være litt større enn i gamlekirken.

Interiør og inventar
Koret i dagens kirke er relativt enkelt, men skiller seg litt fra gamlekirken når det gjelder gulvhøyde, prekestolplassering og korskille. Også for orgelgalleriet er dagens kirke mer forseggjort (gamlekirken, dagens kirke).

Alterskapet ble reddet ut av den brennende kirken. (Se denne boken for detaljer.) Også kirkesølv ble reddet, og en gammel messehagel skal ha blitt tatt vare på av presten før ulykken.

Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra 1956, men Wikipedia hevder at gamlekirkens font ble reddet ut (samt noen malerier). To klokker ble støpt av O. Olsen & Søn i 1956. Ifølge orgelregisteret hadde gamlekirken et syv stemmers Torkildsen-orgel, og Torkildsen bygget også orgel (10/II + P) til dagens kirke i 1958.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står litt nord for kirkegården, og det står et par mindre bygg i utkant av kirkegården. Prestegården ligger sør for kirkegården og parkeringsplassen. Den brant på 1920-tallet, og med det forsvant det brevet fra kongen som i sin tid hadde gitt tillatelse til å bygge kirken.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden