Hammerfest kirke

Bakgrunn, kirken fra ca. 1620
Hammerfest fikk byrettigheter i 1789, men var bosatt allerede i middelalderen. Kirkemessig sognet området til Mefjord inntil prestegjeldet ble omorganisert i 1620 og fikk Hammerfest som hovedsogn, og Hammerfest fikk sin første kirke.

Det finnes forskjellige versjoner av historien om hvordan Hammerfest fikk sin første kirke. Ifølge Hans Paus stod det en kirke i Hammerfest i 1620; ifølge sogneprest Peder Harboe ble kirken flyttet dit i 1620, i biskop Arrebos og amtmann Hans Køningsheims tid (Arrebo ble avsatt i 1622). Det må riktignok sies at Harboe trodde det var denne kirken han observerte i 1720-årene. Litteraturen har knapt noen konkret informasjon om kirkebygget, og den nøyaktige lokaliseringen er også vanskelig for de eldste kirkene, skjønt det skal ikke ha vært langt mellom kirketomtene. En altertavle i et sidekapell (kalt Vigselskapellet) i dagens kirke skal stamme fra denne kirken. Den er påmalt følgende tekst: «SEBASTIANUS HES: haffuer giffuit denne Taffle till Hammerfest: Ao 1623». Tavlen har i mellomtiden vært brukt i kirker i Kvalsund og Slåtten. For øvrig antas det at helgenfigurer fra katolsk tid ble overført fra Mefjord (der kirken ble nedlagt i 1672); disse befinner seg i diverse samlinger utenfor byen. Blant disse er en olavsfigur i Historisk museum i Oslo. Et par andre treskulpturer (denne og denne) ser ut til å ha kunne fulgt samme reiserute. En kalk og disk og en messehagel som skal stamme fra Mefjord, er omtalt i 1694.

Kirken fra 1684
Hammerfest fikk ny kirke i 1684, oppført på initiativ fra sogneprest Hans Mogenssøn. Han skal i den forbindelse ha klaget over finnenes (samenes) vrangvilje. Et gammelt trykk og et maleri som ser ut til å avbilde denne kirken, tyder på at det var en langkirke i tre, og en beskrivelse fra 1694 bekrefter at det dreier seg om en tømmerkirke; nordsiden var blitt bordkledd et par år tidligere, og sakristi ble oppført i 1694–97. Kirken var torvtekket. Det er også snakk om at kirken ble bordkledd i 1707, og den fikk nye vinduer ved flere anledninger. Hans Lilienskiold sa om kirken: «Kirken bestaar aff en maadelig Træbygning, der Tienesten som oc Præsternis Bolig tilforn holdis udi Meefior paa Sørøen beliggendis. Peder Harboe observerte kirken i 1720-årene og trodde også at det var gamlekirken fra 1620. Han beskrev den som «mer liten og uanselig enn noe annen sted, på mange måter brøstfeldig og elendig […] står der nesten til nedfalls som et skur i en ørken». Kirken stod til ny kirke ble oppført i 1744. En altertavle som henger i Hauen kapell, antas å stamme fra denne kirken. Den har et korsfestelsestablå.

Kirken fra 1739/1744
Byggingen av Hammerfests tredje kirke skal ha pågått i 1739, og kirke nr. 2 skal ha blitt revet omtrent samtidig. Området mellom kirkene skal ha vært brukt som kirkegård, idet biskop Frederik Nannestad skriver om kirken at den var «ikke bygt der, som den forige Kirke stod, hvor nu er en liden med Steen-Gierde inlugt Kirkegaard». Kirken ble tjærebredd i 1739, hvilket skulle tyde på at den var omtrent ferdig da, men J.U. Wolff daterer den til 1744.

Dette var en tømret korskirke med bordkledning og bratte saltak. Kirken skal ha hatt kor i vest, så når Vidar Trædal sier at kirken på et gammelt trykk er avbildet fra sørøst, skal det trolig være fra sørvest. Kirken hadde altså tårn i øst, og mønehøyden var lavere på sidearmene enn på hovedaksens tak.

Når det gjelder inventar, omtaler Nannestad «en liden Alter-Tavle ringe Arbejde og Malning, aleene midt paa et Crucifix». Om prekestolen: «Prædike-Stolen er af Eeg uanstrøgen, smugt Bildhuggerverk: Christus midt paa, Petrus, Paulus, Iacobus, Johannes og Andreas der omkring. Himelen som hører der til staar i den eene Vinge, fordi den neppe kand opsettes, ti Kirken er for laug.» Videre omtales skriftestol, alter, kalk og patel, lysestaker med mer, men påfallende nok ikke de tidligere nevnte gjenstandene fra Mefjord. Det er mulig at disse ennå ikke var kommet til Hammerfest rundt 1750, da Nannestad visiterte kirken. I 1755 fikk kirken en altertavle fra Sankt Mariae kirke i Helsingør med et bilde av den oppstandne Kristus. Tavlen ser ut til å ha vært i bruk i denne kirken, men det er ukjent om den ble brukt i den neste kirken. Den ble uansett reddet ut ved brannen i 1890, og da tyskerne brente Hammerfest, var den i gravkapellet, der den ble gjenfunnet på loftet i 1981 for deretter å bli restaurert og så avduket i vigselskapellet i 1987.

Kirken fra 1839
En kirke basert på en typetegning av Linstow (visstnok nr. 6) ble oppført like ved siden av den forrige kirken og vigslet den i september 1839 (ifølge jubileumsboken, skjønt Trædal daterer den til 1841). Dette var en tømret korskirke med 650 sitteplasser (men sogneprest Aars hevdet at den kunne romme 1200). Kirken hadde gallerier i tre korsarmer (orgelgalleri innenfor inngangen), og det var sakristi bak alteret. Gamlekirkens materialer ble solgt på auksjon og pengene brukt til å kjøpe orgel (ukjent hvorfra , men fra 1867 hadde kirken et Jensen-orgel, 12/II + P). Det var mulig å leie faste benker i kirken, noe som bidro til å tydeliggjøre klasseforskjellene i lokalsamfunnet. For øvrig var dette en periode med tiltagende kirkesøkning. Det var visse tekniske problemer med kirken. Murarbeidet var for dårlig, slik at kirken hadde en tendens til å sige. Den 21. juli 1890 ble Hamerfest rammet av en bybrann der 3/4 av bebyggelsen, kirken inkludert, gikk tapt.

Kirken skal ha hatt en pent utskåret prekestol med apostelbilder. Den var imidlertid for stor til å reddes, og brannfolkene hadde ikke redskaper til det. Kirkens altertavle hadde to bilder signert L.M. Grøn (en for oss ukjent maler) i 1838. De viser korsfestelsen (i hovedfeltet) og nattverdens innstiftelse (nederst). I jubileumsboken påpekes likheter med bilder av henholdsvis Anthonis van Dyck (dette?) og Leonardo da Vinci (det berømte), uten at de kan sies å være identiske kopier. Tavlen ble reddet ut ved brannen, og ble senere sendt til Kvalsund kirke, der den fortsatt er i bruk. Som nevnt over ble også en gammel altertavle reddet ut ved brannen, og det ser også ut til at døpefonten ble reddet. Av andre inventargjenstander som ble reddet, nevnes kalk og disk samt to sølvlysestaker gitt i 1847.

Kirken fra 1893
Ny kirke ble tegnet av Henry Bucher. Planene ble godkjent ved kgl.res. av 27. februar 1891. Kirken lå an til å bli dyrere enn forventet, så kommunen gjorde om noe på planene uten å fremlegge dem for Kirkedepartementet. Grunnstein ble nedlagt 16. oktober 1892, og kirken ble oppført av firmaet Jacob Digre ved arkitekt Karl Norum (som formodentlig stod for omtegningen/nedskaleringen). Kirken ble vigslet den 1. oktober 1893.

Dette var en bindingsverkskirke med 730 sitteplasser. Kirken var 41,8 meter lang, 15,28 meter bred og 7,8 meter høy (til raften), mens tårnet var 40 meter høyt og hadde tre store tårnur fra Syrstad i Steinkjer. Kirken omtales vanligvis som en langkirke, selv om den hadde våpenhus med tverrstilt møne på hver side av tårnet. Koret var rett avsluttet og hadde sakristi i forlengelsen. Kirken hadde også et par lave tilbygg ved koret som minner litt om de svalgangsinspirerte tilbyggene på kirker inspirert av stavkirkene. Stilen var temmelig sveitserpreget.

Kirken hadde liggende panel utvendig og innvendig. Korets brystning hadde stående panel. Koråpningen var tredelt med spissbuer, og korgulvet var to trinn høyere enn skipets gulv. Den åttekantede prekestolen stod i koråpningens venstrekant og hadde oppgang fra koret. Kirkens altertavle hadde et bilde malt av Christen Brun i kopi etter Bernhard Plockhorst. Det viser Jesus som redder Peter fra å drukne (jf. Matt 14, 30). Klebersteinsdøpefonten fra den tidligere kirken ble tatt i bruk i 1927, og døpefonten som var i bruk før dette, skal være å finne i Slettnes kapell. Korveggen ble i 1929 utsmykket med malerier av sogneprest Arne Godal, inspirert av bilder i Det sixtinske kapell. Det store bildet til venstre viste himmelfarten og det til høyre Jakobs drøm (jf. 1 Mos 28, 10–22). Under dette var en frise med åtte bilder som forestilte Joel, Jeremias, Paulus, Kristus, Den gode hyrde, Peter, Matteus og Esaias. Kirken hadde orgel (18/II + P) fra Olsen & Jørgensen, og klokkene var støpt av O. Olsen & Søn.

Nedbrenningen av Hammerfest mot slutten av krigen pågikk over lang tid, og kirken var blant de siste bygningene som brant, nærmere bestemt den 6. februar 1945. Derfor gikk det et rykte om at tyskerne egentlig hadde tenkt å spare kirken, men at brannen kom ut av kontroll. Mot dette taler det at man sørget for å redde ut inventargjenstander i forkant. Byen ble dermed uten kirke i etterkant av krigen.

Interimskirken 1946–1961
Før dagens kirke kunne tas i bruk, ble gravkapellet brukt som interimskirke. Kapellet er kjent som Hauen kapell og har 120 sitteplasser. Det ble i motsetning til kirken og byen ellers ikke brent mot slutten av krigen. Altertavlen fra kirken fra 1684 er i bruk i kapellet, der vi også finner Arne Godals malerier til kirken fra 1893; disse ble altså reddet ut i forkant av nedbrenningen.

Dagens kirkebygg
Da ny kirke skulle oppføres, var det delte meninger om plassering, utforming og størrelse. Tomtespørsmålet ble avgjort i 1949, og kirken står på en klippe sør i byen kalt Hauen. Den ble tegnet av Hans Magnus, men det var først hans syvende forslag som ble godkjent, og byggetillatelse ble gitt ved kgl.res. av 10. oktober 1958. Byggingen (ved entreprenør Rachow & Henriksen) tok til i 1959, og kirken ble vigslet den 17. juli 1961.

Hammerfest kirke er en langkirke i armert betong. De fleste vil nok kalle kirken naustformet, men det skal være fiskehjell som er inspirasjonen. Kirken har ifølge Kirkesøk 400 sitteplasser. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. Kirkebyggget har også en sidefløy i sørvest vinkelrett på hoveddelens lengdeakse. Det ble innredet kirkestue i tilfluktsrommet i kirkekjelleren i 1979.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv.

Alterveggen er utsmykket av Jardar Lunde, som ifølge jubileumsboken utførte arbeider for kirken over 22 år. Mest iøynefallende er det store bildet av glassmalerier fordelt på 15 vinduer, fullført i 1962. Formen er trekantet, og treenigheten går da også igjen tematisk, idet bildet illustrerer aspekter ved kristentroen. Under glassmaleriene er en frise av mosaikk fra 1972. Det er tre bilder som viser (fra venstre mot høyre) inntoget i Jerusalem, nattverdens innstiftelse og et Getsemane-motiv. Lunde har også laget korset på alteret og kristogrammet på alterets antemensale, begge av mosaikk. På hver side av kirkeskipet er små, kvadratiske vinduer med dalle de verre med kristne symboler, utført i 1975. I 1982 laget Lunde apostelbildene på prekestolen i laminert tre.

Orgelgalleriets brystning har en frise av elleve tresnitt utført av Eva og Knut Arnesen. Disse illustrerer fire av Hammerfests tidligere kirker, to gravkapeller og dessuten Moses, Peter, Maria med Jesusbarnet, Lars Levi Læstadius og Thomas von Westen.

Kirkens første orgel (19+23tr/II + P) ble bygget av J. H. Jørgensen og kom på plass i en periode da Josef Hilmar Jørgensen selv var syk. (Han døde den 2. november 1961.) Dette orgelet ble i 2010 byttet ut med et orgel fra Marcussen & Søn.

I et sidekapell som betegnes som Vigselskapellet, brukes som nevnt altertavlen fra 1623, og også tavlen fra St. Mariae kirke er å finne her. I kapellet kom et tre stemmers Jørgensen-orgel i 1966, og vi har ingen informasjon om at dette skal ha blitt byttet ut. For øvrig er det bevart en lang rekke andre gjenstander fra tidligere kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørøstover fra kirken. Den er altså eldre enn kirken, og på det står Hauen kapell, gravkapellet som ble brukt som interimskirke etter krigen.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden