Måsøy kirke

Bakgrunn
Riksantikvarens Kulturminnesøk kan gi inntrykk av at det har stått kirke på Måsøya (i Måsøy kommune) siden middelalderen. Kirken og sognet er imidlertid ikke nevnt i Reformatsen (1589), og Jan Brendalsmo omtaler ikke kirken i sin kildegjennomgang for Finnmarks middelalderkirkesteder. Det skal imidlertid ha stått en kirke på øya i 1668, og den var anneks til Kjelvik. Dette var en tømmerkirke med separat kor og våpenhus, og i 1694 ble kirkevergene pålagt å avstive veggene og bordkle kirken. Kirken skal ha hatt tårn, uten at nærmere detaljer er kjent. Det ble i 1683 visstnok sagt at kirken stod på en sandbakke uten egentlig kirkegård, og at lik ble gravlagt hvor som helst i sanden. Ny kirkegård ble etterlyst i 1694. Amtmann Hans Lilienskiold laget en illustrasjon av kirken i 1690-årene. En altertavle som skal være skjenket til kirken i 1667, ble i 1747 sendt til Hasvik kirke og sies nå å befinne seg på Norsk folkemuseum uten at vi har observert den i kirkekunstsamlingen der.

I 1710 ble mer eller mindre ny kirke oppført, tilsynelatende et annet sted enn der den første kirken stod: «Kiercken [er] fløt fra dend sted som den stoed tilforn, effter som dend stoed till nedfalds.» Ut fra beskrivelsene av materialforbruk antas det at mye ble resirkulert. For øvrig har ikke undersøkt litteratur særlig detaljerte beskrivelser. Kirkegården ble også innviet i 1710. Rester etter den skal fortsatt være synlige.

Det antas at denne kirken ble revet da det ved reskript av 20. mai 1746 ble bestemt å flytte Ingøy kirke (opprinnelig oppført 1707–1712) til Måsøy og gjøre den til prestegjeldets eneste kirke. Dette innebar i praksis en omorganisering av Ingøy prestegjeld der de andre kirkestedene (Ingøy, Hjelmsøy og Stappen) ble nedlagt. Dette var en tømret korskirke som skal ha blitt oppført et steinkast fra kirkegården, ifølge biskop Frederik Nannestad, som i 1750 skrev om kirken at den hadde torvtak og var uten tårn. I 1753 skal den ha blitt «beprydet med et lidet taarn; thi forhen hang klaakene nedeni kirken». Kirken fikk et tømret skriftehus (sakristi) i 1762. Vindfløyen brakk i 1777 og ble reparert. I en visitasmelding fra 1789 ble kirken beskrevet som «firkantet», hvilket tas som et tegn på at korsarmer var blitt fjernet.

Denne kirken skal ha blitt flyttet til Havøysund i 1832 og flyttet tilbake til Måsøy i 1865. På en illustrasjon av kirken slik den stod i Havøysund, fremstår den imidlertid som ganske forskjellig fra et bilde av kirken på Måsøy på 1920-tallet og for den saks skyld beskrivelser av kirken før flytting til Havøysund. Kirken stod så til den ble brent av tyskerne under tilbaketrekkingen i 1944.

Dagens kirkebygg
Dagens Måsøy kirke ble tegnet av arkitekt Eyvind Moestue, og det ser ut til at samme tegninger er brukt for Ingøy kirke. Kirken ble oppført rundt 100 meter sør for den tidligere kirketomten og innviet i 1953. Det er en langkirke i mur og tre med 120 sitteplasser. Den har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og i øst-sørøst er en rett avsluttet bygningsdel som må antas å inneholde sakristi(er).

Interiør og inventar
Det er galleri ved inngangen. Koret er i samme bygningsdel som skipet, og korgulvet hevet to trinn over skipets gulv. Prekestolen står i korets høyrekant.

Ifølge kirkeleksikonet er alterbildet malt av Hulda Magnussen i 1983 og viser Jesu åpenbaring. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken, og det samme gjelder en kirkeklokke. Det skal finnes et harmonium fra Vestre orgelfabrikk fra 1963.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står langt sør på kirkegården, nord for fylkesvei 8042.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden