Mefjord kirke

Fiskeværet Mefjord øst på Sørøya, innerst i Mefjorden, ble brent av tyskerne under tilbaketrekkingen den 15. november 1944 og ikke gjenoppbygget etter krigen. Her stod visstnok allerede i middelalderen en kirke på gnr./bnr. 1/89, i det som i dag er Hammerfest kommune.

Gustav Storm siterer fra et skrift fra 1500-tallet der fiskeværene ramses opp: «tredie heder Midfiord», og en fotnote daterer navneformen «Meffiorden» til 1520. I Reformatsen (1589) er Mefjord oppført som eget prestegjeld: «Meijfiord ligger fra Hadsvog 4 vegsøe en prest j kirke». Rundt 1620 ble Mefjord lagt under Hammerfest. I 1668 ble kirken omtalt som «liden annex, som snart findes ødde». Kirken ble nedlagt i 1672 og inventar overført til Hammerfest kirke (muligens ganske mange år senere). En inventarliste fra 1694 omtaler kalk og disk av sølv samt en messehagelog to messeserker. En gammel altertavle i Hammerfest kan også ha kommet fra Mefjord. Kirken skal ha stått til 1674, da den forfalt «efterat tilforn 10 Baade derfra en Aften ved Uveijr blev borte».

Sogneprest Peder Harboe beskriver i 1725 Mefjord som «et ældgammelt væhr, af forrige tider besynderlig stort og skiønt» og ramser dessuten opp en rekke kirker som skal ha eksistert på utsiden av Sørøya uten å være nevnt i Reformatsen. Disse skal ha blitt lagt øde etter russiske angrep, da folk trakk til innsiden av øya. Kirkegårdsinnhegningen skal delvis ha vært å se i 1889, skjønt det ser ut til at det var vanskelig å fastslå kirkegårdens omriss nøyaktig. Kirken antas (ifølge Olaus Nicolaissen) å ha vært rundt 9 meter lang og 6 meter bred. Rundt 1915 var det rundt 15 fastboende familier på stedet og mange rorbuer. I mellomkrigstiden var det åtte oppsittere. Etter krigen er stedet tilnærmet fraflyttet, men en forpakter skal ha drevet med sauebeite på midten av 1960-tallet, ifølge Jan Brendalsmo. Satellittbilder viser at stedet fortsatt har enkelte hus.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden