Hasvik kirke

Bakgrunn: Sørvær og Hasvåg kirker
Hasvik (i kommunen med samme navn) er sørvest på Sørøya i Finnmark. Det har stått kirker på øya langt tilbake i tid, men organiseringen har variert. I Reformatsen (1589) er Sørvær kirke omtalt som prestegjeldets hovedkirke med Hasvåg som anneks, og de to kirkene blir betjent av samme prest.

På slutten av 1600-tallet sviktet fisket i Vest-Finnmark, og mange fiskevær ble fraflyttet idet folk trakk innover i fjordene, der det var bedre forutsetninger for landbruk. Rundt 1690 flyttet presten fra Sørvær til Hasvåg og hadde med seg mye av inventaret: «det mæste og beste Inventarium er ført til Haswog» står det å lese i Sørvær kirkes inventarium. I 1694 ble en nyoppført kirke tatt i bruk på Årøya i Altafjorden, og presten flyttet videre dit og hadde med seg nevnte inventar (eller i alle fall noe av det). Sørvær kirke ble i 1694 betegnet som meget gammel «og maa med nye timmer forbedres om den skal blive ved», og vinteren 1696–97 ble den betegnet som «mestendels nedfalden». Den ble ikke bygget opp igjen, og i 1697 hadde nesten alle oppsitterne forlatt været. Kirkebygningen skal ha falt sammen før 1708. Olaus Martens Nicolaissen fant ikke spor etter den ved undersøkelser i 1889. Lite synes kjent om kirkens utseende.

Det stod åpenbart ikke så godt til med annekskirken i Hasvåg heller. I 1692 er, får vi høre, «Haswoeg kircke nedrefwet som ellers stod ganske raaden og til nedfalds». Ifølge et sitat hos Vidar Trædal (se litteraturliste) ble «igien en anden kirkcke opsat» samme år; ifølge Meddelelser fra det norske Rigsarchiv «fattes den Hwelfning» i 1694. Bord til hvelving etterlyses også i 1697. I 1702 blir kirken forbedret med fire vinduer (tatt fra Sørvær?) og to karmer, og nye fire vinduer følger i 1704. I 1703 blir kirken tjærebredt. I 1705 blir taket tekket med never. I 1708 fastslås det at kirken har separat tilbygget kor, som har siget en halv alen bort fra kirken. Av inventar omtales en prekestol gitt av amtmann Køningham (som virket mellom 1619 og 1651) og en klokke med årstallet 1609. Biskopen visiterte Alta i 1708 og fikk da beskjed fra Hasvåg-folket om kirkens tilstand, som åpenbart ikke var god. I 1712 skal det være skaffet materialer til reparasjon, men det blir vedtatt å flytte kirkestedet til Hasvik, et par kilometer unna, visstnok «for handelens skyld» og på allmuens bekostning. Kirkegården sies hos Riksantikvaren å være «delvis bevart», men lar seg ikke så lett identifisere på satellittbilder. Inventargjenstander fra tidligere kirker og deres lokalisering i kirker og museer er gjort rede for her og her. Noen av de omtalte treskulpturene er avbildet her og her (samt i fotobasen Unimus).

Hasviks første kirke
Undersøkt litteratur sier ikke eksplisitt når kirken i Hasvik ble vigslet, men ser ut til å antyde at det hadde skjedd per 1715. Sognet var da lagt under Alten-Talvig, men ble ved kgl.res. av 5. april 1720 og 27. august 1723 lagt som annekssogn under Loppen prestegjeld. Først i 1989 ble Hasvik prestegjeld utskilt. Litteraturen sier heller ikke all verden om den første kirken, men den skal ha blitt utsatt for innbrudd og plyndring i 1716 og 1717. Inventaret var overført fra kirken i Hasvåg. Biskop Frederik Nannestad meldte i 1750 at kirken var «plat brøstefeldig en liden slet Træ-Bygning». Den gamle kirken ble revet og ny kirke oppført.

Hasviks andre kirke
Hasvik menighet kjøpte materialene til nedlagte Hjelmsøy kirke og brukte dem til oppføringen av sin andre kirke. Arbeidet ser ut til å ha pågått en stund. Vigslingsdato er ikke kjent, men årstallet i vindfløyen var 1756, som virker sannsynlig. Kirkegården (som var nede ved havnen, ikke der dagens kirke står) er først omtalt i 1754, da det sies at den har «Innhegning af Hvalfiskeben». En tegning viser at kirken var en langkirke med våpenhus i vest og rett avsluttet kor i øst. Den hadde takrytter med høy hjelm nær vestenden av skipets møne. I 1809 ble Hasvik angrepet av en engelsk skonnert. Engelskmennene brøt seg også inn i kirken, der de stjal kirkesølv og penger og bedrev hærverk. Kirken skal i 1842 ha blitt beskrevet som «en liten og uanseelig trækirke».

Nannestad beskriver et alterskap som skal ha kommet fra Hjelmsøy kirke. Dette ser ut til å ha gått tapt, men en rekke treskulpturer i Oldsaksamlingens eie kan stamme fra den, skjønt de ser ut til å være merket med Ingøy som proveniens. Hasvikfolket skal også ha fått med seg en altertavle fra den nedlagte Måsøy kirke da de kjøpte materialene fra Hjelmsøy.

Hasviks tredje kirke
Hasviks tredje kirke ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet den 15. august 1861. Dette var en laftet langkirke med 342 sitteplasser. Kirken hadde vesttårn og rett avsluttet kor. Den ble restaurert i 1920 og fikk da blant annet skifertak til erstatning for rød pannestein, mens tårnet og spiret fikk galvanisert jerntekke istedenfor kobber. Den 19. november 1944 ble kirken og stedet ellers brent av tyskerne under tilbaketrekningen. Kirkevergen klarte å redde unna endel kirkesølv, lysestaker mm., og dette kom senere tilbake til kirken. Et bilde i bygdeboken viser en nygotisk altertavle med noe som kan tenkes å være et getsemanebilde.

Etter krigen fikk Hasvik en brakke som interimskirke til dagens kirke stod klar. Da den ble revet, ble materialene brukt til å bygge Hasvik bedehus.

Dagens kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Valdemar Scheel Hansteen og oppført i 1954–55 nord for Storgata, litt lenger opp fra havnen enn de tidligere kirkene. Byggmester var Hans Markussen, og kirken ble vigslet den 17. juli 1955. (Samme tegninger ser ut til å ligge til grunn for Børselv kapell, som ble oppført et par år etterpå.) Dette er en avlang åttekantkirke i tre med rundt 200 sitteplasser (ifølge Hasvik kommune, mens Kirkesøk sier 220). Inngangen er i øst (eller øst-sørøst), og kirken har et par små tverrfløyer i vestre del av bygget og takrytter midt på mønet. Den har stående panel utvendig.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri bakerst i kirkerommet. Innredningen i kirken er som for langkirke, med benkene skråstilt innover mot midtgangen, slik vi iblant ser i arbeidskirker. Alt øst for de vestre skråveggene er å betrakte som skip, og kirken har korskille markert med veggutspring og korbjelke (med tre kors). Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens høyrekant. Den og døpefonten er på alder med kirken.

Opprinnelig hadde altertavlen et oppstandelsesbilde malt av Else Christie Kielland, men dette falt ikke i smak hos menigheten. Altertavlen fikk i 1956 et bilde som viser Jesus som redder Peter fra å drukne i Genesaretsjøen (jf. Matt 14, 22–33). Det er malt av Ria (Maria) Steen. Hun har også formgitt glassmaleriene i vinduene (venstre skråvegg, høyre skråvegg), som ble utført av et polsk glassfirma i 1999.

Kirkeklokken sies i kirkeleksikonet å være på alder med kirken. Orgelet (5/I + P) er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1965. Kirkesøk avbilder også noe som ser ut til å være et gammelt husorgel i koret, og kirken ser ut til å ha et Schimmel–flygel.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken ser ut til å være parkmessig behandlet. Sør for kirken er et krigsminnesmerke og en hesteskoformet minnelund. Selve kirkegården er nordøst for kirken og har et lite klokketårn. Ellers er den gamle kirkegården nærmere sjøen fortsatt synlig, og man kan visstnok se omrisset av kirken fra 1861.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden