Sørvær kirke

Bakgrunn, tidligere kirke
Fiskeværet Sørvær på Sørøya (Hasvik kommune i Finnmark) hadde kirke i middelalderen, og den var prestegjeldets hovedkirke. En kirke på «Søruer» er omtalt i Reformatsen (1589), der det fremgår at samme prest betjente Hasvåg anneks. Ifølge jubileumsboken om Hasvik kirke skal imidlertid Sørvær kirke ha blitt omtalt i 1496, og det antydes at den kan ha vært betydelig eldre.

På slutten av 1600-tallet sviktet fisket i Vest-Finnmark, og mange fiskevær ble fraflyttet idet folk trakk innover i fjordene, der det var bedre forutsetninger for landbruk. Rundt 1690 forsvant presten til Hasvåg og hadde med seg mye av inventaret, eller som det sies: «Kirchen forvustet oc Præsten aff fløttet at søge sin føde.» Kirken ble i 1694 betegnet som meget gammel «og maa med nye timmer forbedres om den skal blive ved», og altså: «det mæste og beste Inventarium er ført til Haswog». Vinteren 1696–97 ble Sørvær kirke betegnet som «mestendels nedfalden», og den ble ikke bygget opp igjen. I 1697 hadde nesten alle oppsitterne forlatt været. Kirkebygningen skal ha falt sammen før 1708. Olaus Martens Nicolaissen fant ikke spor etter den ved undersøkelser i 1889. Lite synes kjent om kirkens utseende.

Presten ble for øvrig ikke lenge i Hasvåg, men dro videre til Årøya i Altafjorden, der ny kirke ble tatt i bruk i 1694. Han hadde med seg inventar. Dette er i en bok oppsummert som følger: «En gammel messeserk, en kirkepostill, et graduale, en salmebok, en gammel dog brukelig messehagel, en messinglysekrone med en brukken arm, en alterduk, et rødt alterklede, et forheng av lerret, et smukt formalet bilde av Kristus, en smuk kalk, en forgylt disk, en liten malmklokke, en døpefont med et messingfat.» Døpefonten med fat har siden vært brukt i kirkene på Årøya og i Talvik, men skal i dag være å finne i Alta museum. En gammel klokke skal fortsatt være ved Talvik kirke. Det kan tilføyes at kirken på Årøya allerede i 1705 ble tatt ned og materialene brukt til å oppføre Talviks første kirke.

Dagens kirkebygg
Sørvær kapell ble tegnet av Sverre Flåto og vigslet i 1968. Det tituleres i dag som kirke av kommunen og fellesrådet. Det er en langkirke av stein og tre. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. I førstnevnte retning er et våpenhus med inngangsparti og i sistnevnte skip med kor. Øst for kirken er en støpul. I tilknytning til kirken står et par levegger, så vi får tro at stedet er temmelig værhardt. Kirken sies på en side hos kommunen å ha ca. 90 plasser, mens Travel North sier vel 100 og kirkeleksikonet 108.

Interiør og inventar
Koret er i samme bygningsdel som skipet. Korområdet er noe hevet over skipets gulv, tilsynelatende i to trinn, idet den bakre delen kan adskilles med foldevegg. Prekestolen står i den nedre ytre delen av koret, utenfor foldeveggen. Det samme gjelder døpefonten. Disse er på alder med kirken. Det er også alterutsmykningen i form av tre vinduer med glassmosaikker i korveggen. De inneholder forskjellige kristne symboler som kors, treenighetssymbol, gudsøye og helligåndsdue. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn. Ifølge orgelregisteret har kirken et fire stemmers Vestlandske-pipeorgel fra 1974, men i 2025 overtok den Nordstrand kirkes Åkerman & Lund-orgel fra 1981 (eller 1986?). Dette forventes tatt i bruk tidlig i 2026.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden