Bakgrunn
Det stod i sin tid en stavkirke på Fystro eller Fyrstro eller Fyrstå øvre (gnr. 82) i Vestre Slidre. Kirken skal ha stått rett nord for det nedlagte tunet på Fystro øvre, på en tre meter høy fylling over veien.
«þorstein prestr j Firstra» er omtalt i 1308, og omtalen av «Haluarder prester j þuf» i 1344 tas i Norges kirker til inntekt for at det da var prestegård på Tuv (gnr. 84). Samme sted antydes at omtalen (1327 eller 1328) av «ecclesia de Roen cum capella» i «Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger» kan vise til Fystro-kirken snarere enn til en kirke på Røn (samt til et kapell på Øde/Øyar/Øyjar). Mot dette taler imidlertid oppføringen av Fystro som fjerde anneks og Røn som tredje anneks til Slidre i Grågås (Stavanger stifts og domkapitels jordebok fra ca. 1620). «Forestro» skal også være markert som anneks til Slidre på et nederlandsk kart fra ca. 1600.
Kirkebygg
«Norges kirker» beskriver stavkirken som følger: «Etter kirkeregnskapene fra 1600-tallet å dømme var Fyrstro kirke en liten stavkirke med rektangulært skip og et smalere kortilbygg. Skipet synes å ha vært ca. 8 m langt, koret ca. 4 m langt og bredt. Det er mulig at koret har hatt apside. Kirken hadde takrytter og var omgitt av svalgang. Tilsynelatende var kirken orientert på vanlig måte, med koret mot øst.» Jubileumsboken om Røn kirke tar det for gitt at kirken hadde korapsis.
Nedleggelse
Det tegnes et bilde av forfall fra sent på 1600-tallet. Til tross for enkelte utbedringer endte det med at kirken på Fystro ble revet, og ny kirke på Røn stod klar i 1748 og ble formelt vigslet i 1749.
Gjenstander fra stavkirken
Et par portalplanker som var antatt å være fra stavkirken, er registrert i Kulturhistorisk museum som museumsnr. C33293. Ifølge «Norges kirker» er imidlertid disse fra Øyjar stavkirke. I Valdres folkemuseum er det utstilt en stav og tre planker fra kirken. (Disse tre sies i nevnte jubileumsbok å befinne seg i Røn kirke, så de må ha kommet til museet etter 1998.) Den ene portalplanken (med rankeskurd) har et motstykke i Oldsaksamlingen. En annen planke har en halvsøyle som går over i en rundbue over en døråpning. Den tredje planken kommer fra korets apsis. I nevnte jubileumsbok nevnes også en fjerde planke som skal ligge (eller skal ha ligget) på loftet i Røn kirke.
«Norges kirker» nevner en rekke andre gjenstander i oppslagene om Fystro og Røn, og det kan tenkes at enkelte gjenstander i sistnevnte er overført fra førstnevnte. Den som gjør litt research og søker i fotobaser, vil kunne oppdage mer i så måte.
Kirkegård og omgivelser
Ifølge «Norges kirker» var grunnen på kirkegården fuktig, og det skal ha blitt klaget over sette i 1732. Rundt 1730 har det stått en midlertidig støpul på kirkegården.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Jon Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland (Riksantikvaren), s. 107
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jahn Børe Jahnsen og Mona Dalen: Røn kyrkje 250 år 1748–1998 (Røn sogneråd, 1998)
- Fystro stavkyrkjeruin er kome fram i dagen (Vestre SLidre kirkelige fellesråd)