Ingøy kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
«Jnghen» (dvs. Ingøy prestegjeld) sies i Reformatsen (1589) å ha én kirke og én prest. Kirkestedet var på Ingøybakken (gnr. 1). Ingøy skal på slutten av 1500-tallet ha vært et relativt stort fiskevær med rundt 300 innbyggere. I 1630 ble Hjelmsøy lagt som annekssogn under Ingøy, og Stappen fulgte senere idet Tunes ble forlatt og kirken der nedlagt. I 1694 het det i matrikkelen: «Tilforn brave Borgere og mange Folk nu fast øde. Dette Steds Hovedkirke staar til Nedfalds, den er den største og maa være ældste iblandt dem der i landet» (altså i Finnmark). Dette var en tømret langkirke som tre år tidligere var blitt støttet opp med skorder. Også det frittstående tårnet var forfallent. Kirken skal ha hatt et rikt, senmiddelaldersk inventar: «Altertavlen forgylt med mange andre forgyldte Tavler med Helgene paa, og andet forgylt Tøy i Kirken, som haver været efter Papisternis Tider, og er saadan Forgyldning meget tyk og stærk.»

Kirke nr. 2
Det ble lagt planer for ny kirke, og det oppstod en konflikt mellom biskop Peder Krog og amtmann Erik Lorch. Biskopen ville ha en ny langkirke på det gamle stedet med gjenbruk av det beste tømmeret (hvorav noe tilsynelatende nytt), mens amtmannen ville ha en korskirke på en ny kirkegård. Det ser ut til at amtmannen fikk viljen sin, og kirkestedet ble altså flyttet. (Den første kirkens nøyaktige beliggenhet er faktisk ikke kjent.) Ny kirke ble oppført fra 1709 og innviet i 1712, skjønt den var ferdig først i 1714. Dette var altså en tømret korskirke. Den var i bruk inntil det ved reskript av 20. mai 1746 ble bestemt at prestegjeldets hovedkirke skulle ligge på Måsøy og de andre kirkestedene (Ingøy, Hjelmsøy og Slotten) nedlegges. Kirken på Ingøy ble flyttet til Måsøy, og Ingøy var uten kirke til 1866. Kirken ble etter flyttingen til Måsøy sagt av biskop Frederik Nannestad å ha torvtak og være uten tårn. Vidar Trædal sier om Ingøys kirkesteder: «Nyere kirkested på Ingøy er ikke identisk med de gamle.» Dette innebærer formodentlig at kirkene fra 1866 av har stått på et tredje sted, uten at det skilles mellom dette og forrige kirkested i Riksantikvarens Kulturminnesøk. Det er også påfallende at dagens kirkegård (50 meter vest for kirken) sies å være fra 1800-tallet.

Kirken fra 1866
Ingøy fikk ny kirke i 1866, uten at undersøkt litteratur har noen informasjon om kirkens arkitekt eller andre detaljer. Kirken skal ha blitt ødelagt av en orkan i 1882 for så å bli reparert eller bygget opp på nytt. Gamle bilder viser en langkirke med vesttårn og rett avsluttet kor; den hadde stående panel utvendig. Kirken ble brent av tyskerne under tilbaketrekkingen i 1944.

Dagens kirkebygg
Dagens Ingøy kirke ble tegnet av arkitekt Eyvind Moestue, og det ser ut til at samme tegninger er brukt for Måsøy kirke. Kirken skal være oppført i 1956–57 og vigslet i sistnevnte år. Det er en langkirke i mur og tre med 120 sitteplasser. Kirken har tårn i sørvest med våpenhus utenfor. Koret er i samme bygningsdel som skipet, og i nordøst er en rett avsluttet bygningsdel som formodentlig inneholder sakristi(er).

Interiør og inventar
Det er galleri ved inngangen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og prekestolen står i korets høyrekant.

Alterbildet er i kirkeleksikonet datert til 1932 og skal være reddet ut fra gamlekirken som ble brent ned. Det sies å være malt av Kristofer Sinding-Larsen, og motivet er Jesus som stiller stormen på Genesaretsjøen (jf. Mark 4, 35–41 og Luk 8, 22–24). Kirken sies videre å ha et harmonium fra Vestre orgelfabrikk samt to klokker, hvorav én støpt av Fabrikken ved Nidelven i 1866 og en annen støpt av O. Olsen & Søn i 1947. Også sølvtøy og en kirkeklokke skal ha blitt reddet fra gamlekirken før tyskerne fyrte opp.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på østsiden av bygdeveien sør for havnen. Dagens kirkegård er 50 meter vest for kirken. Det ser altså ut til å råde litt forvirring om tidligere kirkegårder.

Nyere utvikling
I 2014 rapporterte NRK og Vårt Land om vedlikeholdsproblemer med kirken på det tynt befolkede stedet, og det be sagt at menigheten var villig til å gi bort bygget gratis. Ved bispevisitasen i 2016 ble det sagt at kirken var blitt pusset opp noe. Per 2026 er den fortsatt representert på Kirkesøk (og omtalt hos kommunen), så vi antar at den fortsatt brukes til gudstjenester iblant.

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden