Bakgrunn
Edøya er en øy sørøst for Fastsmøla. Det er dit man tar ferge for å komme ut til Smøla, og så er det veiforbindelse videre. Om øyene synes avsidesliggende og tynt befolket i dag, er beliggenheten typisk for kirkesteder langs kysten i middelalderen.
«Edøin sogn» er omtalt i 1533, men steinkirken antas å være fra rundt midten av 1100-tallet der den står på et høydedrag i ellers ganske flate omgivelser. På 1500-tallet var kirken anneks til Aure, men i 1749 ble Edøy hovedsogn i et prestegjeld som omfattet det som i dag er Smøla kommune, og litt til.
Kirkebygg
Edøy gamle kirke er en langkirke i stein. Den har et rektangulært skip som opprinnelig målte omtrent 12,2 m x 9,5 m før det ble forlenget noe mot vest rundt 1690. Koret er smalere og nesten rektangulært (5,5 m x 5,9 m). Det er litt skjevt i forhold til skipet. Kirken brant etter lynnedslag i 1887 så bare murene stod igjen. Da var den et par år i forveien blitt avløst av en ny kirke på Fastsmøla. Gamlekirken stod som ruin til den ble restaurert etter planer av John Tverdahl i 1946–47, med gjeninnvielse den 4. juni 1950. Under krigen var ruinen blitt brukt av tyskerne som lager, og en ringmur rundt kirken er fortsatt synlig, selv om skyttergraven som gikk der, er fylt igjen. Kirken har i dag takrytter (på mønet i vest) samt enkelte tilbygg av tre. Det dreier seg om sakristi på nordsiden av koret og våpenhus nord og sør for skipet. Orienteringen er egenlig fra vest-nordvest til øst-sørøst. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1990. Den har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser.
Interiør og inventar
Mens mange middelaldersteinkirker har en relativt smal åpning mellom skipet og et nokså dypt kor, er koråpningen i Edøy gamle kirke nesten like bred som koret. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Inventaret er nødvendigvis ganske nytt, gitt kirkebyggets historie.
Veggen bak alteret har en vindusåpning med glassmaleri og ingen altertavle. På alteret står et krusifiks laget av Oscar Lynum. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Et orgel (Theodor Zuber, 1991) står bak i kirkerommet, i skipets nordvestre hjørne. Det er ikke noe galleri i kirken. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1947.
Det kan ellers nevnes at den gamle altertavlen som var i kirken da den brant, ble reddet ut og bragt til Kristiansund museum. Den gikk imidlertid tapt under krigen da Kristiansund ble bombet.
Kirkegård
Det er fortsatt kirkegård vest for gamlekirken (i tillegg til et par parseller nær nykirken).
Kilder og nærmere lesning:
- Erling Vaagland: Edøy gamle kirke 800 år (Jubileumsskrift i PDF-format)
- Øystein Ekroll: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen (Samlaget, 1997), særlig s. 275
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vaneo forlag, 1993), s. 284
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal (Riksantikvaren, 2016), s. 147–148
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Lokalhistoriewiki
- 3D-modell av kirken
- Dronefilm av kirken
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal